Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund skader hund - hvem betaler?


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Etter en nylig hendelse lurer jeg litt på hvordan ansvaret fordeles når en hund blir skadet av en annen (juridisk sett).

Det som skjedde var følgende; en tispe med løpetid ligger bundet utenfor huset på eiers eiendom. Eier m/ familie er tilstede og hygger seg. Ut av intet dukker det opp en liten, fremmed tispe som kommer rett mot hunden, og den går direkte i angrep og skader den lille hunden alvorlig før eieren rekker å gripe inn. Hunden har tidligere aldri vist slik atferd i noen situasjoner og går godt overens med andre hunder ellers, både store og små.

Den lille hunden var med vilje sluppet løs, og hadde tatt seg en tur i nabolaget, langt utenfor egen tomtegrense.

I en slik situasjon, hvem er da økonomisk ansvarlig for skaden? Det er jo strengt tatt eieren av den lille hunden som har vært uansvarlig, men hva sier egentlig loven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe fancy lovparagrafer å komme med, men jeg mener å huske en situasjon for noen år siden hvor en liten hund i flexiline hadde løpt bort til en større hund(også den i bånd) og den lille ble bitt såpass alvorlig at den måtte avlives(?). Da ble det hverfall bestemt at feilen lå hos eier av den lille hunden som hadde latt sin hund løpe bort til den større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Eier av den lille har jo ikke hatt kontroll, men synes personlig man skal være veldig spak og virkelig ta konsekvenser når man har en hund som alvorlig har skadet en annen "uten grunn" og.

Det er ikke ok uansett mener jeg, og har man en hund som kan finne på å gjøre slikt (første gang for alt såklart) må man også ta helt spesielle hensyn i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, forstår jeg det riktig når tispa som var bundet på egen eiendom angrep og skadet den lille? Startinnlegget kan nemlig tolkes begge veier. ;)

Jeg er usikker på det med skyld. Jeg tror faktisk eier av hunden som skadet er ansvarlig for de skadene. Du unnskyldes ikke å kræsje i en bil som står ulovlig parkert heller, såvidt jeg vet, sånn til sammenligning.

Ingen her er vel uenige i at eier av den lille hunden har vært uansvarlig, og de fleste ville vel tatt det på sin egen kappe, men juridisk sett så ser det litt annerledes ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, forstår jeg det riktig når tispa som var bundet på egen eiendom angrep og skadet den lille? Startinnlegget kan nemlig tolkes begge veier. ;)

Jeg er usikker på det med skyld. Jeg tror faktisk eier av hunden som skadet er ansvarlig for de skadene. Du unnskyldes ikke å kræsje i en bil som står ulovlig parkert heller, såvidt jeg vet, sånn til sammenligning.

Ingen her er vel uenige i at eier av den lille hunden har vært uansvarlig, og de fleste ville vel tatt det på sin egen kappe, men juridisk sett så ser det litt annerledes ut.

Men for å kræsje i en parkert bil så må man faktisk ut å kjøre og det er den som kjører og kræsjer i bilen som står i ro som har skyld, samme hvordan man snur og vender på det. Her sitter noen ute med hunden sin som er bundet og noen andre kommer til dem. Det blir vell mer som at den parkerte bilen forsvarer seg når det kommer noen andre å kjører på den. For selv om det var familiens hund som angrep å skadet så kan det godt hende at den lille ikke hadde fredelige hensikter der den kom løpende imot. Det spiller forøvrig ingen rolle uansett da, hunder er hunder, det går ikke alltid bra. Den ene var bundet og sammen med eier, og den andre var hverken bundet eller sammen med eier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det eieren til den hunden som er løs som må betale.

Om min hund hadde vært bundet i hagen og en løs hund hadde gått til angrep/kommet til skade fordi den skulle "leke" så hadde ikke jeg tatt regninga når min hund var på min tomt og løshunden var på selvlufting.

Hadde nettopp et tilfelle selv, min hund ble angrepet av en annen hund. Men der hadde vi sluppet hundene løs i inngjerdet hage (hundene kjenner hverandre godt) og det endte med flenge i øyet som måtte syes.
Siden vi hadde sluppet hundene sammen i enighet delte vi veterinærregninga.

