Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Recommended Posts

Skrevet

Klønete skrevet av meg, jeg mente enten eller. Jeg har riktignok ikke satt meg inn i avl av springer spaniel men kjenner to springere fra samme oppdretter hvor den ene er fra utstillingslinjer(?) og den andre er fra workinglinjer. Det er stor forskjell på de både i pelsmengde, aktivitet (arbeidsyst), størrelse i kropp og ørelengde. Sistnevnte har imponert stort i skogen.

Jeg må bare slå ett slag for working springer evt fra dual purpose, de er meget utholdende og førerorienterte. Kortere ører og mindre ragg enn utstillingsvarianten.

Jeg trente rundering hele sist uke med en slik og den holdt samme intensitet gjennom hver økt, imponerte meg stort. Det virker også som det er en god av-knapp på de.

Utfra disse innleggene får man inntrykk av at Lego er eksempel på det motsatte av den fra jaktlinjer som du har trent med.

Lego har ganske korte ører sammenlignet med en del andre ESS, han er moderat pelsa, han har stor arbeidslyst og er ikke spesielt stor ift rasestandard.

Der er en del ESS som ER "motsatt" av en fra jaktlinjer. Men slik jeg kjenner Lego, og slik eierne beskriver han, så er han ikke "motsatt".

Jeg har forøvrig Legos datter. Og henne er det fart i :D

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Skrevet

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og jeg er ikke i tvil om at folk ser forskjell på de to hundene jeg nevnte uten å gå inn i debatt om det ene eller andre. At man finner den ene hunden hyppig i utstillingsringen og den andre hyppig i skogen mener jeg har noe med målet i avlen av de å gjøre.

  • Like 5
Skrevet

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og jeg er ikke i tvil om at folk ser forskjell på de to hundene jeg nevnte uten å gå inn i debatt om det ene eller andre. At man finner den ene hunden hyppig i utstillingsringen og den andre hyppig i skogen mener jeg har noe med målet i avlen av de å gjøre.

Nei jeg tok det ikke personlig. Men siden jeg kjenner hunden og regner med at en del andre også gjør det så ble sammenligningen veldig rar når akkurat denne ble brukt som eksempel.

Pelsen hans er forøvrig også veldig lettstelt ;):teehe:

Skrevet

Lego har vell ikke noe man kan kalle mye pelsstell :-) han har blant annet også en sønn som er aarbeidsom og en meget dugende sporhund. Herlige hunder med stødig gemytt!

Jeg liker vanlig springer best, gjerne av den aktive typen :-) jeg takler ikke vimsingen mange workings har og det er faktisk noe man også må tenke over når man velger linjer...

Skrevet

Lego har vell ikke noe man kan kalle mye pelsstell :-) han har blant annet også en sønn som er aarbeidsom og en meget dugende sporhund. Herlige hunder med stødig gemytt!

Jeg liker vanlig springer best, gjerne av den aktive typen :-) jeg takler ikke vimsingen mange workings har og det er faktisk noe man også må tenke over når man velger linjer...

Ja, den "vimsingen", ev intens jaktlyst som det også ofte er, passer bra for jegere. Men for de som skal ha en hund i konkurranse eller hobby-bruks-formål, passer nok dual/vanlig best. For de som ikke skal jakte, kommer ofte jaktlysten i vegen når man driver med andre "sporter".

Det som også er det negative med jaktvarianten er eksteriøret ift skjelettet. De har de fleste av dem feilstilling i skulder, og mange får tidlig artrose.

Skrevet

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og jeg er ikke i tvil om at folk ser forskjell på de to hundene jeg nevnte uten å gå inn i debatt om det ene eller andre. At man finner den ene hunden hyppig i utstillingsringen og den andre hyppig i skogen mener jeg har noe med målet i avlen av de å gjøre.

Bortsett fra i dette tilfellet hvor det såkalte working-kullet var en tjuvparring. Og det er ikke en ren working-kull, da det er en blanding mellom working (tispa) og dual-purpose (hannhunden). Hannhunden kommer fra linjer som ikke er de mest brukte innen bruks-delen av springer, så det er virkelig et "blandingskull". Men det lille jeg har hørt om avkommene, så høres det ut som om de har kommet til folk som er interesserte i å bruke hundene (litt mer enn hva som vanligvis blir vektlagt...), og at de fungerer bra til det.

Guest Bølla
Skrevet

Dual betyr at man tar vare på arbeidsegenskapene for rasen. En dual springer skal fungere godt på jakt, andre hundesporter er uvesentlige. Veldig mange påstår de er dual og har noen sporhunder i huset. Alle hunder klarer å bruke nesen..

