Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal, skal ikke? (Aggressiv hund løs...)


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Jeg har en sambygdning som har en meget aggressiv hund som går løs ute. Denne hunden har angrepet meg og mine hunder nå 3 ganger. Jeg vet at den også har angrepet andre hunder, og eiere.

I dag prøvde den igjen. Den så oss der den sto på plenen, vi var et godt stykke unna, den løper tvers over plenen og mot oss, mens den bjeffer vilt, knurrer, glefser og er rasende. Som vanlig løper mannen og kona etter, og roper på den, til ingen nytte.

Jeg har de to siste gangene greid å stoppe den ved å trampe i bakken og brøle til den, men i dag kom den så nærme at jeg rakk å heve foten klar til spark før den trakk seg unna.

Hver gang dette skjer og jeg prøver å snakke med eierne, blir de sure på meg.

De sier alltid at den tilfeldigvis kom seg løs, det sa mannen i dag også, og da sa jeg at det er visst stadig vekk, det! Da ble han kjempeirritert, og mente at jeg går på privat vei, og at jeg ikke trenger å gå der, spesielt ikke med hunder. Da opplyste jeg herren om at veien går dessverre tvers gjennom tomta di, det er en bilvei, og skal man til idrettsplassen, til noe av husene lenger inn, eller til turområdene, må man, enten man vil eller ikke, gå forbi huset ditt.

Jeg har noen ganger gått i jordekanten inntil bekken i en god omvei rundt huset for å unngå bikkja hans, men dette irriterte han også. Da fortalte jeg at hvis han holder bikkja i bånd, slipper folk å gå andre omveier for å slippe å bli angrepet.

Han sier at jeg kan også bli litt tøffere, da, når jeg går forbi, og at det er forskjell på hunder og mennesker..Da sier jeg at ja, hvem var det som forhindret et angrep denne gangen også? Det var i hvertfall ikke han...Og at jeg vet at hunden har skadet både mennesker og dyr.

Spør om han synes det er helt greit at bikkja hans angriper andre? Nei, det synes han ikke.

Nei, han gadd ikke diskutere dette mer, så gikk han mens han veivet med armene.

Jeg ropte at det er på tide at de tar ansvar.

Jeg har funnet ut hvordan jeg skal unngå at bikkja angriper, det er derfor vi fortsetter å gå der, så jeg lar ikke hunden angripe mine igjen og igjen...Bare så det er nevnt.

Så...ringte jeg politiet.

Og spurte om han kan ha denne gæringen løs?

Hans argument er at det er på hans egen tomt.

Men, bilveien går tvers gjennom tomta.

I følge politiet må han ha kontroll på bikkja selv om det er på egen tomt, spesielt om jeg har rett til å gå på denne veien, som også resten av bygda går på for å komme seg til disse plassene.

De ba meg kontakte min lokale politistasjon på mandag, for å vite helt sikkert om han eier den veien, men de mente at han fortsatt må ha kontroll på hunden.

De sa også at jeg eventuelt kan anmelde han, eller be politiet om å ta en prat med han.

Jeg kan vel ikke anmelde uten å kunne dokumentere skader, og det kan jeg ikke.

Men, jeg lurer på om jeg skal be politiet ta en prat med han eller ikke?

Dette er ei lita bygd, og ingen tør å si noe for å bevare bygdefreden.

Det blir helt sikkert baluba hvis jeg får politiet til å snakke med han.

Det eneste jeg vil er at de skal ha bikkja si i bånd, så man kan passere forbi huset, på veien vi dessverre må gå på for å komme til disse stedene, uten å være redd for å bli angrepet.

Jeg kommer ikke til å gå i jordekanten mer, men jeg gruer meg til neste gang jeg må gå rett forbi huset, for jeg vet aldri om hunden er løs. De forteller alltid de samme løgnene om at bikkja pleier å være i bånd, og at den har stukket av...

Så...hva hadde dere gjort?

Skal jeg holde kjeft for å bevare bygdefreden?

Vet ikke hva de eventuelt kommer til å fortelle andre i bygda, det blir nok ikke min versjon.