Hadde derimot min hund blitt angrepet mens hun var i bånd hadde eieren vært nødt til å ta hele regninga.
Og motsatt dersom min hund hadde skadet noen mens hun var løs.

Eier av den løse hunden tar regningen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det eieren til den hunden som er løs som må betale.

Om min hund hadde vært bundet i hagen og en løs hund hadde gått til angrep/kommet til skade fordi den skulle "leke" så hadde ikke jeg tatt regninga når min hund var på min tomt og løshunden var på selvlufting.

Hadde nettopp et tilfelle selv, min hund ble angrepet av en annen hund. Men der hadde vi sluppet hundene løs i inngjerdet hage (hundene kjenner hverandre godt) og det endte med flenge i øyet som måtte syes.

Siden vi hadde sluppet hundene sammen i enighet delte vi veterinærregninga.

Hadde derimot min hund blitt angrepet mens hun var i bånd hadde eieren vært nødt til å ta hele regninga.

Og motsatt dersom min hund hadde skadet noen mens hun var løs.

Eier av den løse hunden tar regningen.

Enig med de siste, den som lot hunden løpe løs uten tilsyn får ta regninga.

Som sagt, jeg tror de fleste her er enige i det, men juridisk sett så fungerer det ikke alltid helt slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg tror de fleste her er enige i det, men juridisk sett så fungerer det ikke alltid helt slik.

Men altså, hvis man er på egen tomt og hunden attpåtil er bundet, hvor stor skyld har man som eier egentlig da? Det er jo ikke en robot, men et levende vesen med egen vilje.... Man kan jo ikke styre hva de skal gjøre til enhver tid. Hadde jeg hatt hunden min bundet på egen tomt tror jeg nok at jeg hadde slappa av og vært mindre oppmerksom på hva bikkja driver med.

Bilsammenligninga funker heller ikke helt, fordi bilen styrer jeg til enhver tid, men ikke hunden.

Hva sier loven, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, forstår jeg det riktig når tispa som var bundet på egen eiendom angrep og skadet den lille? Startinnlegget kan nemlig tolkes begge veier. ;)

Jeg er usikker på det med skyld. Jeg tror faktisk eier av hunden som skadet er ansvarlig for de skadene. Du unnskyldes ikke å kræsje i en bil som står ulovlig parkert heller, såvidt jeg vet, sånn til sammenligning.

Ingen her er vel uenige i at eier av den lille hunden har vært uansvarlig, og de fleste ville vel tatt det på sin egen kappe, men juridisk sett så ser det litt annerledes ut.

Tispa som angrep lå altså bundet på privat eiendom, og eier var tilstede, men hunden som ble angrepet dukket opp så raskt og angrepet skjedde så raskt at de ikke rakk å reagere før angrepet var et faktum.

Ut i fra loven vil jeg jo si at hunden er forsvarlig sikret når den er bundet fast på egen eiendom og eier er tilstede. Det kan jo ikke forventes at man skal ha på munnkurv på en hund som tidligere aldri har vist tendenser til noe som helst når den er bundet fast på egen tomt? Hva skulle eier ha gjort annerledes for å forhindre det?

Hva slags hensikter den lille hunden hadde er ukjent, og jeg tror ikke noen rakk å oppfatte så mye før angrepet skjedde.

At en hund av en stor rase med vaktinstinkt passer på eiendommen sin er vel ganske normalt, og her kom "inntrengeren" brått på uten at noen oppdaget den. Når tispa i tillegg har løpetid og det kommer en annen tispe, så er det vel heller ikke så unormalt at det kan oppstå en konflikt.

Eieren av hunden som angrep har forøvrig sagt seg villig til å betale, så det er ikke det det står på her, men at jeg lurer på som er juridisk korrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde først det var hunden i bånd som ble skadet,. Men hvis det er den hunden som var løs som kom bort og ble skadet og jeg eide den, så ville jeg nok skammet meg over mangel på kontroll eller lært av situasjonen og aldri latt det skje igjen og så betalt alt selv. Hadde det vært motsatt ville jeg at eier av den løse hunden skulle betale for meg.

