Gå til innhold
Hundesonen.no

" vi og våre hunder" 1984


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Superkult da *ler*.

På slutten av snutten var det vel en ung Janna Oulie som konkurrerte med sin bordercollie, og den bedlingtonen mener jeg var litt kjendis fordi hun var den eneste bedlington som konkurrerte i høyeste klasse i LP :). Kjendis for oss som hadde bedlington på den tiden da :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempemorsomt å se! Den var jo ganske så moderne, men den må ha vært milevis før sin tid. 15 år ETTER den serien ble vist fikk min familie vår første hund. Da fikk vi råd som var vanlige å få fra oppdrettere og andre hundeeiere på den tiden, nemlig at denne hannhunden måtte vi snakke i store bokstaver til, og vise hvem som var sjefen, ellers kom den til å ta over. Type legg den i bakken dersom den jokker, f.eks. Vi fikk også tips om å gi middagsrester, noe som var vanlig å gjøre da.

Også veldig spennende å se at et av dagens store temaer, nemlig burbruk, tydeligvis ikke eksisterte den gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke overrasket.

Jeg husker jo godt når Du er Sjefen av Nordenstam kom ut og "revolusjonerte " hundedressur.

Gamlekara som jeg lærte hund av syntes dette nymotens alfa-greiene var idioti og dyremishandling.

De var ikke akkurat klikkertrenere , men de trente i aller høyeste grad positivt. Og disse var jegere.

Positiv hundetrening er ikke noe nytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så artig å se,Janna og Bill så jeg mange,mange ganger i ringen. En helt fantastisk hund!!

Bedlingtonen så jeg også flere ganger,aldri sett rasen før den dukket opp på et stevne.

Husker ikke helt,men Janna og Bill var i NM 10 ganger og vant flere av dem.

Endret av Toril
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke overrasket.

Jeg husker jo godt når Du er Sjefen av Nordenstam kom ut og "revolusjonerte " hundedressur.

Gamlekara som jeg lærte hund av syntes dette nymotens alfa-greiene var idioti og dyremishandling.

De var ikke akkurat klikkertrenere , men de trente i aller høyeste grad positivt. Og disse var jegere.

Positiv hundetrening er ikke noe nytt.

Denne snutten fra samme serien bekrefter det, på en måte. 5-6 min ut i filmen. "Skrittvis går vi fram, uten noen form for tvang." "Kommunikasjon må baseres på lystfølelse hos hunden." Man kjenner igjen Rune Fjellanger her mener jeg jeg. Man ser jo trening med og uten ubehag allerede på den tiden. Veldig interessant tilbakeblikk. Men tvang og ubehag har vedvart i mange år etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferen så omtrent akkurat ut som i dag på 80-tallet, bare sånn apropos.

Nei den gjorde ikke det.

Utstillingsvinnerne på 80-tallet var litt forut for sin tid, på en måte. Gjennomsnittet av schæferhundene så helt annerledes ut på 80-tallet enn nå. Det vet alle som har opplevd begge tidsepoker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei den gjorde ikke det.

Utstillingsvinnerne på 80-tallet var litt forut for sin tid, på en måte. Gjennomsnittet av schæferhundene så helt annerledes ut på 80-tallet enn nå. Det vet alle som har opplevd begge tidsepoker.

Må signere denne :) Jeg såg hvertfall 2 schæfere på videoen som var meget fine, den tredje var litt mer sirumpa men laaangt ifra dagens gjennomsnitts utstillingsschæfer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er arti å se hvilke raser som er med, ikke så ofte en ser mange av de i dag, og mange som er super vanlige i dag som ikke er med (typ staff).

Det var jo en grei liten film med mange veldig gode tips og hensyn. Den bedlingtonen var søt, men sitte det ville den ikke (eller var det greit å ikke sette seg ved holdt og sånn da?). også var den flatten i begynnelsen ganske søt siden den åpenbart bare var plassert midt i skiløypa og fått beskjed om å stå der for å illustrere;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er arti å se hvilke raser som er med, ikke så ofte en ser mange av de i dag, og mange som er super vanlige i dag som ikke er med (typ staff).

Det var jo en grei liten film med mange veldig gode tips og hensyn. Den bedlingtonen var søt, men sitte det ville den ikke (eller var det greit å ikke sette seg ved holdt og sånn da?). også var den flatten i begynnelsen ganske søt siden den åpenbart bare var plassert midt i skiløypa og fått beskjed om å stå der for å illustrere;)

Bedlingtonen hadde stå som utgangsstilling. Det kan man velge i lp i dag også ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlingtonen hadde stå som utgangsstilling. Det kan man velge i lp i dag også ;)

Det viste jeg faktisk ikke, har alltid tenkt at utgangsstilling var sitt på venstre side. Men ser det står i regelverket at man kan velge stående posisjon, jaja så mye vet jeg om den verdnen :icon_redface: . Den var uansett veldig søt og flink :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...