Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/middels Hund til førstegangskjøper, student!


Naggur
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en drøm om å få kjøpt med hund neste sommer (2016). Da er jeg godt i gang med studier og planen er å ha fra mai-august til å være 24/7 med valpen. Jeg har aldri hatt hund før, heller ikke familien. Men vi har passet mye hund, da gjerne i 3-7 uker i strekk. Så har kjent på følelsen. Har også eid noen hester, da uten noe hjelp fra foreldre, så vet hva det betyr å ha ansvar for ett dyr.

Jeg ønsker en liten/middels hund som jeg kan ta med meg på ALT. Har bil, så regner med at hunden blir med der jeg skal (så langt det går ann selvfølgelig). Ønsker ikke for mye pelsstell, og helst en hund som ikke røyter alt for mye. Ønsker heller ikke en rase som bjeffer mye, men skjønner selvfølgelig at dette kan trenes.

Jeg vil bruke hunden til lydighet, så morsomt om det er en lærervillig hund. Liker å gå lange turer i fjell og mark, så må ha en liten, men utholdene og sterk hund. Også en rase som er litt selvstendig, så det er lettere for den å være alene hjemme i litt lengre tid. (4-5 timer)

Har sett litt på forskjellige raser og tenker spesielt på Boston Terrier.

En i familien har hunderasen "westie", noe jeg også kunne tenke meg. (vet derimot at disse krever sitt med pellstell).

Har også sett på beagle og toy -og dverg puddel.

Noen som har noen gode forslag på raser? Eller tanker om rasene jeg har nevnt ovenfor, spesielt Boston terrier da den er en klar favoritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder kan være alene i 4-5 timer med litt trening.

Boston terrier er ikke veldig lett-trent. Den er kanskje en av de enklere terrierene, men om du vil konkurrere i lydighet så ville jeg valgt en annen rase. Om lydigheten ikke er veldig viktig så kan det være et godt alternativ. Westie er nok heller ikke av de mest lett-trente hundene.

De små pudlene kan ha en del lyd.

Beagle har mye jaktinstinkt, og mange mener at de bør brukes på jakt hvis man skal ha de. Jeg kjenner til et par familiehunder som aldri har lært å gå pent i bånd, og den ene stakk av så fort anledningen bød seg.

Hva er mye/lite pelsstell og røyting? Er børsting et par ganger i uka ok? Korte hår som røyter litt?

Blir border collie for stor? Evt røyter for mye? En "hovedregel" (med modifikasjoner) er at jo mindre de røyter jo mer pelsstell er det på de. Hunder med stri pels eller krøller røyter gjerne lite, men må klippes eller nappes.

Jeg vil faktisk anbefale deg å ta en titt på min egen rase, dansk/svensk gårdshund. De er vakthunder og varsler gjerne på døra, men er ikke gneldrete.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Boston terrier kunne vært en fin hund for deg, de bjeffer som regel ikke mer en nødvendig, og er en av de mildeste terrierne i gemytt. De er også veldig morsomme, modige og lojale hunder, som liker seg i et menneskes selskap. På grunn av den korte snuten pruster, grynter og snorker dem, spesielt når de spiser drar de inn masse luft som resulterer i at de fjerter mye. De tåler også dårlig anstrengelse i veldig kaldt og varmt vær. Alt i alt så gjør jo alt dette Boston terrieren til en herlig rase som skaper masse glede i hverdagen.

Også som Simira sier så synes jeg også du burde ta en titt på dansk svensk gårdshund om du er litt i tvil. Har bare positivt å si om den rasen som jeg har erfart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte puddel (kanskje mellom?), inntil jeg leste det med pelsstell. Det er en del pelsstell på puddel, også selv om du velger å holde den kortklippet.

Boston terrier, hmm. Jeg gikk på kurs med en som ikke holdt spesielt godt ut i varmen. Jeg vet ikke om det er et problem på bostons generelt, men verdt å sjekke ut i alle fall. Det er jo ikke uvanlig (les: det er vanlig) at raser med den type hodefasong har problemer i varmen, og det er kjedelig å være turmenneske og ikke kunne ha med hunden på tur i sommervarmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Boston terrier kunne vært en fin hund for deg, de bjeffer som regel ikke mer en nødvendig, og er en av de mildeste terrierne i gemytt. De er også veldig morsomme, modige og lojale hunder, som liker seg i et menneskes selskap. På grunn av den korte snuten pruster, grynter og snorker dem, spesielt når de spiser drar de inn masse luft som resulterer i at de fjerter mye. De tåler også dårlig anstrengelse i veldig kaldt og varmt vær. Alt i alt så gjør jo alt dette Boston terrieren til en herlig rase som skaper masse glede i hverdagen.

Jeg må si meg dypt uenig i det at en rase sliter med å få puste skal være med å den til en herlig rase. Ja, for det er jo faktisk det at de konstant må jobbe ekstra hardt for å få nok luft som gjør at de pruster, grynter, snorker og sliter med å bevege seg i varmt og kaldt vær. Ta gjerne og klem neseborene dine sammen forsiktig mellom tommel og pekefinger og kjenn forskjellen etter å ha pustet en stund. Jeg tviler på at du har lyst til å løpe maraton slik.