Jeg vil tro at den hunden som angriper får skylda uansett situasjon, hvis det blir skader involvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig ikke jeg står til juridisk ansvar for eventuell skade som måtte påføres hund, eller annet eid dyr, dersom dette dyret tar seg inn i hundegården til mine hunder..

Ikke at mine er drapsmaskiner, men de har jaktinstinkt og de har helt klart en viss territoriell adferd ovenfor hundegården og hagen her. Jeg ville ikke vært katt, kanin eller høne i alle fall. Ikke hund heller, for mine hadde nok vært litt brutale mot en frekk inntrenger...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man trekke inn det eneste lovverket jeg kan se at passer inn, hundeloven så har eier av bundet hund overholdt loven, mens den lille hundens eier ikke har det.

Men på den annen side, om jeg løper inn i hagen til noen andre og skremmer beboer så vedkommende drar til meg i trynet, er vel fort vedkommende ansvarlig og kan anmeldes for vold?

Men min mening er ihvertfall at eier av lille hund får ta dette på egen kappe og hadde jeg eid den store hunden hadde jeg følt et behov for å se et lovverk som sier annet om jeg skulle dekket noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man trekke inn det eneste lovverket jeg kan se at passer inn, hundeloven så har eier av bundet hund overholdt loven, mens den lille hundens eier ikke har det.

Men på den annen side, om jeg løper inn i hagen til noen andre og skremmer beboer så vedkommende drar til meg i trynet, er vel fort vedkommende ansvarlig og kan anmeldes for vold?

Men min mening er ihvertfall at eier av lille hund får ta dette på egen kappe og hadde jeg eid den store hunden hadde jeg følt et behov for å se et lovverk som sier annet om jeg skulle dekket noe.

Nja, det kan nok gå som nødverge, så lenge ikke personen fortsetter å banke deg opp når du har gitt deg til kjenne. Jeg satte albuen i en venninne en gang, så hun fikk ekstremt vondt, fordi hun prøvde å kile meg og tydeligvis hadde glemt at jeg har meget sterke reflekser. På samme måte vil man jo kunne forsvare seg dersom man blir skremt eller føler seg truet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er skadeerstatningsloven som gjelder her. Bla. §1-5: http://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§1-5

Den andre hundeeieren bryter også loven, på flere punkter, men akkurat skadene på den lille hunden tror jeg eieren av den bundne hunden har ansvaret for. Hva som ville blitt dømt i en eventuell konflikt er dog ikke godt å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er skadeerstatningsloven som gjelder her. Bla. §1-5: http://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§1-5

Den andre hundeeieren bryter også loven, på flere punkter, men akkurat skadene på den lille hunden tror jeg eieren av den bundne hunden har ansvaret for. Hva som ville blitt dømt i en eventuell konflikt er dog ikke godt å si.

Hvis du hadde fått hørt med en advokat på jobb hadde det vært supert. :) I denne saken har jo hundeeieren sagt seg villig til å betale, men det hadde vært interessant å få en avklaring på hva som er korrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er skadeerstatningsloven som gjelder her. Bla. §1-5: http://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§1-5

Den andre hundeeieren bryter også loven, på flere punkter, men akkurat skadene på den lille hunden tror jeg eieren av den bundne hunden har ansvaret for. Hva som ville blitt dømt i en eventuell konflikt er dog ikke godt å si.

1-5.(ansvar for dyr)

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.

2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder.

3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn.

4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.

5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler.

Dette tolker jeg dithen at eier av hunden i bånd på privat eiendom IKKE er erstatningspliktig for skader på hund utenfor kontroll. Siden vedkommende er uten skyld i hendelsen slik jeg har forstått det utfra innleggene her.

Men jeg er ingen jurist.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden var bundet på privat eiendom og den lille tok seg inn på eiendommen og ble skadet?

