Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering - for lav terskel?


Superbikkja
 Share

Recommended Posts

Da jeg bodde i sentrum møtte vi stadig vekk på ei som hadde en blanding av shiba og rottweiler. Hun hadde kastrert han før han var 6 mnd gammel. Eller, dvs, en veterinær hadde gjort det. :blink:

han er 10mnd

Da er hunden din i puberteten, og jeg ser faktisk ingen grunn til å ikke jobbe seg gjennom det. Ja, han har forandret seg, men det går over. Med at han er dominant, mener du at han prøver å ri på alt og alle? Det er ikke dominanse, det er stress eller seksuell frustrasjon.

Om han fortsatt er sånn når han tipper to år kan man vurdere om han har et hormonelt problem, det du beskriver er en helt vanlig pubertet.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 288
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet er vel at alt for mange inkompetente mennesker skaffer seg hannhunder .

Da er hunden din i puberteten, og jeg ser faktisk ingen grunn til å ikke jobbe seg gjennom det. Ja, han har forandret seg, men det går over. Med at han er dominant, mener du at han prøver å ri på alt

Hopper kan styre sin egen brunstsyklus og kan bedekkes/parres omtrent hele året, men de velger som oftest sommer/våren å la hingsten bedekke grunnet egnet tid å ha føll, men en hingst vil alltid ønske

han er 10mnd

Da må jeg innrømme at jeg synes det er helt vilt at en veterinær er villig til å sette en hormonchip på han, da han er enda er en valp. Hvorfor kan du ikke finne ut av hva slags hannhund han kommer til å bli, og ta en vurdering etter det dersom han ikke roer seg ned? Det er bare å forvente at de har masse følelser om ting når det begynner å boble i toppen og kile deilig i kroppen, men sånn er det faktisk å ha hannhund i tenåra.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg innrømme at jeg synes det er helt vilt at en veterinær er villig til å sette en hormonchip på han, da han er enda er en valp. Hvorfor kan du ikke finne ut av hva slags hannhund han kommer til å bli, og ta en vurdering etter det dersom han ikke roer seg ned? Det er bare å forvente at de har masse følelser om ting når det begynner å boble i toppen og kile deilig i kroppen, men sånn er det faktisk å ha hannhund i tenåra.

Det er dessverre noen, både veterinærer og andre, som mener at det er helt uproblematisk å kjemisk kastrere hannhunder i puberteten så man slipper å styre noe mer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Henriettebah

Din hund høres helt lik ut som min, bortsett fra at min bjeffer ikke på andre hunder, men har en superintens klynking fra nederst i magen. Dette kom over natten når han var 7 måneder, og med vannvittig mye trening er det innimellom litt bedre nå. Han er 20 mnd. Det er noe skikkelig dritt, det tærer på tålmodigheten og mang en gang har jeg angret på at jeg ikke tok tispe. Men når folk ser rart på meg og vi er ørtogførti steg bakover i treninga vår med andre hunder rundt oss i forhold til når vi trener alene, så prøver jeg å tenke på at det er sånn det er å ha ung hannhund.

Når det er sagt kjenner jeg mange andre unge hannhunder som er langtifra så ille, men så lenge dyret ikke engang har bikka to år, så klamrer jeg meg til håpet om at det går over. For oss hjelper det også å trene mye fysisk så han har fått ut mye av "boblene" når vi skal trene med andre hunder.

Er han helt likens når han nærmer seg tre skal jeg muligens diskutere problemet med veterinæren min.

Forøvrig, den ene andre hunden jeg kjenner som er lik som min, ble chippa når han var ca. 9 mnd tror jeg. Det ga ingen endring på "hundegalskapen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal sette inn hormonchip på min hannhund neste uke, altså kjemisk kastrering.

Jeg har tenkt en stund på dette, og har følt at dette er en for lettvin løsning og er redd for hva folk skal tenke. Har hørt så mye fordommer og føler at folk tenker "ho der vil bare ha en lat hund som ho ikke trenger gjøre så mye med" eller "ho gidder ikke å trene med hunden så velger heller den lette løsningen"...

