Gå til innhold
Hundesonen.no

Egen Hund?


Betania5115
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har tenkt lenge på å skaffe meg en til hund.

Fra før av har vi ein blandings hund (Border collie og Buhund)

katter, hester og ein kanin :)

Vi er en familie på 5 og har bestemt oss for att vi vill ha ett til familiemedlem! :)

Jeg ble nettopp ferdi med skule og flytta derfor hjem igjenn.

Tanken er da att denne nye Valpen skal være min.

Jeg har da god erfaring med hund fra før av. Kunne jo sefølgeligt vert bedre.

Går mye tur i fjell og skog, siden vi har STOR tilgang til det her vi bor.

Har mye åpent område og mye vann og sjø i nærheten.

Her vi bor er alle dyr av alle slag godt tatt imot.

Alle naboer og folk har mye dyr!

Det er noen raser jeg har sett for meg.

blandt annet:

- RR//Rhodeesian ridgeback

Dette er jo en veldi krevende hund. men føler eg er klar for det.

Tror også denne kunne past til meg, holder på å bli mer aktiv og er jo greit å vite att eg er nødt til å gå den turen for denne hunden trenger det virkeligt!

- Puli

Denne rasen passer jo egentligt ganske godt til Familien vår.

(mamma ble veldigt glad i denne)

-Bernedoodle

Finner ingenplass å få tak i den i Norge! må jo til USA eller noe sånt for å få tak i den.

-Goldendoodle

Disse (itileg til bernedoodle) Er ganske dyre :/

Ja disse er dem eg har sett mest på men RR er den som har gjitt mest intrykk på meg.

Her er noen spørsmål eg har til dere som har disse hundene eller vet noe om dem.

ps. noen anndre spørsmål også

- Må være Røytefri/allergifri (eller nesten)

-Hva er bra/dårligt med denne hunderasen

-Vet dere om noen andre hunderaser som kan passe til oss her?

-Hva er deres erfaring med disse hundene?

- Vet dere hva som er normal pris på disse hunderasene (som valp)

- Vill forresten holde på med Agility, vet ikke enda om eg skal holde på med konkuranser/utstilling.

- Kan godt like å bade.

-Skal kunne tåle barn

og forresten mamma er ikke så begeistret for Store hunder så hun sliter veldigt med RR en for den er jo litt stor, men hun vill ikke ha en knøtt liten heller.

Men uansett, Håper noen gidder å lese alt detta her. takk for all Hjelp/forslag.

Endret av Kaja
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doodler er ikke en rase, uansett hva den er blanding av. Mye penger for mange fagre ord og lovnader uten hold i. Ridgebacken røyter. Om pulien røyter kan kanskje @Mud svare på. Ellers er det bedre å kjøpe hund ut i fra det aktivitetsnivået man har, ikke det man håper å få ved hjelp av hunden. Husk at røytefrie raser krever mye pelsstell - hvor mye tid i uken vil du bruke på det?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puli røyter ikke.

De krever mindre pelsstell enn det ser ut til, ETTER at snorene er dannet. Fra 9-24 mnd alder krever de mange en del , men vi har vært heldige med våres...God pelskvalitet har mye å si på arbeidsmengden.

Pulien er en vokter. Det er viktig å huske.

De bjeffer sjeldent for å bjeffe, men takler du ikke en hund som bjeffer når det kommer folk - styr unna.

De bjeffer langt mindre enn mange andre raser sånn i det daglige, men der andre raser kan oppdras på bjeffing får du aldri vekk varslingen til Pulien.

Du kan få redusert den til noen få bjeff er du heldig, men lyd er det.

Jeg hater bjeffing, men lever godt med varsling.

Pulien er en aktiv gjeterhund og svært smart. De kan også være litt egenrådige.

De er barnevennlige, men kan påta seg oppgaven med å passe på et barn i husholdningen. Vi får ikke lov til å tøyse for mye med poden, da blir bikkja sur. Typisk Puli...

