Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktgolden


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har jo ikke hatt rasen i mer enn 1,5 år, men jeg er solgt. Jeg har fått det jeg ville i en hund. Selv om det var et utrolig sjokk å gå fra en middelaldrende, syk dalmis til turboen jeg har nå.

Føler jeg kan bidra med litt her. For det første kjenner jeg ikke en eneste jaktgolden som ikke også er familiehund. Litt av sjarmen med retrieverne er jo at de lett skrur seg av når det ikke skjer n

Jeg kommer sterkere tilbake over helgen, men klarer ikke la være å kommentere på dette med familiehunder. Jeg kjenner MANGE golden fra jaktlinjer som helt fint fungerer som vanlige familiehunder i lit

Jeg har jo ikke hatt rasen i mer enn 1,5 år, men jeg er solgt. Jeg har fått det jeg ville i en hund. Selv om det var et utrolig sjokk å gå fra en middelaldrende, syk dalmis til turboen jeg har nå.

De er AKTIVE. De er IKKE vanlige golden med vakker farge. De trenger og må brukes. Jeg tror de vil ha det bedre hvis de ikke er rene familiehunder. De trenger mer enn det. Jeg bare nevner det, for mange har blitt svært begeistret for min, men skjønner ikke hva slags hund det er.

Min hund er livlig, mye ben og armer som er på vei til å lande litt nå. Er en drøm å trene, vil vil og vil mer. Men de kan godt finne andre ting mer interessant, og en må jobbe med kontakt og førersug. De er lettlærte, men det kan gjerne gå litt fort og hulter til bulter. Pass på å tren den berømte avknappen- det får du mye igjen for.

Hun er trygg og fin, takler miljøer og lyder godt. Rund i hode som jeg kaller det. Fysikken er god, har til dags dato ikke hatt helseproblemer.

Hun trives dog best med min2 time mosjon pr dag, min. Og da må man jo også trene hodet.

Minus: ho var mye i oppveksten. Det er mye pels,og den snøss( ja jeg har hatt dalmis før, og dette er verre) Det er jaktinstinkt i de, en må være på alerten når det gjelder oppførsel da hun er utrolig kjapp og smidig.

Bruksområde: nesten alt. Med min så går det i: spor, lydighet, rally, smeller, bruks.

11224714_10155544204135174_7957760934002Ja de elsker vann, gjørme og alt som er i nærheten av å være vått.

11150939_10155544250315174_7002415414568

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener med et par, og jeg vil bare si... MASSE energi! Det tar et par år før de roer seg nok til at man kan trene på noe annet enn ro. :P Ok, kanskje ikke helt, men generelt er inntrykket mitt veldig aktive hunder, opptatt av alt (rundt seg, ikke bare fører...), fort lyd når de blir gira, men veldig happy og ganske ukompliserte ellers.

Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg har til overs å møte en jaktgolden hannhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jevnt over de virker stressa jeg, og ikke på en positiv måte. Har alltid tenkt at det var det jeg skulle ha neste gang, men tenker heller i retning flat neste gang. Mulig det er litt variasjon da, men alle de jeg har møtt har vært uhyre stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har vært fine, rolige og balanserte. Den ene var den eneste jeg har møtt som ikke bare løp fra gammelbelgeren, men den tok ikke i en gang. De matcha bra, mye fart og moro. Men jeg kjenner dem ikke så veldig godt, har møtt et par bare og aldri i innesituasjoner. Vil ikke kalle dem stressa, men jeg har jo selv en hunderase folk ofte kaller stressa, så det kommer sikkert an på sammenligningsgrunnlaget, personlig smak og individ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke møtt noen stressa individer, men jeg har møtt mange som er rimelig gira - de er skikkelig energibunter og har energi til å trene i timesvis, gå tur i timesvis, løpe og herje i timesvis osv. Og ikke bare har de energi til det, men de KREVER også endel aktivitet.

Sosiale, trivelige typer, førermyke, lette å belønne med lek og mat, men tidvis også utadrettede og kan lett distraheres av omgivelsene dersom man ikke tar tak i det. Mye fart, høy intensitet, handler ofte først og tenker etterpå. Klare for alt, alltid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo egentlig en merkelig utvikling på rasen da. Ja visst skal de være glade i å jobbe, men hvorfor man avler frem mer og mer turboversjoner som går på høygir kan jeg ikke helt skjønne... Synes egentlig utviklingen på golden i Norge sånn generelt er trist, og at man får to ekstremer, hvor ingen egentlig matcher det jeg tenker på som en god golden. Er vel det man ender opp med når man til de grader splitter rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jevnt over de virker stressa jeg, og ikke på en positiv måte. Har alltid tenkt at det var det jeg skulle ha neste gang, men tenker heller i retning flat neste gang. Mulig det er litt variasjon da, men alle de jeg har møtt har vært uhyre stressa.

