Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kan utstillere om hund tro?


Avani
 Share

Recommended Posts

Jeg syns det er interessant at denne saken har blitt diskutert over 5 sider her på forumet, og at det ropes om å ta fra BIS-vinneren tittelen fordi handleren løfter bikkja i halen, men ikke en eneste reaksjon har kommet på at den canadiske lp-utøveren banker bikkja si på parkeringsplassen..

For å stille spørsmål i trådens ånd: Hva kan i så fall lp-utøvere om hund og hvordan de lærer?

Samt, det er åpenbart bedre for soniser flest å banke bikkja si enn å gjennomføre en gruppebedømming på Crufts..

Jeg har sett flere reaksjoner på saken her på hundesonen, inklusive bilde og fordømmelse.

Er overrasket over at du ikke ser den åpenbare forskjellen:

Hundene som blir løftet etter halen og halsen blir løftet UNDER BEDØMMINGEN. Altså blir de mishandlet under regi av crufts.

Hunden som åpenbart er redd mer enn 20 sekunder blir utsatt for uønsket stress og redsel UNDER BEDØMMINGEN. Altså i regi av crufts.

Hunden som ble banket av sin eier på parkeringsplassen ble banket på privaten. Det var ikke motivert av crufts, under bedømmingen av LP, det ble ikke filmet fra offisielt hold og sendt til tusenvis av mennesker verden rundt. Når man har så offisielle og tydelige bevis på at hunder utsettes for unødvendig behandling under en hundeutstilling, er det enklere å ta opp problematikken enn den generelle hundemishandling som finnes i hele verden. Den som skjer i skjul av 4 vegger, eller bak i et smug. Det er enklere å slå ned på konemishandling hvis du fanger det på film, og hvis noen blir slått med på direkten under en reportasje på TV2 nyhetskanalen kan vi enklere belyse problematikken enn om den skjer i skjul. Det betyr ikke at kona som bankes hjemme uten at det var livesending er mindre verdt, men det er vanskeligere å belyse det.

Vet ikke helt hva du ser for deg, jeg, men for meg er det en quite the obvious reason.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 175
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet ikke hvor mange av dere som har gått inn i store gruppe/BIS-finaler her, men tro meg - det kan være svært så nytt og merkelig for selv en garvet utstillingshund. På Lillestrøm ble vi ledet over no

Jeg blir provosert av folk som ikke evner å ta hensyn til dyra sine. At dommer og utstiller pusher denne bikkja så til de grader når den tydelig er redd er veldig ugreit! At bikkjer skal klare det er

Jeg er tildels enig, men jeg er ganske sikker på at det som menes er at folk ikke burde utsette en hund, som ikke tåler det, for slikt. Og dommer burde jo helst vist dem ut. Når de da ikke bryr seg no

@2ne : man kan godt bry seg om flere ting..

Det kan man, men som jeg skreiv - dette klippet har blitt diskutert på 5 sider nå, og BIS-vinneren som blir løfta i halen diskuteres både på sonen og all over facebook, men ett eneste sted har jeg sett at det blir nevnt noe om at den canadiske lp-utøveren banker bikkja si på parkeringsplassen, det sier litt om hvordan folk prioriterer, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Sannsynligvis hadde det vært bedre læring å fortelle bikkja at "hei, jeg ser hva du mener og at du er redd, det respekterer jeg" og så endre taktikk og prøve å gjøre det litt hyggelig.

Er det noen som er uenige i det tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Nei. Det gidder jeg faktisk ikke. Hvis du ikke finner det så er det fordi du ikke vil :)

Beklager, jeg har skummet sidene men finner ingen steder folk som mener at ublid behandling er bedre enn positiv forsterkning. Jeg gjentar gjerne @JeanetteH sin oppfordring, hun fikk vist ikke svar på spørsmålet sitt hun heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, jeg har skummet sidene men finner ingen steder folk som mener at ublid behandling er bedre enn positiv forsterkning. Jeg gjentar gjerne @JeanetteH sin oppfordring, hun fikk vist ikke svar på spørsmålet sitt hun heller.

