Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leste litt rundt her i gamle tråder om stress. Min tispe på 2 år og fire måneder er stressa. Kjempestressa.

Stresset går veldig i perioder og kan være borte over lang tid. Nå er hun inne i en hyperstressa periode igjen. Jeg klarer ikke finne ut hvorfor det er slik. Mistenker at hormoner har noe å gjøre med det, for under og i tiden etter løpetid er hun fantastisk rolig og fin. Denne gangen fikk hun et snev av innbilt svangerskap og har blitt helt umulius etterpå.

Det hun gjør er å plutselig kave seg opp på tur og først klamre seg fast i beinet mitt og ri som besatt, for så å bite og dra i båndet. Og så bikker hun over til å tilby adferd. Hun setter seg ned og ser på meg og tilbyr også en "dårlig" fot. Skriver dårlig fordi hun er veldig oppkavet og pesete og slurver med plasseringen (går på skrått slik at jeg nesten snubler i henne vs pent med hodet ved kneet mitt).

Mens hun tilbyr adferd bikker hun stadig inn i stressadferd igjen.

Jeg har prøvd "alt" (ikke samtidig). Å binde henne fungerer ikke. Da roer hun seg ikke.

Å holde henne varsomt mellom bena mine mens hun strykes rolig roer henne ned, men kun i øyeblikket og hun fortsetter stresset etterpå.

Å bære henne (jadda) fungerer fint. Da slappet hun straks av og koser seg mens ørene flagrer i vinden. For ordens skyld: Hun er 6,5 kilo.

Jeg blir så utrolig demotivert og lei meg i slike perioder. Både fordi jeg ikke skjønner hva det er hun kaver seg sånn opp for - og fordi det ødelegger mye av turgleden.

Noen som har hatt liknende hunder og som kan komme med en gladhistorie?

Skrevet

Mellompuddel ja.

Det er veldig godt mulig hun ikke får nok mental stimuli. Tar gjerne imot tips der, for jeg synes det er veldig vanskelig å finne på noe som fenger henne.

Skrevet

Hva har dere prøvd, blir jo spørsmålet da. Er det en hundeklubb i nærheten, hvor dere kan delta på treninger og kurs, kanskje? Smeller er jo det siste nye innen hundesport. Søksøvelser, trikstrening, mye man kan finne på.

Skrevet

Vi har vært på diverse kurs, som agility og hverdagslydighet. Hjemme er det søk etter godbiter, få godbiter ut av en leke som ruller, litt klikketrening. Når vi er steder vi kan leke med agilityelementer (feks lekeplasser og naturlekeplasser), så gjør vi det. Hun er også glad i å klatre på steder der ungene får til å klatre, men det er vel strengt tatt en fysisk øvelse.

Hun er også veldig flink til å tilby adferd (det er vel mentalt) som å ligge stille i nærheten mens vi lager middag.

Det hun liker aller best er å sove i bilburet ;)

Hva gjør dere andre for å stimulere hundene mentalt når dere er hjemme eller på tur?

Skrevet

Det er jo dette jeg også gjør, men det er åpenbart ikke nok.

Er det noen som har tanker om hvorfor det er på tur hun stresser seg opp? Det er snakk om vanlig turer på en halvtime-time.

Vi varierer hvor vi går, hvem som er med, tempo og det meste. Vi kan ikke løpe med henne (annet enn på agility-kurs), for da vil hun bare hoppe etter og lekebite. Hadde i grunnen vært veldig fint å kunne jogge med henne...

Tenker det samme, maysofie, at det er viktig trening for henne å ligge stille.

Mulig jeg burde trene inn gå på plass. Det kan hun ikke. Når vi spiser ligger hun flat på siden og sover ved siden av spisebordet, noe som er veldig hyggelig. Men vi kunne jo trenge en god "på plass" ellers, for hun kan godt mase inne, selv om hun også ligger mye og later seg rundt om i stua.

Skrevet

Labradoren min hadde lignende tendenser da hun var ung. Jeg var ikke så gammel selv (hun kom i hus da jeg var tretten, det var vår første hund og jeg hadde hovedansvaret for tur og trening), og jeg husker det som forferdelig sårt og slitsomt at hun kavet seg opp på tur, begynte å ri på beina mine, bet i bånd og nappet etter hendene mine også videre. Etter tips fra en instruktør som hadde vært borti en lignende hund, dro vi til veterinæren og fikk undersøkt henne. Det viste seg at hun hadde et veldig kraftig tilfelle av eggstokkcyster. Hun ble kastrert da hun var tre år gammel, og etter det kuttet hun ut den stressede oppførselen hun hadde hatt (særlig på tur, men også inne).

Jeg tenker at ettersom denne atferden kommer i perioder er det ikke usannsynlig at det er hormonelt relatert og da kan det være greit å undersøke om alt står bra til (dvs at det ikke ligger en livmorbetennelse og ulmer, at hun ikke har eggstokkcyster eller noe annet galt).

