Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har aldri opplevd vorsteherene som vansklige å ha løs - tvert i mot! De er jo jakthunder i samarbeid med fører, ikke på egen hånd. Og har dermed liten radius. Og er lettrente og enkle å få bra lydighet på :)

Vorstehere flest jager vell gjerne katter og annet vilt og ikke alltid like lett å avbryte da og kan gjerne ta de også.. Ihvertfall en del av de jeg vet av. Det der med radius er nok også ganske forskjellig hvordan man ser det, de som er vant med gjeterhunder, retrievere osv synes neppe at vorsteh eller andre fuglehunder har liten radius.

  • Like 1
Skrevet

Det der med radius og å ha de løs varierer nok litt. Jeg kjenner en som har flere vorsteh og pointere som gjerne stikker av og blir borte i tre dager om gangen... :|

Skrevet

Vorstehere flest jager vell gjerne katter og annet vilt og ikke alltid like lett å avbryte da og kan gjerne ta de også.. Ihvertfall en del av de jeg vet av. Det der med radius er nok også ganske forskjellig hvordan man ser det, de som er vant med gjeterhunder, retrievere osv synes neppe at vorsteh eller andre fuglehunder har liten radius.

De fleste vorsteh jeg har vært borti jager IKKE vilt. Alle var jakthunder som ble brukt aktivt.

Det er jo stående fuglehund så den skal jo ikke jage, men ta stand. Pluss på en god innkalling som er viktig på en jakthund så burde det gå veldig greit.

Skrevet

Vorstehere flest jager vell gjerne katter og annet vilt og ikke alltid like lett å avbryte da og kan gjerne ta de også.. Ihvertfall en del av de jeg vet av. Det der med radius er nok også ganske forskjellig hvordan man ser det, de som er vant med gjeterhunder, retrievere osv synes neppe at vorsteh eller andre fuglehunder har liten radius.

En del vorsteh jager både katter og annet. Men kortdrivere som de er, jager de ikke lenge, om. Og er lette å avbryte/få god innkalling på. De ER avlet for samarbeid og førernærhet, ikke for å jakte på egen hånd. Hverken jeg eller noen av alle de jeg kjenner med vorsteh, har hatt noen problemer med at det er vanskelig å ha rasen løs i noen sammenheng...

Skrevet

Takk for svar! Jeg har jo virkelig sansen for dem! Det som bekymrer meg er hvor enkle/vanskelige de er å ha løs. Vi bor jo bynært og møter på katter og annet småvilt på turer i det daglige. Aussiene mine kunne jage katter, men de var lett å stoppe og de ville ikke drept dem. Eine bryr seg ikke i det hele tatt.

Tror nok riesen blir hakket for mye hund til bare å være trekkhund, om du skjønner? Når vi nå først har fått sansen for labrador, er det virkelig ikke mange andre raser som kan måle seg i "enkelhet".

Jeg ønsker meg nok egentlig en jaktlabbis som trekker :P Eller rettere sagt: en Eine som trekker :D

Det er jeg nok enig i ja, de krever jo sitt utenom for å bli bra synes jeg. Men jeg vet ikke helt om jeg er enig i at vorseth krever særlig mye mindre utenom.

En eine som trekker høres perfekt ut!

Skrevet

En av mine vorsteh løp alltid løs med meg på joggeturer i skogen. Stakk aldri av. Sau og elg an mas rundt oss. Aldri opplevd at noen av fuglehundene mine har stukket av. Noengang. Huskiene og dachsen derimot.......

Skrevet

Sånn som jeg tenker nå, så får det bli en voksen en av det rette individet, om det blir en trekkhund. Da vet jeg litt mer hva jeg får. Men enda ett år før det blir aktuelt :)

Guest Bølla
Skrevet

@Poter

Ingenting overgår labrador, men om noe skulle gjøre det så måtte det ha blitt korthåret vorsteher. Det er ikke verdens peneste hunder, men hvem bryr seg om det når egenskapene er som de er? Så jeg tror nok du ville blitt fornøyd med det valget, men det er jo særdeles aktive hunder som krever aktivitet deretter.