Skal jeg vente til neste gang bikkja prøver seg, opplyse han om at jeg har snakket med politiet, at jeg har rett til å gå der, og at han må ha bikkja i bånd, samtidig som jeg nevner at jeg håper jeg nå slipper å ringe politiet igjen, slik at de må ta en prat med han.

Eller skal jeg ringe politiet på mandag, og be de om å ta det opp med disse menneskene?

Jeg har tatt det opp med begge to flere ganger selv, det er som å prate til veggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje stygt gjort, men jeg hadde nok kleppet tak i den hunden å sørget for at den ikke hadde turt å komme løpende etter meg/oss noen flere ganger å sagt til eier at han får til h passe på udyret sitt(om dette er snakk om et angrep og ikke bare en hund som står å "tøffer seg"/bråker på avstand). Det er der å da selvsagt, om det ikke hjelper å kontakte politi og situasjonen fortsetter. Men sånn i mellomtiden så hadde jeg absolutt kontaktet politiet lokalt å fått de til å ta en prat med han, evt anmeldt om det er en mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umiddelbart at det er kanskje ikke beste situasjonen å diskutere det med ham, når det akkurat har vært et tilløp til konflikt. Mine to har jo løpt tvers over tomta med sirenene på full guffe mot folk (eller helst hunder da, men i følge med folk), og jeg vet selv hvor mye adrenalin og stress det er når det skjer. For ikke å snakke om hvor flau man blir. Og det på tross av at mine kun har varslet, aldri gått til angrep på noen.Hva om du ringer ham og sier omtrent det du sier her, i en rolig tone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ring politiet og be de ta kontakt med fyren. Ikke gå inn i noen diskusjon med eier flere ganger. Bare ring politiet hver gang hunden er løs i båndtvangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg står nok alene i dette. Dette er ei lita bygd, og det er ingen som tør å si fra til de heller.

En nabo har fortalt meg om disse andre angrepene, på både turgåere som måtte til legen etter bittskade, og andre hunder.

Det går barn forbi der som skal til idrettsplassen, og jeg vet flere synes dette er ubehagelig.

Men, det er altså ingen som tar tak i det.

Hunden har flydd rett i strupen på mine, så det er ikke bare advarsler. Vi har sluppet unna dyrlegebesøk. Det er en jack russel, som bor hos to eldre mennesker som jeg aldri har sett har gått tur med den. Den får nok langt i fra det den trenger, har jeg en sterk mistanke om. Så den er ikke så stor, heldigvis, men den er altså særdeles sinna.

De har diverse løgner på lager hver gang, og det er alltid at hunden har stukket av, men det vet jeg jo at den ikke har.

Nå har de hatt den i bånd en periode, men i dag var den løs. Igjen.

Og jeg tror ikke bikkja rakk å registrere hva det var som kom gående i dag, det bare klikket for den i det den hørte noen som kom, og jeg var ganske langt unna.

Jeg har forhold meg saklig hver gang dette har skjedd, men det går virkelig ikke inn.

Det virker ikke som at de er flaue overhodet, det virker ikke som om de bryr seg. De bare trekker på skuldrene, og går sin vei fordi de ikke har flere motargumenter.

Det skjer jo gjentatte ganger, og nå har de holdt på slik minst to år, siden han fikk seg ny samboer som eier dette dyret, så nå er jeg lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umiddelbart at det er kanskje ikke beste situasjonen å diskutere det med ham, når det akkurat har vært et tilløp til konflikt. Mine to har jo løpt tvers over tomta med sirenene på full guffe mot folk (eller helst hunder da, men i følge med folk), og jeg vet selv hvor mye adrenalin og stress det er når det skjer. For ikke å snakke om hvor flau man blir. Og det på tross av at mine kun har varslet, aldri gått til angrep på noen.Hva om du ringer ham og sier omtrent det du sier her, i en rolig tone?

