Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2016


Synnikken
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

Ååå, så forferdelig trist... :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 660
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter tre valper i går kveld, endte vi med keisersnitt. Nr 4 hadde fått hodet inn i neste horn av livmoren, og lå dermed på tvers og blokket for åpningen. Alle små klarte seg, og vi sitter nå igjen me

Da ble det endelig valp på meg også!! Min første! Ikke belger, men pyreneisk gjeterhund med korthåret hode, fra kennel Petit Norvégien. Gleder meg helt vanvittig til å hente han hjem 

Nå hååper jeg at jeg kan melde meg inn i denne valpegjengen for alvor! 5 valper endte vi opp med i natt, 3 hanner og 2 tisper (+ 2 døde tisper til )  Det blir ikke bestemt hvem av tispene je

Posted Images

På 6.6.2016 at 0:20 PM, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

 

så trist :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Rora skrev:

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Rora skrev: Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

Oj, det er da merkelig å bli sur for det, og forbli sur! Merker jeg blir veldig nysgjerrig på hvilken oppdretter dette er?.?

Ellers så synes jeg det står respekt av slike avgjørelser. Mye bedre å finne ut slikt tidlig. Veldig leit at det ikke fungerte for deg Rora, men neste gang, om noen år, skal du se at det brått føles helt riktig å kjøpe valp :) Eller ikke, men det er helt greit det og :)

Blæ.. må slutte å gå inn i denne tråden. Så valpesyk!!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
7 minutter siden, Kjerstii skrev:

Jeg skal ha 2016-valp! Ei lita frøken av rasen engelsk springer spaniel skal flytte hit om noen dager! :D 

Næmmen, grattis! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sunday, June 12, 2016 at 9:56 PM, Monikawt skrev:

Sonen vil ikke laste opp bilder for meg :cry: 

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

Når jeg gjorde det, så får du gjøre det også :D jeg vil se valp! Er det dachs eller langbeint?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om ting går bra, så kommer det en husky til hit etter sommeren. Jeg syns egentlig valper er mer styr enn kos, men nå begynner jeg å glede meg litt :) Tror jeg :lol: Jeg gleder meg ihvertfall til å få formet den til å bli en fin turkompis og til den begynner å bli gammel nok til å bli med på trening!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.6.2016 at 10:43 PM, Christine skrev:

Næmmen, grattis! :D 

Takk! :D 

4 timer siden, MarieR skrev:

Så gøy! :D det krever også bilde syns jeg! Hvor skal du ha fra? :D

Ja, jeg gleder meg helt enormt og det skal bli spennende med ny rase. 
Skal ha fra Kennel Hollivera's i Sverige. Jeg henter henne på torsdag så skal få lagt ut noen bilder da :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...