  • Like 2
Skrevet

Vi har vært på diverse kurs, som agility og hverdagslydighet. Hjemme er det søk etter godbiter, få godbiter ut av en leke som ruller, litt klikketrening. Når vi er steder vi kan leke med agilityelementer (feks lekeplasser og naturlekeplasser), så gjør vi det. Hun er også glad i å klatre på steder der ungene får til å klatre, men det er vel strengt tatt en fysisk øvelse.

Hun er også veldig flink til å tilby adferd (det er vel mentalt) som å ligge stille i nærheten mens vi lager middag.

Det hun liker aller best er å sove i bilburet ;)

Hva gjør dere andre for å stimulere hundene mentalt når dere er hjemme eller på tur?

Men får hun regelmessig mental trening utenom kursene? Hvordan har hun vært de periodene du har gått på kurs? Jeg har en liten magefølelse på at hun kanskje får litt for lite aktivitet? Er det én eller flere turer hver dag? (lettere sagt, hvor mye tur får hun om dagen totalt?)

Jeg tenker at dette er en hund som krever litt mer mental aktivisering noen dager i uken. Prøv å sett av en halvtimes tid et par dager i uken, og tren litt lydighetsøvelser enten før eller etter tur?

Når vi har lite treninger på klubben så hender det jeg trener på tur, da stopper jeg to-tre ulike steder og trener på forskjellige momenter hvert sted. F.eks. rygging et sted, dekk under marsj ett sted, sitt foran ett sted.

Skrevet

Det er jo dette jeg også gjør, men det er åpenbart ikke nok.

Er det noen som har tanker om hvorfor det er på tur hun stresser seg opp? Det er snakk om vanlig turer på en halvtime-time.

Vi varierer hvor vi går, hvem som er med, tempo og det meste. Vi kan ikke løpe med henne (annet enn på agility-kurs), for da vil hun bare hoppe etter og lekebite. Hadde i grunnen vært veldig fint å kunne jogge med henne...

Tenker det samme, maysofie, at det er viktig trening for henne å ligge stille.

Mulig jeg burde trene inn gå på plass. Det kan hun ikke. Når vi spiser ligger hun flat på siden og sover ved siden av spisebordet, noe som er veldig hyggelig. Men vi kunne jo trenge en god "på plass" ellers, for hun kan godt mase inne, selv om hun også ligger mye og later seg rundt om i stua.

Liker hun å apportere? (bære rundt på ting) isåfall gi henne en ball, pinne eller noe annet og løp i vei :) Ellers så er hun jo ikke så stor da, bare hold henne unna med båndet og løp, etterhvert vil hun nok slutte. Sikkert bare litt oppstartsiver.

Edit: Kan jo også kjøpe en liten kløv å ha på henne. Mange hunder blir litt roligere og mer fokuserte når de føler at de har en jobb å konsentrere seg på eller stoppe underveis på tur å ta en liten treningsøkt bare for å bryte opp litt. Kan jo være hva som helst, søk etter leke, søk etter mat, lydighet, triks. Og siden hun tilbyr adferder, er det noe hun gjør mye av og uten at du spør om det? Trener du klikker og er det der hun har lært det? Isåfall tenker jeg at det er på tide å sette på litt mer krav, spesielt på de øvelsene hun kan godt, da er det slutt på å tenke selv og gjøre som hun får beskjed om. Så det hele blir litt mer strukturert og ikke bare koker i hodet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg støtter også forslaget om tur til vet. Om det er hormonelt betinget spiller det vel ingen rolle hvor mye mental trening hunden får, da er det jo ikke der problemet ligger.

En hund skal virkelig ikke bli så stresset ut av mengden mental trening som beskrives at de gjør? Hun driver med både godbitsøk, triksetrening, osv. Det er en puddel, ingen hardbarka malle liksom.

  • Like 2
Skrevet

Jeg støtter også forslaget om tur til vet. Om det er hormonelt betinget spiller det vel ingen rolle hvor mye mental trening hunden får, da er det jo ikke der problemet ligger.

En hund skal virkelig ikke bli så stresset ut av mengden mental trening som beskrives at de gjør? Hun driver med både godbitsøk, triksetrening, osv. Det er en puddel, ingen hardbarka malle liksom.

Det skader ikke å dra til vet, men det er jo ikke uvanlig at noen tisper endre seg ifbm løpetid/innbilt, og kanskje spesielt unge hunder som ikke er helt satt enda. Så lenge det da ikke er noe annet galt (livmorbettennelse eller noe som må behandles) så er beste medisin mye trim og ofte det som blir anbefalt.