Jeg synes egentlig ikke det er spesielt krevende hunder, men jeg er vant til litt bånn gass på tidligere raser og synes personlighet er gøy.

De er svært førerorienterte og holder seg nær eier. Det som kjennetegner rasen er at de er ekstremt spretne og har sterke personligheter. På godt og vondt.

De hopper opp og over det meste og prøver seg på det meste... De tar ikke nødvendigvis nei for et nei i første andre og gjerne tiende omgang.

Er dere mye ute i skog og mark ( som oss ) må man påberegne hyppig støvsuging etc hvis man er opptatt av å ha et rent hjem. Pulien drar med det meste av kvist etc hjem i pelsen og slipper det elegant fra seg overalt.. Det er til enhver tid rusk på gulvet vårt, men ingen pels! :P

Edit: du må ikke finne på å bade med en fullpelset Puli, pelsen gjør at den synker som en skiftenøkkel, og de bruker opp til 3 dager på å tørke hvis de blir gjennomvåte . De er IKKE vannhunder selv om det blir påstått i enkelte hundebøker, heldigvis vet de det selv og skyr stort sett vann.

Agility er de derimot svært egnet til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en puddel eller en buhund? De er litt mer i mellomstørrelsen, og ganske allsidige.

Buhund er vel ikke særlig allergivennlig. ;)

Jeg ville kanskje tatt en titt på puddel, i stedet for raser blandet med puddel som kan ha krevende pels og ikke nødvendigvis er allergivennlig. Eventuelt portugisisk vannhund, er jo også en populær og allsidig allergivennlig rase.

Hvis du ikke vet om du vil drive med utstilling så er det ihvertfall greit å gå for en renraset, registrert hund, så har du muligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er i utgangspunktet "allergivennlige". Man må rett og slett prøve og se om man tåler en rase eller ikke, ved feks å låne en hund av den rasen noen dager. De ønsker du lister opp ift hund, tror jeg svært mange raser kan fylle. Ikke skaffe en mosjonskrevende rase om du ikke allerede er veldig fysisk aktiv. Om du blir mer aktiv enn i dag så er det lettere å få med seg "enhver hund" på den "mosjonsøkningen" enn det er å leve med en hund som trenger mye men får for lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pumi, Spansk vannhund, Irsk vannspaniel og portugisisk vannhund :-) Røytefri hunder som er allergivennlig. Men sett deg godt inn i pelsstellet!!

Doodle er ingen rase, derav ville jeg strøket disse av listen :-)

RR ekke allerallergivennlig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :)

så det er inngen her som synes noe om doodler?

Er det fordi dei er blanding eller er det fordi dei rett å slett er et dårligt valg på grunn av forskjellige ting?

For eg har lest ganske mye nå i det siste om forskjellige raser og da om bernedoodle/goldendoodle og fant for det meste bare positive ting? vett jo dei er blandig da, men?

Dei var vist ikke så interessert i en puddel her, så blir ikke noe av det.

skal sjekke opp dei andre rasene som dere har foreslått så langt takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :)

så det er inngen her som synes noe om doodler?

Er det fordi dei er blanding eller er det fordi dei rett å slett er et dårligt valg på grunn av forskjellige ting?

For eg har lest ganske mye nå i det siste om forskjellige raser og da om bernedoodle/goldendoodle og fant for det meste bare positive ting? vett jo dei er blandig da, men?

Dei var vist ikke så interessert i en puddel her, så blir ikke noe av det.

skal sjekke opp dei andre rasene som dere har foreslått så langt takk :)

Nei, og det er fordi det er en designerblanding som selges med et mål for øye: å skvise mest mulig penger ut av valpekjøpere ved å love ting de ikke kan holde. Det er en kynisk butikk, enkelt og greit.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Oppdrettere lover mer enn de kan holde og forteller at det er en allergivennlig hund som snart blir registrert. Han som startet med doddel gav opp fordi dem ikke ble bedre han fikk ikke det beste fra puddel og retrieveren, dem ble ikke homogene nok.

