Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp, hvilket tempo?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Vi hentet en labradorvalp på mandag, og er litt usikre på når vi kan begynne å ta den med på småturer i bil/buss og til fots? Min første hund ble altfor dårlig sosialisert, noe som har gitt seg utslag i nervøsitet og irriterende stressing i mange unødvendige situasjoner, så med denne nye vil jeg gjerne gjøre det bedre. ;)

Hvor mange dager bør vi la den bruke på å slå seg til ro her hjemme, før vi begynner å utsette den for nye ting og steder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Jeg bruker som regel å gi valpene rundt en uke hvor vi er mest bare hjemme eller i nærområdet, så de får slå seg til ro. Etter det så begynner vi å farte rundt og er med på det som faller seg naturlig :) Finnes jo ingen fasit her, mange tar med seg hundene rundt med en gang, andre gir dem lengre tid. Ellers er det viktig og huske på kvalitet foran kvantitet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Synes det er så fint at du skrev dette! Det er så alt for mange som går rundt å føler skyld for at de har en stresset eller utrygg hund, når det egentlig er arv og ikke miljø som har forårsaket problemet.

Miljøtrening og sosialisering er likevel viktig, men jeg tenker at det beste er å ikke stresse så veldig med det. Valpen skal lære om verden, men det første den skal lære er trygghet hos sin nye familie og i sitt nye hjem. Jeg har brukt å tenke at etter den første uken skal valpen få oppleve noe hver dag. F.eks. at folk har satt ut søppeldunkene sine ved veien, eller gå forbi når noen klipper plenen, eller se på pus som spaserer gjennom hagen, eller se noen med paraply eller barnevogn for første gang. Det er disse små, hverdagslige tingene som er viktigst for å få en stødig hund, ikke en tur med toget (med mindre du faktisk forventer å ta toget ofte sammen med hunden din).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Valper på armen i butikken er noe av det mer irriterende jeg ser. Det er ikke lov med hunder i matbutikker i Norge, uansett alder og størrelse.

Men ellers har de vel stort sett godt av å oppleve litt og hilse på både folk og andre hunder i den alderen. Vel å merke etter å ha funnet seg til ro i nytt hjem. Og så er det gjerne litt forskjell ut fra hva hunden skal brukes til, og personlige preferanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ta den med ut så den får oppleve ting. Men husk på å gi den et trygt hvilested under vegs når den trenger sove. Skjerm valpen når den viser redsel men gi den også friheten til å kunne utforske det den har reagert på.

Rett naglet valp tåler i grunnen mye, flaten jeg ahdde i gamledager var på hyttetur med ca 15 tennåringer da han var ca 9-10 uker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Tar den egentlig bare med på det vi skal. Buss/tog/trikk/båt har ingen av mine valper blitt med på, men har blitt "utsatt" for det i godt voksen alder helt uten problem. Men er man avhengig av å reise kollektivt fordi man ikke har bil feks så er det jo bare å begynne med det med en gang egentlig, det er ikke akkurat noen stor påkjenning eller belastning for en hund å ta en busstur. Og nei, alle får ikke hilse på. Familie og venner får selvsagt hilse på, mens på tur får ytterst få hilse på, da jeg vil ha en hund som greier å gå forbi både folk å fe når vi er ute å ikke stresser seg opp av forventninger hver gang vi ser noen eller noe. Hunder foretrekker jeg helst å treffe de jeg kjenner og vet hvordan er så jeg vet at det blir hyggelige opplevelser. Og skal valpen mot formodning hilse på noen vi møter ute så slipper jeg henne ikke bare bort, men gjerne står jeg å prater litt med eier før jeg kobler løs hund å sier værsågod. Begge skal være løse, sånn båndhilsing er jeg lite fan av.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill :) For vår del er vi generelt lite "ute og farter" (asosiale datanerder :P ) så vi tenkte det kunne være lurt å legge inn en ekstra innsats, ihvertfall ta en tur til byen iløpet av valpeperioden og bare sitte der litt mens folk går forbi, for at den skal se at det finnes andre folk i verden enn bare meg og samboeren. Valpen får noen pipeanfall iblant hvor hun går rundt og ser litt misfornøyd ut, men generelt virker hun trygg og fornøyd synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min puddelvalp var med på jobb dagen etter jeg hentet henne. Tog i rushen, Oslo S i morgenrushet. To uker etter ankomst begynte kaoset med buss for tog, trangt, varmt og kaos. Valpen er en stjerne i miljø.

Var aldri noen annen løsning og det funka fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
    • Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...