Skrevet

Dual betyr at man tar vare på arbeidsegenskapene for rasen. En dual springer skal fungere godt på jakt, andre hundesporter er uvesentlige. Veldig mange påstår de er dual og har noen sporhunder i huset. Alle hunder klarer å bruke nesen..

Ja. De skal fungere på jakt. Være arbeidsvillige uten stress. Og ha av-knapp og være gode familiehunder. Og ha et eksteriør som er godt og funsjonelt.

Skrevet

Jeg vet dere kjenner Lego så derfor ble han brukt som eksempel og spesielt fordi samme oppdretter hadde ett working kull. For meg som ikke vil ha pelstell overhode så er både cocker(har hatt det i 1 år) og springer fra utstillingslinjer helt uaktuelt pga det som er av pelsstell. TS ønsket heller ikke pelsstell så derfor nevnte jeg working springer og det holder jeg på som en god kandidat for TS.
Det er sørgelig om de skal ha enda mer pels enn i nevnte eksempel :(

Skrevet

Jeg vet dere kjenner Lego så derfor ble han brukt som eksempel og spesielt fordi samme oppdretter hadde ett working kull. For meg som ikke vil ha pelstell overhode så er både cocker(har hatt det i 1 år) og springer fra utstillingslinjer helt uaktuelt pga det som er av pelsstell. TS ønsket heller ikke pelsstell så derfor nevnte jeg working springer og det holder jeg på som en god kandidat for TS.

Det er sørgelig om de skal ha enda mer pels enn i nevnte eksempel :(

Jeg er altså ikke noe "pelsmenneske".

Og ble overrasket over hvor lite stell en god ESS -pels krever. Så hva en del TROR om det pelsstellet stemmer ikke med virkeligheten.

Cocker krever mye mer stell enn en gjennomsnittlig ESS-pels.

Jeg trener forøvrig regelmessig sammen med en fra det working-kullet. Og ser både ulikhetene og likhetene. De fra det kullet ble gode arbeidshunder. Samtidig vet jeg at enkelte veldig aktive eiere der ikke ønsker ren working neste gang, men enten blanding eller dual purpose. Fordi ren working både ofte har mye stress, og de har dette velkjente problemet med skuldre.

Det er en fordel å kunne litt om rasen før man uttaler seg veldig bombastisk :)

Skrevet

Jeg lar resten bli opp til TS, hvis h*n er like allergisk som meg i mot pelsstell så er working linjer å gå for både på cocker og springer.

Og som sagt: ESS har ikke så mye pelsstell som du tror utfra innleggene dine i denne tråden.

De working-blandingene du selv har nevnt i denne tråden krever like mye pelsstell som min :) Ev like lite.

Skrevet

Jeg er også allergisk mot pelsstell, men legopels feks skulle jeg greid uten noe problem :-) samtidig opplever jeg at dual springer og vanlig springer er tryggere både på miljø og folk/andre hunder... Det er mitt inntrykk, i tillegg til vimsingen.

Skrevet

Jeg lar resten bli opp til TS, hvis h*n er like allergisk som meg i mot pelsstell så er working linjer å gå for både på cocker og springer.

Jeg er ikke den største fan av mye pelsstell, men syntes det gikk greit med flaten. I vurderingen av cocker satte jeg amerikanerens pelsmengde som uaktuell, men til å leve med mtp engelsk cocker???

Da jeg gikk over på å undersøke ESS, fremsto de i positiv forstand mye mindre pelsen enn cockeren. Jeg har ved god hjelp av egen informasjonsinnhenting, kombinert med gode innspill fra dere Hundesonen-folk landet ned på at ESS med dual-linjer er det rette valget for meg.

Ellers er jeg mer enn middels opptatt av hund og ESS, så jeg koser meg med å lese deres ulike oppfatninger???

  • Like 1
Skrevet

Noen som vet hvor jeg kan se bilder av disse working-dualblandingene? Sånn OT :P

Video her av Stig og Mia, som er fra det omtalte kullet :ahappy:

Og min søte frøken som er "Blanding" av dual og utstillingslinjer

11111171_10152740929596761_1149692047597

Skrevet

For nysgjerrighets skyld, er det flere oppdrettere som blander dual- og utstillingslinjer? :)

Edit: gjelder ess.