Jeg har en hund som er fantastisk på alle måter. Veldig bedagelig fyr som elsker mennesker, og som er veldig rolig og flink med andre dyr. Men, han har veldig mye hormoner og er veldig dominant. Han markerer hver femte meter, dominerer alle hunder han møter, og bjeffer noe VOLDSOMT når han møter hunder i bånd på tur. Han har også dager (spesielt om det er løpetid i nærheten) hvor han er veldig rastløs, piper, sutrer og varsler veldig mye. Jeg ser hvor frustrert han er, og jeg syns det er synd at dette skal ødelegge så mye for han. Han blir også fort distrahert og det er veldig vanskelig å trene han med andre spennende hunder i nærheten. Og han stikker når han er løs og får ferten av noe. Derfor har jeg han heller ikke løs. (nå er det jo båndtvang uansett da)

Jeg har virkelig prøvd å trene på passering av hunder på tur. Jeg har med leker, godbiter, pølser osv, men han blokker helt ut og reagerer ikke. Før bjeffet han aldri på andre hunder, passerte rolig og var mye mer oppmerksom på meg. Dette skjedde nesten over natten når han var rundt 6-7mnd.. så derfor er jeg nesten helt sikker på at det er hormonene. Han har aldri fått lov å hilse på alle hunder han ser, og har heller ingen negative opplevelser.

Så derfor skal jeg nå prøve å sette inn denne chipen for å se om det hjelper. Jo, jeg gjør det jo også for min egen del da jeg synes det er frustrerende når treningen ikke gir resultater, men også for at hunden skal slippe å være så stresset og frustrert, og jeg ser ikke noe galt i det!

Dette er jo HELT NORMAL HANNHUNDATFERD hos en hund i kjønnsmodning. Ja, de kan være skikkelig drittale og helt umulige og man har mest lyst til å slippe å gjøre noe med hunden, men det må man jobbe seg gjennom, det er ingen grunn til å chip-kastrere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skal sette inn hormonchip på min hannhund neste uke, altså kjemisk kastrering.

Jeg har tenkt en stund på dette, og har følt at dette er en for lettvin løsning og er redd for hva folk skal tenke. Har hørt så mye fordommer og føler at folk tenker "ho der vil bare ha en lat hund som ho ikke trenger gjøre så mye med" eller "ho gidder ikke å trene med hunden så velger heller den lette løsningen"...

Jeg har en hund som er fantastisk på alle måter. Veldig bedagelig fyr som elsker mennesker, og som er veldig rolig og flink med andre dyr. Men, han har veldig mye hormoner og er veldig dominant. Han markerer hver femte meter, dominerer alle hunder han møter, og bjeffer noe VOLDSOMT når han møter hunder i bånd på tur. Han har også dager (spesielt om det er løpetid i nærheten) hvor han er veldig rastløs, piper, sutrer og varsler veldig mye. Jeg ser hvor frustrert han er, og jeg syns det er synd at dette skal ødelegge så mye for han. Han blir også fort distrahert og det er veldig vanskelig å trene han med andre spennende hunder i nærheten. Og han stikker når han er løs og får ferten av noe. Derfor har jeg han heller ikke løs. (nå er det jo båndtvang uansett da)

Jeg har virkelig prøvd å trene på passering av hunder på tur. Jeg har med leker, godbiter, pølser osv, men han blokker helt ut og reagerer ikke. Før bjeffet han aldri på andre hunder, passerte rolig og var mye mer oppmerksom på meg. Dette skjedde nesten over natten når han var rundt 6-7mnd.. så derfor er jeg nesten helt sikker på at det er hormonene. Han har aldri fått lov å hilse på alle hunder han ser, og har heller ingen negative opplevelser.

Så derfor skal jeg nå prøve å sette inn denne chipen for å se om det hjelper. Jo, jeg gjør det jo også for min egen del da jeg synes det er frustrerende når treningen ikke gir resultater, men også for at hunden skal slippe å være så stresset og frustrert, og jeg ser ikke noe galt i det!

