Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

Ååå, så forferdelig trist... :( 

  • Svar 660
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter tre valper i går kveld, endte vi med keisersnitt. Nr 4 hadde fått hodet inn i neste horn av livmoren, og lå dermed på tvers og blokket for åpningen. Alle små klarte seg, og vi sitter nå igjen me

Da ble det endelig valp på meg også!! Min første! Ikke belger, men pyreneisk gjeterhund med korthåret hode, fra kennel Petit Norvégien. Gleder meg helt vanvittig til å hente han hjem 

Nå hååper jeg at jeg kan melde meg inn i denne valpegjengen for alvor! 5 valper endte vi opp med i natt, 3 hanner og 2 tisper (+ 2 døde tisper til )  Det blir ikke bestemt hvem av tispene je

Posted Images

Skrevet
På 6.6.2016 at 0:20 PM, Monab88 skrev:

I morgen fyller min 2016 valp 4 måneder, og i dag tidlig døde hennes kullsøster av DCM på morgentur i skogen:bye: Vi visste at hun ikke ville bli gammel, men det er et forferdelig sjokk likevel :( Sanna skal bli ekstra skjemt bort i dag.

 

så trist :icon_cry:

Skrevet

Løpetid er noe hærk, spesielt når den kommer på overtid de gangen man har tenkt at hunden skal på date. 7 mnd siden sist og fortsatt bare venting i sikte...

Skrevet

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Skrevet
7 minutter siden, Rora skrev:

Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, Monikawt skrev:

Da har jeg fått vite hvilken sjarmør som blir min, og jeg må si jeg er skikkelig fornøyd! :D nå er det bare 11 dager igjen til henting :wub: 

Syns det krever bildebevis! :D

  • Like 2
Skrevet
7 minutter siden, Rora skrev: Valper er tydeligvis ikke for alle.. Jeg hadde fått min salukivalp og trodde alt skulle gå på skinner, men jeg innså den kvelden jeg fikk han at noe var gærent. Ikke med han, men med meg. Jeg følte jeg ikke var klar for å ha en valp. Jeg tror jeg fikk litt panikk over hele situasjonen for å være ærlig. Jeg hadde aldri ordentlig kjemi med valpen min. Greit nok at han følte jeg var moren hans da vi kom hjem til huset mitt for da var han ikke med moren og søsknene sine, men jeg følte ingen kjemi ellers. 

Første kvelden gikk veldig bra egentlig. Han måtte bare på do to ganger om natten og ellers så sov han inntil meg på madrassen som jeg hadde lagt på gulvet. Morgningen så fikk jeg et panikkanfall fordi jeg innså at dette ikke kom til å gå. Jeg vet ikke nok om valper og hvordan man skal komme gjennom den valpetiden. Alt skjedde så fort. I begynnelsen av april fant jeg ut at jeg skulle få valp og allerede i juni så hadde jeg han hjemme hos meg. Det gikk for fort for meg. Det kom så brått på! 

@Th3a kom en tur på besøk for å snakke litt med meg, men gråtingen bare gikk i et sett og når hun dro og foreldrene mine kom hjem så ble vi enige om at vi måtte levere tilbake den lille valpen som vi hadde fått bare dagen før. 

Oppdretter sa selvsagt at det var helt greit og valpetiden er ikke for alle. Han ble levert tilbake til oppdretter den kvelden. Bare etter 1 dag hos oss, men jeg klarte det ikke. Hver gang jeg så på valpen så begynte bare tårene å renne og sånn kunne det ikke fortsette. Han ble levert tilbake og da jeg ga han tilbake til oppdretter så føltes det ut som 100kg lettet fra skuldrene mine. Det er fælt å si det, men jeg ble veldig lettet da vi dro hjemover. Det var bare for tungt for meg. 

Som moren min sa så er jeg bare 18år og har en tabbekvote å gå på. Det er enda godt jeg fant det ut så tidlig enn å finne det ut da valpen hadde vært her i 6mnd og vi hadde blitt knyttet til hverandre.

Så da er jeg ikke med i valpegjengen 2016 allikevel. Vi får se hva tiden framover bringer..

Takk for meg! Og gratulerer til alle dere andre som har fått så nydelige valper eller skal få. :heart:

Jeg forstår deg så godt:hug:! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

Oj, det er da merkelig å bli sur for det, og forbli sur! Merker jeg blir veldig nysgjerrig på hvilken oppdretter dette er?.?

Ellers så synes jeg det står respekt av slike avgjørelser. Mye bedre å finne ut slikt tidlig. Veldig leit at det ikke fungerte for deg Rora, men neste gang, om noen år, skal du se at det brått føles helt riktig å kjøpe valp :) Eller ikke, men det er helt greit det og :)

Blæ.. må slutte å gå inn i denne tråden. Så valpesyk!!!

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet
7 minutter siden, Kjerstii skrev:

Jeg skal ha 2016-valp! Ei lita frøken av rasen engelsk springer spaniel skal flytte hit om noen dager! :D 

Næmmen, grattis! :D 

Skrevet
På Sunday, June 12, 2016 at 9:56 PM, Monikawt skrev:

Sonen vil ikke laste opp bilder for meg :cry: 

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

  • Like 3
Skrevet
21 timer siden, Kjerstii skrev:

Jeg skal ha 2016-valp! Ei lita frøken av rasen engelsk springer spaniel skal flytte hit om noen dager! :D 

Så gøy! :D det krever også bilde syns jeg! Hvor skal du ha fra? :D

Skrevet
21 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, den er vrang..Og jeg gidder ikke laste opp bilde til noen andre sider. Ellers skulle dere fått hilse på Puff. Som er ganske søt, og 8 uker i morgen :D

Når jeg gjorde det, så får du gjøre det også :D jeg vil se valp! Er det dachs eller langbeint?

Skrevet
5 minutter siden, Monikawt skrev:

Når jeg gjorde det, så får du gjøre det også :D jeg vil se valp! Er det dachs eller langbeint?

Korte bein og stri pels :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om ting går bra, så kommer det en husky til hit etter sommeren. Jeg syns egentlig valper er mer styr enn kos, men nå begynner jeg å glede meg litt :) Tror jeg :lol: Jeg gleder meg ihvertfall til å få formet den til å bli en fin turkompis og til den begynner å bli gammel nok til å bli med på trening!

Skrevet
På 13.6.2016 at 10:43 PM, Christine skrev:

Næmmen, grattis! :D 

Takk! :D 

4 timer siden, MarieR skrev:

Så gøy! :D det krever også bilde syns jeg! Hvor skal du ha fra? :D

Ja, jeg gleder meg helt enormt og det skal bli spennende med ny rase. 
Skal ha fra Kennel Hollivera's i Sverige. Jeg henter henne på torsdag så skal få lagt ut noen bilder da :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...