Dette er så god gammeldags kverulering at ingen biter på det. Man trenger ikke være orakelet Delfi for å forstå at uansett hva man skriver så vil det bli plukket fra hverandre, vridd på og endret til noe du ikke var i nærheten av å mene. Ergo pointless.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, jeg har skummet sidene men finner ingen steder folk som mener at ublid behandling er bedre enn positiv forsterkning. Jeg gjentar gjerne @JeanetteH sin oppfordring, hun fikk vist ikke svar på spørsmålet sitt hun heller.

Den gjengse holdning har vært at man bare presser hunden gjennom det, fremfor å ta hunden ut av situasjonen der og da.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan man, men som jeg skreiv - dette klippet har blitt diskutert på 5 sider nå, og BIS-vinneren som blir løfta i halen diskuteres både på sonen og all over facebook, men ett eneste sted har jeg sett at det blir nevnt noe om at den canadiske lp-utøveren banker bikkja si på parkeringsplassen, det sier litt om hvordan folk prioriterer, syns jeg.

Det kan jo ha noe å gjøre med at ingen har sett noen video av en hund som blir banket, men et bilde. Jeg synes ihvertfall det er vanskelig å uttale meg om noe en konkret deltager angivelig skal ha gjort uten å kunne se det med egne øyne, og der er jeg heldigvis ikke alene.

Hvordan du får det til å bety at "vi" mener at det er verre for utstillingsdeltagere å behandle hunder dårlig enn at andre deltagere behandler hunder dårlig, skjønner jeg ikke.

På generelt grunnlag har jeg ingen problemer med å fordømme mishandling av hunder enten det begås av ustillingsmennesker, lydighetsmennesker eller bare vanlige mennesker.

Edit: Blå tekst er lagt til i etterkant

Endret av Helianthus
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Dette er så god gammeldags kverulering at ingen biter på det. Man trenger ikke være orakelet Delfi for å forstå at uansett hva man skriver så vil det bli plukket fra hverandre, vridd på og endret til noe du ikke var i nærheten av å mene. Ergo pointless.

Dersom noen tillegger andre meninger bør man i hvert fall være istand til å påpeke hva som er skrevet og hvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan du får det til å bety at det er verre for utstillingsdeltagere å behandle hunder dårlig enn at andre deltagere behandler hunder dårlig, skjønner jeg ikke.

Jeg får det ikke til å bety at det er verre for utstillingsdetagere å behandle hunder dårlig enn andre deltagere behandler hunder dårlig, men så er det ikke jeg som spør hvor mye utstillere kan om hund basert på ett klipp eller to heller. Utstillere, i flertall. Ikke "utstilleren".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Den gjengse holdning har vært at man bare presser hunden gjennom det, fremfor å ta hunden ut av situasjonen der og da.

Det er vel ikke det jeg har skrevet?

Mitt poeng er vel mer at om en hund kan en øvelse godt nok bør den kunne gjennomføre den under de aller fleste forhold. Denne hunden var iflg eieren i fem år en "top ranking" hund ved engelske utstillinger. For meg som ikke er spesielt utstillingskyndig betyr det at hunden var så godt drillet i prosedyrene at tannvisningen (?) burde være peanuts. Jeg har ikke gått tilbake til videoen, så fritt etter hukommelsen: Da hunden knurrer mot dommeren tar handleren hunden ut av situasjonen ved å la den løpe en runde i ringen og kommer så tilbake til dommeren hvor seansen gjennomføres og avsluttes. Man kan selvsagt mene at alt burde vært gjort annerledes, at hunden burde fått bedre tid til til avreagering, at hunden burde vært fjernet fra ringen, ikke burde vært oppmeldt i det hele tatt osv men dette var måten handler og dommer valgte å gjennomføre seansen på i de sekundene den varte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får det ikke til å bety at det er verre for utstillingsdetagere å behandle hunder dårlig enn andre deltagere behandler hunder dårlig, men så er det ikke jeg som spør hvor mye utstillere kan om hund basert på ett klipp eller to heller. Utstillere, i flertall. Ikke "utstilleren".