Dette er NORMAL adferd til en hund i pubertet, det er NÅ du må gjøre en god jobb å fortelle han hva som er greit og ikke - kastrering er ikke løsningen, god oppdragelse er.

Tips om ting du kan innføre UMIDDELBART og som garantert vil gjøre livet ditt enklere om et par måneder:

1. Det er SLUTT på markering på alt han kommer over, når dere går tur så lar du han tisse og gjøre seg ferdig de første 100 meterne og så tauer du han med deg i så kort bånd at snusing og markering ikke er fysisk mulig.

Omtrent halvveis på turen så kan du si rolig, gå og tiss og la han tisse litt - velg da gjerne et sted der ikke alle andre hunder går, men ett sted med gress f.eks. - deretter går du videre UTEN at han får hverken snuse eller markere.

2. Møte med andre hunder, ikke stress, ikke mas på han, ikke gi han oppmerksomhet, ikke bry deg, rett deg opp, ha såpass kort bånd at han må holde seg på venstre side av deg, forsøk å unngå at det strammer og så bare går du, idet du passerer sier du bestem "gå".

Ikke noe ros, ikke noe kjeft, bare gå - VIKTIG her at han IKKE får tisse og snuse rett etter passering.

3. Ikke la han hilse på noe annet enn veloppdragne tisper i en lang periode, og da gjerne løs på inngjerdet sted.

4. Ethvert tilløp til utidig markering skal stoppes, han skal tisse når du sier det er greit og elles skal han drite i det.

OM du gjennomfører disse fire punktene nå fremt til han er ca. 2 så kan jeg nesten garantere deg at du får en hyggelig hund som ikke er spesielt vanskelig på noe område. Du må bare gjennom puberteten og det er din jobb som eier å styre han gjennom den på best mulig måte. Om han får lov til å være gris så blir han gris, men da er det faktisk ikke fordi han er spesielt dominant eller hyper - da er det fordi han ikke har lært bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal sette inn hormonchip på min hannhund neste uke, altså kjemisk kastrering.

Jeg har tenkt en stund på dette, og har følt at dette er en for lettvin løsning og er redd for hva folk skal tenke. Har hørt så mye fordommer og føler at folk tenker "ho der vil bare ha en lat hund som ho ikke trenger gjøre så mye med" eller "ho gidder ikke å trene med hunden så velger heller den lette løsningen"...

Jeg har en hund som er fantastisk på alle måter. Veldig bedagelig fyr som elsker mennesker, og som er veldig rolig og flink med andre dyr. Men, han har veldig mye hormoner og er veldig dominant. Han markerer hver femte meter, dominerer alle hunder han møter, og bjeffer noe VOLDSOMT når han møter hunder i bånd på tur. Han har også dager (spesielt om det er løpetid i nærheten) hvor han er veldig rastløs, piper, sutrer og varsler veldig mye. Jeg ser hvor frustrert han er, og jeg syns det er synd at dette skal ødelegge så mye for han. Han blir også fort distrahert og det er veldig vanskelig å trene han med andre spennende hunder i nærheten. Og han stikker når han er løs og får ferten av noe. Derfor har jeg han heller ikke løs. (nå er det jo båndtvang uansett da)

Jeg har virkelig prøvd å trene på passering av hunder på tur. Jeg har med leker, godbiter, pølser osv, men han blokker helt ut og reagerer ikke. Før bjeffet han aldri på andre hunder, passerte rolig og var mye mer oppmerksom på meg. Dette skjedde nesten over natten når han var rundt 6-7mnd.. så derfor er jeg nesten helt sikker på at det er hormonene. Han har aldri fått lov å hilse på alle hunder han ser, og har heller ingen negative opplevelser.

Så derfor skal jeg nå prøve å sette inn denne chipen for å se om det hjelper. Jo, jeg gjør det jo også for min egen del da jeg synes det er frustrerende når treningen ikke gir resultater, men også for at hunden skal slippe å være så stresset og frustrert, og jeg ser ikke noe galt i det!

