Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken bil har du?


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Saab 9-5 stv. God plass til hunder Har et dobbelt varicage str L baki der nå, kunne fått et hakket større et, men god plass nok for mine hunder så

Jeg er veldig nyserrig på hvilke biler dere soniser har. Mange av dere har jo flere hunder så er spent på hvordan dere løser det problemet! Tog? Limmo? Buss? Selv har jeg bare en hund, og får go

Mitsubishi Outlander 2009 mod, med bare 2 seter og god plass til hundebur og bagasje. Hadde hatt plass til flere hunder, så er ikke plassen i bilen som stopper det.

Posted Images

Suzuki Liana.. Drittbil uten like, men betaler kun årsavgift og bensin selv så skal ikke klage (mamma sin) :)

Planen er å kjøpe egen om ikke så lenge :D

Som sagt, det er jo en plastikkfirehjulstrekker :P . Men for min del, så har den vært besteforeldrene mine sin før de døde og pappa fikk den, har kun gått 110 000,- og pappa har sagt han hjelper meg hvis det blir noe store reparasjoner. Så det er win win økonomisk, får heller leve med den bilen noen år :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, det er jo en plastikkfirehjulstrekker :P . Men for min del, så har den vært besteforeldrene mine sin før de døde og pappa fikk den, har kun gått 110 000,- og pappa har sagt han hjelper meg hvis det blir noe store reparasjoner. Så det er win win økonomisk, får heller leve med den bilen noen år :D .

For min del er det enten den eller ingenting, så skal ikke klage :) Bruker mye bensin dog, men slipper å betale forsikring selv.. Bare alle bøtene mine (og bensin) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Toyota RAV4 96 mod., egentlig veldig fornøyd med den. God å kjøre og kommer frem overalt, viktigste er vel og komme frem til huset mitt langt utti skauen :)

Har begynt planlegging av ny(erer) bil og lurer veldig på Suzuki Grand Vitara gjerne født etter 2000-ogettellerannet. Noen som har erfarng med den type bil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Toyota RAV4 96 mod., egentlig veldig fornøyd med den. God å kjøre og kommer frem overalt, viktigste er vel og komme frem til huset mitt langt utti skauen :)

Har begynt planlegging av ny(erer) bil og lurer veldig på Suzuki Grand Vitara gjerne født etter 2000-ogettellerannet. Noen som har erfarng med den type bil?

Har erfaring med mor og fars Grand Vitara (en XL 7) og erfaringa er dessverre ikke god. Håpløs svingradius med 4x4 (verre enn 4x4 Hiace om noen kjenner til den) så er vi inne på parkeringshus må vi bytte til 2hjulstrekk. Utenfor hos meg er det en liten bakke, som Octaviaen min klarer lett som en plett, her må Vitaraen ned i lavgir for hvis ikke kveles den. Eneste stedet den slår Octaviaen er på høyden under og evt plassen men jeg har ikke sett den med alle setene inni.

I tillegg har det vært endel dyre reparasjoner på den tror det var bla girkasse som fikk problemer. Og om jeg ikke tar feil så er det en 2005 modell, ihvertfall ikke langt unna det årstallet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er mitt bileventyr over.

Har vært mye rart med peugeoten min, men sist fredag, sef på vei til Oppdal, havarerte den.

Idag kom beskjeden fra verkstedet at viftereima har røket, fliset seg, kommet inn i drivreima og resultatet er en totalt ødelagt motor.

Bilen står nå rolig og kan selges som delebil da det tar mer å få ny motor enn hva den er verdt.

Har hatt et elsk/hat forhold til den bilen og nå er det over.

Resultatet er da at jeg er stående uten bil og skulle på dobbel LP konk neste helg og NKK Trondheim dagen etter.

Så vi får se hva skjebnen gir meg. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har erfaring med mor og fars Grand Vitara (en XL 7) og erfaringa er dessverre ikke god. Håpløs svingradius med 4x4 (verre enn 4x4 Hiace om noen kjenner til den) så er vi inne på parkeringshus må vi bytte til 2hjulstrekk. Utenfor hos meg er det en liten bakke, som Octaviaen min klarer lett som en plett, her må Vitaraen ned i lavgir for hvis ikke kveles den. Eneste stedet den slår Octaviaen er på høyden under og evt plassen men jeg har ikke sett den med alle setene inni.

I tillegg har det vært endel dyre reparasjoner på den tror det var bla girkasse som fikk problemer. Og om jeg ikke tar feil så er det en 2005 modell, ihvertfall ikke langt unna det årstallet.

Takk takk :) Har hørt så mye forskjellig ang SGV men tror nå at jeg dropper den bilen...litt for mange negative erfaringer rundt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en saab 9-5 2001 modell. Lettkjørt og veldig stor plass! Fikk inn et stort dobbeltbur i bagasjen.

Kjøpte den av en luring og er misfornøyd med det, men ellers er bilen veldig fin. Merkes at den er tung i bakker, men har nok hester hvis jeg vil ofre litt bensin. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en Volkswagen Sharan, husker ikke hvilken årsmodell, kanskje 05? Den er det god plass i, men har lidd av å ha kjørt en del flyttelass mellom Stavanger og Trondheim. Så vi er på jakt etter ny bil, kanskje en Volvo stasjonsvogn? Har lyst på automat, men ser at det blir en del dyrere da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Berlingo multispace vare. 2007 modell. Vi runda 100 000 kilometer sammen her i januar. Fine frøken sitron.

Burløsning er varikasser. En XL til terven og to medium til småjentene. God plass til stasj på toppen av burene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

@SynneWoll hvor stort bur får du bak i hybriden uten å flytte setene? Dybde og bredde. Er på nippet til å kjøpe selv :P

@SynneWoll hvor stort bur får du bak i hybriden uten å flytte setene? Dybde og bredde. Er på nippet til å kjøpe selv :P

HELT glemt å svare!! unnskyld @JeanetteH !!

Åpningen er 105, og 130 bred og 100 dyp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...