Gå til innhold
Hundesonen.no

" vi og våre hunder" 1984


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Superkult da *ler*.

På slutten av snutten var det vel en ung Janna Oulie som konkurrerte med sin bordercollie, og den bedlingtonen mener jeg var litt kjendis fordi hun var den eneste bedlington som konkurrerte i høyeste klasse i LP :). Kjendis for oss som hadde bedlington på den tiden da :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempemorsomt å se! Den var jo ganske så moderne, men den må ha vært milevis før sin tid. 15 år ETTER den serien ble vist fikk min familie vår første hund. Da fikk vi råd som var vanlige å få fra oppdrettere og andre hundeeiere på den tiden, nemlig at denne hannhunden måtte vi snakke i store bokstaver til, og vise hvem som var sjefen, ellers kom den til å ta over. Type legg den i bakken dersom den jokker, f.eks. Vi fikk også tips om å gi middagsrester, noe som var vanlig å gjøre da.

Også veldig spennende å se at et av dagens store temaer, nemlig burbruk, tydeligvis ikke eksisterte den gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke overrasket.

Jeg husker jo godt når Du er Sjefen av Nordenstam kom ut og "revolusjonerte " hundedressur.

Gamlekara som jeg lærte hund av syntes dette nymotens alfa-greiene var idioti og dyremishandling.

De var ikke akkurat klikkertrenere , men de trente i aller høyeste grad positivt. Og disse var jegere.

Positiv hundetrening er ikke noe nytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så artig å se,Janna og Bill så jeg mange,mange ganger i ringen. En helt fantastisk hund!!

Bedlingtonen så jeg også flere ganger,aldri sett rasen før den dukket opp på et stevne.

Husker ikke helt,men Janna og Bill var i NM 10 ganger og vant flere av dem.

Endret av Toril
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke overrasket.

Jeg husker jo godt når Du er Sjefen av Nordenstam kom ut og "revolusjonerte " hundedressur.

Gamlekara som jeg lærte hund av syntes dette nymotens alfa-greiene var idioti og dyremishandling.

De var ikke akkurat klikkertrenere , men de trente i aller høyeste grad positivt. Og disse var jegere.

Positiv hundetrening er ikke noe nytt.

Denne snutten fra samme serien bekrefter det, på en måte. 5-6 min ut i filmen. "Skrittvis går vi fram, uten noen form for tvang." "Kommunikasjon må baseres på lystfølelse hos hunden." Man kjenner igjen Rune Fjellanger her mener jeg jeg. Man ser jo trening med og uten ubehag allerede på den tiden. Veldig interessant tilbakeblikk. Men tvang og ubehag har vedvart i mange år etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferen så omtrent akkurat ut som i dag på 80-tallet, bare sånn apropos.

Nei den gjorde ikke det.

Utstillingsvinnerne på 80-tallet var litt forut for sin tid, på en måte. Gjennomsnittet av schæferhundene så helt annerledes ut på 80-tallet enn nå. Det vet alle som har opplevd begge tidsepoker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei den gjorde ikke det.

Utstillingsvinnerne på 80-tallet var litt forut for sin tid, på en måte. Gjennomsnittet av schæferhundene så helt annerledes ut på 80-tallet enn nå. Det vet alle som har opplevd begge tidsepoker.

Må signere denne :) Jeg såg hvertfall 2 schæfere på videoen som var meget fine, den tredje var litt mer sirumpa men laaangt ifra dagens gjennomsnitts utstillingsschæfer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er arti å se hvilke raser som er med, ikke så ofte en ser mange av de i dag, og mange som er super vanlige i dag som ikke er med (typ staff).

Det var jo en grei liten film med mange veldig gode tips og hensyn. Den bedlingtonen var søt, men sitte det ville den ikke (eller var det greit å ikke sette seg ved holdt og sånn da?). også var den flatten i begynnelsen ganske søt siden den åpenbart bare var plassert midt i skiløypa og fått beskjed om å stå der for å illustrere;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er arti å se hvilke raser som er med, ikke så ofte en ser mange av de i dag, og mange som er super vanlige i dag som ikke er med (typ staff).

Det var jo en grei liten film med mange veldig gode tips og hensyn. Den bedlingtonen var søt, men sitte det ville den ikke (eller var det greit å ikke sette seg ved holdt og sånn da?). også var den flatten i begynnelsen ganske søt siden den åpenbart bare var plassert midt i skiløypa og fått beskjed om å stå der for å illustrere;)

Bedlingtonen hadde stå som utgangsstilling. Det kan man velge i lp i dag også ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlingtonen hadde stå som utgangsstilling. Det kan man velge i lp i dag også ;)

Det viste jeg faktisk ikke, har alltid tenkt at utgangsstilling var sitt på venstre side. Men ser det står i regelverket at man kan velge stående posisjon, jaja så mye vet jeg om den verdnen :icon_redface: . Den var uansett veldig søt og flink :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...