Jeg skal ikke uttale meg om hvorvidt chipen er en god eller dårlig idé, men det er nå iallfall ikke verdens undergang om du velger å gjøre det. Når det er sagt så beskriver du helt normal unghundatferd, dessverre.

Jeg synes du skal finne en instruktør eller hundeskole som lærer bort effektive og snille metoder så du får lært deg hvordan du skal takle de vanskelige situasjonene, samt trene på andre ting som kan gi dere noe morsomt å fokusere på nå når han er på sitt verste. Heldigvis blir det bedre når han blir eldre, både med og uten trening.

I den alderen og situasjonen han er i nå så er han en perfekt kandidat for treningen som beskrives i boken "Control Unleashed" av Leslie McDevitt. Du kan evt. søke på videoer/beskrivelser av teknikker som "LAT"/"Look at that", "come and go training", "targeting", "doggie zen". Alle disse teknikkene lar hunden velge og fører til at hunden velger rett. Du slipper å nekte han å gjøre alt som er naturlig for han (og som han burde få lov til, som feks markere og snuse), men du gjør det mer attraktivt for han å velge å gjøre andre ting. Jeg anbefaler bøkene hennes på det sterkeste - de er lette å forstå, øvelsene er effektive og synet hennes på hunder er fantastisk, rett og slett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er hunden din i puberteten, og jeg ser faktisk ingen grunn til å ikke jobbe seg gjennom det. Ja, han har forandret seg, men det går over. Med at han er dominant, mener du at han prøver å ri på alt og alle? Det er ikke dominanse, det er stress eller seksuell frustrasjon.

Om han fortsatt er sånn når han tipper to år kan man vurdere om han har et hormonelt problem, det du beskriver er en helt vanlig pubertet.

Nei, sa ingenting om at han rir på alle han møter... Han dominerer ved å legge labbene over nakken på andre hunder (eller hvordan jeg skal forklare det) småbite over nakken og andre steder, lar de ikke gå først på tur f.eks Dette kan såklart skyldes at han er usikker, men stress tror jeg ikke det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er NORMAL adferd til en hund i pubertet, det er NÅ du må gjøre en god jobb å fortelle han hva som er greit og ikke - kastrering er ikke løsningen, god oppdragelse er.

Tips om ting du kan innføre UMIDDELBART og som garantert vil gjøre livet ditt enklere om et par måneder:

1. Det er SLUTT på markering på alt han kommer over, når dere går tur så lar du han tisse og gjøre seg ferdig de første 100 meterne og så tauer du han med deg i så kort bånd at snusing og markering ikke er fysisk mulig.

Omtrent halvveis på turen så kan du si rolig, gå og tiss og la han tisse litt - velg da gjerne et sted der ikke alle andre hunder går, men ett sted med gress f.eks. - deretter går du videre UTEN at han får hverken snuse eller markere.

2. Møte med andre hunder, ikke stress, ikke mas på han, ikke gi han oppmerksomhet, ikke bry deg, rett deg opp, ha såpass kort bånd at han må holde seg på venstre side av deg, forsøk å unngå at det strammer og så bare går du, idet du passerer sier du bestem "gå".

Ikke noe ros, ikke noe kjeft, bare gå - VIKTIG her at han IKKE får tisse og snuse rett etter passering.

3. Ikke la han hilse på noe annet enn veloppdragne tisper i en lang periode, og da gjerne løs på inngjerdet sted.

4. Ethvert tilløp til utidig markering skal stoppes, han skal tisse når du sier det er greit og elles skal han drite i det.

OM du gjennomfører disse fire punktene nå fremt til han er ca. 2 så kan jeg nesten garantere deg at du får en hyggelig hund som ikke er spesielt vanskelig på noe område. Du må bare gjennom puberteten og det er din jobb som eier å styre han gjennom den på best mulig måte. Om han får lov til å være gris så blir han gris, men da er det faktisk ikke fordi han er spesielt dominant eller hyper - da er det fordi han ikke har lært bedre.