Av denne grunn vil jeg fraråde trådstarter å skaffe en slik rase, spesielt fordi vedkommende ytrer et ønske om en utholdende hund til lange turer i skog og fjell.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både boston og westie har endel helseutfordringer, det kan man ikke komme bort i fra. Beagle er en veldig aktiv jakthund, og pudlene krever mye pelsstell. Alt i alt så synes jeg forslaget om dsg kan virke som å være en rase som passer kriteriene bedre enn de som er foreslått i åpningsinnlegget. I tillegg kan vel kanskje manchester terrieren være noe å ta en kikk på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen planer om å gå langt i lydighet nei, men å lære hunden litt morsomme hverdagstriks.

Må si jeg syns dansk svensk gårdshund virker jo veldig bra. Som sagt ønsker jeg en hund som kan bli med på alt. Også var ikke prisen per valp like stiv som Boston terrier valpene. Ikke at det skal ha noe å si.

Pelsstellet: jo, helt greit å børste gjennom en gang eller to i uken. Men ønsker ikke masse løse hår overalt, da mest med tanke på at det er lettere å finne pass og enklere å ts med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier - med forbehold om å bruke god tid på research av oppdretter og linjer, for her er det mange feller man kan risikere å gå i.

Min konkurrerer jeg i rallylydighet og blodspor med, og vi har også trent litt agility for "moro skyld": Hun virkelig elsker å jobbe og lære nye ting, og veldig lettlært. Når det gjelder turer kan vi gjerne være hele dagen på fjellet uten problem, men det krever jo at man legger litt tid i fysisk trening av hunden. Jeg ser mange Cavalier-eiere som må bære hunden hjem etter en liten 3-timers-tur, fordi den rett og slett ikke klarer mer :hmm: Å være alene - ingen problem, men jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen så hun fikk aldri noen negative opplevelser i forbindelse med å være alene. Bjeffing - min bjeffer så lite at jeg skvetter så jeg hopper i taket når hun en sjelden gang i blant lager lyd :P Bor i blokk så det krever en stille hund (naboen lurte faktisk på om hunden bodde hos meg på heltid, hun hørte jo aldri bjeffing :D). En utrolig sosial rase som elsker alt og alle, og man får veldig mye gratis med tanke på gemyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg bak forslaget om Manchester terrier! Regnes for en sunn og frisk rase. Sporty og er med på det meste (båttur, fjelltur, skitur) og orker mye. Artige personligheter! Den har lettstelt pels og lukter lite hund, bør kles på i surt og kaldt vær. Manchesteren vi har i familien nå gjør hva som helst for en pipeball og er lett å motivere til trening. Hun og jeg gikk kurs i smeller i vår og hun storkoste seg :) Vet det er mange som trener rallylydighet og agility med sine.

Den varsler og det dermed kan bli litt lyd, men som du sier er dette til en viss grad trenbart. Vår opplever jeg som reservert i møte med fremmede mennesker (ikke interessert i å bli klappet av folk hun ikke kjenner godt), men til gjengjeld veldig hengiven mot den hun regner som hennes menneske. Men det er kanskje litt individavhengig hvor glade de er i folk :) Har også møtt manchestere som er åpne. Ellers er det jo en terrier med det det innebærer. Kvikk og tøff og med jaktlyst ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke staffen er spesielt vanskelig og dressere, og det skal fint være mulig og starte lydigheten med den (har sett flere i lp, i alle klassene). Den er også en utholdende mellomstor hund som du fint kan ha med på fjelltur. Pelsstell er det vell heller ikke mye av. :)

Men jeg ville vært obs på mentalitet på rasen, hører om flere og flere som er samkjønnsagressive. De er vell også kjent som "nannydog" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Kan svare deg på vegne av min lille puddelgutt. En dvergpuddel gutt på snart et år, som er min første hund. Han er en utrolig anvendelig hund med stor personlighet og sjarm. Jeg holder han kortklipt da jeg ikke har tenkt på utstilling (før nå kanskje) og syntes pelsstellet er fult overkommelig, til og med koselig og holde på med. Han har møtt flere som har allergi og som ikke har reagert på han.

Vi går kurs, valp og grunnkurs og han er kjempeivrig og lettlært. Også veldig lett og dressere, bli liggende på plassen sin, ikke hoppe opp i sofan før lov osv.

Han klarer fint og være alene hjemme noe timer, men trives best med familien sin.

Lite bjeffing har det vært også, kun ett par boff når det kommer nye på besøk.

Elsker og være med på tur, har han løs holder seg alltid i nærheten og han tripper rundt i hagen når vi er hjemme, også på "egenhånd" uten og stikke. Han tilpasser seg uansett hvor vi er.

Det beste valget jeg har tatt, kan ikke tenke meg et liv uten gromgutten :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva med en CCPP? Veldig lettdresserte, god arbeidslyst og skjønne hunder. De skal til utstillingsringen barberes litt på halsen, ellers er det bare børsting. Røyte-fri små hunder og ingen store problem med å følge med på lange turer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...