Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa hund tilbyr adferd


Helinor
 Share

Recommended Posts

Leste litt rundt her i gamle tråder om stress. Min tispe på 2 år og fire måneder er stressa. Kjempestressa.

Stresset går veldig i perioder og kan være borte over lang tid. Nå er hun inne i en hyperstressa periode igjen. Jeg klarer ikke finne ut hvorfor det er slik. Mistenker at hormoner har noe å gjøre med det, for under og i tiden etter løpetid er hun fantastisk rolig og fin. Denne gangen fikk hun et snev av innbilt svangerskap og har blitt helt umulius etterpå.

Det hun gjør er å plutselig kave seg opp på tur og først klamre seg fast i beinet mitt og ri som besatt, for så å bite og dra i båndet. Og så bikker hun over til å tilby adferd. Hun setter seg ned og ser på meg og tilbyr også en "dårlig" fot. Skriver dårlig fordi hun er veldig oppkavet og pesete og slurver med plasseringen (går på skrått slik at jeg nesten snubler i henne vs pent med hodet ved kneet mitt).

Mens hun tilbyr adferd bikker hun stadig inn i stressadferd igjen.

Jeg har prøvd "alt" (ikke samtidig). Å binde henne fungerer ikke. Da roer hun seg ikke.

Å holde henne varsomt mellom bena mine mens hun strykes rolig roer henne ned, men kun i øyeblikket og hun fortsetter stresset etterpå.

Å bære henne (jadda) fungerer fint. Da slappet hun straks av og koser seg mens ørene flagrer i vinden. For ordens skyld: Hun er 6,5 kilo.

Jeg blir så utrolig demotivert og lei meg i slike perioder. Både fordi jeg ikke skjønner hva det er hun kaver seg sånn opp for - og fordi det ødelegger mye av turgleden.

Noen som har hatt liknende hunder og som kan komme med en gladhistorie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har dere prøvd, blir jo spørsmålet da. Er det en hundeklubb i nærheten, hvor dere kan delta på treninger og kurs, kanskje? Smeller er jo det siste nye innen hundesport. Søksøvelser, trikstrening, mye man kan finne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på diverse kurs, som agility og hverdagslydighet. Hjemme er det søk etter godbiter, få godbiter ut av en leke som ruller, litt klikketrening. Når vi er steder vi kan leke med agilityelementer (feks lekeplasser og naturlekeplasser), så gjør vi det. Hun er også glad i å klatre på steder der ungene får til å klatre, men det er vel strengt tatt en fysisk øvelse.

Hun er også veldig flink til å tilby adferd (det er vel mentalt) som å ligge stille i nærheten mens vi lager middag.

Det hun liker aller best er å sove i bilburet ;)

Hva gjør dere andre for å stimulere hundene mentalt når dere er hjemme eller på tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo dette jeg også gjør, men det er åpenbart ikke nok.

Er det noen som har tanker om hvorfor det er på tur hun stresser seg opp? Det er snakk om vanlig turer på en halvtime-time.

Vi varierer hvor vi går, hvem som er med, tempo og det meste. Vi kan ikke løpe med henne (annet enn på agility-kurs), for da vil hun bare hoppe etter og lekebite. Hadde i grunnen vært veldig fint å kunne jogge med henne...

Tenker det samme, maysofie, at det er viktig trening for henne å ligge stille.

Mulig jeg burde trene inn gå på plass. Det kan hun ikke. Når vi spiser ligger hun flat på siden og sover ved siden av spisebordet, noe som er veldig hyggelig. Men vi kunne jo trenge en god "på plass" ellers, for hun kan godt mase inne, selv om hun også ligger mye og later seg rundt om i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren min hadde lignende tendenser da hun var ung. Jeg var ikke så gammel selv (hun kom i hus da jeg var tretten, det var vår første hund og jeg hadde hovedansvaret for tur og trening), og jeg husker det som forferdelig sårt og slitsomt at hun kavet seg opp på tur, begynte å ri på beina mine, bet i bånd og nappet etter hendene mine også videre. Etter tips fra en instruktør som hadde vært borti en lignende hund, dro vi til veterinæren og fikk undersøkt henne. Det viste seg at hun hadde et veldig kraftig tilfelle av eggstokkcyster. Hun ble kastrert da hun var tre år gammel, og etter det kuttet hun ut den stressede oppførselen hun hadde hatt (særlig på tur, men også inne).

Jeg tenker at ettersom denne atferden kommer i perioder er det ikke usannsynlig at det er hormonelt relatert og da kan det være greit å undersøke om alt står bra til (dvs at det ikke ligger en livmorbetennelse og ulmer, at hun ikke har eggstokkcyster eller noe annet galt).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på diverse kurs, som agility og hverdagslydighet. Hjemme er det søk etter godbiter, få godbiter ut av en leke som ruller, litt klikketrening. Når vi er steder vi kan leke med agilityelementer (feks lekeplasser og naturlekeplasser), så gjør vi det. Hun er også glad i å klatre på steder der ungene får til å klatre, men det er vel strengt tatt en fysisk øvelse.

