Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har jo ikke hatt rasen i mer enn 1,5 år, men jeg er solgt. Jeg har fått det jeg ville i en hund. Selv om det var et utrolig sjokk å gå fra en middelaldrende, syk dalmis til turboen jeg har nå.

Føler jeg kan bidra med litt her. For det første kjenner jeg ikke en eneste jaktgolden som ikke også er familiehund. Litt av sjarmen med retrieverne er jo at de lett skrur seg av når det ikke skjer n

Jeg kommer sterkere tilbake over helgen, men klarer ikke la være å kommentere på dette med familiehunder. Jeg kjenner MANGE golden fra jaktlinjer som helt fint fungerer som vanlige familiehunder i lit

Skrevet

Jeg har jo ikke hatt rasen i mer enn 1,5 år, men jeg er solgt. Jeg har fått det jeg ville i en hund. Selv om det var et utrolig sjokk å gå fra en middelaldrende, syk dalmis til turboen jeg har nå.

De er AKTIVE. De er IKKE vanlige golden med vakker farge. De trenger og må brukes. Jeg tror de vil ha det bedre hvis de ikke er rene familiehunder. De trenger mer enn det. Jeg bare nevner det, for mange har blitt svært begeistret for min, men skjønner ikke hva slags hund det er.

Min hund er livlig, mye ben og armer som er på vei til å lande litt nå. Er en drøm å trene, vil vil og vil mer. Men de kan godt finne andre ting mer interessant, og en må jobbe med kontakt og førersug. De er lettlærte, men det kan gjerne gå litt fort og hulter til bulter. Pass på å tren den berømte avknappen- det får du mye igjen for.

Hun er trygg og fin, takler miljøer og lyder godt. Rund i hode som jeg kaller det. Fysikken er god, har til dags dato ikke hatt helseproblemer.

Hun trives dog best med min2 time mosjon pr dag, min. Og da må man jo også trene hodet.

Minus: ho var mye i oppveksten. Det er mye pels,og den snøss( ja jeg har hatt dalmis før, og dette er verre) Det er jaktinstinkt i de, en må være på alerten når det gjelder oppførsel da hun er utrolig kjapp og smidig.

Bruksområde: nesten alt. Med min så går det i: spor, lydighet, rally, smeller, bruks.

11224714_10155544204135174_7957760934002Ja de elsker vann, gjørme og alt som er i nærheten av å være vått.

11150939_10155544250315174_7002415414568

  • Like 11
Skrevet

Trener med et par, og jeg vil bare si... MASSE energi! Det tar et par år før de roer seg nok til at man kan trene på noe annet enn ro. :P Ok, kanskje ikke helt, men generelt er inntrykket mitt veldig aktive hunder, opptatt av alt (rundt seg, ikke bare fører...), fort lyd når de blir gira, men veldig happy og ganske ukompliserte ellers.

Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg har til overs å møte en jaktgolden hannhund.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes jevnt over de virker stressa jeg, og ikke på en positiv måte. Har alltid tenkt at det var det jeg skulle ha neste gang, men tenker heller i retning flat neste gang. Mulig det er litt variasjon da, men alle de jeg har møtt har vært uhyre stressa.

Skrevet

De jeg har møtt har vært fine, rolige og balanserte. Den ene var den eneste jeg har møtt som ikke bare løp fra gammelbelgeren, men den tok ikke i en gang. De matcha bra, mye fart og moro. Men jeg kjenner dem ikke så veldig godt, har møtt et par bare og aldri i innesituasjoner. Vil ikke kalle dem stressa, men jeg har jo selv en hunderase folk ofte kaller stressa, så det kommer sikkert an på sammenligningsgrunnlaget, personlig smak og individ.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke møtt noen stressa individer, men jeg har møtt mange som er rimelig gira - de er skikkelig energibunter og har energi til å trene i timesvis, gå tur i timesvis, løpe og herje i timesvis osv. Og ikke bare har de energi til det, men de KREVER også endel aktivitet.

