Å stole på en hund

[Grim]

Jeg stoler på at jeg kjenner hunden min godt nok til å ikke bli tatt på senga av uventet adferd.

[Guest Gråtass]

Jeg stoler på hunden min 100% ellers kunne hun ikke vært terapihund, men jeg er hverken blind, døv eller dum.

[ida]

Ingen småbarn er uten tilsyn om det er en hund der eller ikke, så det er ikke aktuelt å la barna (hehe, nå barnebarna) være alene med hunden, samme hvor snille de er mot hverandre. Jesper på åtte månder får kose med Tinka, men når han græbber tak i pelsen, blir hånden hans varsomt fjernet. Øyne, inni ører og rompe er også områder hånden blir ført bort fra. Tinka kan flytte seg når hun vil, men velter seg som regel over på ryggen, så jeg går ut fra at hun setter pris på babyklåing. Fremmede småunger går hun unna, men jenter fra en seks syv år og oppover er bestevenninnene hennes. Alle sammen.

Ellers har jeg vel lært meg å stole litt mer på hunden enn jeg egentlig har lyst til, for å ikke kvele den med mistro og misforstått beskyttelsestrang. Nei, gaupa og ulven har ikke phalener som hovednæring, så hun kan få løpe løs i skogen. Jo, hun setter seg faktisk ved din side foran lyskrysset, selv om bilen kjører i veibanen, så hun trenger ikke å kobles på. Ikke jumper hun ut i veien rett foran bilen, heller.

For øvrig er heg enig med @Mud . Jeg kan stole på at alt spiselig er vekk på et øyeblikk om det ligger slik at hun får tak i det og ingen ser henne. Altså, godteskålen kan stå i fred mens jeg er på do, men ikke hvis jeg går ut av leiligheten. Det er visst regler jeg ikke helt har forstått der.

[Rocket]

Jeg stoler rimelig mye på bikkja mi rundt barn, men aldri aldri uten tilsyn. Han har smerter i kroppen her og der og presser du hardt på rett plass vil man få en reaksjon. (Dog kun vet og kiro som har klart det til nå, men jeg leker ikke med skjebnen, selvom det til nå kun har vært knurr og snu på hodet) At et barn velter over ham = ingen problem. De får kanskje en slikk i ansiktet.
"nevøen" min er greit trygg på hunder, og fryktelig glad i dem, men er ikke helt gammel nok til å forstå alt enda, så han kan være litt hardhent. Vi passer på og jeg skjermer om jeg syns det blir for mye eller foreldrene ikke er aktive nok med å forhindre hardhendthet. (Spesielt pappaen stoler jeg IKKE på der, virker ikke som han helt ser grensene på hva som er ok behandling av hund eller ikke av et barn. Han er generelt relativt hardhendt med dyr selv, i både kos, klapp og oppdragelse. Har opplevd at han lot sitt barn leke med min hund, som lå bundet på hyttetur mens jeg enda sov.* bundet pga dør som Rocky fikk opp av seg selv* Han selv satt på mobilen og spilte spill og fulgte med, med et halvt øye på situasjonen. Uten å bryte inn når kidden ble vel innpåsliten på hunden. Jeg våkner ekstremt lett, så fulgte med litt først for å se om han faktisk brøyt inn eller ikke før jeg sto opp og tok med meg bikkja ut av situasjonen, da jeg anså far som for slepphendt til å klare å sove videre med god samvittighet)

Min hund har bl.a fått hunderedde unger trygge på hunder igjen, så jeg er veldig fornøyd med ham. Men vi har trent fra dag 1 på at all håndtering skal godtas. Alt fra å kladde på labbene, til fingrer i ørene til litt røff draing i hale og ører. Røff behandling har også blitt assosiert med lek og godtbiter. Han sier i fra på en veldig pen måte når han mener at noe er over streken, og oppsøker ALLTID meg/andre folk for å få fred, om noe blir for mye, istedenfor å uttagere mot barnet/hunden/valpen. Så der er jeg veldig trygg på ham.

Men, jeg vet at han kan ha matforsvar, så han får ikke spise måltid med barn eller hunder rett rundt seg. (Kattene har lært at skåla rører man ikke før bikkja er ferdigspist) Han kan få godbiter og alt sånt som er fort gjort å svelge unna, men ikke noe som er stort nok til å ha grunn til å vokte det. I 99% av tilfellene spiser han bare tingen ekstremt fort uten å tygge omtrent, men den resterende 1% så kan han finne på å glefse etter dyret som ønsker å lukte/spise maten han har. (Og det har kun skjedd at han har glefset etter kattene/andre hunder rundt matskåla si, såvidt jeg husker) Har *bank i bordet* kun glefset/knurret etter meg i matsituasjoner tidligere og da var han knappe 6 måneder gammel, og hadde stjålet fra matbosset/funnet griseøre nedgravd ute og ville ha det med seg inn.
Å gi godbiter til ham i en gruppe med flere hunder/dyr er helt uproblematisk, da vokter han ikke i det hele tatt. Han vet at det er jeg/den med godbitene som "eier" godbitene og bestemmer hvem som får, ikke ham.