Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på hunderaser skrives med liten forbokstav


Recommended Posts

Guest Dratini
Skrevet

Om rasenavn skrives med liten eller stor forbokstav engasjerer meg minimalt, dog er det ille når man ikke klarer å skrive navnet på rasen med riktig bokstav på rett plass eller ikke i nærheten av korrekt engang (f.eks. howawart/howavart/hovavart, boarder colly, skjæfer, kelpi, sjetlan shipdog, njufåndlander osv...). Og det er mange som ikke klarer å skrive navnet (stamtavlenavnet) på sin egen hund riktig heller. med feil vektlegging på bokstavene, ` ´ ' ^ ~ osv...

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var det. Med fare for å være gretten, gammel kjerring. På norsk skriver man altså rasenavn med liten forbokstav. Ingen big deal, men ingen grunn til å ikke få det riktig heller?

Jeg er helt fascinert over hva man bruker energien sin på

Jeg synes det er litt synd at så mange gir blanke f i det norske skiftspråket? Jeg er ikke veldig flink i norsk rettskrivning, men jeg setter ihvertfall pris på hvis noen retter opp i feilene mine på

Skrevet

Om rasenavn skrives med liten eller stor forbokstav engasjerer meg minimalt, dog er det ille når man ikke klarer å skrive navnet på rasen med riktig bokstav på rett plass eller ikke i nærheten av korrekt engang (f.eks. howawart/howavart/hovavart, boarder colly, skjæfer, kelpi, sjetlan shipdog, njufåndlander osv...). Og det er mange som ikke klarer å skrive navnet (stamtavlenavnet) på sin egen hund riktig heller. med feil vektlegging på bokstavene, ` ´ ' ^ ~ osv...

For ikke å snakke om:

Labrador valper (A labrador is welping / getting puppies...)

Skrevet

La oss bare si at jeg sjelden leser finn-annonser med hunder... :rolleyes:

Da går du glipp av gullkorn som: "Charmerende hannhvalper selges av BoarderCollie/Høski blanding" :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes at nivået på sonen er ganske bra, og store bokstaver i rasenavn er pirking på småfeil. Jeg reagerer fordi jeg ser dette ofte. Det skal alltid pirkes på feil i hva andre skriver, og det gjør vondt for de som har dysleksi, angst, ikke er spesielt flinke til å skrive eller ordlegge seg, eller folk som meg som sliter med tvangstanker. Jeg har personlig jobbet i flere år sammen med psykolog for å lære meg å gi f**n. Jeg måtte lære meg å slurve.

For 5 år siden ville jeg aldri klart å i det hele tatt skrive her inne. For 3 år siden ville jeg ha brukt 2 timer på dette innlegget. Skrive, lese over, slette, skrive på nytt, lese over, skrive på nytt, osv. Noen ganger brukte jeg flere timer for så å finne ut at det beste var å ikke poste i det hele tatt.

Jeg vet at i sånne diskusjoner kommer alltid noen med dysleksi inn og sier at de har dysleksi så det kan de ikke noe for, og da får de høre at "men det går jo bra, det skjønner jo alle at er helt greit. Du vet jo at du er et unntak. Men det er alle de som ikke gidder å ta seg bryet som er problemet," osv. Joda, det skjønner jeg, men problemet er at det garantert er flere med forskjellige problemer som leser alle disse trådene som dukker opp (ikke her på sonen, generelt på nettet) og får klump i magen. kanskje vegrer de seg for å skrive på grunn av det, akkurat som jeg gjorde.

Ja, jeg har et litt spesielt utgangspunkt, og jeg reagerer såpass sterkt fordi jeg er sårbar på dette, men jeg synes det er greit å tenke på om vi har plass til alle på forumet, inkludert de som ikke klarer, ønsker eller tar seg tid til å skrive perfekt.

  • Like 5
Guest HestHundKatt
Skrevet

Jeg kommer alltid til å skrive navnet på hunderaser med stor forbokstav. ;)

Sier hun som skrev "chinese crested powder puff"...

Eloise, så bra at du takler sånt mye bedre nå. :)

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har den siste tiden reagert på skrivemåten "deby", i min verden så heter det " debut", men mulig det er lov å skrive det sånn.

