Jaktgolden

[SoppenCamilla]

Fortell meg alt!

Plusser, minuser, ting å være obs på, aaaaalt! Og gi meg bilder.

På forhånd takk.

[Frida og fuglehundene]

Skal du ha en slik en? De er fine

[SoppenCamilla]

Nei, det sa jeg ikke.

[Nathalie_]

Hjelper det at jeg forteller at de er utrolig søte?

[Debbie]

Jeg har jo ikke hatt rasen i mer enn 1,5 år, men jeg er solgt. Jeg har fått det jeg ville i en hund. Selv om det var et utrolig sjokk å gå fra en middelaldrende, syk dalmis til turboen jeg har nå.

De er AKTIVE. De er IKKE vanlige golden med vakker farge. De trenger og må brukes. Jeg tror de vil ha det bedre hvis de ikke er rene familiehunder. De trenger mer enn det. Jeg bare nevner det, for mange har blitt svært begeistret for min, men skjønner ikke hva slags hund det er.

Min hund er livlig, mye ben og armer som er på vei til å lande litt nå. Er en drøm å trene, vil vil og vil mer. Men de kan godt finne andre ting mer interessant, og en må jobbe med kontakt og førersug. De er lettlærte, men det kan gjerne gå litt fort og hulter til bulter. Pass på å tren den berømte avknappen- det får du mye igjen for.

Hun er trygg og fin, takler miljøer og lyder godt. Rund i hode som jeg kaller det. Fysikken er god, har til dags dato ikke hatt helseproblemer.

Hun trives dog best med min2 time mosjon pr dag, min. Og da må man jo også trene hodet.

Minus: ho var mye i oppveksten. Det er mye pels,og den snøss( ja jeg har hatt dalmis før, og dette er verre) Det er jaktinstinkt i de, en må være på alerten når det gjelder oppførsel da hun er utrolig kjapp og smidig.

Bruksområde: nesten alt. Med min så går det i: spor, lydighet, rally, smeller, bruks.

Ja de elsker vann, gjørme og alt som er i nærheten av å være vått.

[simira]

Trener med et par, og jeg vil bare si... MASSE energi! Det tar et par år før de roer seg nok til at man kan trene på noe annet enn ro. Ok, kanskje ikke helt, men generelt er inntrykket mitt veldig aktive hunder, opptatt av alt (rundt seg, ikke bare fører...), fort lyd når de blir gira, men veldig happy og ganske ukompliserte ellers.

Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg har til overs å møte en jaktgolden hannhund.

[Gjest]

Jeg synes jevnt over de virker stressa jeg, og ikke på en positiv måte. Har alltid tenkt at det var det jeg skulle ha neste gang, men tenker heller i retning flat neste gang. Mulig det er litt variasjon da, men alle de jeg har møtt har vært uhyre stressa.

[rosinbolle]

De jeg har møtt har vært fine, rolige og balanserte. Den ene var den eneste jeg har møtt som ikke bare løp fra gammelbelgeren, men den tok ikke i en gang. De matcha bra, mye fart og moro. Men jeg kjenner dem ikke så veldig godt, har møtt et par bare og aldri i innesituasjoner. Vil ikke kalle dem stressa, men jeg har jo selv en hunderase folk ofte kaller stressa, så det kommer sikkert an på sammenligningsgrunnlaget, personlig smak og individ.

[Tuvane]

Jeg har ikke møtt noen stressa individer, men jeg har møtt mange som er rimelig gira - de er skikkelig energibunter og har energi til å trene i timesvis, gå tur i timesvis, løpe og herje i timesvis osv. Og ikke bare har de energi til det, men de KREVER også endel aktivitet.

Sosiale, trivelige typer, førermyke, lette å belønne med lek og mat, men tidvis også utadrettede og kan lett distraheres av omgivelsene dersom man ikke tar tak i det. Mye fart, høy intensitet, handler ofte først og tenker etterpå. Klare for alt, alltid.

[Gjest]

Det er jo egentlig en merkelig utvikling på rasen da. Ja visst skal de være glade i å jobbe, men hvorfor man avler frem mer og mer turboversjoner som går på høygir kan jeg ikke helt skjønne... Synes egentlig utviklingen på golden i Norge sånn generelt er trist, og at man får to ekstremer, hvor ingen egentlig matcher det jeg tenker på som en god golden. Er vel det man ender opp med når man til de grader splitter rasen.

[Maria]

Jeg synes jevnt over de virker stressa jeg, og ikke på en positiv måte. Har alltid tenkt at det var det jeg skulle ha neste gang, men tenker heller i retning flat neste gang. Mulig det er litt variasjon da, men alle de jeg har møtt har vært uhyre stressa.

Slike har jeg også sett. Senest i dag. En jaktgolden som tok HELT av i en hilsesutuasjon - i mye større grad enn det selv jeg med diltehunder er vant til. Den holdt på å gå ut av sitt gode skinn av en helt vanlig situasjon. Den virket rett og slett ganske crazy. :S

[Lica]

Jeg synes jevnt over de virker stressa jeg, og ikke på en positiv måte. Har alltid tenkt at det var det jeg skulle ha neste gang, men tenker heller i retning flat neste gang. Mulig det er litt variasjon da, men alle de jeg har møtt har vært uhyre stressa.