Du skrev:

"Det kan man, men som jeg skreiv - dette klippet har blitt diskutert på 5 sider nå, og BIS-vinneren som blir løfta i halen diskuteres både på sonen og all over facebook, men ett eneste sted har jeg sett at det blir nevnt noe om at den canadiske lp-utøveren banker bikkja si på parkeringsplassen, det sier litt om hvordan folk prioriterer, syns jeg. "

Og da lurer jeg på hva det sier om folks prioriteringer.

Eller sier det i det hele tatt noe om folks prioriteringer, eller sier det noe om at folk synes det er lettere å diskutere en video hvor de ser hva som faktisk skjer enn et bilde med en tekstlig påstand om noe som skal ha skjedd?

(For ordens skyld, jeg betviler ikke at påstanden om bildet kan være korrekt, men det blir feil å fordømme lp-utøverens oppførsel basert på påstander som iallfall ikke jeg har mulighet til å sjekke korrektheten av.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke det jeg har skrevet?

Mitt poeng er vel mer at om en hund kan en øvelse godt nok bør den kunne gjennomføre den under de aller fleste forhold. Denne hunden var iflg eieren i fem år en "top ranking" hund ved engelske utstillinger. For meg som ikke er spesielt utstillingskyndig betyr det at hunden var så godt drillet i prosedyrene at tannvisningen (?) burde være peanuts. Jeg har ikke gått tilbake til videoen, så fritt etter hukommelsen: Da hunden knurrer mot dommeren tar handleren hunden ut av situasjonen ved å la den løpe en runde i ringen og kommer så tilbake til dommeren hvor seansen gjennomføres og avsluttes. Man kan selvsagt mene at alt burde vært gjort annerledes, at hunden burde fått bedre tid til til avreagering, at hunden burde vært fjernet fra ringen, ikke burde vært oppmeldt i det hele tatt osv men dette var måten handler og dommer valgte å gjennomføre seansen på i de sekundene den varte.

Da anbefaler jeg deg å se video av hunden på ny, for hunden reagerte fra dommeren stilte seg for håndtering til slutt av fremvisningen. Grunnen til at hunden fikk løpe er fordi det er rutinen ved fremvisning, og ikke noe ekstraordinært.

Det er vell nettopp hva som har blitt dratt opp, at dette ikke var riktig håndtering av en redd hund, og at det ikke ble tatt hensyn til for hundens beste.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte på flere hunders språk i ringen på Crufts. Jeg kan forstå at nervøs handler og situasjonen kan gjøre en hund nervøs. Men jeg synes ikke det ser noe fint ut når hundene i gruppefinalen er nervøse. Og som noen andre her har nevnt før synes jeg faktisk det er ekstra ille når det gjelder hunder som SKAL være modige.

Jeg har reagert på mye som jeg synes ser ut som dårlig handling, mye stramme liner og nykking på enkelte ekvipasjer.

MEN det er da også glade hunder å se, handlere som viser hundene kjempeflott. Noen av de jeg beit meg merke i på en positiv måte var blant annet norsk buhund, labrador, flat coated retriever og saluki.

Utstillere er forskjellige, handlere er ulike. For noen er det å vinne svært viktig, for andre er det en hyggelig og gledelig bonus av å ha det gøy med hunden på utstilling.

Jeg hadde nok aldri gått inn i en gruppering (kanskje med unntak av utstillinger for maks 10 raser eller den slags) med en av mine, hun hadde sikkert taklet det helt fint, fordi hun finner mye støtte i meg og stoler på meg. Men hun kan synes sånne omgvielser er litt skumle og ekle, så da får hun slippe. Raseringen er derimot ikke noe problem. Så har jeg hunder som digger oppmerksomheten og de har jeg selvsagt ikke noe i mot å dra med meg i en gruppering.

Hvor mye kan utstillere om hund og adferd?
høyst variabelt, selv kan jeg en god del og leser mine hunder uten problemer og handler deretter.

red: dommere i rasebedømmingen tror jeg har en lavere terskel for å utvise hunden, men jeg har sett det bli gjort i en gruppefinale også. Men noen dommere er jo mer tilgivne enn andre....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det er vell nettopp hva som har blitt dratt opp, at dette ikke var riktig håndtering av en redd hund, og at det ikke ble tatt hensyn til for hundens beste.