Sosiale, trivelige typer, førermyke, lette å belønne med lek og mat, men tidvis også utadrettede og kan lett distraheres av omgivelsene dersom man ikke tar tak i det. Mye fart, høy intensitet, handler ofte først og tenker etterpå. Klare for alt, alltid.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo egentlig en merkelig utvikling på rasen da. Ja visst skal de være glade i å jobbe, men hvorfor man avler frem mer og mer turboversjoner som går på høygir kan jeg ikke helt skjønne... Synes egentlig utviklingen på golden i Norge sånn generelt er trist, og at man får to ekstremer, hvor ingen egentlig matcher det jeg tenker på som en god golden. Er vel det man ender opp med når man til de grader splitter rasen.

Skrevet

Jeg synes jevnt over de virker stressa jeg, og ikke på en positiv måte. Har alltid tenkt at det var det jeg skulle ha neste gang, men tenker heller i retning flat neste gang. Mulig det er litt variasjon da, men alle de jeg har møtt har vært uhyre stressa.

Slike har jeg også sett. Senest i dag. En jaktgolden som tok HELT av i en hilsesutuasjon - i mye større grad enn det selv jeg med diltehunder er vant til. Den holdt på å gå ut av sitt gode skinn av en helt vanlig situasjon. Den virket rett og slett ganske crazy. :S
Skrevet

Jeg synes jevnt over de virker stressa jeg, og ikke på en positiv måte. Har alltid tenkt at det var det jeg skulle ha neste gang, men tenker heller i retning flat neste gang. Mulig det er litt variasjon da, men alle de jeg har møtt har vært uhyre stressa.

Jeg personlig syns flat er en mye mer stressa type enn jaltgolden. Mulig jeg har vært heldig i møte med "mine" jaktgolden, men av de individene jeg har hatt kontakt med over flere dager sitter jeg ikke igjen med samme inntrykk.

Jeg liker jaktgolden utrolig godt, og skulle jeg noen gang hatt retriever hadde valget vært enkelt. De er fantastiske arbeidsmaskiner med en enorm personlighet. Av de 6 individene jeg har hatt lengre omgang med er det ikke én som ikke har kommet under huden på meg.

@soelvd har jo en nydelig og brukandes jaktgolden :D

Skrevet

Jeg kjenner ikke så mange jaktgolden, men alle jeg har møtt har vært ekstremt vennlige. Vennlige mot barn, vennlige mot andre hunder og generelt hyggelige. Scala til @Pim er en liten prinsesse, som ikke tar så mye plass. Monti til @soelvd er kanskje i den andre enden av skalaen, haha. Men utrolig trivelige, begge to. Alle vi har møtt på vår vei, har også hatt en trygg og fin framferd både mot meg og Tinka. Herlige hunder, rett og slett. Selvfølgelig er det en arbeidshund (fant jeg på et ord nå?) og en arbeidshund bør få jobbe. Det sier seg nesten selv. Dessuten er det nå en gang slik at en arbeidshund som ikke får nok å jobbe med, har en tendens til å finne på oppgaver selv. Det er ikke alltid like artig. Men jeg vet om raser som kan finne på mer uheldige egenaktiviteter enn jeg har inntrykk av at en (understimulert) jaktgolden gjør. Veldig kronglete forklart, ser jeg, men jeg får vel anledning til å klare det opp. Hvis jeg gidder. Mitt erfaringsgrunnlag på jaktgolden er svært tynt. Det må jeg få poengtere :P

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns en del jaktgolden hannhunder er litt mye stress og litt lite konsentrasjon. De krever mye kontroll for å klare å kanalisere energien sin riktig. Tispene syns jeg virker veldig enkle og greie. Godt med arbeidslyst og ikke det stresset hannene har. Derfor også bedre konsentrasjon og selvkontroll. Fine hunder, og jeg ville klart valgt jaktgolden isteden for flat hvis jeg skulle trene og konkurrere med hunden. Flat er surrehuer i forhold til jaktgolden hehe.

