Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsomme tanker og hund på "fôr"


pippin
 Share

Recommended Posts

Kjære, vise soniser.

Jeg har lenge tenkt tanker og ting om meg og Mana, og dette året. Og tanken havner ofte på det å sette henne på fôr en periode, av diverse grunner.

Jeg er ikke den som vanligvis bretter utover med private ting og slikt, men jeg blir sprø av å ikke få snakket om dette til noen.

Jeg er ekstremt glad i tullejenta og jeg kunne ALDRI kvittet meg med henne for godt. Derfor er tanken på å sette henne bort, for så å ha muligheten til å få henne tilbake etter en periode, betryggende. Og det er heller ikke snakk om å ikke kunne gi henne det hun trenger.

Bakgrunnen for disse tankene er stress, fra min side. Og fra min kjærestes side. Hun sliter med misofobi og da sier det seg selv at Mana er en utløsende stressfaktor for henne. Men det gjør også meg stresset fordi jeg konstant går å stresser i tilfelle Mana skal gjøre noe som utløser et eller annet. Vi jobber jo med dette hver dag, og vi har hatt lange, dype samtaler om det, men det er jo ikke noe som går over på et par uker. Vi er også begge veldig enig i at Mana ikke skal vekk, sånnsett.

I tillegg må jeg nå flytte iløpet av de neste mnd, fordi jeg ikke kan bo der jeg bor nå, da jeg ikke har god nok økonomi til å leve greit her alene etter alle regningene. Og da har vi pratet mye om å flytte sammen, der jeg flytter inn med henne, da hun for tiden eier et hus. Hun har også katt, og pus er ikke så begeistret for Mana, selv om de begge kan være på stua sammen og slappe av, så lenge vi holder øye med de.

Jeg stresser også fælt med å tenke ting som Mana skal gjøre når hun f.eks. skal være alene der mens vi er på jobb. Men det er jo bare typisk meg å tenke sånne tanker. Jeg overanalyserer ganske mye.

Problemet er jo at jeg stresser fælt, fordi jeg overanalyserer. Jeg er egentlig ikke typen til å stresse men nå kjenner jeg at det gjør jeg. Og i sånne situasjoner tenker en jo ofte på løsninger som kan fungere. Og da tenker jeg på det å sette bort Mana i en periode. Men det som stopper meg fra å ta den avgjørelsen sånn kjapt, er jo det at jeg ikke aner hvor hun da havner, eller rettere sagt, om hun får det så optimalt som jeg vil at hun skal få det. Jeg er rett og slett redd for at hun skal mistrives, og det er jo helt normalt å tenke sånne tanker om familiemedlemmet sitt. Jeg måtte ha vært supernøye med hvem som skulle fått ha henne hos seg.

Jeg er egentlig ikke helt sikker hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje noen råd, tips - er det noen som har gjort noe liknende selv? Isåfall vil jeg gjerne høre om det.

Jeg ser jo på Mana, og jeg får dårlig samvittighet, fordi jeg er så glad i henne. Senest igår grein jeg fordi jeg følte det var å urettferdig å ha slike tanker. Men innimellom så kan man ikke noe for det.

Hovedsakelig er det fordi jeg blir sliten av å måtte stresse, for det er ikke noe jeg velger å gjøre.

Noen innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

DET skal jeg foreslå for henne gitt. Selv om jeg gjerne vil ha Mana inne med oss, men vi kan jo alltids ha henne inne titt og ofte for det om. Hun har vært i hundegård før og det har gått bra såvidt jeg husker. Er litt usikker på om det går an å ha hundegård der, men jeg tror faktisk det kunne gått. Takk!

Og ja, Mana er ganske grei sånnsett hun ja. Setter pris på svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Takk som tilbyr. Jeg hadde nok betalt for mat og slikt uansett, med mindre den andre parten insisterte hehe! :)

Misofobi (mysophobia) er fobi for bakterier ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre ikke noe annet å komme med enn :hug: . Går med konstant dårlig samvittighet for hundene selv, men mine er ikke like enkle å plassere bort for avlastning som det Mana høres ut til å være.