Så du kjøper en blandingshund til prisen eller mer enn det av en ren raset hund, som kan hende får en lettstelt pels men kan også hende får en katastrofe pels. Den er heller ikke allergivennlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :)

så det er inngen her som synes noe om doodler?

Er det fordi dei er blanding eller er det fordi dei rett å slett er et dårligt valg på grunn av forskjellige ting?

For eg har lest ganske mye nå i det siste om forskjellige raser og da om bernedoodle/goldendoodle og fant for det meste bare positive ting? vett jo dei er blandig da, men?

Dei var vist ikke så interessert i en puddel her, så blir ikke noe av det.

skal sjekke opp dei andre rasene som dere har foreslått så langt takk :)

Hvis de ikke er interessert i puddel blir det rimelig merkelig å ville ha en blandingshund med puddel. En doodle kan bli lik puddelen både i utseende og gemytt. I tillegg kan den fort få en pels som er vanskeligere å ta vare på enn puddelen sin pels.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei da er doodle strøket vekk fra lista..

Tror det er greit, totalt sjangsespill på pelsen til de fleste doodle, noen røyter som pokker mens andre er mer som puddel. Man vet ikke før de er voksne hvordan akkurat den hunden blir.

En puddel med en fornuftig klipp kan være en ypperlig kompis til det meste du skisserer. Kommer i flere ulike størrelser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Takk! :)

så det er inngen her som synes noe om doodler?

Er det fordi dei er blanding eller er det fordi dei rett å slett er et dårligt valg på grunn av forskjellige ting?

For eg har lest ganske mye nå i det siste om forskjellige raser og da om bernedoodle/goldendoodle og fant for det meste bare positive ting? vett jo dei er blandig da, men?

 

Dei var vist ikke så interessert i en puddel her, så blir ikke noe av det.

 

skal sjekke opp dei andre rasene som dere har foreslått så langt takk :)

Doodle-blanding er 50-50 sjansespill på om du får en "allergivennlig" som ikke røyter eller en røytehund som ikke er noe bedre for allergikere enn en berner sennen (de røyter heftig). Eller du kan få noe midt mellom. Både røytehund og mye pelsstell :P Så hvis du vil ha litt forutsigbarhet rundt hva du får bør du styre unna. Er det ikke så viktig og du er forberedt på muligheten for mye pelsstell kan det være fine hunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt gått for reinrasa puddel istede for puddelbladning isåfall! Jeg kan ikke fatte hvorfor folk absolutt skal ha disse puddelblandingene og ikke bare kan kjøpe en puddel istede. Men altså min søster har en golden/puddel blanding som er en veldig snill og enkel hund. Grei med alt av folk og dyr, rolig. Men som dem andre sier, man har ikke noen garanti for at dem er "allergivennlige" og jeg har jo hørt om andre som ikke har fult så bra temperament. Og prisene på disse blandingene er jo helt latterlige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke er interessert i puddel, så skal de selvsagt ikke kjøpe puddel. Det er da ikke noe bedre at de kjøper en puddel de ikke vil ha, enn at de kjøper en overprisa doodle som ikke nødvendigvis blir det de er lovet? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke er interessert i puddel, så skal de selvsagt ikke kjøpe puddel. Det er da ikke noe bedre at de kjøper en puddel de ikke vil ha, enn at de kjøper en overprisa doodle som ikke nødvendigvis blir det de er lovet? :icon_confused:

Nei, selvfølgelig ikke. Jeg blir bare litt oppgitt av det doodle greine, så snakka mer generelt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvis de ikke er interessert i puddel, så skal de selvsagt ikke kjøpe puddel. Det er da ikke noe bedre at de kjøper en puddel de ikke vil ha, enn at de kjøper en overprisa doodle som ikke nødvendigvis blir det de er lovet? :icon_confused:

Ja eg ser det, men du kan jo få den "perfekte" hund til deg og i tileg til at du kan få den "verst muligt" hunden du kunne tenke deg. men du kan jo egentligt det uansett hund. det allerviktigste er jo treninga. å trene den ifra når den er valp og trene den rett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...