Hadde hunden fått velge hadde den sikkert valgt å være hjemme.

Jeg tenker litt som når man trener i en eller annen hundesport. Har hunden gått agility et utall ganger og velger å stoppe foran tunnelen fordi den ikke "vil", eller om en hund som har hoppet perfekt x antall ganger over hinderet plutselig tar snarveien rundt, en hund som stopper foran mønet eller tuller og fjaser i et spor.... noen ganger gir man hunden en "break" før man fortsetter, andre ganger later man som ingen ting og sender hunden gjennom tunnellen, lar den hoppe over hindret, over mønet eller lar den gå sporet en gang til. Poenget er at man lar hunden fullføre på en ordentlig måte. Hvordan det gjennomføres spiller igrunnen liten rolle bare hunden gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hunden fått velge hadde den sikkert valgt å være hjemme.

Jeg tenker litt som når man trener i en eller annen hundesport. Har hunden gått agility et utall ganger og velger å stoppe foran tunnelen fordi den ikke "vil", eller om en hund som har hoppet perfekt x antall ganger over hinderet plutselig tar snarveien rundt, en hund som stopper foran mønet eller tuller og fjaser i et spor.... noen ganger gir man hunden en "break" for man fortsetter, andre ganger later man som ingen ting og sender hunden gjennom tunnellen, lar den hoppe over hindret eller lar den gå sporet en gang til. Poenget er at man lar hunden fullføre på en ordentlig måte. Hvordan det gjennomføres spiller igrunnen liten rolle bare hunden gjør det.

Jeg spør av nysgjerrighet;

Ser du ikke forskjell på en hund som mister en tunnelinngang eller et møne, som likevel gjennomfører det med lyst, fremfor en hund som holdes fast og tvinges til håndtering når den tydeligvis er meget redd og allerede har reagert med å bite etter to personer?

Edit: Og jo, det spiller noen rolle hvordan det gjennomføres. Det er ikke tillatt å tvinge en hund over mønet, man kan ikke fysisk tvinge en snappete hund gjennom tannvisning i lydighet, det er ikke tillatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev:

"Det kan man, men som jeg skreiv - dette klippet har blitt diskutert på 5 sider nå, og BIS-vinneren som blir løfta i halen diskuteres både på sonen og all over facebook, men ett eneste sted har jeg sett at det blir nevnt noe om at den canadiske lp-utøveren banker bikkja si på parkeringsplassen, det sier litt om hvordan folk prioriterer, syns jeg. "

Og da lurer jeg på hva det sier om folks prioriteringer.

Eller sier det i det hele tatt noe om folks prioriteringer, eller sier det noe om at folk synes det er lettere å diskutere en video hvor de ser hva som faktisk skjer enn et bilde med en tekstlig påstand om noe som skal ha skjedd?

(For ordens skyld, jeg betviler ikke at påstanden om bildet kan være korrekt, men det blir feil å fordømme lp-utøverens oppførsel basert på påstander som iallfall ikke jeg har mulighet til å sjekke korrektheten av.)

Jeg er ganske sikker på at om vedkommende som banker bikkja si på parkeringsplassen hadde vært en utstiller og ikke en LP-utøver, så ville vi hørt MYE mer om bankinga også, til tross for manglende bevis. Fordi det er lett å kritisere utstilling, det er lett å være forutintatt om utstillere, det går jo bare på utseendet. Det er politisk korrekt å kritisere alt som har med utstilling å gjøre, samme hva.

I denne tråden stilles det spørsmålstegn om hva utstillere kan. Igjen, i flertall, ikke utstiller eller utstilleren, i entall. Fordi hva en eller to utstillere gjør (av over 20.000), det er representabelt for hva alle utstillere gjør, kan, mener og føler. Det er ingen som har satt spørsmålstegn ved lp-sporten og dens utøvere, basert på denne ene som banker bikkja si, er det vel? Nei, da fordømmer vi mannen, for vi veit han ikke er representabel for alle lp-utøvere.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg spør av nysgjerrighet;

Ser du ikke forskjell på en hund som mister en tunnelinngang eller et møne, som likevel gjennomfører det med lyst, fremfor en hund som holdes fast og tvinges til håndtering når den tydeligvis er meget redd og allerede har reagert med å bite etter to personer?