Takk *klemme tilbake* Den dårlige samvittigheten er ekkel, da man gjerne skulle gitt hundene alt de trenger konstant, eller prioritert de først samme hva.

Det er jo mest jeg som tenker alt mulig. Mana bryr jo seg ikke så meget, hehe! Men jeg ser jo løsninger jeg kan legge frem, så takk alle!

Hvis noen har noe mer er det bare å skyte inn! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig samvittighet får man nesten uansett ved en endring.. Men jeg synes hundegård høres ut som en lur ting jeg, samt kanskje ordne et eget hunderom til Mana.. På den måten er det jo litt lettere å begrense "hund" litt i huset :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

Hun har fått hjelp før, men av en inkompetent psykolog som ikke forsto seg på problemene, og som foreslå helt horrible løsninger for henne. Men vi skal finne en god psykolog som kanskje kan hjelpe, for vi begge vil at hun skal bli bedre.

Katten er ikke så farlig, de må jo bare lære å leve med hverandre. Hun har en meget sær katt og, som ikke er særlig interessert i hverken andre katter eller hunder.

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Ja vi kommer nok til å ta et skritt av gangen. Grunnen til at jeg tenkte på å sette bort Mana en periode, var for at vi skal lære å leve med hverandre vi og, og da er Mana et stressmoment mindre å tenke på, sånn i startfasen. Jeg kan også gjøre ting jeg alltid har gjort, som kan utløse fobien, så det er mye å tenke på, og mye å venne seg til. Men nå "bor" vi jo nesten sammen da vi er hos hverandre 3-5 dager i uken, så hun kjenner jo allerede på det med å bo i hus med en hund :) Takk! :)

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Mana har tilgang til alt der bortsett fra soverom og sofa, og det er jo ikke noe problem. Å vaske Mana, samt å tørke labbene etter tur og sånt er tiltak jeg/vi skal gjøre for å gjøre overgangen lettere. Om det blir hundegård, kommer vi tilå legge platting. Enklere å holde ren, samt at man slipper det OM hun skulle begynne å grave hehe!

Jeg tror nok det ordner seg. Jeg må bare la hodet koke seg ferdig hehe! Men tusen takk alle, for fine ord og tips! det setter jeg stor pris på, og vit at det hjelper! <3 Sonen er god og ha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.
Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

Altså, som sagt tidlige så er vi begge enige om at hun ikke skal bort, og at vi må ta det gradvis uansett hva. Så Mana skal ingen steder :) Som i salg av henne.

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

Vi er begge klare for å flytte inn sammen, og det er enda opp imot to mnd til vi skal det, så vi har mye tid på tilvenning og slikt. Men det er fint å høre innspill og slikt av andre for da tenker man enda mer selv også :)

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.

Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Jeg har ikke sagt at det å sette henne løser problemet. Jeg har sagt at det muligens kan hjelpe på selve overgangen. Det er ganske stort for en person med denne lidelsen å flytte sammen med noen, derfor ser jeg på alle mulige løsninger og ideer/tips. Lidelsen må hanskes med uansett om Mana er der eller ikke.

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Takk *klemme* Jeg skal ha deg i bakhodet :) Settes pris på!

Djevelens advokat. Hvor mye er du villig til å ofre for denne personen? Hvor mye er du villig til å forandre deg? Hvor mye av deg er du villig til å miste?

Har ingen planer om å miste noe av meg selv, så der er det ikke noe problem.

Takk til alle som kommer med råd og tips.

Det er ikke sånn at jeg velger kjæresten ovenfor Mana om det er sånn det ser ut til å være. Jeg prøver å flette ting sammen, og se på alle mulige tiltak, slik at det skal være greit for alle parter. Mana skal uansett ikke vekk fra meg, som i selges. Hun er jenta mi og hun kommer til å være ved min side, og det vet også kjæresten, som er like glad i henne. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...