Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er også en av de som stakk nakken frem, og en skal ha sterk psyke når en får trusselbrev, og trues med: å dø er for snilt for deg!

Det ble til at jeg pga redsel for enda flere syke bikkjer, og dårlig oppdrett i Norge, byttet rase.( og jeg er vel svartelista :P )

Skrevet

Jeg er også en av de som stakk nakken frem, og en skal ha sterk psyke når en får trusselbrev, og trues med: å dø er for snilt for deg!

Det ble til at jeg pga redsel for enda flere syke bikkjer, og dårlig oppdrett i Norge, byttet rase.( og jeg er vel svartelista :P )

Dette er jo straffbart, håper du gikk til politiet med truslene. Skjønner godt du byttet rase!

Skrevet

Da dalmatineren ble avlivet betalte oppdretter/klubben (husker ikke helt, jeg var litt i ørka på den tiden...) for obduksjonen. Det syns jeg var godt gjort av dem, men aner ikke om det har ført til noe.

  • Like 1
Skrevet

Veterinærer i Norge burde ha plikt til å rapportere arvelige lidelser på "rene" rasehunder inn til dogweb. Død og dødsårsak burde også opplyses om i dogweb.

  • Like 2
Skrevet

Veterinærer i Norge burde ha plikt til å rapportere arvelige lidelser på "rene" rasehunder inn til dogweb. Død og dødsårsak burde også opplyses om i dogweb.

Og det samme burde vært gjort hos blandingshunder slik at enkelte får se at blandingshunder også får sykdommer ;-)

  • Like 6
Skrevet

Det nærmeste man kommer enn så lenge, er vel agrias dogbreed profiles. De er i hvertfall tilgjengelig for kjøp for raseklubbene.

Jeg tror (men skal ikke si noe sikkert der) at NKK har åpnet for registrering av diagnose i DW. Det må i så fall gå gjennom raseklubbene.

Skrevet

Å få registrert alle sykdommer og dødsårsaker på hundene i DW hadde selvfølgelig vært supert, men det er dessverre vanskelig å få gjennomført i praksis av forskjellige årsaker. En dødsårsak må i mange tilfeller stadfestes av obduksjon da hunder ikke alltid avlives av en veterinær, og her kommer også et økonomisk spørsmålet inn. Dette gjør det svært vanskelig å få gode data på plass. For man kan ikke kreve av en hundeeier at dette gjennomføres, og det dekkes ikke alltid av forsikringen. Sykdommer kan gjøres i langt større grad, men det legger mer byråkrati på veterinær. Dette vil sannsynligvis igjen være med på å fordyre veterinærbesøket.

  • Like 1
Skrevet

Og det samme burde vært gjort hos blandingshunder slik at enkelte får se at blandingshunder også får sykdommer ;-)

Men da må blandingshunder også registreres. Er du da enig med meg i at NOX-registeret må inn i dogweb? :D

Å få registrert alle sykdommer og dødsårsaker på hundene i DW hadde selvfølgelig vært supert, men det er dessverre vanskelig å få gjennomført i praksis av forskjellige årsaker. En dødsårsak må i mange tilfeller stadfestes av obduksjon da hunder ikke alltid avlives av en veterinær, og her kommer også et økonomisk spørsmålet inn. Dette gjør det svært vanskelig å få gode data på plass. For man kan ikke kreve av en hundeeier at dette gjennomføres, og det dekkes ikke alltid av forsikringen. Sykdommer kan gjøres i langt større grad, men det legger mer byråkrati på veterinær. Dette vil sannsynligvis igjen være med på å fordyre veterinærbesøket.

Jeg betaler gladelig de ekstra kronene per veterinærbesøk, for å få allment tilgjengelig oversikt over arvelige sykdommer på hundene. Det kan gjøre underverker for hundehelsen på sikt. Det kan vel ikke koste så mye at sekretær eller dyrepleier (ikke all verdens timelønn) legger årsak til veterinærbesøk inn i dogweb?
Skrevet

Nix, men noxregisteret kan ha et noxweb ;-) de har ingenting på dogweb å gjøre om de mangler stamtavle. Men å hatt dem registrert i eget web for nox med sykdommer og grunn til avliving feks, ja klart det.

  • Like 1
Skrevet

Det noen synes å glemme her er at man ikke bare kan registrere alt man vil uten tillatelse. Det er en grunn til at man må skrive under på HD/AD-røntging FØR man røntger, så man i ettertid ikke skal kunne si at "nei, vi dropper å sende inn de bildene, siden hunden har så dårlige hofter". Før man kan registrere og bruke noe som helst må man ha eiers skriftlige tillatelse. For det andre så er det ikke alltid man kan fastslå en dødsårsak, spesielt ikke når ikke alle hunder blir obdusert (noe det overhodet ikke er kapasitet til per dags dato).

Som menneske, synes dere det hadde vært greit at staten gikk inn i journalene deres og registrerte alle deres helseopplysninger, helseopplysninger til barna deres, diagnoser osv? Ja, det er annerledes med dyr, men likevel så er det som skjer hos veterinæren et privat anliggende, og veterinærer og annet dyrehelsepersonell har taushetsplikt.

Skrevet

I finske koiranet kan man registrere dødsdato og dødsårsak, er ikke 100% sikker på hvordan prosessen er, men er ganske sikker på at det er selvrapport, ergo er det jo en mulighet for mørketall og løgner, men det er fortsatt et bra tiltak. Ser jo hunder (følger mest med på min rase) hvor det er registrert inn helt klart kjipe dødsårsaker, så endel hundeeiere og oppdrettere benytter seg av muligheten :) Jeg ønsker meg koiranet i Norge, har jeg gjort lenge :P

  • Like 1
Skrevet

På side 16 og 17 her har RSPCA en liste over helseskadelige trekk ved "noen" raser. Disse trekkene er stort sett det eneste som skiller mange raser fra hverandre. I praksis er den eneste måten å få bukt med dette helsehelvetet å slutte å avle disse rasene etter en rasestandard som egentlig bare handler om utseendet, og ikke bare framelsker, men krever dysfunksjonelle trekk.

Å bry seg om bruksegenskaper, pelskvalitet, sånn ca størrelse og gemytt, ja. Å bry seg om rasestandardenes beskrivelse av rasetypisk bygning, nei! Funksjonell bygning er i altfor mange tilfeller noe helt annet. Utstillingsmiljøene har skapt dette marerittet, og de(re) som stiller ut hunder med sånne trekk bidrar hver eneste gang. Å stille ut slike hunder, og avle etter disse rasestandardene burde være fullstendig tabu. Ikke noe å være stolt av. En burde ikke posere med sløyfene, en burde skjemmes!!

Ikke glem den moderne hundeutstillingens opphav: Victoriatidens freakshows, der overklassens arbeidsledige fruer i overflodens kjedsomhet kjempet om å kunne vise fram den mest absurd utseende hunden.

http://www.onekind.org/uploads/publications/price-of-a-pedigree.pdf

Skrevet

Men da må blandingshunder også registreres. Er du da enig med meg i at NOX-registeret må inn i dogweb? :D

Alle NOX-registrerte hunder er tilgjengelig i Dogweb, deriblant min egen. Du kan til og med krysse av for blandingshund i raselisten for å forenkle søket ;)
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...