Bymenneske?

[Red Merle]

Nei jeg er ikke et by menneske, men jeg ville heller ikke bodd i et folketomt område med 1 mil til nærmeste nabo. Nå bor jeg jo midt i byen da, men Horten er liksom ikke en by da, på samme måte som Tønsberg og Drammen liksom

[Gjest]

Jeg er oppvokst på landet, og har alltid tenkt at jeg skal bosette meg et øde sted. Men de siste årene har jeg forelsket meg i Oslo, litt etter litt. Jeg må ha tilgang på skog og åpne områder hvor man kan få litt pusterom for seg selv, men jeg liker egentlig veldig godt å ha, som Ingvild så fint kaller det, passiv kontakt med mennesker. Bare det å vite at det alltid er noen som er våkne, driver med noe, skaper liv og røre.. Det finner jeg faktisk veldig avslappende Håper på å flytte til Oslo om et års tid når jeg er ferdig med å studere

[Heidihj]

Jeg er vokst opp 1 km fra Drammen sentrum. Har aldri vært bymenneske likevel. Flyttet landlig med det samme jeg flyttet hjemmefra, og har ikke bodd i by siden. Nå bor vi fint til. 2 km fra matbutikken og senteret i det tettstedet vi bor, og 3 mil til nærmeste større by (Drammen). Rolig sted med jorder og skog rundt. Jeg kunne gjerne bodd enda lengre unna egentlig, men pga jobb og studier ble det sånn denne gangen. Trives ikke i byen, så kommer nok til å fortsette å bo landlig

[Ingvild]

Jeg er oppvokst på landet, og har alltid tenkt at jeg skal bosette meg et øde sted. Men de siste årene har jeg forelsket meg i Oslo, litt etter litt. Jeg må ha tilgang på skog og åpne områder hvor man kan få litt pusterom for seg selv, men jeg liker egentlig veldig godt å ha, som Ingvild så fint kaller det, passiv kontakt med mennesker. Bare det å vite at det alltid er noen som er våkne, driver med noe, skaper liv og røre.. Det finner jeg faktisk veldig avslappende Håper på å flytte til Oslo om et års tid når jeg er ferdig med å studere

Må bare presisere at det er Jan Gehl og ikke undertegnede som skal ha æren for uttrykket passiv kontakt med mennesker. Men jeg syns det er veldig beskrivende. Jeg liker å ha folk rundt meg, ikke fordi jeg skal bli bestevenner med alle sammen, men fordi det gir meg noe å se masse forskjellige folk hele tiden.

[Toril]

Jeg er et innbarket bygdemenneske. Og er livredd for "byen" som kryper oppover mot meg.Savner ikke noe her som jeg må dit for å finne,elsker å slippe nære naboer,mye folk og trafikk.

Jeg misliker vel omtrent alt med byen,i mitt tilfelle Oslo og det er over ti år siden jeg var der sist .

[Guest Gråtass]

Har prøvd begge deler. Trives med noe midt i mellom bygda og midt i byen.

Nå bor jeg 12 km fra nærmeste by, 10 mil fra Oslo. Matbutikken er det 1 mil til, og der kjører jeg rett forbi døra til og fra jobb hver dag.

Har èn nabo den nærmeste kilometeren, ingen gatelys, så når det er mørkt, er det virkelig mørkt.

Visste ikke at vi var naboer :-P

Jeg var et bymenneske som ung voksen, nå er jeg bøgdakjærring. Kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted enn akkurat her. Bor i ei lita grend hvor alle kjenner alle på godt og vondt. Vi har 2 km til søpledunken og postkassen. 14 km til matbutikken, nærmeste by og mulige arbeidsplasser. Eneste støyen man opplever her er fuglekvitter.

[Gjest]

Jeg har vokst opp på bondelandet - ei lita bygd den gang jeg vokste opp. Nå ekspandert til tettsted.
Bor i by - fordi det ble slik. Men føler meg som en fisk på land og plages av motorstøyen som jeg aldri greier å venne meg til eller stenge ut.
Gubben er bymenneske...ungene vil ikke bo noe annet sted og jobben er 6 minutter fra huset mitt...

Men når ungene er ute av redet - DA skal jeg lenger ut på landet ja! (Mens gubben da helst vil flytte inn i leilighet midt i bysentrum...men det blir i så fall uten meg...så tror han blir med på landet).

[Guest lijenta]

Deffinitivt ei bygdekjærring eller kanskje fjellet. Trenger dog å se litt folk men det andre kan være lengre unna

[Snoffe]

Jeg, som mange andre her, liker å bo litt i utkanten av byen. Vil ikke si jeg er bymenneske, men heller ikke bygdemenneske. Vil ikke bo lengre unna byen, flyplass og alt det har å by på enn at det tar max en time å kjøre dit jeg vil. Helst ikke mer enn 30 min. Samtidig som jeg liker å ha naturen og roen i "bakgården".

[Gjest]

Ja takk, begge deler?

Jeg mistrives i småbygder, det er rett og slett for usentralt og hytteaktig for meg. Men samtidig kunne jeg ha bodd uten naboer rundt meg midt i busjen om et sentralt tettsted med alt av butikker og fasiliteter var i umiddelbar nærhet (typ maks 20-30 min). Da er plutselig "landet" helt greit.

