Gå til innhold
Hundesonen.no

Problematikk rundt løpetidstispe og løs hannhund


Mud
 Share

Recommended Posts

Forøvrig er det selvfølgelig uaktuelt å begrense mitt hundehold pga løpetid. Nei, de får ikke løpe løse, men vi går tur der det passer meg uavhengig av hvor jentene er i syklusen sin. Likevel har jeg ikke opplevd nevneverdige problemer med hormonelle hannhunder på visitt, noe som kan virke som nærmest utrolig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@Mud, du kan jo være ekstra *****, og levere bikkja til Falck hver gang? Slik lærte ei venninne av meg å passe bedre på bikkja si, blir fort dyrt det. Billigere med bånd og tur da

Helt uproblematisk å holde orden på løpetispe. Man må bare passe på å ikke la de være ute uten tilsyn, og da klarer man alltid å gå imellom selv. Irriterende med løse, innpåslitne kavalerer ja, helt k

Hvor finner dere alle disse idothundene/eierene? Jeg skjønner jeg er heldig, for selv om vi bor i et strøk med stor hundetetthet og "alle" går løse på eiendommen sin så har vi mer eller mindre aldri p

Guest Bølla

Forøvrig er det selvfølgelig uaktuelt å begrense mitt hundehold pga løpetid. Nei, de får ikke løpe løse, men vi går tur der det passer meg uavhengig av hvor jentene er i syklusen sin. Likevel har jeg ikke opplevd nevneverdige problemer med hormonelle hannhunder på visitt, noe som kan virke som nærmest utrolig..

Hvem sier noe om å begrense hundeholdet her? Det handler om å ta hensyn, akkurat som at jeg tar hensyn med mine hunder. Jeg tar hensyn til løpetisper, jeg tar hensyn til eiere av små hunder, yngre/uerfarne eiere og lite hundevante mennesker som ofte kan være redde for store og lite sjenerte hunder.

Det er ikke spesielt vanskelig for en tispeeier å ta hensyn, og da samme gjelder hannhundeiere. Jeg blir matt av denne jeg-mot-verden-tankegangen som enkelte viser her. Men for all del, ring Falken og send de fryktelig nabobikkjene dit, det "fortjener" eieren helt sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal man ha kontroll på hundene sine, men jeg synes du fremstår som en person som ikke aner hva det bor i enkelte hannhunder. Jeg har hatt hannhunder som kunne stikke 2 km for å finne drømmetispen sin, og det hele en uke før hun stod. Det var riktignok verst før 3 år, men hvis man i det hele tatt klarer å forstå hvor magisk lukteorganet til hunder er så er det heller ikke unaturlig om man går litt bananas når 3 tisper i nabolaget har løpetid samtidig, og det er heller ikke unormalt at man prøver seg når man ser mulighetene. Det er nokså normal adferd. For min del så er mine naboer så omtenksomme at de faktisk sier ifra når det nærmer seg løpetid, og jeg kan de fleste syklusene til tispene i nærheten. Hundene her er store og det krever mye å holde igjen om de "soner" ut, så jeg vil mye heller være føre var. Det vil si at jeg ikke lar dem ruse seg på tisseflekker i nærheten, og spesielt ikke i disse periodene. Er det mye løpetid kjøres de langt bort for å kunne løpe fritt, og om jeg absolutt må gå med dem i boligstrøket er jeg reneste Heinrich Himmler.

Det er så begredelig å lese hvordan andre hundeeiere oppfører seg mot andre. Her skal vi ringe Falken og snakke dritt over en lav sko. Hva med å balle deg opp til å ta en alvorsprat med naboen og si det samme som du sier her, ansikt til ansikt? Det er heller ikke greit å oppføre seg som "vanlig" når tispen har løpetid, om man har det minste respekt for andre dyr og eiere. Om alle gjorde litt mer for hverandre og litt mindre for seg selv så hadde verden straks blitt et bedre sted for alle parter.

Nå HAR jeg faktisk pratet med naboen, det var min avgjørelse om å prate med vedkommende som startet hele diskusjonen. Det ga forøvrig ikke noe varig inntrykk, bikkja sto og kikket inn verandadøra vår samme kveld. Løs...