Kanskje det er meg som er den fæle her inne, men dette synes jeg faktisk høres verre ut enn å sette inn en chip (som høres ut som er tortur av hunden av enkelte her inne)

Skal jeg holde på med dette til han er 2år mener du? Hvordan skal han få lov til å være hund når han ikke får snuse på noe som helst, og gå med stram line hele turen? Dette høres ikke noe hyggelig ut verken for hund eller eier...

Jeg lar han ikke markere så mye han vil, drar han med meg når jeg syns det er nok, men lar han fortsatt snuse rundt.

Når det gjelder passeringer har jeg han alltid på venstre side og drar han med meg, så dette vinner han aldri noe på. Aldri fått hilse på andre hunder når han holder på slik.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke uttale meg om hvorvidt chipen er en god eller dårlig idé, men det er nå iallfall ikke verdens undergang om du velger å gjøre det. Når det er sagt så beskriver du helt normal unghundatferd, dessverre.

Jeg synes du skal finne en instruktør eller hundeskole som lærer bort effektive og snille metoder så du får lært deg hvordan du skal takle de vanskelige situasjonene, samt trene på andre ting som kan gi dere noe morsomt å fokusere på nå når han er på sitt verste. Heldigvis blir det bedre når han blir eldre, både med og uten trening.

I den alderen og situasjonen han er i nå så er han en perfekt kandidat for treningen som beskrives i boken "Control Unleashed" av Leslie McDevitt. Du kan evt. søke på videoer/beskrivelser av teknikker som "LAT"/"Look at that", "come and go training", "targeting", "doggie zen". Alle disse teknikkene lar hunden velge og fører til at hunden velger rett. Du slipper å nekte han å gjøre alt som er naturlig for han (og som han burde få lov til, som feks markere og snuse), men du gjør det mer attraktivt for han å velge å gjøre andre ting. Jeg anbefaler bøkene hennes på det sterkeste - de er lette å forstå, øvelsene er effektive og synet hennes på hunder er fantastisk, rett og slett.

Tusen takk for svar, skal sjekke opp bøkene hennes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er meg som er den fæle her inne, men dette synes jeg faktisk høres verre ut enn å sette inn en chip (som høres ut som er tortur av hunden av enkelte her inne)

Skal jeg holde på med dette til han er 2år mener du? Hvordan skal han få lov til å være hund når han ikke får snuse på noe som helst, og gå med stram line hele turen? Dette høres ikke noe hyggelig ut verken for hund eller eier...

Jeg lar han ikke markere så mye han vil, drar han med meg når jeg syns det er nok, men lar han fortsatt snuse rundt.

Når det gjelder passeringer har jeg han alltid på venstre side og drar han med meg, så dette vinner han aldri noe på. Aldri fått hilse på andre hunder når han holder på slik.

Men følger du dette så har du også sannsynligvis en trivelig hannhund uten issues og med intakte baller. Hunden din er ikke syk, trening løser problemet helt uten å kastrere på den ene eller andre måten. Du må uansett trene hunden for kastrering er ingen quick fix - da kan du jo like gjerne la han være som han er vel?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men følger du dette så har du også sannsynligvis en trivelig hannhund uten issues og med intakte baller. Hunden din er ikke syk, trening løser problemet helt uten å kastrere på den ene eller andre måten. Du må uansett trene hunden for kastrering er ingen quick fix - da kan du jo like gjerne la han være som han er vel?

Jeg vet at det ikke løser alle problemer. Jeg trener f. eks på dette med passering hver eneste dag når vi går tur. Hva gjør alle dere andre når hunden blokker helt ut og klikker bananas?

Jeg kan godt fortsette som dette framover jeg. Syns jo det er veldig kjedelig å ha en hund som folk tror skal spise opp hundene og barna deres fordi den bjeffer som en gal :P Men mest av alt tenker jeg det må være slitsomt for bikkja som er så høyt oppe i disse situasjonene at han nesten skjelver. Han hopper også rundt og blir helt stressa hver eneste gang det dukker opp en hund på tv, han hører bjeff ute osv..