Jeg hadde ikke betalt et rødt øre for skade som hadde skjedd om jeg var eier av den som var bundet, hadde jeg vært eier av den lille så hadde jeg vært skikkelig flau over for lite kontroll og i hvertfall IKKE krevd penger av de med hunden bundet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Vi har hatt mange hunder luskende i egen hage selv da den ikke er inngjerdet, og etpar ganger har min egen hund vært ute og vi har blitt overrasket med at noen har kommet helt opp til oss. Spesielt da vi bodde tett på mange andre hundeeiere rundt skjedde dette. Det hadde ikke vært ansvarlig å bare ha min hund i bånd om den kunne finne på å gjøre stor skade på alle disse som tilfeldigvis hadde klart å forville seg i vår hage...

Løse hunder er et faktum, noen eiere er uansvarlige og slipper dem løs, og mange stikker uventet av. Slik er det bare, og selv om det ikke er greit å ikke ha kontroll på hund, må man selv stå ansvarlig for en hund som ikke tåler det mener jeg og faktisk ta spesielle forhåndsregler.

Igjen: En gang er den første, men når man er klar over at hunden faktisk kan reagere slik selv om den som kommer ikke ypper til bråk, gjelder det altså å ta forhåndsregler. Og jeg hadde og som sagt vært veldig spak om min hund hadde gjort noe slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvis min hund alvorlig skader en annen hund, så ville jeg vært flau, samme hvor mye den var i bånd i egen hage mens jeg var der, jeg. Særlig hvis jeg var der, egentlig.

Nå er jeg veldig for at folk skal ha kontroll på hundene sine, men i startinnlegget er det snakk om alvorlig skade. Jeg vil aldri synes at det er greit at mine hunder skader andre hunder, særlig ikke alvorlig, så sant det ikke er snakk om selvforsvar (altså, er det slosskamp så er det slosskamp, da kan ting bli alvorlig) - og jeg kan ikke helt se at det at en hund kommer bort nødvendigvis gjør at en bundet hund trenger å gå i forsvar.

Det juridiske.. Jeg veit ikke om jeg hadde betalt noe for en skade mine hunder hadde påført en løs hund som kom inn i vår hage. Jeg ville sett på det som et hendelig uhell som jeg juridisk og økonomisk sett ikke vil ha ansvar for. Men jeg ville neppe syns at eier av den alvorlig skadde hunden hadde noen større grunn til å være flau enn jeg, som eier av den hunden som alvorlig skader en annen, hadde. Uhell skjer.

- Jeg har forøvrig, så vi slipper å spekulere i det, både hatt hund som både kunne ha kvestet en inntrenger, og hund som knapt svarte om den ble angrepet. Det er flauere å eie førstnevnte enn sistnevnte. Siden vi snakker om flauser og skam her, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt skrevet, 2ne, mine tanker også. Jeg har jo opplevd den rystende, grusomme opplevelsen at det nesten ble dødsstraff for den ene hunden min da han lunta bort til en hund som var i bånd og den opplevelsen unner jeg ingen å oppleve.

Men dette ble jo skikkelig OT innlegg for jeg svarte jo ikke på trådstarters spørsmål i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette er jo faktisk en hund som daglig omgås med andre hunder av begge kjønn og alle størrelser, og som får de beste skussmål av veterinærer, oppdretter, instruktører mm. Ergo en "hvilken som helst hund", og det vil jo faktisk medføre at ganske mange hunder kan være tenkelige til å gjøre det sammen i en tilsvarende situasjon, når de blir overrasket.

I tillegg er hunden av en rase som passer på eiendommen OG den har løpetid og det er da litt endringer i hormonbalansen som gjør at den kanskje har et annet reaksjonsmønster enn vanlig.

Det samme ville jo skjedd om hundeeier hadde holdt i båndet, for den fremmede hunden kom så brått på og angrepet skjedde i løpet av sekunder, så jeg vet ikke hva man skulle ha gjort? Man må jo kunne ha hunden sin i bånd på sin egen tomt? Og hvilke forholdsregler skal man ta? Aldri la hunden være ute i tilfelle det skulle komme en annen hund? Man kan da ikke gjerde inn hagen fordi andre hundeeiere er ansvarlige?

Hvis min hund var løs og hadde gått bort til en bundet hund som var grinete, da hadde det jo vært min feil om han fikk seg et bitt i nesa. Og han man en bitteliten hund, så er det jo faktisk en risiko for at det oppstår mye større skade (som i denne settingen), og man bør jo derfor vise større aktsomhet når man slipper hunden løs når man ikke har kontroll på den, fordi risikoen for alvorlig skade er mye større når det først skjer noe.