Jeg forstår ikke spørsmålet :P men det kan hende er fordi jeg har en annen begrepsavklaring enn du har. :) I mitt hode er det meste som foregår av avl Norge på en linje*, hvor man enten kan helle mot bruks/jakt eller mer mot utstilling (og aldri deltar på noe aktivt med hundene). Det er ikke å blande selv om man bruker en tispe fra ene enden og hannhund fra andre. Menmen, det er nå min oppfatning da. :) Og dersom man ser det på den måten, vil veldig mange, kanskje de aller fleste, drive avl slik, fordi de aller fleste ønsker å ta vare på utseendet men også brukbarheten. Om det holder at bare den ene er bevist brukbar, vet jeg ikke, det kan virke sånn i mange tilfeller. Men så skal man ikke glemme at de aller fleste havner hos familier som ikke bruker de. Og dersom man er ute etter å bruke de til noe utover rasespesifikke ting (støtende jakt på fugl eller viltspor), så kan det med ett bli litt vanskeligere å finne noen som klaffer. Til sist har jo en god trener alt å si.

Edit: * linje henviser her altså til en strek, et kontinuum

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt forvirret. Jeg har alltid tenkt på springeren i Norge som utstillingsspringer. Hvis det er en dualspringer, hva er da en utstillingsspringer? De uten flekker som de liker i USA?

Slike man ser på Crufts, er de utstillingsspringere?

dogs_crufts_1291328c.jpg

2009-03-07---crufts-09-fina.jpg

Synes jo at de ser ut som de norske dualhundene?

Bildeeksempler mottas gjerne. :)

Må innrømme at jeg først fikk øynene opp for springeren etter at jeg flyttet til England hvor jeg ble kjent med jaktvarianten. Herlige hunder. :ahappy:

Skrevet (endret)

Jeg er litt forvirret. Jeg har alltid tenkt på springeren i Norge som utstillingsspringer. Hvis det er en dualspringer, hva er da en utstillingsspringer? De uten flekker som de liker i USA?

Slike man ser på Crufts, er de utstillingsspringere?

dogs_crufts_1291328c.jpg

2009-03-07---crufts-09-fina.jpg

Synes jo at de ser ut som de norske dualhundene?

Bildeeksempler mottas gjerne. :)

Må innrømme at jeg først fikk øynene opp for springeren etter at jeg flyttet til England hvor jeg ble kjent med jaktvarianten. Herlige hunder. :ahappy:

Du kan søke opp tråden jeg har laget om springer i rasepresentasjonen, så får du se bilder. Utstillingsspringer er de fra USA ja, uten flekker. Jakt er jakt, og dual er det imellom. Og sistnevnte disukteres nå som om den skulle være delt, hvor min mening er at den ikke er delt (det er tvert om denne varianten det avles på i norden). Delingen går på egenskapene, men det er ikke to så ulike typer at de ikke blandes, slik de andre ikke gjør. Jeg forsøkte å forklare hvordan det henger sammen i forrige post.

Edit: Jeg måtte visst lage nytt innlegg der, for de gamle bildene var muligens utgått på dato eller noe. :P

Endret av Huldra
Skrevet

Jeg forstår ikke spørsmålet :P men det kan hende er fordi jeg har en annen begrepsavklaring enn du har. :) I mitt hode er det meste som foregår av avl Norge på en linje, hvor man enten kan helle mot bruks/jakt eller mer mot utstilling (og aldri deltar på noe aktivt med hundene). Det er ikke å blande selv om man bruker en tispe fra ene enden og hannhund fra andre. Menmen, det er nå min oppfatning da. :) Og dersom man ser det på den måten, vil veldig mange, kanskje de aller fleste, drive avl slik, fordi de aller fleste ønsker å ta vare på utseendet men også brukbarheten. Om det holder at bare den ene er bevist brukbar, vet jeg ikke, det kan virke sånn i mange tilfeller. Men så skal man ikke glemme at de aller fleste havner hos familier som ikke bruker de. Og dersom man er ute etter å bruke de til noe utover rasespesifikke ting (støtende jakt på fugl eller viltspor), så kan det med ett bli litt vanskeligere å finne noen som klaffer. Til sist har jo en god trener alt å si.

La oss si jeg ville hatt en ustillingsspringer men synes de er for grove, overvinklede og har alt for mye pels. Så ville jeg gjerne hatt etter en kombinasjon der en av foreldrene var av utststillingsvarianten og en av foreldrene var av dualtypen, rett og slett for å tone ned den overvinklede pelsballen littegrann. :)

Edit:

Eller er det sånn at oppdretterne konsekvent krysser show/show, dual/dual eller working/working?

Skrevet

La oss si jeg ville hatt en ustillingsspringer men synes de er for grove, overvinklede og har alt for mye pels. Så ville jeg gjerne hatt etter en kombinasjon der en av foreldrene var av utststillingsvarianten og en av foreldrene var av dualtypen, rett og slett for å tone ned den overvinklede pelsballen littegrann. :)

Edit:

Eller er det sånn at oppdretterne konsekvent krysser show/show, dual/dual eller working/working?