Han blir også gal uansett om tispene har løpetid eller ei. Hadde vært en tispe her, og da peip han og sutra i flere timer etterpå og var helt fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det ikke løser alle problemer. Jeg trener f. eks på dette med passering hver eneste dag når vi går tur. Hva gjør alle dere andre når hunden blokker helt ut og klikker bananas?

Jeg kan godt fortsette som dette framover jeg. Syns jo det er veldig kjedelig å ha en hund som folk tror skal spise opp hundene og barna deres fordi den bjeffer som en gal :P Men mest av alt tenker jeg det må være slitsomt for bikkja som er så høyt oppe i disse situasjonene at han nesten skjelver. Han hopper også rundt og blir helt stressa hver eneste gang det dukker opp en hund på tv, han hører bjeff ute osv..

Jeg tror du har mer igjen for å bruke de pengene på en trener som kan hjelpe dere jeg, som kan observere hunden og gi deg konkrete råd ut i fra hvordan han agerer. Men du har en terrier hannhund i verste alderen - da er det klart det høres veldig greit ut å fjerne hormoner. Men det er mange her inne som har gått gjennom det du gjør nå. Lag en tråd og spør om råd for det :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke veldig feil å kastrere (kjemisk eller kirurgisk) en hund som fortsatt er i vekst? Mine har ihvertfall vokst i bredden lenge etter at de sluttet å vokse i høyden. Testosteronet har stor betydning for muskelvekst, så jeg ville ventet til hunden var helt voksen (minst 2 år for mellomstor hund), ellers risikerer du at den får færre muskelceller enn den burde ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Henriettebah : Vent med å kastrere til hunden har bikka 2,5 år. De blir ikke voksne og ferdige fysisk og psykisk før den tid. Om du etter den alder ikke ser noen annen løsning, så greit nok. Men hunder flest, både hannhunder og tisper, har diverse "faser" de må gjennom. Der de i perioder er noen riktige troll. Og man river seg i håret og vet ikke hvordan man skal orke mer av dette krapylet.
Bit tenna sammen, fortsett å trene, bruk kort kobbel som andre har rådet deg til, sett grenser uten å kjefte og smelle. Og opplev som så mange av oss - at en dag løsner det. Krapylet blir voksen. Og kan oppføre seg sånn nogenlunde.
Og en hemmelighet: PERFEKT blir hunden din aldri! Hunder har adferd og uvaner som vi tobente ikke er særlig brydd om. Som å varsle, bjeffe på andre, utagere i kobbel osv. De er hunder. Men de trenger ikke miste viktige organer av den grunn.
Og mange som kastreres får verre adferd, spesilt den såkallte avstandsøkende. Dvs varsling bjeffing osv der de prøver å "skremme" andre bort. Fordi det er grunnet i usikkerhet og frykt. Ikke i territorial aggresjon og testosteron.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund, er akkurat slik som du beskriver din. Han driver med mye av de samme greiene for tida. Det er pubertet, helt normalt, og det går over. Vi har prøvd Adaptil halsbånd i 1 mnd, og han er nå mye mer tilfreds med seg selv, lettere å få kontakt med, og ikke så 'på høy gir' i hodet sitt.

Verdt å prøve, du får det på resept hos din veterinær.

Adaptil er et feromon (lukt) som virker beroleggende og avstressene for hunden. Det kan ikke oppfattes av mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund, er akkurat slik som du beskriver din. Han driver med mye av de samme greiene for tida. Det er pubertet, helt normalt, og det går over. Vi har prøvd Adaptil halsbånd i 1 mnd, og han er nå mye mer tilfreds med seg selv, lettere å få kontakt med, og ikke så 'på høy gir' i hodet sitt.

Verdt å prøve, du får det på resept hos din veterinær.