Mengde mentaltrening og aktivitet forøvrig står det jo strengt tatt ikke noe om hvor mye det bedrives(som jeg har fått med meg ihvertfall), om det er en gang i blant eller flere ganger i uken. Det står heller ikke så mye om hva de gjør ellers osv. Jeg tror ikke hunder blir sånn bare av litt lite aktivitet, jeg føler kanskje heller at det her er en blanding av hormoner (siden det er en tydelig sammenheng med løpetid/innbilt) og litt lite krav/kontroll. Iom at det feks blir nevnt at de ikke kan jogge med henne fordi hun hopper opp å lekebiter, at hun tilbyr adferder og er litt urolig inne. Og mentaltrening kan jo være et stressmoment det også, feks om man trener hunder til å tilby adferder selv og ikke holder noen kontroll og struktur rundt det så kan det spinne ut av kontroll å skape stress, overdreven iver og/eller frustrasjon fordi hunden ikke forstår hva som kreves. Ellers så er jo en del pudler ganske kvikke i toppen og en del av dem jeg har møtt koker over ganske lett fordi de blir så utrolig ivrige, alt er gøy osv. og da kan man jo typisk få slike problemer som her.

  • Like 2
Skrevet

D

Mengde mentaltrening og aktivitet forøvrig står det jo strengt tatt ikke noe om hvor mye det bedrives(som jeg har fått med meg ihvertfall), om det er en gang i blant eller flere ganger i uken. Det står heller ikke så mye om hva de gjør ellers osv. Jeg tror ikke hunder blir sånn bare av litt lite aktivitet, jeg føler kanskje heller at det her er en blanding av hormoner (siden det er en tydelig sammenheng med løpetid/innbilt) og litt lite krav/kontroll. Iom at det feks blir nevnt at de ikke kan jogge med henne fordi hun hopper opp å lekebiter, at hun tilbyr adferder og er litt urolig inne. Og mentaltrening kan jo være et stressmoment det også, feks om man trener hunder til å tilby adferder selv og ikke holder noen kontroll og struktur rundt det så kan det spinne ut av kontroll å skape stress, overdreven iver og/eller frustrasjon fordi hunden ikke forstår hva som kreves. Ellers så er jo en del pudler ganske kvikke i toppen og en del av dem jeg har møtt koker over ganske lett fordi de blir så utrolig ivrige, alt er gøy osv. og da kan man jo typisk få slike problemer som her.

Dette er det mest fornuftige jeg har lest på l e n g e her inne. En liten blomst til deg for det, det er så spot on, enkelt og konsist. :flowers:

Skrevet

Hun er veldig puddel, hoppende og dansende, blir fort ivirg og koker over i topplokket.

Vi klikketrener innimellom og det er først og fremst da hun tilbyr adferder. Men de adferdene hun tilbyr ute er ikke klikket inn.

Hvis vi er inne og hun vil oppnå noe (ser at vi har ekstra gode godbiter), så kjører hun hele spekteret, der "favoritten" er å gå baklengs eller å ligge stille med intens blikkontakt. Etter de enkle øvelsene har jeg ikke klart å lære henne noen vanskeligere, da hun henger seg veldig opp i det hun allerede kan.

Det er kun når vi klikketrener at hun tilbyr de "rare" tingene, eller når hun skjønner at vi trener ut fra settingen.

Dersom det er oppskjæring av biff på benken, tilbyr hun konsekvent å ligge et stykke unna, slik hun alltid gjør under matlaging og under måltider.

Selv om hun kan "sitt", tilbyr hun 30 % av tiden et "ligg" istedenfor. Siden det ikke spiller noen rolle for meg/oss, hvorvidt hun sitter eller ligger, så har vi ikke gjort noe med det.

Jeg tror hun får for lite mentaltrening. Og tenker at innsikten om for lite krav/kontroll nok peker mot noe.

Hun er smart på konkrete øvelser, mens andre er det vanskelig å strukturere. Hun er vanskelig å få ut av øvingsmodus også, har ikke fått henne til å skjønne et "værsågod" eller "fri", for når hun går inn i treningmodus kommer hun på en måte ikke ut (mangel på struktur?).

Konkret øvelse hun er kjempegod på og som har en begynnelse og en slutt (kaller det en øvelse fordi det faktisk krever mye av henne):

Jeg finner fram de beste godbitene, viser fram klosaks og blodstopppulver.

Jeg legger teppe i sofaen hun kan sitte på.

Hun kommer frivillig og setter seg pent på teppet. Godbiter.

La meg få klippe klørne. Godbiter.

Ferdig. Godbiter og kos.

Pakke bort alt, inkludert godbiter.

Utfordringen med mer tur er jo at hun slår seg vrang etter en stund og da går jo det hele i stå...

Og det hjelper å klage: I dag har vi hatt to (korte) turer uten antydning til tull.

  • Like 3
Skrevet

@Helinor Så bra at det har gått bedre i dag :) Det kan hende at det å bare gå tur er litt "kjedelig" og at hun blir litt rastløs/lei av å bare gå. Jeg tror jeg ville forsøkt å ta med noen form for godbiter og tatt et eller to små søk underveis, søk etter mat er en forholdsvis rolig aktivitet som sjeldent mater på ekstra stress og det å bryte opp turen kan kanskje gjøre at dere unngår at det koker over underveis. :) Evt ha med godbiter å strø noen på bakken så snart du ser at hun begynner å kave seg opp, for å avlede. Forhåpentligvis er hun da ferdig med det og har roet seg når godbitene er spist opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...