Litt OT, men for et par dager siden var det plutselig en løpsk jakthund i hagen vår, som eier til slutt kom kjørende og hentet. Jeg hadde akkurat tatt inn min egen hund som lå i bånd på trappa, så hadde tispa kommet litt tidligere så hadde de sikkert hatt seg en hyrdestund. I en sånn situasjon hadde ikke jeg betalt en krone for verken abortsprøyte eller evt komplikasjoner etter paring mellom liten jakthundtispe og schäfer, da løs løpetispe alene på tur tilsvarer omtrent 0 i IQ i et område der det står hunder ute på omtrent hver eneste gård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Det kommer an på situasjonen.

Yoshi utfordret en rottweiler i går. Det endte med at Yoshi fikk seg en på trynet, og et dypt bittsår i hodet. Jeg synes et er rett og rimelig at jeg selv betalte dyrlegen, da det var Yoshi som startet det hele. Rottweileren gjorde ikke noe galt, den forsvarte seg og satte på plass ung sauen.

Jatzy ble angrepet på åpen gate av en amstaff for 3 år siden. Den beit seg fast i ansiktet hennes, og hun måtte sy. Her mener jeg at amstaff eieren skulle betalt dyrlegen, men som de fleste knarkere, så stakk fyren like fort som han og bikkja dukka opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette er jo faktisk en hund som daglig omgås med andre hunder av begge kjønn og alle størrelser, og som får de beste skussmål av veterinærer, oppdretter, instruktører mm. Ergo en "hvilken som helst hund", og det vil jo faktisk medføre at ganske mange hunder kan være tenkelige til å gjøre det sammen i en tilsvarende situasjon, når de blir overrasket.

I tillegg er hunden av en rase som passer på eiendommen OG den har løpetid og det er da litt endringer i hormonbalansen som gjør at den kanskje har et annet reaksjonsmønster enn vanlig.

Det samme ville jo skjedd om hundeeier hadde holdt i båndet, for den fremmede hunden kom så brått på og angrepet skjedde i løpet av sekunder, så jeg vet ikke hva man skulle ha gjort? Man må jo kunne ha hunden sin i bånd på sin egen tomt? Og hvilke forholdsregler skal man ta? Aldri la hunden være ute i tilfelle det skulle komme en annen hund? Man kan da ikke gjerde inn hagen fordi andre hundeeiere er ansvarlige?

Hvis min hund var løs og hadde gått bort til en bundet hund som var grinete, da hadde det jo vært min feil om han fikk seg et bitt i nesa. Og han man en bitteliten hund, så er det jo faktisk en risiko for at det oppstår mye større skade (som i denne settingen), og man bør jo derfor vise større aktsomhet når man slipper hunden løs når man ikke har kontroll på den, fordi risikoen for alvorlig skade er mye større når det først skjer noe.

Litt OT, men for et par dager siden var det plutselig en løpsk jakthund i hagen vår, som eier til slutt kom kjørende og hentet. Jeg hadde akkurat tatt inn min egen hund som lå i bånd på trappa, så hadde tispa kommet litt tidligere så hadde de sikkert hatt seg en hyrdestund. I en sånn situasjon hadde ikke jeg betalt en krone for verken abortsprøyte eller evt komplikasjoner etter paring mellom liten jakthundtispe og schäfer, da løs løpetispe alene på tur tilsvarer omtrent 0 i IQ i et område der det står hunder ute på omtrent hver eneste gård.

Hvis det var en kommentar til hva jeg skreiv, så blir jeg litt sånn "hva så?". Hvorfor har eier av løshunden mer grunn til å skamme seg eller være flau enn den som eier en bikkje som alvorlig skader en annen?

Det er det jeg reagerer på. Det er formuleringer som at eier av løshunden burde skamme seg og være flau. Det er mye mulig det, men jeg ser ikke helt at det å ha ei løsbikkje er noe flauere eller noe mer å skamme seg over, enn å ha ei bikkje som biter bare fordi den er hormonell og i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...