Adaptil er et feromon (lukt) som virker beroleggende og avstressene for hunden. Det kan ikke oppfattes av mennesker.

Takk for tips, da skal jeg prøve dette først ? og til flere av dere andre: det har aldri vært snakk om at jeg skal kappe av ballene ? snakk om hormonchip!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, da skal jeg prøve dette først ? og til flere av dere andre: det har aldri vært snakk om at jeg skal kappe av ballene ? snakk om hormonchip!

Men altså, hormonbalansen i kroppen blir påvirket okke som. Og det endokrine systemet påvirker mer enn bare kjønnsdrift.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det ikke løser alle problemer. Jeg trener f. eks på dette med passering hver eneste dag når vi går tur. Hva gjør alle dere andre når hunden blokker helt ut og klikker bananas?

Jeg kan godt fortsette som dette framover jeg. Syns jo det er veldig kjedelig å ha en hund som folk tror skal spise opp hundene og barna deres fordi den bjeffer som en gal :P Men mest av alt tenker jeg det må være slitsomt for bikkja som er så høyt oppe i disse situasjonene at han nesten skjelver. Han hopper også rundt og blir helt stressa hver eneste gang det dukker opp en hund på tv, han hører bjeff ute osv..

Han blir også gal uansett om tispene har løpetid eller ei. Hadde vært en tispe her, og da peip han og sutra i flere timer etterpå og var helt fra seg.

Poenget er at du lærer både deg å hunden å håndtere situasjonen. Han må ikke gå i en halvmeter langt bånd i timesvis på tur resten av livet, ei heller de neste to årene, men om du gjør det mye de neste to årene så vinner du som sagt mye på det.

Tro meg, det hjelper. Jeg har selv vært der, og det med en hund som var null interessert i hverken godbit eller lek som belønning, så noen form for trening var ikke særlig enkelt. Dette er en hund som var såppas hormonell at han i en alder av 3 begynte å blø fra penis pga opphisselse et par-tre ganger i uka... DA satte vi chipen. Men fram til det var det full kontroll på snusing og markering, og både da og nå er han eller en relativt grei og ukomplisert hund, og vi ser masse av arbeidet vi la ned i den verste tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke veldig feil å kastrere (kjemisk eller kirurgisk) en hund som fortsatt er i vekst? Mine har ihvertfall vokst i bredden lenge etter at de sluttet å vokse i høyden. Testosteronet har stor betydning for muskelvekst, så jeg ville ventet til hunden var helt voksen (minst 2 år for mellomstor hund), ellers risikerer du at den får færre muskelceller enn den burde ha.

Testo bygger mer muskler, men "hemmer" høydeveksten, dog sikkert ikke så tydelig på såpass små dyr som hunder.

Er ikke slik at kastrater blir muskelløse, men testo gir litt gratis muskelbygging ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Som digresjon til startinnlegget: Mine to kjemiske kastrater er verken daffe, late, uten vilje eller uten motor. Overvektige er de heller ikke. Den eldste har vært kjemisk kastrert i noen år nå, og skal få han kirurgisk kastrert før denne dosen med kjemisk går ut. Yngste skal jeg se litt ann, blir trolig noen flere runder kjemisk på han før jeg bestemmer noe der

Samme her. Min er også kjemisk kastrert (med chip). Han er ikke daff, lat eller feit. Joda, han er chubby, men det har han vært siden jeg fikk han om valp.

Merkelig hvordan folk hyler om at kastrering på hunder burde vært forbudt, enda det er så mange som trenger hjelp til å få nye hjem, snakk om tidsspørsmål før vi har gatehunder her også. Mens på katter og hester så er det liksom helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig hvordan folk hyler om at kastrering på hunder burde vært forbudt, enda det er så mange som trenger hjelp til å få nye hjem, snakk om tidsspørsmål før vi har gatehunder her også. Mens på katter og hester så er det liksom helt ok.

Det burde ikke være forbudt, det er i utgangspunktet ikke lov til å kastrere hund. Samme hvor mye folk hyler om at ikke-kastrater er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...