Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp, hvilket tempo?


Recommended Posts

Skrevet

Vi hentet en labradorvalp på mandag, og er litt usikre på når vi kan begynne å ta den med på småturer i bil/buss og til fots? Min første hund ble altfor dårlig sosialisert, noe som har gitt seg utslag i nervøsitet og irriterende stressing i mange unødvendige situasjoner, så med denne nye vil jeg gjerne gjøre det bedre. ;)

Hvor mange dager bør vi la den bruke på å slå seg til ro her hjemme, før vi begynner å utsette den for nye ting og steder?

Skrevet

Jeg ser alltid an den enkelte valpen men som regel kan man starte med korte økter miljøtrening og sosialisering etter en 3-4 dager :-) Se an valpen din og ta pause ved behov.

Skrevet

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Jeg bruker som regel å gi valpene rundt en uke hvor vi er mest bare hjemme eller i nærområdet, så de får slå seg til ro. Etter det så begynner vi å farte rundt og er med på det som faller seg naturlig :) Finnes jo ingen fasit her, mange tar med seg hundene rundt med en gang, andre gir dem lengre tid. Ellers er det viktig og huske på kvalitet foran kvantitet :)

  • Like 2
Skrevet

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Skrevet

For det første så er det mange ting som kan forårsake stress og nervøsitet, en trygg og stabil hund blir som regel ikke stresset eller nervøs selv om den er dårlig sosialisert og det samme gjelder motsatt. Så det er ikke sikkert at hunden din stresser fordi den ble dårlig sosialisert.

Synes det er så fint at du skrev dette! Det er så alt for mange som går rundt å føler skyld for at de har en stresset eller utrygg hund, når det egentlig er arv og ikke miljø som har forårsaket problemet.

Miljøtrening og sosialisering er likevel viktig, men jeg tenker at det beste er å ikke stresse så veldig med det. Valpen skal lære om verden, men det første den skal lære er trygghet hos sin nye familie og i sitt nye hjem. Jeg har brukt å tenke at etter den første uken skal valpen få oppleve noe hver dag. F.eks. at folk har satt ut søppeldunkene sine ved veien, eller gå forbi når noen klipper plenen, eller se på pus som spaserer gjennom hagen, eller se noen med paraply eller barnevogn for første gang. Det er disse små, hverdagslige tingene som er viktigst for å få en stødig hund, ikke en tur med toget (med mindre du faktisk forventer å ta toget ofte sammen med hunden din).

  • Like 2
Skrevet

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Valper på armen i butikken er noe av det mer irriterende jeg ser. Det er ikke lov med hunder i matbutikker i Norge, uansett alder og størrelse.

Men ellers har de vel stort sett godt av å oppleve litt og hilse på både folk og andre hunder i den alderen. Vel å merke etter å ha funnet seg til ro i nytt hjem. Og så er det gjerne litt forskjell ut fra hva hunden skal brukes til, og personlige preferanser.

Guest lijenta
Skrevet

ta den med ut så den får oppleve ting. Men husk på å gi den et trygt hvilested under vegs når den trenger sove. Skjerm valpen når den viser redsel men gi den også friheten til å kunne utforske det den har reagert på.

Rett naglet valp tåler i grunnen mye, flaten jeg ahdde i gamledager var på hyttetur med ca 15 tennåringer da han var ca 9-10 uker

Skrevet

Tar dere med dere valpen på alt mulig? Bærer dere de på armen når dere skal innom butikken o.l.? Kjører dere buss, båt, trikk o.l. allerede fra 9-10 ukers alder? Og lar dere alle hilse på det lille nurket? :)

Vet om et par her i området som skaffet seg en valp for en stund siden, og den fikk man ikke komme å hilse på før den var 11 uker? Personlig syns jeg det var rart, men man får jo drive hundehold slik en selv mener er best for seg og sin valp.

Tar den egentlig bare med på det vi skal. Buss/tog/trikk/båt har ingen av mine valper blitt med på, men har blitt "utsatt" for det i godt voksen alder helt uten problem. Men er man avhengig av å reise kollektivt fordi man ikke har bil feks så er det jo bare å begynne med det med en gang egentlig, det er ikke akkurat noen stor påkjenning eller belastning for en hund å ta en busstur. Og nei, alle får ikke hilse på. Familie og venner får selvsagt hilse på, mens på tur får ytterst få hilse på, da jeg vil ha en hund som greier å gå forbi både folk å fe når vi er ute å ikke stresser seg opp av forventninger hver gang vi ser noen eller noe. Hunder foretrekker jeg helst å treffe de jeg kjenner og vet hvordan er så jeg vet at det blir hyggelige opplevelser. Og skal valpen mot formodning hilse på noen vi møter ute så slipper jeg henne ikke bare bort, men gjerne står jeg å prater litt med eier før jeg kobler løs hund å sier værsågod. Begge skal være løse, sånn båndhilsing er jeg lite fan av.

  • Like 2
Skrevet

Takk for innspill :) For vår del er vi generelt lite "ute og farter" (asosiale datanerder :P ) så vi tenkte det kunne være lurt å legge inn en ekstra innsats, ihvertfall ta en tur til byen iløpet av valpeperioden og bare sitte der litt mens folk går forbi, for at den skal se at det finnes andre folk i verden enn bare meg og samboeren. Valpen får noen pipeanfall iblant hvor hun går rundt og ser litt misfornøyd ut, men generelt virker hun trygg og fornøyd synes jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Min puddelvalp var med på jobb dagen etter jeg hentet henne. Tog i rushen, Oslo S i morgenrushet. To uker etter ankomst begynte kaoset med buss for tog, trangt, varmt og kaos. Valpen er en stjerne i miljø.

Var aldri noen annen løsning og det funka fint.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...