Jeg hadde forøvrig ikke hatt dårlig samvittighet for å ringe Falken heller i dette tilfellet, hund ute på vift MED eier er et utrolig sjeldent unntak.

Uavhengig av løpetid.

Nei, jeg kommer aldri noensinne til å varsle hele nabolaget hver gang tispa mi har løpetid, ærlig talt...

Har noen problemer med sine hannhunder så er det deres problem...

Jeg sier i fra til de nærmeste og de hun omgåes.Å begynne på ringerunde til hele området ( jeg aner forøvrig ikke hvor mange bikkjer som bor her, det bor mye folk her) eller henge opp nabovarsel blir for dumt.

Jeg forstår heller ikke hvor du vil tispeeiere skal gå tur i disse ukene? De kan åpenbart ikke gå i skogen for der lufter du dine, de kan heller ikke gå i nabolaget? Skal de la være å gå tur når de har løpetid? Fordi dine hannhunder åpenbart er i overkant kåte av natur?

Jeg lufter faktisk Nico bare i nabolaget nå som hun løper. Og jeg går i de aller mest "trafikkerte " områdene. Fordi da er sjansen for å møte en løs hannhund ( bortsett fra naboens, men han oppholder seg stort sett i hagen VÅR når han er ute) såpass mye mindre.

Med en gang vi går utenfor allfarvei møter vi en eller annen løs setter.

Det gidder jeg ikke .

Tispa mi er mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Mud

Du gjør som du vil, det er din rett. Jeg er glad for at jeg bor i et nabolag hvor folk snakker sammen og hvor man arbeider mot de beste løsningene for alle parter. Jeg aner ikke hva som passer din tispe og ditt nabolag best, jeg snakker om hva som passer meg best, jeg har hannhunder som veier godt over 100 kg til sammen, og jeg kan forvente komplett hysteri når en mastiff går løs, man skulle tro at man ikke kan kommandere store hunder bort (guess what, det kan man).

Når en tispe får markere som hun vil i et tettbygd strøk og så lar man seg samtidig overraske over at hannhunder finner veien frem til døren hennes og attpåtil blir man provosert nok til å spre surheter om vedkommende på nett?... Vel. Jeg blir ordløs.

Jeg opplever hele denne diskusjonen og spesielt startinnlegget ditt som svært trangsynt og kunnskapsløst.

PS. Hundene her er godt voksne og de er langt fra unghunder. Men de kan få behov for å dyppe løken en og annen gang likevel, jeg stoler selvfølgelig ikke på dem (rundt høyløpske tisper) og jeg tar dermed ansvar, tro det eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet vårt blir heldigvis ikke påvirket av løpetid i større grad. Jeg sender ikke ut nabovarsler, jeg endrer ikke lufterutiner, og hvorvidt de slippes eller ei bestemmes av hvor god lydighet jeg har på tispeskinnet, ikke hva hannhundeiere i nabolaget måtte mene om det.

Jeg bor som Line i et område der folk flest heldigvis ikke har store problemer med løpetid (som forøvrig er en naturlig tilstand, ikke en smittsom sjukdom), uten at vi antastes av ukontrollerte hannhunder med ansvarsløse eiere. Jeg satser på at neste nabolag blir like problemfritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Her jeg bor virker det heldigvis ikke som folk flest har store problemer, hverken med løpetisper eller horny hannhunder :D

Da vil jeg vel også tro at hundeeierne er sitt ansvar bevist og de hannhundene som er der oppfører seg bra? Det er ikke slik at vi henger opp lapper eller går på nabovarselrunder, men man snakker da sammen og det er ikke til å unngå at man møter hverandre nokså ofte. Om man opplever noe som et problem så bør det ikke være vanskelig å ta det opp, og adferd som å konsekvent dømme tispeeier ELLER hannhundeier blir for meg svært korttenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud

Du gjør som du vil, det er din rett. Jeg er glad for at jeg bor i et nabolag hvor folk snakker sammen og hvor man arbeider mot de beste løsningene for alle parter. Jeg aner ikke hva som passer din tispe og ditt nabolag best, jeg snakker om hva som passer meg best, jeg har hannhunder som veier godt over 100 kg til sammen, og jeg kan forvente komplett hysteri når en mastiff går løs, man skulle tro at man ikke kan kommandere store hunder bort (guess what, det kan man).