Ikke uenig med deg, i en normal situasjon, jeg hadde nok også følt det veldig ubehagelig, men jeg (og jeg antar alle fornuftige hundeeiere) hadde jo da unngått at det der hender igjen, og hvertfall etter 3-4 "uhell" på en person. Jeg tror nok ikke denne bryr seg så voldsomt, iom at han ikke gidder å gjøre noe med det å da er jeg ikke sikker på at det er noe vits i å snakke med han enten det er der å da eller senere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke uenig med deg, i en normal situasjon, jeg hadde nok også følt det veldig ubehagelig, men jeg (og jeg antar alle fornuftige hundeeiere) hadde jo da unngått at det der hender igjen, og hvertfall etter 3-4 "uhell" på en person. Jeg tror nok ikke denne bryr seg så voldsomt, iom at han ikke gidder å gjøre noe med det å da er jeg ikke sikker på at det er noe vits i å snakke med han enten det er der å da eller senere..

Jo, godt poeng. Hvis det er sånn at de faktisk bare ikke bryr seg, så er jo politiet de rette for å sørge for at de begynner å bry seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ringt politiet om en JRT. Hadde det vært en stor hund hadde jeg tatt saken mer alvorlig.

Båndtvang og hundelov gjelder uansett størrelse.

Visst kan du anmelde uten dokumenterte skader. Ring politiet og levere anmeldelse hver gang det skjer framover. Ved gjentatte anmeldelser må de foreta seg noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Visst kan du anmelde uten dokumenterte skader. Ring politiet og levere anmeldelse hver gang det skjer framover. Ved gjentatte anmeldelser må de foreta seg noe.

Her er det klart brudd på båndtvang og gitt at det er flere involverte med skader så er saken rimelig klar.

At man skal anmelde hendelser som faktisk ikke er farlige selv om eiere kan tro det synes jeg er svært dumt, både på vegne av dyrene og ikke minst politiet. Det er jo noen som har lyst å anmelde alle hunder som ser farlige ut og et bjeff kan være nok. Det er litt for mange hundeeiere som ikke legger særlig energi i oppdragelse i sine egne hunder og det kan komme som et totalt sjokk at to hunder ikke liker hverandre. Verdt en anmeldelse? I de aller fleste tilfeller nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg kan jo ikke bevise noe, de kommer helt sikkert til å nekte for det, og si at hunden beklageligvis stakk av et par ganger.

Og ingen andre i bygda tør å si noe, så da må jeg i såfall stå i det alene.

Det er jo en stund siden det ble dårlig stemning, vi er ikke på hils mer, og jeg føler ikke at det er min feil. Jeg prøver bare å gå tur med hundene mine, i bånd. Men, jeg har ikke lyst til å finne meg i dette lenger. Hverken på vegne av hundene mine, meg selv eller andre som ikke tør å si fra.

Å anmelde håper jeg i det lengste at jeg slipper, men det er veldig fristende å la politiet ta en prat med dem, siden jeg faktisk har prøvd å snakke med dem flere ganger, uten hell.

Noen mener at det er å gå veldig langt, og dramatisk å gå til politiet, men andre metoder fungerer jo åpenbart ikke, dette har foregått lenge.

Jeg vet snart ikke hva jeg ellers skal gjøre for at de skal forstå at de må holde sin aggressive hund i bånd...Veien går dessverre rett gjennom tunet, og det får vi ikke gjort noe med...Nå prøver de tydeligvis å få meg fra å gå gjennom der med hundene mine, fordi det begynner å bli ubehagelig for dem at jeg snakker til dem når det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.politi.no/anmeldelse/skadeverk-pa-eiendom-og-bil evt https://www.politi.no/tjenester/tips_politiet/Tips_1.xhtml

Her kan du legge inn en anmeldelse av forholdet; en "nesten-skade" på din eiendom; hundene, evt deg selv også. Politiet vil da ta kontakt med hundeeier og forhøre seg om situasjonen, noe jeg tipper er nokså ubehagelig for folk flest. Etterpå vil de ringe deg for å høre om du ønsker å gå videre med saken, kanskje har den løst seg ved at hundeeier avliver eller omplasserer eller noe annet. Såvidt jeg vet tror jeg ikke at hundeeier får vite at det er DU som har anmeldt. :)

****

Og hva er det for noe tull med at små hunder ikke teller? Jeg er litt sjokkert jeg.. Greit nok at store kan gjøre større skade, men ved hvor mange kilo går den grensen liksom? Avhenger det av hvor stor den angrepne er?