Hadde vi hatt penger til huskjøp per. dags dato hadde vi nok kjøpt en leilighet i Oslo, gjerne ved Bislett, Sofienbergparken eller Grünerløkka Sentralt, men samtidig i umiddelbar nærhet til park og grønnarealer.

[Eloise]

Jeg synes det er perfekt å bo 10 km fra Trondheim sentrum. Her er det veldig stille. Hører toget og en og annen bil, men ofte er fuglekvitter den eneste lyden. Samtidig kan jeg dure inn til byen og møte venner og familie på kafé eller gå på teater etc. Bruker byens mange tilbud en del, men ikke så mye at jeg trenger å bo helt sentralt.

Det høres faktisk helt fantastisk ut. Nær en "stor" by, men får være i fred. Ikke for langt sør heller. Hvordan er det med flått og huggorm hos dere?

[Anette]

Bodd midt i Trondheim, alskens rundt Oslo og endte opp på mogreina. Kort vei til det meste men skog og jorder på alle kanter. Samt en flyplass

[Stine]

Jeg er ikke et bymenneske, helst vil jeg ikke ha naboer i nærheten og jeg behøver ikke å være i umiddelbar nærhet av noen stor by. Så lenge det er en litt "større" matbutikk i rimelig avstand så klarer jeg meg helt fint

Men vinner jeg i lotto så skal jeg ha en leilighet i både Oslo og Trondheim, fordi det faktisk er litt trivelig å være i by'en et par dager.

[Gjest]

Småby/tettsted-menneske. Har bodd i Oslo og nå i Bergen. Oslo er altfor stort og upersonlig, men veldig hyggelig å besøke. Bergen er mer passe, men etter snart to år her har jeg enda ikke roen i meg, føler meg ikke hjemme.

Jeg trives med liv og røre, og synes det er kjekt å ha korte avstander, flere butikker å velge i, enkelt å drive med politikk, naturlige samlingssted en lørdags formiddag, flere valg om man vil gå ut på byen, etc. Samtidig står fred og ro, det å være på hils med naboen, og å ha fjære og fjell i bokstavelig talt umiddelbar nærhet, mye høyere.

Jeg flytter tilbake til hjemstedet mitt til høsten, og jeg gleder meg enormt. 5 minutters kjøring til matbutikk, 10 minutters kjøring til kommunesentrum og liten by. Enkelt å drive med hest, det er STILLE, vi sier hei til de vi møter i gata og når jeg får unger kan jeg slippe de alene ut fra de er "pittesmå" og ikke være bekymret i det hele tatt. Det er ikke langt å kjøre et sted før vi er oppe i 4 timer pluss, så vil man se noe annet er det "rett rundt hjørnet"

Åh, nå begynte jeg å glede meg veldig til å flytte hjem

[turbogutten]

Jeg elsket å bo midt i sentrum, men nå som jeg jobber midt i sentrum synes jeg det er veldig deilig å bo utenfor

Bygger hus på Vinterbro, må gå ned en trapp til huset så har ingen naboer på sidene av meg, to minutter å gå til ferskvann og 7 minutter å gå til vinterbro senteret som har alt jeg trenger

Men er nok såpass bymenneske at jeg er avhengig av å jobbe midt i sentrum, da får jeg dekket behovet for lunsjdater med venninner og bylivet generelt

[Djervekvinnen]

Jeg hadde faktisk trodd det skulle være flere lands/bygde mennesker her på sonen egentlig.. Men det er bare ett inntrykk jeg har hatt.

[Tekopp]

Jeg hadde faktisk trodd det skulle være flere lands/bygde mennesker her på sonen egentlig.. Men det er bare ett inntrykk jeg har hatt.

Kanskje de ikke klikka seg inn på tråden siden de trodde den handla om hvor fantastisk det er å være bymenneske?

[Djervekvinnen]

Hehe ja kanskje det

[SynneWoll]

Jeg er født og oppvokst i by. Men jeg flyttet ut på landet så fort jeg kunne, så langt ut som jeg kom Stor trives her med lite folk, mye sau, mye fugl og mine dyr. Kunne aldri tenkt meg å bo en en trang leilighet i byn, eller hus med naboer og mennesker rundt over alt.

[Malamuten]

Jeg kunne ha bodd på en liten bygd langt unna om de hadde kunnet tilby det jeg har behov for. Det som begrenser meg mest i dag når jeg sitter å ser etter plass å bo så er det at jeg har lyst til å fortsette å trene ipo. Det er stort sett alltids en hundeklubb å trene med, men mange begrenser seg til lp, rl og ag. Jeg bor i byen nå og har bodd her noen år, det går jo greit og jeg setter pris på å ha alt så nært og tilgjengelig, men jeg trives ikke sånn spesielt, det er ikke her jeg vil bo. Så lenge jeg hadde hatt kjentfolk osv i grei kjøreavstand (så man ikke blir isolert) så kunne jeg godt bodd skikkelig usentralt, men optimalt sett så hadde jeg nok foretrukket noe midt i mellom. En litt skjermet eiendom med god boltreplass i landlige omgivelser som ikke ligger mer enn 2-3 mil/20-30 min kjøring fra byen.