Jeg personlig syns flat er en mye mer stressa type enn jaltgolden. Mulig jeg har vært heldig i møte med "mine" jaktgolden, men av de individene jeg har hatt kontakt med over flere dager sitter jeg ikke igjen med samme inntrykk.

Jeg liker jaktgolden utrolig godt, og skulle jeg noen gang hatt retriever hadde valget vært enkelt. De er fantastiske arbeidsmaskiner med en enorm personlighet. Av de 6 individene jeg har hatt lengre omgang med er det ikke én som ikke har kommet under huden på meg.

@soelvd har jo en nydelig og brukandes jaktgolden

[ida]

Jeg kjenner ikke så mange jaktgolden, men alle jeg har møtt har vært ekstremt vennlige. Vennlige mot barn, vennlige mot andre hunder og generelt hyggelige. Scala til @Pim er en liten prinsesse, som ikke tar så mye plass. Monti til @soelvd er kanskje i den andre enden av skalaen, haha. Men utrolig trivelige, begge to. Alle vi har møtt på vår vei, har også hatt en trygg og fin framferd både mot meg og Tinka. Herlige hunder, rett og slett. Selvfølgelig er det en arbeidshund (fant jeg på et ord nå?) og en arbeidshund bør få jobbe. Det sier seg nesten selv. Dessuten er det nå en gang slik at en arbeidshund som ikke får nok å jobbe med, har en tendens til å finne på oppgaver selv. Det er ikke alltid like artig. Men jeg vet om raser som kan finne på mer uheldige egenaktiviteter enn jeg har inntrykk av at en (understimulert) jaktgolden gjør. Veldig kronglete forklart, ser jeg, men jeg får vel anledning til å klare det opp. Hvis jeg gidder. Mitt erfaringsgrunnlag på jaktgolden er svært tynt. Det må jeg få poengtere

[Guest Snusmumrikk]

Jeg syns en del jaktgolden hannhunder er litt mye stress og litt lite konsentrasjon. De krever mye kontroll for å klare å kanalisere energien sin riktig. Tispene syns jeg virker veldig enkle og greie. Godt med arbeidslyst og ikke det stresset hannene har. Derfor også bedre konsentrasjon og selvkontroll. Fine hunder, og jeg ville klart valgt jaktgolden isteden for flat hvis jeg skulle trene og konkurrere med hunden. Flat er surrehuer i forhold til jaktgolden hehe.

[Anette]

Jeg syns en del jaktgolden hannhunder er litt mye stress og litt lite konsentrasjon. De krever mye kontroll for å klare å kanalisere energien sin riktig. Tispene syns jeg virker veldig enkle og greie. Godt med arbeidslyst og ikke det stresset hannene har. Derfor også bedre konsentrasjon og selvkontroll. Fine hunder, og jeg ville klart valgt jaktgolden isteden for flat hvis jeg skulle trene og konkurrere med hunden. Flat er surrehuer i forhold til jaktgolden hehe.

jeg også, men guri land du skal være forberedt på en veldig veldig veldig aktiv hund

[Gjest]

Vi trenger vel egentlig ikke gjøre dette til en sammenligning av flat og jaktgolden, for det var vel egentlig ikke poenget mitt (selv om jeg foretrekker vimsete flat foran crazy golden, og ikke trenger en ferrarihund). Mitt tankespinn var mer rundt den generelle utviklingen på jaktgolden. Hvor er rasen på vei om det blir sånn at den ikke lenger kan eies av barnefamilier, og man må være forberedt på mye, mye hund? Det er jo fortsatt en retriever og skal jo i utgangspunktet være en stødig hund med god arbeidslyst. Mtp det opprinnelige arbeidsområdet skal det jo være en seig hund som kan hente fugl på mange hundre meters avstand. At det blir en hund som lett kan la seg distrahere og som kun er forbeholdt de som ønsker å satse på elite LP er det jeg synes er feil.

[Guest Bølla]

Vi trenger vel egentlig ikke gjøre dette til en sammenligning av flat og jaktgolden, for det var vel egentlig ikke poenget mitt (selv om jeg foretrekker vimsete flat foran crazy golden, og ikke trenger en ferrarihund). Mitt tankespinn var mer rundt den generelle utviklingen på jaktgolden. Hvor er rasen på vei om det blir sånn at den ikke lenger kan eies av barnefamilier, og man må være forberedt på mye, mye hund? Det er jo fortsatt en retriever og skal jo i utgangspunktet være en stødig hund med god arbeidslyst. Mtp det opprinnelige arbeidsområdet skal det jo være en seig hund som kan hente fugl på mange hundre meters avstand. At det blir en hund som lett kan la seg distrahere og som kun er forbeholdt de som ønsker å satse på elite LP er det jeg synes er feil.

