Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp, hvilket tempo?


Recommended Posts

Skrevet

Vi hentet en labradorvalp på mandag, og er litt usikre på når vi kan begynne å ta den med på småturer i bil/buss og til fots? Min første hund ble altfor dårlig sosialisert, noe som har gitt seg utslag i nervøsitet og irriterende stressing i mange unødvendige situasjoner, så med denne nye vil jeg gjerne gjøre det bedre. ;)

Hvor mange dager bør vi la den bruke på å slå seg til ro her hjemme, før vi begynner å utsette den for nye ting og steder?

Skrevet

Jeg ser alltid an den enkelte valpen men som regel kan man starte med korte økter miljøtrening og sosialisering etter en 3-4 dager :-) Se an valpen din og ta pause ved behov.

Skrevet

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Jeg bruker som regel å gi valpene rundt en uke hvor vi er mest bare hjemme eller i nærområdet, så de får slå seg til ro. Etter det så begynner vi å farte rundt og er med på det som faller seg naturlig :) Finnes jo ingen fasit her, mange tar med seg hundene rundt med en gang, andre gir dem lengre tid. Ellers er det viktig og huske på kvalitet foran kvantitet :)

  • Like 2
Skrevet

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Skrevet

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Synes det er så fint at du skrev dette! Det er så alt for mange som går rundt å føler skyld for at de har en stresset eller utrygg hund, når det egentlig er arv og ikke miljø som har forårsaket problemet.

Miljøtrening og sosialisering er likevel viktig, men jeg tenker at det beste er å ikke stresse så veldig med det. Valpen skal lære om verden, men det første den skal lære er trygghet hos sin nye familie og i sitt nye hjem. Jeg har brukt å tenke at etter den første uken skal valpen få oppleve noe hver dag. F.eks. at folk har satt ut søppeldunkene sine ved veien, eller gå forbi når noen klipper plenen, eller se på pus som spaserer gjennom hagen, eller se noen med paraply eller barnevogn for første gang. Det er disse små, hverdagslige tingene som er viktigst for å få en stødig hund, ikke en tur med toget (med mindre du faktisk forventer å ta toget ofte sammen med hunden din).

  • Like 2
Skrevet

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Valper på armen i butikken er noe av det mer irriterende jeg ser. Det er ikke lov med hunder i matbutikker i Norge, uansett alder og størrelse.

Men ellers har de vel stort sett godt av å oppleve litt og hilse på både folk og andre hunder i den alderen. Vel å merke etter å ha funnet seg til ro i nytt hjem. Og så er det gjerne litt forskjell ut fra hva hunden skal brukes til, og personlige preferanser.

Guest lijenta
Skrevet

ta den med ut så den får oppleve ting. Men husk på å gi den et trygt hvilested under vegs når den trenger sove. Skjerm valpen når den viser redsel men gi den også friheten til å kunne utforske det den har reagert på.

Rett naglet valp tåler i grunnen mye, flaten jeg ahdde i gamledager var på hyttetur med ca 15 tennåringer da han var ca 9-10 uker

Skrevet

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Tar den egentlig bare med på det vi skal. Buss/tog/trikk/båt har ingen av mine valper blitt med på, men har blitt "utsatt" for det i godt voksen alder helt uten problem. Men er man avhengig av å reise kollektivt fordi man ikke har bil feks så er det jo bare å begynne med det med en gang egentlig, det er ikke akkurat noen stor påkjenning eller belastning for en hund å ta en busstur. Og nei, alle får ikke hilse på. Familie og venner får selvsagt hilse på, mens på tur får ytterst få hilse på, da jeg vil ha en hund som greier å gå forbi både folk å fe når vi er ute å ikke stresser seg opp av forventninger hver gang vi ser noen eller noe. Hunder foretrekker jeg helst å treffe de jeg kjenner og vet hvordan er så jeg vet at det blir hyggelige opplevelser. Og skal valpen mot formodning hilse på noen vi møter ute så slipper jeg henne ikke bare bort, men gjerne står jeg å prater litt med eier før jeg kobler løs hund å sier værsågod. Begge skal være løse, sånn båndhilsing er jeg lite fan av.

  • Like 2
Skrevet

Takk for innspill :) For vår del er vi generelt lite "ute og farter" (asosiale datanerder :P ) så vi tenkte det kunne være lurt å legge inn en ekstra innsats, ihvertfall ta en tur til byen iløpet av valpeperioden og bare sitte der litt mens folk går forbi, for at den skal se at det finnes andre folk i verden enn bare meg og samboeren. Valpen får noen pipeanfall iblant hvor hun går rundt og ser litt misfornøyd ut, men generelt virker hun trygg og fornøyd synes jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Min puddelvalp var med på jobb dagen etter jeg hentet henne. Tog i rushen, Oslo S i morgenrushet. To uker etter ankomst begynte kaoset med buss for tog, trangt, varmt og kaos. Valpen er en stjerne i miljø.

Var aldri noen annen løsning og det funka fint.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...