Slike har jeg også sett. Senest i dag. En jaktgolden som tok HELT av i en hilsesutuasjon - i mye større grad enn det selv jeg med diltehunder er vant til. Den holdt på å gå ut av sitt gode skinn av en helt vanlig situasjon. Den virket rett og slett ganske crazy. :S
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jevnt over de virker stressa jeg, og ikke på en positiv måte. Har alltid tenkt at det var det jeg skulle ha neste gang, men tenker heller i retning flat neste gang. Mulig det er litt variasjon da, men alle de jeg har møtt har vært uhyre stressa.

Jeg personlig syns flat er en mye mer stressa type enn jaltgolden. Mulig jeg har vært heldig i møte med "mine" jaktgolden, men av de individene jeg har hatt kontakt med over flere dager sitter jeg ikke igjen med samme inntrykk.

Jeg liker jaktgolden utrolig godt, og skulle jeg noen gang hatt retriever hadde valget vært enkelt. De er fantastiske arbeidsmaskiner med en enorm personlighet. Av de 6 individene jeg har hatt lengre omgang med er det ikke én som ikke har kommet under huden på meg.

@soelvd har jo en nydelig og brukandes jaktgolden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke så mange jaktgolden, men alle jeg har møtt har vært ekstremt vennlige. Vennlige mot barn, vennlige mot andre hunder og generelt hyggelige. Scala til @Pim er en liten prinsesse, som ikke tar så mye plass. Monti til @soelvd er kanskje i den andre enden av skalaen, haha. Men utrolig trivelige, begge to. Alle vi har møtt på vår vei, har også hatt en trygg og fin framferd både mot meg og Tinka. Herlige hunder, rett og slett. Selvfølgelig er det en arbeidshund (fant jeg på et ord nå?) og en arbeidshund bør få jobbe. Det sier seg nesten selv. Dessuten er det nå en gang slik at en arbeidshund som ikke får nok å jobbe med, har en tendens til å finne på oppgaver selv. Det er ikke alltid like artig. Men jeg vet om raser som kan finne på mer uheldige egenaktiviteter enn jeg har inntrykk av at en (understimulert) jaktgolden gjør. Veldig kronglete forklart, ser jeg, men jeg får vel anledning til å klare det opp. Hvis jeg gidder. Mitt erfaringsgrunnlag på jaktgolden er svært tynt. Det må jeg få poengtere :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns en del jaktgolden hannhunder er litt mye stress og litt lite konsentrasjon. De krever mye kontroll for å klare å kanalisere energien sin riktig. Tispene syns jeg virker veldig enkle og greie. Godt med arbeidslyst og ikke det stresset hannene har. Derfor også bedre konsentrasjon og selvkontroll. Fine hunder, og jeg ville klart valgt jaktgolden isteden for flat hvis jeg skulle trene og konkurrere med hunden. Flat er surrehuer i forhold til jaktgolden hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns en del jaktgolden hannhunder er litt mye stress og litt lite konsentrasjon. De krever mye kontroll for å klare å kanalisere energien sin riktig. Tispene syns jeg virker veldig enkle og greie. Godt med arbeidslyst og ikke det stresset hannene har. Derfor også bedre konsentrasjon og selvkontroll. Fine hunder, og jeg ville klart valgt jaktgolden isteden for flat hvis jeg skulle trene og konkurrere med hunden. Flat er surrehuer i forhold til jaktgolden hehe.

jeg også, men guri land du skal være forberedt på en veldig veldig veldig aktiv hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trenger vel egentlig ikke gjøre dette til en sammenligning av flat og jaktgolden, for det var vel egentlig ikke poenget mitt (selv om jeg foretrekker vimsete flat foran crazy golden, og ikke trenger en ferrarihund). Mitt tankespinn var mer rundt den generelle utviklingen på jaktgolden. Hvor er rasen på vei om det blir sånn at den ikke lenger kan eies av barnefamilier, og man må være forberedt på mye, mye hund? Det er jo fortsatt en retriever og skal jo i utgangspunktet være en stødig hund med god arbeidslyst. Mtp det opprinnelige arbeidsområdet skal det jo være en seig hund som kan hente fugl på mange hundre meters avstand. At det blir en hund som lett kan la seg distrahere og som kun er forbeholdt de som ønsker å satse på elite LP er det jeg synes er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vi trenger vel egentlig ikke gjøre dette til en sammenligning av flat og jaktgolden, for det var vel egentlig ikke poenget mitt (selv om jeg foretrekker vimsete flat foran crazy golden, og ikke trenger en ferrarihund). Mitt tankespinn var mer rundt den generelle utviklingen på jaktgolden. Hvor er rasen på vei om det blir sånn at den ikke lenger kan eies av barnefamilier, og man må være forberedt på mye, mye hund? Det er jo fortsatt en retriever og skal jo i utgangspunktet være en stødig hund med god arbeidslyst. Mtp det opprinnelige arbeidsområdet skal det jo være en seig hund som kan hente fugl på mange hundre meters avstand. At det blir en hund som lett kan la seg distrahere og som kun er forbeholdt de som ønsker å satse på elite LP er det jeg synes er feil.