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg skulle gjerne sett at vi slapp å blande inn politiet, men det virker jo ikke som om det går.

Det er aldri noen som har spurt hvordan det har gått med mine hunder når de har blitt angrepet, det er aldri en beklagelse å få, eller noe som helst tegn på ydmykhet. Når jeg har sagt i fra i klare ordelag i hvertfall tre ganger nå, så har de bikkja i bånd en stund...og så er det tilbake til å ha den løs. Igjen. Og det er disse løgnene de serverer, og det at de ikke bryr seg, som gjør at min tålmodighet faktisk nå er slutt. Hadde det gått an å snakke med dem, så hadde saken vært løst for lenge siden.

Vi er ikke på hils lenger, jeg synes det er synd, men jeg føler ikke at det er min feil. Jeg prøver å komme meg forbi det huset så fort jeg bare kan.

Det som skjedde i dag var dråpen, når han er frekk nok til å ikke bry seg om at bikkja hans prøver å angripe mine for n'te gang, og når jeg snakker til han som svar på hans egen kommentar som jeg vet er løgn, så er det plutselig jeg som ikke har rett til å gå på veien, at jeg ikke skal gå der med hunder osv. Det er selvfølgelig kjempebehagelig for dem om jeg slutter å gå der, for da slipper de å forholde seg til det, det er jo ingen andre som gjør noe med det...

Men, han skal ikke få den tilfredsstillelsen av at jeg skal slutte å gå der, det er ikke han som bestemmer det. Det er hans løse hund som angriper, det er de to eierne som har et problem som de nå er nødt til å gjøre noe med.

Noen mente at det er å gå vel langt, og dramatisk å blande inn politiet, jeg vet bare ikke hva annet jeg skal gjøre. Føler jeg har gjort det jeg kan til ingen nytte. De kommer til å skjønne at det er jeg som har kontaktet politiet, men det er jo fortsatt ikke jeg som har gjort noe galt. Ingen av de vil jo høre, så da...ja, hva skal man ellers gjøre om man vil oppnå en forandring.

Man kan jo ikke klage heller om man gjør som de andre her i bygda, lar være å gjøre noe med det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis den til og med har angrepet folk som har dratt til legen med bittskader, så sier det seg selv at størrelsen har lite å si. Jeg tror nok du kommer til å stå alene i anmeldelsen, TS, men det høres ut som du ikke er alene i meningene dine. Det hjelper på.

Jeg ville gjort det. Jeg er konfliktsky så det holder, og tanken er skremmende for meg, men samtidig... Hva hvis den skader en annen hund? Selv hvis det fysiske ikke er alvorlig, så kan det føre til at en annen hund blir engstelig. Hva hvis den skader enda et menneske, kanskje et barn? Igjen, selv hvis skadene ikke er de største, så kan det gjøre at noen blir redd for hunder resten av sitt liv.

Man kan selvfølgelig ikke ta på seg skylden for andres dumskap og uansvarlighet, men jeg ville brukt det som argument ovenfor meg selv for å få mot til å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke orket lage bygdebråk pga en liten JRT. Bor i bygd sjøl, så skjønner tegningen der...

Jeg hadde hatt med meg en stokk på tur, passelig turstokk (gren med litt tykkelse, noe a la plenrive-skaft).

Denne ville jeg brukt til blokkering eller forsvar hver ***** gang.

Har gjort akkurat det samme selv da det var et alkoholikerhus med større hunder som ofte var løse når jeg gikk tur med hund. Fint å bruke til å understreke poenget med "forsvinn!!"

Så få de som har barn eller blir bitt, selv ta ansvar for sine og seg selv.

Men hadde jeg hatt barn der, hadde jeg anmeldt til politiet ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...