Når en tispe får markere som hun vil i et tettbygd strøk og så lar man seg samtidig overraske over at hannhunder finner veien frem til døren hennes og attpåtil blir man provosert nok til å spre surheter om vedkommende på nett?... Vel. Jeg blir ordløs.

Jeg opplever hele denne diskusjonen og spesielt startinnlegget ditt som svært trangsynt og kunnskapsløst.

Trangsynt? Virkelig? Så det er faktisk ikke greit å ha løpetispe med inn og ut av døra si en gang i din verden?

Tispeeiere skal bære hunden inn i bilen og kjøre langt til skogs?

Nabobikkja har neppe fått med seg at Nico har løpetid fordi hun går i nabolaget, han har fått med seg at hun har løpetid fordi han lufter seg selv i hagen VÅR. Hele året...

Og helt ærlig så hadde det vært ett fett om han ikke var der ellers, for det er ikke greit å lufte bikkja ved å slippe den ut og sette seg foran tv daglig.

Kall meg gjerne trangsynt og kunnskapsløs.

Ingen av de andre hannhundene i området ser ut til å være plaget forøvrig ( jeg tror ikke han er plaget heller, han er bare mer interessert enn før hvor han var redd Nico ) , og jeg tenker at det er godt du tydeligvis bor i et lite befolket område.

Hannhunder i byen må nemlig lære seg å takle sånt rimelig kjapt, og merkelig nok gjør de aller aller fleste det.

Mine hannhunder tok heis 11 etasjer ned med løpetispe flere ganger. Såpass forventer jeg at de takler..

Selv lille kåte Jonas. Men han er vokst opp i byen og vet at løpetid ikke er en unnskyldning for ikke å oppføre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvor har jeg sagt noe om det du beskriver der, @Mud? Fint om du legger fra deg disse hersketeknikkene, jeg har aldri uttalt noe slikt.

Jeg hadde ikke tolerert at en hund kom over på min tomt så hyppig og over så lang tid, hvorfor reagere så sterkt nå? Det er visse deler av norsk lov hundeeiere må forholde seg til, og er forholdet så alvorlig som du skisserer så burde du ha tatt dette mye mer alvorlig for lenge siden. En høyløpsk tispe fortjener ikke å bli voldtatt heller, tross alt.

Så du kan mene så mye og mangt om mine hunder og om meg, men jeg tror nok at jeg har fått nok av mobbesonen for en god, god stund nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle omtrent tro at eiere med tisper bryr seg null og nada om omgivelsene sine. Her jeg bor virker det heldigvis ikke som folk flest har store problemer, hverken med løpetisper eller horny hannhunder :D

Nei, dette er da virkelig ikke noe problem i dag, da de fleste ikke lar bikkjene sine flakse rundt på egenhånd.

Nei, jeg sender ikke ut nabovarsel (da hadde vel naboene trodd/fått bekreftet at jeg var gal) og har vel kun en gang eller to opplevd at hanhunder har funnet vegen hit, da drevere med for dårlig jaktlyst ;)

Og det er jo heller ikke slik at løpetisper ikke kan ferdes utendørs uten å bli overfalt. Og nei, de lar seg sjelden pare ut over maks en uke. Selv om mange står som påler for kjente hunder omtrent fra dag en, betyr det ikke at de lar seg pare. Og i hvert fall ikke av fremmede hanner. Jeg jakter faktisk med tispene første uka, aldri vært noe problem det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fasinerende hvordan dere kan være så uenige :| Man tar ikke løpetidstispa si ut for å "friste" hannhunder, man går nemlig ut fordi hunder som oftest trenger og FORTJENER aktivitet - uansett om de løper eller ei.. Norge er et fritt land med regler som heldigvis sier at man kan gå ut når man vil, uten å bli overfalt av hannhunder (eller andre hunder forøvrig). Det er ikke alltid at dette praktiserer, men det er slik reglene er, og da er det lov å komme med "dette er ikke greit" mot andre eiere. Er man heldig så møter man de samme, og da husker de deg fra sist gang! :innocent:

