Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/middels Hund til førstegangskjøper, student!


Naggur
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en drøm om å få kjøpt med hund neste sommer (2016). Da er jeg godt i gang med studier og planen er å ha fra mai-august til å være 24/7 med valpen. Jeg har aldri hatt hund før, heller ikke familien. Men vi har passet mye hund, da gjerne i 3-7 uker i strekk. Så har kjent på følelsen. Har også eid noen hester, da uten noe hjelp fra foreldre, så vet hva det betyr å ha ansvar for ett dyr.

Jeg ønsker en liten/middels hund som jeg kan ta med meg på ALT. Har bil, så regner med at hunden blir med der jeg skal (så langt det går ann selvfølgelig). Ønsker ikke for mye pelsstell, og helst en hund som ikke røyter alt for mye. Ønsker heller ikke en rase som bjeffer mye, men skjønner selvfølgelig at dette kan trenes.

Jeg vil bruke hunden til lydighet, så morsomt om det er en lærervillig hund. Liker å gå lange turer i fjell og mark, så må ha en liten, men utholdene og sterk hund. Også en rase som er litt selvstendig, så det er lettere for den å være alene hjemme i litt lengre tid. (4-5 timer)

Har sett litt på forskjellige raser og tenker spesielt på Boston Terrier.

En i familien har hunderasen "westie", noe jeg også kunne tenke meg. (vet derimot at disse krever sitt med pellstell).

Har også sett på beagle og toy -og dverg puddel.

Noen som har noen gode forslag på raser? Eller tanker om rasene jeg har nevnt ovenfor, spesielt Boston terrier da den er en klar favoritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder kan være alene i 4-5 timer med litt trening.

Boston terrier er ikke veldig lett-trent. Den er kanskje en av de enklere terrierene, men om du vil konkurrere i lydighet så ville jeg valgt en annen rase. Om lydigheten ikke er veldig viktig så kan det være et godt alternativ. Westie er nok heller ikke av de mest lett-trente hundene.

De små pudlene kan ha en del lyd.

Beagle har mye jaktinstinkt, og mange mener at de bør brukes på jakt hvis man skal ha de. Jeg kjenner til et par familiehunder som aldri har lært å gå pent i bånd, og den ene stakk av så fort anledningen bød seg.

Hva er mye/lite pelsstell og røyting? Er børsting et par ganger i uka ok? Korte hår som røyter litt?

Blir border collie for stor? Evt røyter for mye? En "hovedregel" (med modifikasjoner) er at jo mindre de røyter jo mer pelsstell er det på de. Hunder med stri pels eller krøller røyter gjerne lite, men må klippes eller nappes.

Jeg vil faktisk anbefale deg å ta en titt på min egen rase, dansk/svensk gårdshund. De er vakthunder og varsler gjerne på døra, men er ikke gneldrete.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Boston terrier kunne vært en fin hund for deg, de bjeffer som regel ikke mer en nødvendig, og er en av de mildeste terrierne i gemytt. De er også veldig morsomme, modige og lojale hunder, som liker seg i et menneskes selskap. På grunn av den korte snuten pruster, grynter og snorker dem, spesielt når de spiser drar de inn masse luft som resulterer i at de fjerter mye. De tåler også dårlig anstrengelse i veldig kaldt og varmt vær. Alt i alt så gjør jo alt dette Boston terrieren til en herlig rase som skaper masse glede i hverdagen.

Også som Simira sier så synes jeg også du burde ta en titt på dansk svensk gårdshund om du er litt i tvil. Har bare positivt å si om den rasen som jeg har erfart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte puddel (kanskje mellom?), inntil jeg leste det med pelsstell. Det er en del pelsstell på puddel, også selv om du velger å holde den kortklippet.

Boston terrier, hmm. Jeg gikk på kurs med en som ikke holdt spesielt godt ut i varmen. Jeg vet ikke om det er et problem på bostons generelt, men verdt å sjekke ut i alle fall. Det er jo ikke uvanlig (les: det er vanlig) at raser med den type hodefasong har problemer i varmen, og det er kjedelig å være turmenneske og ikke kunne ha med hunden på tur i sommervarmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Boston terrier kunne vært en fin hund for deg, de bjeffer som regel ikke mer en nødvendig, og er en av de mildeste terrierne i gemytt. De er også veldig morsomme, modige og lojale hunder, som liker seg i et menneskes selskap. På grunn av den korte snuten pruster, grynter og snorker dem, spesielt når de spiser drar de inn masse luft som resulterer i at de fjerter mye. De tåler også dårlig anstrengelse i veldig kaldt og varmt vær. Alt i alt så gjør jo alt dette Boston terrieren til en herlig rase som skaper masse glede i hverdagen.

Jeg må si meg dypt uenig i det at en rase sliter med å få puste skal være med å den til en herlig rase. Ja, for det er jo faktisk det at de konstant må jobbe ekstra hardt for å få nok luft som gjør at de pruster, grynter, snorker og sliter med å bevege seg i varmt og kaldt vær. Ta gjerne og klem neseborene dine sammen forsiktig mellom tommel og pekefinger og kjenn forskjellen etter å ha pustet en stund. Jeg tviler på at du har lyst til å løpe maraton slik.

