Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel!


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Okei, nå må jeg lage en liten tråd for å få mer svar på spørsmål jeg lurer på. Jeg lagde jo en tråd om puddelfrisyrer for et par år siden, så nå er det på tide å spørre litt mer om rasen.

- Jeg har egentlig ingen spørsmål om pelsstell på rasen, der føler jeg at jeg egentlig vet nok for nå. Men hvordan takler puddelen vinteren? Fryser de lett?

- Jeg har skjønt at mellompudlene jevnt over gjerne er litt "mer" enn storpudlene. Finnes det oppdrettere som avler, i mangel på en bedre måte å si det, mellompudler i storpuddelkropper?

- Hvor mange oppdrettere MH-tester foreldredyr og avkom "pålitelig"?

Det dukker sikkert opp mer spørsmål sånn etter hvert :P Nå er det uansett ikke snakk om hund nr 3 før om en stund, så da tilfredsstiller man nysgjerrigheten så lenge.

Sånn bare for å ha sagt det, dette får mine hunder/dette kan jeg tilby:

- 2-3 lufteturer på ca 15-20 min

- Hovedtur på ca 1-2 timer (varierer litt) hvor vi løper løs her og der, leker, trekker, kløver

- Spor, lydighet agility (?) og rally-trening hver uke. 1-2 ganger fellestrening, ellers økter hver dag. Mer for shits and giggles med en fremtidig puddel, dog vil jeg sikkert entre ringen med den.

- Puddelpelsstell bryr meg ikke (jepp, det er en forskjell på puddelpelsstell og belgerpelsstell, spesielt for en allergiker)

- Masse kos og kjærlighet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig begrenset/ kortvarig erfaring med rasen, men kan i allefall fortelle at mellompuddelen jeg bor med ikke er frosen av seg. Jeg har tatt på dekken når det har vært riktig kaldt (når det har sunket under - 10) , ikke for at han har vist tegn til å fryse, men for at jeg synes det er fornuftig :ahappy: Tror andre er mer frysepinner .. Ikke bryr han seg om regn heller og bumper lett gjennom sølepytter etc .

Vet puddelklubben har MH testing årlig, hvistnok med godt oppmøte, mer enn det vet jeg ikke. Tipper andre her kan svare godt på det :)

Høres ut som et fint puddelliv som du beskriver :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har liksom en av hver med tanke på kulde, den ene stuper inn i ullgenser og dekken, mens den andre nekter og slipper. Pelsen deres er ikke veldig beskyttende mot vær og vind. Hvis det er som jeg har hørt så ble visst pudlenes pels tovet/filtet når de skulle brukes i jakt for å beskytte de vitale organene og barbert ned etter jakt.

Jada, det finnes oppdrettere som vektlegger storpudlens driv, eller det man kan kalle bruksegenskaper. Du kommer nok veldig langt bare ved å hilse på foreldrene til din kommende valp eller ved å gå for en oppdretter som vektlegger MH-tester og lignende i sitt oppdrett, men altså alle storpudlene jeg kjenner og har møtt har vært veldig likanes. Skulle jeg hatt storpuddel, så ville jeg defintivt sjekket ut Shameera (delvis fordi det er samme linjene som Linda er fra og fordi jeg liker oppdrettsfilosofien). Det er ikke så fryktelig mange som bruker det som et verktøy, men hun som driver denne kennelen gjør det (i tillegg til valpetest).

For min del blir det nok mellompuddel neste gang fordi det skal være litt lettere å ta klipp og bad, og fordi det er en mer hendig størrelse i hjemmet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri erfart at verken mine eller andre bekjentes pudler, fryser på vinteren. Har heller aldri hatt behov for å kle på eller unnlate å ha de ute i all slags vær. :)

(Type: Storpudler (både store og små utgaver). Kjønn: begge. Farge: hvite. Antall: mange. Tidsrom: mange år. Om noen skulle lure av en eller annen grunn. :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

- Jeg har skjønt at mellompudlene jevnt over gjerne er litt "mer" enn storpudlene. Finnes det oppdrettere som avler, i mangel på en bedre måte å si det, mellompudler i storpuddelkropper?

- Hvor mange oppdrettere MH-tester foreldredyr og avkom "pålitelig"?