Hun er også veldig flink til å tilby adferd (det er vel mentalt) som å ligge stille i nærheten mens vi lager middag.

Det hun liker aller best er å sove i bilburet ;)

Hva gjør dere andre for å stimulere hundene mentalt når dere er hjemme eller på tur?

Men får hun regelmessig mental trening utenom kursene? Hvordan har hun vært de periodene du har gått på kurs? Jeg har en liten magefølelse på at hun kanskje får litt for lite aktivitet? Er det én eller flere turer hver dag? (lettere sagt, hvor mye tur får hun om dagen totalt?)

Jeg tenker at dette er en hund som krever litt mer mental aktivisering noen dager i uken. Prøv å sett av en halvtimes tid et par dager i uken, og tren litt lydighetsøvelser enten før eller etter tur?

Når vi har lite treninger på klubben så hender det jeg trener på tur, da stopper jeg to-tre ulike steder og trener på forskjellige momenter hvert sted. F.eks. rygging et sted, dekk under marsj ett sted, sitt foran ett sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo dette jeg også gjør, men det er åpenbart ikke nok.

Er det noen som har tanker om hvorfor det er på tur hun stresser seg opp? Det er snakk om vanlig turer på en halvtime-time.

Vi varierer hvor vi går, hvem som er med, tempo og det meste. Vi kan ikke løpe med henne (annet enn på agility-kurs), for da vil hun bare hoppe etter og lekebite. Hadde i grunnen vært veldig fint å kunne jogge med henne...

Tenker det samme, maysofie, at det er viktig trening for henne å ligge stille.

Mulig jeg burde trene inn gå på plass. Det kan hun ikke. Når vi spiser ligger hun flat på siden og sover ved siden av spisebordet, noe som er veldig hyggelig. Men vi kunne jo trenge en god "på plass" ellers, for hun kan godt mase inne, selv om hun også ligger mye og later seg rundt om i stua.

Liker hun å apportere? (bære rundt på ting) isåfall gi henne en ball, pinne eller noe annet og løp i vei :) Ellers så er hun jo ikke så stor da, bare hold henne unna med båndet og løp, etterhvert vil hun nok slutte. Sikkert bare litt oppstartsiver.

Edit: Kan jo også kjøpe en liten kløv å ha på henne. Mange hunder blir litt roligere og mer fokuserte når de føler at de har en jobb å konsentrere seg på eller stoppe underveis på tur å ta en liten treningsøkt bare for å bryte opp litt. Kan jo være hva som helst, søk etter leke, søk etter mat, lydighet, triks. Og siden hun tilbyr adferder, er det noe hun gjør mye av og uten at du spør om det? Trener du klikker og er det der hun har lært det? Isåfall tenker jeg at det er på tide å sette på litt mer krav, spesielt på de øvelsene hun kan godt, da er det slutt på å tenke selv og gjøre som hun får beskjed om. Så det hele blir litt mer strukturert og ikke bare koker i hodet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter også forslaget om tur til vet. Om det er hormonelt betinget spiller det vel ingen rolle hvor mye mental trening hunden får, da er det jo ikke der problemet ligger.

En hund skal virkelig ikke bli så stresset ut av mengden mental trening som beskrives at de gjør? Hun driver med både godbitsøk, triksetrening, osv. Det er en puddel, ingen hardbarka malle liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter også forslaget om tur til vet. Om det er hormonelt betinget spiller det vel ingen rolle hvor mye mental trening hunden får, da er det jo ikke der problemet ligger.

En hund skal virkelig ikke bli så stresset ut av mengden mental trening som beskrives at de gjør? Hun driver med både godbitsøk, triksetrening, osv. Det er en puddel, ingen hardbarka malle liksom.

Det skader ikke å dra til vet, men det er jo ikke uvanlig at noen tisper endre seg ifbm løpetid/innbilt, og kanskje spesielt unge hunder som ikke er helt satt enda. Så lenge det da ikke er noe annet galt (livmorbettennelse eller noe som må behandles) så er beste medisin mye trim og ofte det som blir anbefalt.