Men jeg blir aldri overrasket over hundeeiere, for jeg har virkelig falkeøyne, og unngår alle hunder jeg kan, men likevel så klarer enkelte mennesker liksom aldri å ha kontroll på hundene sine.. Ikke på 100 meter engang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg synes det er fasinerende hvordan dere kan være så uenige :| Man tar ikke løpetidstispa si ut for å "friste" hannhunder, man går nemlig ut fordi hunder som oftest trenger og FORTJENER aktivitet - uansett om de løper eller ei.. Norge er et fritt land med regler som heldigvis sier at man kan gå ut når man vil, uten å bli overfalt av hannhunder (eller andre hunder forøvrig). Det er ikke alltid at dette praktiserer, men det er slik reglene er, og da er det lov å komme med "dette er ikke greit" mot andre eiere. Er man heldig så møter man de samme, og da husker de deg fra sist gang! :innocent:

Men jeg blir aldri overrasket over hundeeiere, for jeg har virkelig falkeøyne, og unngår alle hunder jeg kan, men likevel så klarer enkelte mennesker liksom aldri å ha kontroll på hundene sine.. Ikke på 100 meter engang..

Selvfølgelig skal tisper mosjoneres, akkurat som alle andre hunder skal mosjoneres og aktiviseres, det er jo helt likegyldig av løpetid eller ikke. Poenget er at man kan ta litt hensyn, det koster veldig lite og det er akkurat like dumt å angripe hannhundeiere når man knapt tenker over hvordan man legger opp løpet selv som å legge all skyld på tispeeiere som gjør alt galt. Vi har begge like mye ansvar, både i, under og etter løpetider.

Ingen trenger å begrense seg, men man kan vise hensyn. Er det så forbannet vanskelig å gjøre? Det virker nemlig slik i denne tråden, det er jo åpenbart mange som har det vanskelig i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt noe om det du beskriver der, @Mud? Fint om du legger fra deg disse hersketeknikkene, jeg har aldri uttalt noe slikt.

Jeg hadde ikke tolerert at en hund kom over på min tomt så hyppig og over så lang tid, hvorfor reagere så sterkt nå? Det er visse deler av norsk lov hundeeiere må forholde seg til, og er forholdet så alvorlig som du skisserer så burde du ha tatt dette mye mer alvorlig for lenge siden. En høyløpsk tispe fortjener ikke å bli voldtatt heller, tross alt.

Så du kan mene så mye og mangt om mine hunder og om meg, men jeg tror nok at jeg har fått nok av mobbesonen for en god, god stund nå.

Jeg reagerte overhodet ikke voldsomt, jeg kom med en komentar i AN og fikk beskjed om at det uansett var mitt ansvar. DA reagerte jeg.

Bikkja er stort sett lite til bry ( han er verre når han står bindt ute og bjeffer til alle døgnets tider ) så jeg bryr meg svært lite om at han henger der nå som vi ikke har kaniner. Men nå som Nico løper er han med ett litt tøffere og da synes jeg det er på sin plass å si i fra at det ikke er greit og om at hvis MOT formodning noe skulle skje ( noe jeg gjentatte ganger har sagt at jeg ser på som usannsynlig ) er det økonomiske ansvaret ikke mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal tisper mosjoneres, akkurat som alle andre hunder skal mosjoneres og aktiviseres, det er jo helt likegyldig av løpetid eller ikke. Poenget er at man kan ta litt hensyn, det koster veldig lite og det er akkurat like dumt å angripe hannhundeiere når man knapt tenker over hvordan man legger opp løpet selv som å legge all skyld på tispeeiere som gjør alt galt. Vi har begge like mye ansvar, både i, under og etter løpetider.

Ingen trenger å begrense seg, men man kan vise hensyn. Er det så forbannet vanskelig å gjøre? Det virker nemlig slik i denne tråden, det er jo åpenbart mange som har det vanskelig i hverdagen.

Jeg vil si at @Mud viste hensyn da hun pratet med naboen, isteden for å ringe rett til feks viking.. Men når de bare slipper hunden ut igjen, så er jeg faktisk litt usikker på hvor mange ganger jeg hadde leid hunden tilbake før jeg hadde ringt.