Skrevet

Jeg har den siste tiden reagert på skrivemåten "deby", i min verden så heter det " debut", men mulig det er lov å skrive det sånn.

Det er ikke lov, men det er ofte vanskelig for folk når et ord uttales annerledes enn det skrives. :P

Jeg tror jeg stort sett skriver med liten forbokstav, men nå ble jeg jammen usikker. Ikke umulig at jeg har gjort litt av hvert, i hodet virker det i hvert fall mer naturlig å skrive belgisk fårehund med stor forbokstav enn labrador f.eks., selv om jeg ikke hadde skrevet Belgisk vaffel liksom. Skal passe på fra nå av!

..... Også ser jeg nå at jeg har skrevet Tervueren under ''Hunderase'' på siden her, føler meg skikkelig dust. :lol:

Skrevet

At man skriver på utenlandske raseforum eller på annen måte mener at det engelske språket er så inkorporert i språket sitt er da ingen unnskyldning for ikke å skrive korrekt norsk. Det er bare latskap. Hvis man ikke vet hvordan ting skrives så blir det noe annet, men det er jo nå rettet opp for alle som har vært innom denne tråden :)

  • Like 3
Skrevet

Min rase skrives stabijhoun.  Så det irriterer meg grønn at klubben min heter Norsk Stabyhounklubb...

NKK kaller det også stabyhoun, se rasestandard. Selv har jeg da trodd at det var det norske navnet, men det er altså feil?
Skrevet

Sånn apropos skrivefeil. Det er litt fascinerende å se hvor mye feil det faktisk er i innlegg her i denne tråden, selv hos de som sier de er nerd på rettskriving. Ikke for det, jeg er egentlig også litt nazi, men jeg merker veldig godt at jeg har blitt mer slurvete etter jeg gikk ut av videregående.

Jeg kan og/å og da/når osv. ganske godt egentlig, men jeg ser selv at det blir feil innimellom. Særskriving pleier jeg også å ha ganske god kontroll på.

Jeg merker med meg selv at jeg er ganske fæl på å bytte om på ord når jeg skriver, eller skrive ufullstendige setninger. Jeg har fått noen kommentarer på det i forbindelse med oppgaveskriving på skolen. Jeg leser teksten korrekt, altså, jeg leser den slik den grammatisk sett bør være selv om jeg har byttet om på ord.

F.eks. så begynte jeg og skrive "Jeg kan [...] egentlig ganske godt.".

Ang. rasenavn, så har jeg nok vært litt usikker på hva som er den riktige måten å skrive det på. Jeg har nok blanda stor og liten bokstav om en annen. Og ang. schäfer; det skrives enten schäferhund eller schæferhund. Schæferhund er vel kind of fornorsking? I Tyskland skrives det schäferhund, det er også den måten jeg skriver det på.

Hva folk måtte synes om mine engelske innslag i min norske tekst, det bryr jeg meg ikke så mye om. *ler*

*se over teksten i tilfelle flisespikkeri* :icon_redface: Det er jo litt småflaut å kritisere andre sin rettskriving om man selv har fullt av skrivefeil.

Forresten... så heter det likevel, ikke alikevel. Til og med, ikke tilogmed. Så klart, ikke såklart. Akkurat, ikke akuratt/akkuratt :whistle:

RED: Skrivefeil :blink:

Skrevet

Er dysleksi en unnskyldning for å skrive totalt usammenhengende innlegg?

Dysleksi kan slå ut på mange måter, også slik at ord stokker seg, for eksempel. Så, ja. Men i disse moderne tider med så mye teknologiske hjelpemidler så synes jeg faktisk at de som er hårsåre på det bruker et minutt eller fem på å kjøre en stave-/grammatikkontroll på lengre innlegg før de poster dem. (selv om mange av disse nok er dårlige på rasenavn og en del faguttrykk)

Jeg har hverken dysleksi eller egentlig noe problemer som påvirker skriving direkte, men ME påvirker det kognitive og jeg merker ofte at jeg sliter med å stokke lange innlegg, eller hvis det går litt hett for seg. Og jeg sliter med ordleggingen og er veldig dårlig på å forklare ting. Jeg bruker da gjerne dobbelt så lang tid før jeg poster innlegg for å se at det faktisk gir mening, også etter at jeg er ferdig å skrive innlegget.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...