Jeg veit ikke helt om jeg vil si at mellompudlene er litt "mer", de er kanskje heller mer jevnere? Det er jo en sånn "ikke-størrelse", de er ikke like store og staselige som storpudlene er, og de er ikke så små og staselige og søte som småpudlene er, de er bare pudler, liksom :P Men det finnes storpudler som kan jobbe, og storpuddeloppdrettere som bruker sine hunder :)

I Norge er det nok ikke så mange som tester sine "pålitelig", jeg er ikke helt sikker på om det er så mange av dem i Sverige heller, selv om det er flere av de som har gått MH der enn her. Jeg antar at med "pålitelig" så mener du at foreldredyr har gått MH, og at tidligere kull har gått MH? :P Tror ikke du finner så mange puddeloppdrettere som kan vise til noe sånt, i Sverige er de avhengig av å få lov til å være med, i og med at det ikke er en rase under den svenske brukshundklubben, og selv om de har arrangert MH i noen år i Norge nå, så har jeg inntrykk av at det er mer sporadisk hva som kommer :)

Aldri erfart at verken mine eller andre bekjentes pudler, fryser på vinteren. Har heller aldri hatt behov for å kle på eller unnlate å ha de ute i all slags vær. :)

(Type: Storpudler (både store og små utgaver). Kjønn: begge. Farge: hvite. Antall: mange. Tidsrom: mange år. Om noen skulle lure av en eller annen grunn. :lol:)

Mine pudler har blitt frosne om de blir bløte, så 0-føre er verre enn 20 minus f.eks. :)

Hvordan er jakinstinktet på pudler? :)

Variabelt. Det er ikke ukjent med pudler som jakter (og knerter) gnagere og fugl, f.eks. Leah her har ganske høy viltinteresse og jaktlyst, på ali har jeg ikke sett så mye sånt enda, men hun er ikke mer enn straks 9 mnd heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Pudler er kule - sa belgerdama - besøk oppdrettere, møt hunder og kjenn hvordan det føles når du treffer hundene. Om det føles "njæææ" så drit i det, da blir antagelig valpen "njæææ" også - men treffer du en som gjør at du blir myk i hjertet og våt i blikket så kjør på. Her er puddelen arbeidsuhell - men for et lykkelig arbeidsuhell.

Hun fryser ikke vinterstid, ei heller når hun blir våt - hater dekken og synes det er hemmer henne, sosial som få, gjør hva som helst for en forkule, jakter absolutt alt som beveger seg i lufta eller langs bakken som er inntil en fotball stort, masse kamp og lekelyst...

Pelsen er for tiden et *******, og hun bør gjøre det bra på utstilling neste helg for ellers så åker dritten av - men utover det - mellompuddel anbefales på det varmeste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så litt ala samme jaktinstinktet som en staffesak da?

Men de er greie å ha løse, liksom?

Tenker at min eventuelle puddel hadde vært ganske så nedskrelt til enhver tid, så pelsen er ikke min største bekymring. MEN, det som derimot er min største bekymring er om det skulle vært dverg, mellom eller stor :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så litt ala samme jaktinstinktet som en staffesak da?

Men de er greie å ha løse, liksom?

Tenker at min eventuelle puddel hadde vært ganske så nedskrelt til enhver tid, så pelsen er ikke min største bekymring. MEN, det som derimot er min største bekymring er om det skulle vært dverg, mellom eller stor :icon_confused:

Jeg får mer og mer lyst på Puddel selv, men aner ikke hvilken str jeg vil ha heller. Dverg er jo bare dritsøte og kule! Mellom er jo liksom litt mer "hund" som kan være med på det meste og stor er jo ordentlig "hund" som kan være med på alt og trekke på ski/sykkel, bære kløv med litt tyngde etc...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ein storpuddel nå, og hadde onkelen hans før. Begge har/hadde jaktlyst, ikkje så mykje fugler men katter og hjort er fryktelig fristende å jage. Ellers så er dei to ganske ulike sjølv om dei var i slekt. Han gamle var ein avslappa type som tok alt med ro, inkludert trening - ikkje noko vits i å stresse eller skynte seg...Men god som gull. Han eg har nå er mykje meir treningsvillig og veldig kjekk å jobbe med. Men blir lettere høg på stress og er litt meir usikker av seg. Og ein stor kosebamse :wub:

Eg har ikkje opplevd at mine fryser på vinteren, men eg bur på vestlandet så det blir ikkje så kaldt her.. Men om han skal sitte i bilen så legger eg på dekken om det er rundt 0 grader, og dersom han er våt så blir det og dekken i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min dvergpuddel jakter insekt :) Begynner ved først nå ved ett års aldrene og få litt tettere pels, men senest i dag frøs han på tur da det regnet og var 7 grader.

En veldig god gutt, men kanskje ikke den tøffeste her på jord ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...