Av denne grunn vil jeg fraråde trådstarter å skaffe en slik rase, spesielt fordi vedkommende ytrer et ønske om en utholdende hund til lange turer i skog og fjell.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både boston og westie har endel helseutfordringer, det kan man ikke komme bort i fra. Beagle er en veldig aktiv jakthund, og pudlene krever mye pelsstell. Alt i alt så synes jeg forslaget om dsg kan virke som å være en rase som passer kriteriene bedre enn de som er foreslått i åpningsinnlegget. I tillegg kan vel kanskje manchester terrieren være noe å ta en kikk på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen planer om å gå langt i lydighet nei, men å lære hunden litt morsomme hverdagstriks.

Må si jeg syns dansk svensk gårdshund virker jo veldig bra. Som sagt ønsker jeg en hund som kan bli med på alt. Også var ikke prisen per valp like stiv som Boston terrier valpene. Ikke at det skal ha noe å si.

Pelsstellet: jo, helt greit å børste gjennom en gang eller to i uken. Men ønsker ikke masse løse hår overalt, da mest med tanke på at det er lettere å finne pass og enklere å ts med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier - med forbehold om å bruke god tid på research av oppdretter og linjer, for her er det mange feller man kan risikere å gå i.

Min konkurrerer jeg i rallylydighet og blodspor med, og vi har også trent litt agility for "moro skyld": Hun virkelig elsker å jobbe og lære nye ting, og veldig lettlært. Når det gjelder turer kan vi gjerne være hele dagen på fjellet uten problem, men det krever jo at man legger litt tid i fysisk trening av hunden. Jeg ser mange Cavalier-eiere som må bære hunden hjem etter en liten 3-timers-tur, fordi den rett og slett ikke klarer mer :hmm: Å være alene - ingen problem, men jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen så hun fikk aldri noen negative opplevelser i forbindelse med å være alene. Bjeffing - min bjeffer så lite at jeg skvetter så jeg hopper i taket når hun en sjelden gang i blant lager lyd :P Bor i blokk så det krever en stille hund (naboen lurte faktisk på om hunden bodde hos meg på heltid, hun hørte jo aldri bjeffing :D). En utrolig sosial rase som elsker alt og alle, og man får veldig mye gratis med tanke på gemyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg bak forslaget om Manchester terrier! Regnes for en sunn og frisk rase. Sporty og er med på det meste (båttur, fjelltur, skitur) og orker mye. Artige personligheter! Den har lettstelt pels og lukter lite hund, bør kles på i surt og kaldt vær. Manchesteren vi har i familien nå gjør hva som helst for en pipeball og er lett å motivere til trening. Hun og jeg gikk kurs i smeller i vår og hun storkoste seg :) Vet det er mange som trener rallylydighet og agility med sine.

Den varsler og det dermed kan bli litt lyd, men som du sier er dette til en viss grad trenbart. Vår opplever jeg som reservert i møte med fremmede mennesker (ikke interessert i å bli klappet av folk hun ikke kjenner godt), men til gjengjeld veldig hengiven mot den hun regner som hennes menneske. Men det er kanskje litt individavhengig hvor glade de er i folk :) Har også møtt manchestere som er åpne. Ellers er det jo en terrier med det det innebærer. Kvikk og tøff og med jaktlyst ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke staffen er spesielt vanskelig og dressere, og det skal fint være mulig og starte lydigheten med den (har sett flere i lp, i alle klassene). Den er også en utholdende mellomstor hund som du fint kan ha med på fjelltur. Pelsstell er det vell heller ikke mye av. :)

Men jeg ville vært obs på mentalitet på rasen, hører om flere og flere som er samkjønnsagressive. De er vell også kjent som "nannydog" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Kan svare deg på vegne av min lille puddelgutt. En dvergpuddel gutt på snart et år, som er min første hund. Han er en utrolig anvendelig hund med stor personlighet og sjarm. Jeg holder han kortklipt da jeg ikke har tenkt på utstilling (før nå kanskje) og syntes pelsstellet er fult overkommelig, til og med koselig og holde på med. Han har møtt flere som har allergi og som ikke har reagert på han.

Vi går kurs, valp og grunnkurs og han er kjempeivrig og lettlært. Også veldig lett og dressere, bli liggende på plassen sin, ikke hoppe opp i sofan før lov osv.

Han klarer fint og være alene hjemme noe timer, men trives best med familien sin.

Lite bjeffing har det vært også, kun ett par boff når det kommer nye på besøk.

Elsker og være med på tur, har han løs holder seg alltid i nærheten og han tripper rundt i hagen når vi er hjemme, også på "egenhånd" uten og stikke. Han tilpasser seg uansett hvor vi er.

Det beste valget jeg har tatt, kan ikke tenke meg et liv uten gromgutten :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva med en CCPP? Veldig lettdresserte, god arbeidslyst og skjønne hunder. De skal til utstillingsringen barberes litt på halsen, ellers er det bare børsting. Røyte-fri små hunder og ingen store problem med å følge med på lange turer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...