Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonenfolket :)

Har en venninne som trenger litt input vedrørende en vanskelig avgjørelse, håper dere kan bidra med deres erfaringer og tanker :)

Hun har en leonberger hannhund på ca 2.5 år som har vært syk siden han var fire mnd. Hovedproblemet har hele tiden vært allergi (han er testet), med alvorlige hudreaksjoner som hovedsymptom. Her snakker vi en hund som periodevis ser ut som en kjøttkake, med svære sår som ikke gror og KLØR. Han klør jevnt over mye, ekstra mye ved utbrudd. Utbruddene kommer uten forvarsel, selv om hunden fores med allergifor. Omtrent alt har vært prøvd, både medisin og naturmedisin. Så som så effekt av både antibiotika og kortison.

Hunden generelt virker å ha det greit, men dette er selvfølgelig ikke helt enkelt å vurdere. Eieren selv er sliten, bekymret og har det tøft med en hund som omtrent alltid er syk med ett eller annet. Han blir da også lett syk med andre sykdommer grunnet nedsatt immunforsvar.

Han har alltid vært småspist, men de siste mnd har han omtrent sluttet å spise totalt og må pr.dags dato tvangsfores for å ikke bli farlig undervektig. Både eier og hund hater tvangsforingen.

Nå har hun begynt å vurdere avlivning, men synes dette er veldig vanskelig siden hun selvfølgelig er veldig glad i hunden, men samtidig er hun veldig sliten av hele situasjonen.

Innspill?

Skrevet

Takk for innspill dere :) Malamuten: innimellom utbruddene så er han ganske bra, til tider tilnærmet symptomfri og fremstår generelt som en glad hund. Det er akkurat det som gjør det så vanskelig.

Skrevet

Enig med IW: Hun må vurdere om det er mer ubehag eller trivsel.

I tillegg tenker jeg at en hund som både har sånne plager - selv om det er sporadisk - og må tvangsfores, da tror jeg at det beste for hunden er å få slippe.

Skrevet

Ja, det er nok mer vanskelig enn det er trivsel, men også dette går i perioder. Jeg også tenker på at han burde slippe, men så kommer jeg på besøk og ser hvor glad han er, også begynner jeg å tvile igjen.

Men jeg er glad for at dere heller i samme retning som henne, det hjelper nok på :)

Guest lijenta
Skrevet

Har selv hatt hund som har vært veldig plaget med allergi. Nå i ettertid så er det den eneste hunden som jeg har holdt i livet for lenge. Hun var blid og snill som dagen var lang og lett å ha med å gjøre men hun plagdes stort.

Så jeg heller mot å si at så lenge tankene på å la hunden slippe så ør den få lov til det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...