Skrevet

Jeg syns en del jaktgolden hannhunder er litt mye stress og litt lite konsentrasjon. De krever mye kontroll for å klare å kanalisere energien sin riktig. Tispene syns jeg virker veldig enkle og greie. Godt med arbeidslyst og ikke det stresset hannene har. Derfor også bedre konsentrasjon og selvkontroll. Fine hunder, og jeg ville klart valgt jaktgolden isteden for flat hvis jeg skulle trene og konkurrere med hunden. Flat er surrehuer i forhold til jaktgolden hehe.

jeg også, men guri land du skal være forberedt på en veldig veldig veldig aktiv hund :P

Skrevet

Vi trenger vel egentlig ikke gjøre dette til en sammenligning av flat og jaktgolden, for det var vel egentlig ikke poenget mitt (selv om jeg foretrekker vimsete flat foran crazy golden, og ikke trenger en ferrarihund). Mitt tankespinn var mer rundt den generelle utviklingen på jaktgolden. Hvor er rasen på vei om det blir sånn at den ikke lenger kan eies av barnefamilier, og man må være forberedt på mye, mye hund? Det er jo fortsatt en retriever og skal jo i utgangspunktet være en stødig hund med god arbeidslyst. Mtp det opprinnelige arbeidsområdet skal det jo være en seig hund som kan hente fugl på mange hundre meters avstand. At det blir en hund som lett kan la seg distrahere og som kun er forbeholdt de som ønsker å satse på elite LP er det jeg synes er feil.

Guest Bølla
Skrevet

Vi trenger vel egentlig ikke gjøre dette til en sammenligning av flat og jaktgolden, for det var vel egentlig ikke poenget mitt (selv om jeg foretrekker vimsete flat foran crazy golden, og ikke trenger en ferrarihund). Mitt tankespinn var mer rundt den generelle utviklingen på jaktgolden. Hvor er rasen på vei om det blir sånn at den ikke lenger kan eies av barnefamilier, og man må være forberedt på mye, mye hund? Det er jo fortsatt en retriever og skal jo i utgangspunktet være en stødig hund med god arbeidslyst. Mtp det opprinnelige arbeidsområdet skal det jo være en seig hund som kan hente fugl på mange hundre meters avstand. At det blir en hund som lett kan la seg distrahere og som kun er forbeholdt de som ønsker å satse på elite LP er det jeg synes er feil.

Godt observert. Når man skiller raser så er det ofte med ambisjoner i hundesport som bakgrunn. Mer trykk, mer fart (jaktretrieverne) og alt annet. Og da går det alltid ut over noe. Det samme gjelder jo for labrador.

Skrevet

Godt observert. Når man skiller raser så er det ofte med ambisjoner i hundesport som bakgrunn. Mer trykk, mer fart (jaktretrieverne) og alt annet. Og da går det alltid ut over noe. Det samme gjelder jo for labrador.

Absolutt. Og da snakker vi jo virkelig stress på en del hunder (spesielt hannhunder).

@SoppenCamilla Beklager om vi ødelegger tråden din, vi kan skille ut i en egen tråd om du ønsker altså!

Skrevet

Godt observert. Når man skiller raser så er det ofte med ambisjoner i hundesport som bakgrunn. Mer trykk, mer fart (jaktretrieverne) og alt annet. Og da går det alltid ut over noe. Det samme gjelder jo for labrador.

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser :) Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt?

Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg :P I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

Skrevet

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser :) Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt?

Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg :P I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

Den siste paragrafen din der er vel egentlig det jeg har brukt tre innlegg på å prøve å få frem nå, uten å helt klare det. Men det var altså det som var mitt poeng også ja. :)

Og til det første tror jeg det er litt ekstremt på "jakt"retrieverene ja, kommer ikke på noen andre jaktraser som brukes så hyppig i andre hundesporter. Jaktcocker og jaktspringer er vel fortsatt litt forbeholdt jegere (og litt agility svjv?)?