Mengde mentaltrening og aktivitet forøvrig står det jo strengt tatt ikke noe om hvor mye det bedrives(som jeg har fått med meg ihvertfall), om det er en gang i blant eller flere ganger i uken. Det står heller ikke så mye om hva de gjør ellers osv. Jeg tror ikke hunder blir sånn bare av litt lite aktivitet, jeg føler kanskje heller at det her er en blanding av hormoner (siden det er en tydelig sammenheng med løpetid/innbilt) og litt lite krav/kontroll. Iom at det feks blir nevnt at de ikke kan jogge med henne fordi hun hopper opp å lekebiter, at hun tilbyr adferder og er litt urolig inne. Og mentaltrening kan jo være et stressmoment det også, feks om man trener hunder til å tilby adferder selv og ikke holder noen kontroll og struktur rundt det så kan det spinne ut av kontroll å skape stress, overdreven iver og/eller frustrasjon fordi hunden ikke forstår hva som kreves. Ellers så er jo en del pudler ganske kvikke i toppen og en del av dem jeg har møtt koker over ganske lett fordi de blir så utrolig ivrige, alt er gøy osv. og da kan man jo typisk få slike problemer som her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

D

Mengde mentaltrening og aktivitet forøvrig står det jo strengt tatt ikke noe om hvor mye det bedrives(som jeg har fått med meg ihvertfall), om det er en gang i blant eller flere ganger i uken. Det står heller ikke så mye om hva de gjør ellers osv. Jeg tror ikke hunder blir sånn bare av litt lite aktivitet, jeg føler kanskje heller at det her er en blanding av hormoner (siden det er en tydelig sammenheng med løpetid/innbilt) og litt lite krav/kontroll. Iom at det feks blir nevnt at de ikke kan jogge med henne fordi hun hopper opp å lekebiter, at hun tilbyr adferder og er litt urolig inne. Og mentaltrening kan jo være et stressmoment det også, feks om man trener hunder til å tilby adferder selv og ikke holder noen kontroll og struktur rundt det så kan det spinne ut av kontroll å skape stress, overdreven iver og/eller frustrasjon fordi hunden ikke forstår hva som kreves. Ellers så er jo en del pudler ganske kvikke i toppen og en del av dem jeg har møtt koker over ganske lett fordi de blir så utrolig ivrige, alt er gøy osv. og da kan man jo typisk få slike problemer som her.

Dette er det mest fornuftige jeg har lest på l e n g e her inne. En liten blomst til deg for det, det er så spot on, enkelt og konsist. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig puddel, hoppende og dansende, blir fort ivirg og koker over i topplokket.

Vi klikketrener innimellom og det er først og fremst da hun tilbyr adferder. Men de adferdene hun tilbyr ute er ikke klikket inn.

Hvis vi er inne og hun vil oppnå noe (ser at vi har ekstra gode godbiter), så kjører hun hele spekteret, der "favoritten" er å gå baklengs eller å ligge stille med intens blikkontakt. Etter de enkle øvelsene har jeg ikke klart å lære henne noen vanskeligere, da hun henger seg veldig opp i det hun allerede kan.

Det er kun når vi klikketrener at hun tilbyr de "rare" tingene, eller når hun skjønner at vi trener ut fra settingen.

Dersom det er oppskjæring av biff på benken, tilbyr hun konsekvent å ligge et stykke unna, slik hun alltid gjør under matlaging og under måltider.

Selv om hun kan "sitt", tilbyr hun 30 % av tiden et "ligg" istedenfor. Siden det ikke spiller noen rolle for meg/oss, hvorvidt hun sitter eller ligger, så har vi ikke gjort noe med det.

Jeg tror hun får for lite mentaltrening. Og tenker at innsikten om for lite krav/kontroll nok peker mot noe.

Hun er smart på konkrete øvelser, mens andre er det vanskelig å strukturere. Hun er vanskelig å få ut av øvingsmodus også, har ikke fått henne til å skjønne et "værsågod" eller "fri", for når hun går inn i treningmodus kommer hun på en måte ikke ut (mangel på struktur?).

Konkret øvelse hun er kjempegod på og som har en begynnelse og en slutt (kaller det en øvelse fordi det faktisk krever mye av henne):

Jeg finner fram de beste godbitene, viser fram klosaks og blodstopppulver.

Jeg legger teppe i sofaen hun kan sitte på.

Hun kommer frivillig og setter seg pent på teppet. Godbiter.

La meg få klippe klørne. Godbiter.

Ferdig. Godbiter og kos.

Pakke bort alt, inkludert godbiter.

Utfordringen med mer tur er jo at hun slår seg vrang etter en stund og da går jo det hele i stå...

Og det hjelper å klage: I dag har vi hatt to (korte) turer uten antydning til tull.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Helinor Så bra at det har gått bedre i dag :) Det kan hende at det å bare gå tur er litt "kjedelig" og at hun blir litt rastløs/lei av å bare gå. Jeg tror jeg ville forsøkt å ta med noen form for godbiter og tatt et eller to små søk underveis, søk etter mat er en forholdsvis rolig aktivitet som sjeldent mater på ekstra stress og det å bryte opp turen kan kanskje gjøre at dere unngår at det koker over underveis. :) Evt ha med godbiter å strø noen på bakken så snart du ser at hun begynner å kave seg opp, for å avlede. Forhåpentligvis er hun da ferdig med det og har roet seg når godbitene er spist opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...