Det er stor forskjell (synes jeg) på eiere som kommer løpende etter dyret (her hannhund som løper mot løpetispe) og gjør alt for å få hunden under kontroll vs de som står hundre meter unna og bare ser på et "overfall" og roper halvhjertet på Fido, som ikke kommer.

Det er også stor forskjell på hannhunden som klarte å stikke en gang til naboen, og den som "bor" der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om både tispe-eiere og hannhund-eiere har kontroll på dyrene sine, så er det sjelden problem om en tispe løper i nabolaget eller andre steder. Jeg har aldri hatt problemer med naboene mine ift denslags - og mange rundt meg har hannhunder. En nabo i gate nær ved vil gjerne vite når mine løper, for hans hannhund er en kåtpeis som kobler ut all dressur ved fert av løpetisper, og da lar de være å gå i "gata mi" når mine høyløper, og jeg lar være å gå i "gata hans". En annen i samme gate her sliter med at hans hannhund blir anorektisk når tispene mine løper, men han har forøvrig full kontroll på dyret.
Å la være trene med hundene pga løpetid er uaktuelt. Tre uker uten løpeturer med frk Setter feks, ville fått oss alle til å gå på veggen her. Og jeg ser ingen grunn til å ikke løpe på stier der det er helårs båndtvang fordi en eller annen idiot kan finne på å slippe hunden sin. Tre hendelser de siste 10 årene med kåte hannhunder uten kontroll (to av dem på Ladestien - der det altså er helårs båndtvang også for hannhunder) er ikke avskrekkende ift antall, men eksempler på at det ikke alltid er like lett å bare dytte dem unna med foten. (Hvilket altså var poenget med eksemplene).
På 70-og 80-tallet husker jeg at der lå en skokk med løse hannhunder i hagen vår (på landet) når en av tispene våre løp. I dag hadde jeg ikke akseptert denslags, men ringt falken. Det skal være mulig å gå ut av sitt eget hjem med sin egen hund i kobbel, uten å bli overfallt.

Jeg har selv hatt hannhunder - to av dem hormontroll (derav en labrador). Men ansvaret for å ha kontroll over dem var mitt - som eier. Ikke en tilfeldig fremmed med tilfeldigvis løpetispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor og går tur på et ganske populært turområde i Trobdheim (estenstadmarka)- vi går de samme turene når hun har løpetid som ellers, men har faktisk aldri opplevd og få hannhunder som er parringsklare etter oss.. Om det hadde kommet en svær parringsklar hannhund og hivd seg over tispa mi vet jeg faktisk ikke hva jeg hadde gjort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har hendt at store ekle hanhunder har kastet seg over den snertne aussie-frøkna her, og da har jeg endt det hele veldig fort ved å kaste meg over hanhunden, dra han vekk og si "NEI!" eller lignende. De ble tidlig interessert i henne, og jeg mistenker at streng-heten min har blitt overført på henne for nå blir hun forbanna selv om hunder hopper opp på henne :P Hun gir de et kjapt og kontant "NEI!" på hundespråket rett og slett :P Hun får i 90% av tilfellene full respekt.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slipper løpetispene våre på lik linje som hannhunden, nemlig så lenge vi har kontroll. Om lydigheten på bikkjene er på plass, har det jo virkelig ikke noe å si om det er en løpetispe eller en hannhund. At mine løpetisper er i bånd gjør ikke at alle andres kåte hannbikkjer blir lydigere. Så her får tispene løpe løse uten at vi får dårlig samvittighet for det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I løpet av de ti årene jeg hadde hannhund er det faktisk bare to ganger han oppførte seg helt tulling rundt løpetid. Men det var jo da mitt ansvar å ha kontroll på han.

Samme nå når jeg har tispe. Jeg må passe på at hun ikke er ute alene, men jeg går tur med henne akkurat som før, bare at hun ikke får gå løs i den perioden.

Det viktigste er vel at man passer på den hunden man har uansett kjønn? Men jeg skjønner absolutt at det er slitsomt når man får besøk utenfor huset hele tiden. Tror jeg hadde tatt med løshunden og bundet den ett annet sted da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...