Guest Bølla
Skrevet

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser :) Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt?

Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg :P I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

Retrieverprøver er også en hundesport, men mange liker å kalle det retrieverjakt uten å jakte :ahappy: Det er nok en vesentlig større andel aktive elgjegere som møter opp på en bandprøve enn blant retrievereiere som faktisk jakter med hundene sine. Hos retrieverne er det absolutt ekstremt, spesielt hos labrador og golden. Jeg glemte å nevne at utstilling også er en slags hundesport og der ser man jo også hvor ekstremt det blir når man bare avler med det som mål.

Stress er slettes ikke bra. Hunden skal forholde seg helt rolig uansett hva som flakser og skjer rundt, og det er jo veldig lite ønskelig med en hund som lager lyd, da skremmer den jo bort alt vilt. Så nei, en rasetypisk retriever skal ikke være stresset.

Skrevet

 

Absolutt. Og da snakker vi jo virkelig stress på en del hunder (spesielt hannhunder).

 

@SoppenCamilla Beklager om vi ødelegger tråden din, vi kan skille ut i en egen tråd om du ønsker altså!

Nei, bare fortsett! Syns det er interessant diskusjon. :)

Sent fra min SM-N910F via Tapatalk

Guest Jonna
Skrevet

Hadde iallefall sjekket litt rundt dette med kløe og overproduksjon av hud (flassing, vi snakker ekstreme mengder her). Har ikke hørt hunder som har vært ekstremt plaget, men flere med typiske milde problem symptomer på hud.

Ellers hvordan de er: tja det er jo smak og behag rett og slett. Kjøper man seg en ferrari så bør man også klare kjøre den. Det er ikke bare å sette seg inn i en RX7 e.l. og tro det er å trå på pedalen og kjøre slik du gjør med Volvoen, den oppfører seg anderledes og er mer krevende i vedlikehold også (se fysisk og mentalt). Sånn bare for å dra en sammenligning.

Ps: dette er en Rx7

2001-mazda-rx7-6w.jpg

Guest Bølla
Skrevet

@JeanetteH

Perfekt eksempel :D Retrieveren er en veldig god Honda eller Toyota, jaktutgavene har blitt avlet til fartsutgaver som du så fint eksemplifiserer her.

Edit; Men er slik avl bra for rasen? Mitt svar vil være nei.

Skrevet

Retrieverprøver er også en hundesport, men mange liker å kalle det retrieverjakt uten å jakte :ahappy: Det er nok en vesentlig større andel aktive elgjegere som møter opp på en bandprøve enn blant retrievereiere som faktisk jakter med hundene sine. Hos retrieverne er det absolutt ekstremt, spesielt hos labradoren og golden. Jeg glemte å nevne at utstilling også er en slags hundesport, og der ser man jo også hvor ekstremt det blir når man bare avler med det som mål.

Stress er slettes ikke bra. Hunden skal forholde seg helt rolig uansett hva som flakser og skjer rundt, og det er jo veldig lite ønskelig med en hund som lager lyd, da skremmer den jo bort alt vilt. Så nei, en rasetypisk retriever skal ikke være stresset.

He he, ja jeg ser jo at de kaller det retriverjakt, å slenge noen dummyer rundt om kring :P

Og nei, du finner nok svært få ikke-jegere blandt deltakere på prøver for elg, drivende og fuglehunder. Og ikke minst- hundene må fungere til praktisk jakt, for å fungere på prøve... Unntaket er kunsthiprøver, hvor det også er mulig å trene uten å jakte reellt. Men der er konkuranseaspektet fjernet fra prøvene, så det er ikke lenger så attraktivt for folk med rene "prøveresere". Ser jo at det kan være et problem for utviklingen av retriverene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...