Godt observert. Når man skiller raser så er det ofte med ambisjoner i hundesport som bakgrunn. Mer trykk, mer fart (jaktretrieverne) og alt annet. Og da går det alltid ut over noe. Det samme gjelder jo for labrador.

[Gjest]

Godt observert. Når man skiller raser så er det ofte med ambisjoner i hundesport som bakgrunn. Mer trykk, mer fart (jaktretrieverne) og alt annet. Og da går det alltid ut over noe. Det samme gjelder jo for labrador.

Absolutt. Og da snakker vi jo virkelig stress på en del hunder (spesielt hannhunder).

@SoppenCamilla Beklager om vi ødelegger tråden din, vi kan skille ut i en egen tråd om du ønsker altså!

[Pringlen]

Godt observert. Når man skiller raser så er det ofte med ambisjoner i hundesport som bakgrunn. Mer trykk, mer fart (jaktretrieverne) og alt annet. Og da går det alltid ut over noe. Det samme gjelder jo for labrador.

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt?

Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

[Gjest]

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt?

Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

Den siste paragrafen din der er vel egentlig det jeg har brukt tre innlegg på å prøve å få frem nå, uten å helt klare det. Men det var altså det som var mitt poeng også ja.

Og til det første tror jeg det er litt ekstremt på "jakt"retrieverene ja, kommer ikke på noen andre jaktraser som brukes så hyppig i andre hundesporter. Jaktcocker og jaktspringer er vel fortsatt litt forbeholdt jegere (og litt agility svjv?)?

[Guest Bølla]

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt?

Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

Retrieverprøver er også en hundesport, men mange liker å kalle det retrieverjakt uten å jakte Det er nok en vesentlig større andel aktive elgjegere som møter opp på en bandprøve enn blant retrievereiere som faktisk jakter med hundene sine. Hos retrieverne er det absolutt ekstremt, spesielt hos labrador og golden. Jeg glemte å nevne at utstilling også er en slags hundesport og der ser man jo også hvor ekstremt det blir når man bare avler med det som mål.

Stress er slettes ikke bra. Hunden skal forholde seg helt rolig uansett hva som flakser og skjer rundt, og det er jo veldig lite ønskelig med en hund som lager lyd, da skremmer den jo bort alt vilt. Så nei, en rasetypisk retriever skal ikke være stresset.

[SoppenCamilla]

 

Absolutt. Og da snakker vi jo virkelig stress på en del hunder (spesielt hannhunder).

 

@SoppenCamilla Beklager om vi ødelegger tråden din, vi kan skille ut i en egen tråd om du ønsker altså!

Nei, bare fortsett! Syns det er interessant diskusjon.

Sent fra min SM-N910F via Tapatalk

[Guest Jonna]

Hadde iallefall sjekket litt rundt dette med kløe og overproduksjon av hud (flassing, vi snakker ekstreme mengder her). Har ikke hørt hunder som har vært ekstremt plaget, men flere med typiske milde problem symptomer på hud.

Ellers hvordan de er: tja det er jo smak og behag rett og slett. Kjøper man seg en ferrari så bør man også klare kjøre den. Det er ikke bare å sette seg inn i en RX7 e.l. og tro det er å trå på pedalen og kjøre slik du gjør med Volvoen, den oppfører seg anderledes og er mer krevende i vedlikehold også (se fysisk og mentalt). Sånn bare for å dra en sammenligning.

Ps: dette er en Rx7

[Guest Bølla]

@JeanetteH

Perfekt eksempel Retrieveren er en veldig god Honda eller Toyota, jaktutgavene har blitt avlet til fartsutgaver som du så fint eksemplifiserer her.

Edit; Men er slik avl bra for rasen? Mitt svar vil være nei.

[Pringlen]

Retrieverprøver er også en hundesport, men mange liker å kalle det retrieverjakt uten å jakte Det er nok en vesentlig større andel aktive elgjegere som møter opp på en bandprøve enn blant retrievereiere som faktisk jakter med hundene sine. Hos retrieverne er det absolutt ekstremt, spesielt hos labradoren og golden. Jeg glemte å nevne at utstilling også er en slags hundesport, og der ser man jo også hvor ekstremt det blir når man bare avler med det som mål.

Stress er slettes ikke bra. Hunden skal forholde seg helt rolig uansett hva som flakser og skjer rundt, og det er jo veldig lite ønskelig med en hund som lager lyd, da skremmer den jo bort alt vilt. Så nei, en rasetypisk retriever skal ikke være stresset.

He he, ja jeg ser jo at de kaller det retriverjakt, å slenge noen dummyer rundt om kring

Og nei, du finner nok svært få ikke-jegere blandt deltakere på prøver for elg, drivende og fuglehunder. Og ikke minst- hundene må fungere til praktisk jakt, for å fungere på prøve... Unntaket er kunsthiprøver, hvor det også er mulig å trene uten å jakte reellt. Men der er konkuranseaspektet fjernet fra prøvene, så det er ikke lenger så attraktivt for folk med rene "prøveresere". Ser jo at det kan være et problem for utviklingen av retriverene.