Selvfølgelig. Poenget mitt er at man avslutter det som er påbegynt dersom det er forsvarlig. En redd hund presser man ikke, den tar man ut av situasjonen fordi psyken er slik eller sånn, men det er vel gjerne hunder som har vist skrale tendenser tidligere. Men en sånn "jeg gidder ikke for engentlig hadde jeg tenkt å ta fri"-hund er verken redd eller "mentalt fordervet" - den har bare bestemt seg for at det ikke er dagen min idag, Hva hunden har bestemt er i mine øyne irrelevant. Fridagen kan den få når øvelsen er gjennomført.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgeliig. Poenget mitt er at man avslutter det som er påbegynt dersom det er forsvarlig. En redd hund presser man ikke, den tar man ut av situasjonen fordi psyken er slik eller sånn, men det er vel gjerne hunder som har vist tendenser tidligere. Men en sånn "jeg gidder ikke for engentlig hadde jeg tenkt å ta fri"-hund er verken redd eller "mentalt fordervet" - den har bare bestemt seg for at det ikke er dagen min idag,

Da anbefaler jeg deg igjen å se video av den diskuterte hunden, for dette var ikke bare en vrang hund.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at om vedkommende som banker bikkja si på parkeringsplassen hadde vært en utstiller og ikke en LP-utøver, så ville vi hørt MYE mer om bankinga også, til tross for manglende bevis. Fordi det er lett å kritisere utstilling, det er lett å være forutintatt om utstillere, det går jo bare på utseendet. Det er politisk korrekt å kritisere alt som har med utstilling å gjøre, samme hva.

I denne tråden stilles det spørsmålstegn om hva utstillere kan. Igjen, i flertall, ikke utstiller eller utstilleren, i entall. Fordi hva en eller to utstillere gjør (av over 20.000), det er representabelt for hva alle utstillere gjør, kan, mener og føler. Det er ingen som har satt spørsmålstegn ved lp-sporten og dens utøvere, basert på denne ene som banker bikkja si, er det vel? Nei, da fordømmer vi mannen, for vi veit han ikke er representabel for alle lp-utøvere.

Og det klages på at *vi* (de som synes det er forkastelig atferd både å banke hund og stresse hunder til bitt-mentalitet) er forutinntatt? Dette er noe av den groveste simplifisering og overforenkling av andres meninger jeg har sett på drøyt lenge. Og med hvilken motivasjon?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Da anbefaler jeg deg igjen å se video av den diskuterte hunden, for dette var ikke bare en vrang hund.

Jeg har vel ikke ment noe verken om hund eller handler/dommer, Jeg skriver at de (handler og dommer) valgte å gjennomføre visningen. Kanskje burde dommeren vist hunden ut av ringen men valgte altså det motsatte. Selv mener jeg at en malle som er riktig skrudd sammen er noen av de mentalt sterkeste hundene som finns.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en sånn "jeg gidder ikke for engentlig hadde jeg tenkt å ta fri"-hund er verken redd eller "mentalt fordervet" - den har bare bestemt seg for at det ikke er dagen min idag, Hva hunden har bestemt er i mine øyne irrelevant. Fridagen kan den få når øvelsen er gjennomført.

Tja... en hver normalt oppegående hund bør vel tåle en enkel, simpel tannvisning slik det ble gjort her, selv om den har en dårlig dag, ikke vil eller what ever. Dommeren er knapt nok borti hunden, like vel reagerer den og spretter unna med et tydelig forskremt kroppsspråk.

Selv mener jeg at en malle som er riktig skrudd sammen er noen av de mentalt sterkeste hundene som finns.

Det er vel ganske irrelevant for diskusjonen at en riktig skrudd malle er mentalt sterk. DENNE mallen - i dette klippet - er tydeligvis ikke det. Den viser med hele seg at den misliker situasjonen i ringen, selv etter at den har fått løpt en runde.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...