Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlive eller ikke?


Recommended Posts

Hei sonenfolket :)

Har en venninne som trenger litt input vedrørende en vanskelig avgjørelse, håper dere kan bidra med deres erfaringer og tanker :)

Hun har en leonberger hannhund på ca 2.5 år som har vært syk siden han var fire mnd. Hovedproblemet har hele tiden vært allergi (han er testet), med alvorlige hudreaksjoner som hovedsymptom. Her snakker vi en hund som periodevis ser ut som en kjøttkake, med svære sår som ikke gror og KLØR. Han klør jevnt over mye, ekstra mye ved utbrudd. Utbruddene kommer uten forvarsel, selv om hunden fores med allergifor. Omtrent alt har vært prøvd, både medisin og naturmedisin. Så som så effekt av både antibiotika og kortison.

Hunden generelt virker å ha det greit, men dette er selvfølgelig ikke helt enkelt å vurdere. Eieren selv er sliten, bekymret og har det tøft med en hund som omtrent alltid er syk med ett eller annet. Han blir da også lett syk med andre sykdommer grunnet nedsatt immunforsvar.

Han har alltid vært småspist, men de siste mnd har han omtrent sluttet å spise totalt og må pr.dags dato tvangsfores for å ikke bli farlig undervektig. Både eier og hund hater tvangsforingen.

Nå har hun begynt å vurdere avlivning, men synes dette er veldig vanskelig siden hun selvfølgelig er veldig glad i hunden, men samtidig er hun veldig sliten av hele situasjonen.

Innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill dere :) Malamuten: innimellom utbruddene så er han ganske bra, til tider tilnærmet symptomfri og fremstår generelt som en glad hund. Det er akkurat det som gjør det så vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med IW: Hun må vurdere om det er mer ubehag eller trivsel.

I tillegg tenker jeg at en hund som både har sånne plager - selv om det er sporadisk - og må tvangsfores, da tror jeg at det beste for hunden er å få slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok mer vanskelig enn det er trivsel, men også dette går i perioder. Jeg også tenker på at han burde slippe, men så kommer jeg på besøk og ser hvor glad han er, også begynner jeg å tvile igjen.

Men jeg er glad for at dere heller i samme retning som henne, det hjelper nok på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har selv hatt hund som har vært veldig plaget med allergi. Nå i ettertid så er det den eneste hunden som jeg har holdt i livet for lenge. Hun var blid og snill som dagen var lang og lett å ha med å gjøre men hun plagdes stort.

Så jeg heller mot å si at så lenge tankene på å la hunden slippe så ør den få lov til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...