Godt observert. Når man skiller raser så er det ofte med ambisjoner i hundesport som bakgrunn. Mer trykk, mer fart (jaktretrieverne) og alt annet. Og da går det alltid ut over noe. Det samme gjelder jo for labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt observert. Når man skiller raser så er det ofte med ambisjoner i hundesport som bakgrunn. Mer trykk, mer fart (jaktretrieverne) og alt annet. Og da går det alltid ut over noe. Det samme gjelder jo for labrador.

Absolutt. Og da snakker vi jo virkelig stress på en del hunder (spesielt hannhunder).

@SoppenCamilla Beklager om vi ødelegger tråden din, vi kan skille ut i en egen tråd om du ønsker altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt observert. Når man skiller raser så er det ofte med ambisjoner i hundesport som bakgrunn. Mer trykk, mer fart (jaktretrieverne) og alt annet. Og da går det alltid ut over noe. Det samme gjelder jo for labrador.

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser :) Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt?

Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg :P I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser :) Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt?

Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg :P I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

Den siste paragrafen din der er vel egentlig det jeg har brukt tre innlegg på å prøve å få frem nå, uten å helt klare det. Men det var altså det som var mitt poeng også ja. :)

Og til det første tror jeg det er litt ekstremt på "jakt"retrieverene ja, kommer ikke på noen andre jaktraser som brukes så hyppig i andre hundesporter. Jaktcocker og jaktspringer er vel fortsatt litt forbeholdt jegere (og litt agility svjv?)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser :) Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt?

Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg :P I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

Retrieverprøver er også en hundesport, men mange liker å kalle det retrieverjakt uten å jakte :ahappy: Det er nok en vesentlig større andel aktive elgjegere som møter opp på en bandprøve enn blant retrievereiere som faktisk jakter med hundene sine. Hos retrieverne er det absolutt ekstremt, spesielt hos labrador og golden. Jeg glemte å nevne at utstilling også er en slags hundesport og der ser man jo også hvor ekstremt det blir når man bare avler med det som mål.

Stress er slettes ikke bra. Hunden skal forholde seg helt rolig uansett hva som flakser og skjer rundt, og det er jo veldig lite ønskelig med en hund som lager lyd, da skremmer den jo bort alt vilt. Så nei, en rasetypisk retriever skal ikke være stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Absolutt. Og da snakker vi jo virkelig stress på en del hunder (spesielt hannhunder).

 

@SoppenCamilla Beklager om vi ødelegger tråden din, vi kan skille ut i en egen tråd om du ønsker altså!

Nei, bare fortsett! Syns det er interessant diskusjon. :)

Sent fra min SM-N910F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hadde iallefall sjekket litt rundt dette med kløe og overproduksjon av hud (flassing, vi snakker ekstreme mengder her). Har ikke hørt hunder som har vært ekstremt plaget, men flere med typiske milde problem symptomer på hud.

Ellers hvordan de er: tja det er jo smak og behag rett og slett. Kjøper man seg en ferrari så bør man også klare kjøre den. Det er ikke bare å sette seg inn i en RX7 e.l. og tro det er å trå på pedalen og kjøre slik du gjør med Volvoen, den oppfører seg anderledes og er mer krevende i vedlikehold også (se fysisk og mentalt). Sånn bare for å dra en sammenligning.

Ps: dette er en Rx7

2001-mazda-rx7-6w.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@JeanetteH

Perfekt eksempel :D Retrieveren er en veldig god Honda eller Toyota, jaktutgavene har blitt avlet til fartsutgaver som du så fint eksemplifiserer her.

Edit; Men er slik avl bra for rasen? Mitt svar vil være nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverprøver er også en hundesport, men mange liker å kalle det retrieverjakt uten å jakte :ahappy: Det er nok en vesentlig større andel aktive elgjegere som møter opp på en bandprøve enn blant retrievereiere som faktisk jakter med hundene sine. Hos retrieverne er det absolutt ekstremt, spesielt hos labradoren og golden. Jeg glemte å nevne at utstilling også er en slags hundesport, og der ser man jo også hvor ekstremt det blir når man bare avler med det som mål.

Stress er slettes ikke bra. Hunden skal forholde seg helt rolig uansett hva som flakser og skjer rundt, og det er jo veldig lite ønskelig med en hund som lager lyd, da skremmer den jo bort alt vilt. Så nei, en rasetypisk retriever skal ikke være stresset.

He he, ja jeg ser jo at de kaller det retriverjakt, å slenge noen dummyer rundt om kring :P

Og nei, du finner nok svært få ikke-jegere blandt deltakere på prøver for elg, drivende og fuglehunder. Og ikke minst- hundene må fungere til praktisk jakt, for å fungere på prøve... Unntaket er kunsthiprøver, hvor det også er mulig å trene uten å jakte reellt. Men der er konkuranseaspektet fjernet fra prøvene, så det er ikke lenger så attraktivt for folk med rene "prøveresere". Ser jo at det kan være et problem for utviklingen av retriverene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...