Siden vi egentlig ikke har show i Norge, så er det slik at man stort sett avler dual med dual. Og jakt med jakt.

Krysninger mellom dual og jakt ersom regel uhell. Og de får stell-krevende pels de også. Mia, som jeg kjenner, har mer pels enn Lotta på ryggen og hodet. Lotta har litt mer underull på hasene og litt lenger pels på ører og anelse lenger på bryst enn hva Mia har.

Overvinklede er de sjelden - da er det oppstillingsbilder du tolker det utfra. De sliter heller med det motsatte - at de blir undervinklede - spesielt i forbena. Grove er de heller ikke, syns jeg - noen har en mer solid benstamme enn andre, og der er forskjeller i hvordan hodet er "skåret" osv mellom INDIVIDENE, ikke typene.

jaktvarianten (working) er i seg selv lite homogen, det er bare å sette seg ned og se gjennom ørten bilder av dem så registrerer man hvor lite homogene de er. Og som jeg gjentar til det kjedsommelige nesten - så sliter working/jakt-varianten med dårlig bygning - fordi det tas lite hensyn til eksteriør ved avl - og med dermed økt risiko for slitasjeskader/betennelser osv under bruk. ESS-opdretterne som har dual (eller "vanlig ESS" i Norge), er klar over at rasen sliter med skuldre (og jakt mye mer enn dual), så de er obs på det ved avl og valg av avlsdyr.

Skrevet

La oss si jeg ville hatt en ustillingsspringer men synes de er for grove, overvinklede og har alt for mye pels. Så ville jeg gjerne hatt etter en kombinasjon der en av foreldrene var av utststillingsvarianten og en av foreldrene var av dualtypen, rett og slett for å tone ned den overvinklede pelsballen littegrann. :)

Edit:

Eller er det sånn at oppdretterne konsekvent krysser show/show, dual/dual eller working/working?

Til din edit; det er det jeg prøver å si. Sjekk ut de nyeste postene i rasetråden for ESS ( http://hundesonen.no/forum/topic/17686-engelsk-springer-spaniel/page-2#entry1907741), så skjønner du at det er tre distinkte typer vi snakker om. Utstillingstypen har du nok sikkert aldri sett i Norge. Det som kalles dual-purpose er i varierende grad dual purpose, det kan vi derimot være enig om, og jeg tror det er i denne delen av rasen at du snakker om de ulike typene. Og det er innen denne delen av rasen jeg forsøkte i et tidligere innlegg å si at det finnes ulike grader av brukbarhet og skjønnhet, og at disse gradene blandes i ulik grad hos ulike oppdrettere, i et forsøk på å skape den "perfekte" springer for akkurat den oppdretteren. Så konklusjonen blir som i starten av tråden: skal man ha seg en springer, må man sette seg inn i hva man ønsker av hunden, og finne en oppdretter som har et syn sammenfallende med ditt.

Edit: Til din kommentar om overvinkling og grovhet: jo, det finnes overvinkla individer (spesielt i bakparten, sjelden i front), men disse kommer fra "de verste" utstillingslinjene innen dual, så da holder du deg jo borte derfra. Det er også blitt premiert tyngre og tyngre hunder de siste årene, noe som har ført til beinstammer en berner kan vær misunnelig på (hos noen, slett ikke alle). Dette er folk klar over, og oppdrettere ønsker selvsagt å unngå sånt, men noen avler jo naturlig nok på det, og derfor blir det slik. Grovheten har kommet de siste ti årene; da jeg fikk min tispe var hun en grov type, men nå er hun en spinkel type.. Hva sier det? Jeg synes også å se at mange grove hunder har mye løs hud, og man hører at huden "blafrer" når de rister seg. Det er et skikkelig dårlig tegn spør du meg. Skulle du hatt springer, kunne du diskutert dette med potensielle oppdrettere, du kunne møtt hundene, og du kunne vurdert ting selv. :) Du lærer mye av å høre hva folk vektlegger når de forteller om hundene sine. Og selv om mange liker å ha bilder av aktive hunder på hjemmesider, så vil en facebookside ofte avsløre hverdagen mest.

Skrevet

@

Pelsmengden varierer også innen dual.
Min har feks ikke mye mer pels enn hva irsk-setteren min har. Og det er IKKE en show-setter, men en ganske kortpelset jaktsetter. Jeg klipper og steller ørene på begge. Og potene og hasene. Og effilerer litt på bryst før utstilling ev.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...