Labradoren her (i tospann med mastiffen eller alene) trekker noe voldsomt, men han har nok også mer muskler å støtte seg til. Du kan jo også tenke på å kjøpe en "vanlig" labrador som kommer fra mennesker som bruker hundene sine aktivt? Hva er bedre enn en labrador? To? Tre? :D

Guest Bølla
Skrevet

Korthåret vorsther er jo dritfint jo :D men altså, duger labrador til trekk altså? Tror aldri jeg har sett noen bli brukt til det jeg.

Nå veier ikke jeg et halvt tonn, så jeg er rimelig lett å trekke, men alle hundene her har blitt brukt til trekk på vinterstid. Det lengste vi har gått på ski i løpt av en økt er vel 4 mil. Hjelper kanskje at jeg er litt Dominatrix og overlater lite rom for tolkninger og valgfrihet... :twisted:

Skrevet

Trekk har jo ikke bare med størrelse å gjøre, selv om enn større hund naturligvis har mer kraft.

Våre hunder på 20kg trekker godt.

Vet om en flott strihåret vorsther som trekker godt (og jakter bra) som er til salgs nå. Men det er kanskje for tidlig?

Skrevet

Nå veier ikke jeg et halvt tonn, så jeg er rimelig lett å trekke, men alle hundene her har blitt brukt til trekk på vinterstid. Det lengste vi har gått på ski i løpt av en økt er vel 4 mil. Hjelper kanskje at jeg er litt Dominatrix og overlater lite rom for tolkninger og valgfrihet... :twisted:

Nå er vel Labrador som trekkhund et noe usikkert kort. Det er sikkert noen av de lettere variantene som fungerer ok. Men mange er jo rett ut late. Sjelden jeg ser joggere med retrivere, hvor bikkja ikke henger en meter etter eier, på slep i båndet...

Selv Dobisen min gikk lett 4 mil med pulk, to dager på rad, i relativt dårlig kondisjon.

Guest Bølla
Skrevet

Nå er vel Labrador som trekkhund et noe usikkert kort. Det er sikkert noen av de lettere variantene som fungerer ok. Men mange er jo rett ut late. Sjelden jeg ser joggere med retrivere, hvor bikkja ikke henger en meter etter eier, på slep i båndet...

Selv Dobisen min gikk lett 4 mil med pulk, to dager på rad, i relativt dårlig kondisjon.

Det kan godt være, men jeg har alltid valgt hunder jeg vet med stor sannsynlighet vil passe mine behov. I tillegg har de fått trekke fra ung alder, i starten var selvfølgelig ikke vekten nevneverdig, men de har alle som en levd et svært aktivt liv og kondisjonen/løpelysten blir vel deretter? Og en labrador skal i følge standarden veie 30-36 kg (hannhund), jeg har aldri hatt en under 35 kg. Mastiffen på ganske mange kilo mer trekker han også, og han er selvfølgelig med på akkurat de samme turene som labradoren er med på.

Jeg har uansett anbefalt TS korthåret vorsteher her, og jeg tror det er et utmerket valg.

Skrevet

Det kan godt være, men jeg har alltid valgt hunder jeg vet med stor sannsynlighet vil passe mine behov. I tillegg har de fått trekke fra ung alder, i starten var selvfølgelig ikke vekten nevneverdig, men de har alle som en levd et svært aktivt liv og kondisjonen/løpelysten blir vel deretter? Og en labrador skal i følge standarden veie 30-36 kg (hannhund), jeg har aldri hatt en under 35 kg. Mastiffen på ganske mange kilo mer trekker han også, og han er selvfølgelig med på akkurat de samme turene som labradoren er med på.

Jeg har uansett anbefalt TS korthåret vorsteher her, og jeg tror det er et utmerket valg.

Nøye utvalg, og et solid grunnlag kondisjonsmessig, vil selvsagt gi mye større sjans for en lab som trekker og har utholdenhet. Men det er nok ikke den rasen man får mest gratis i så måte.

Vorsteher er jo ganske bankers, ja :)

Skrevet

Sånn som jeg tenker nå, så får det bli en voksen en av det rette individet, om det blir en trekkhund. Da vet jeg litt mer hva jeg får. Men enda ett år før det blir aktuelt :)

Trekkende omplasserings aussie? :innocent:

Skrevet

@Poter

Ingenting overgår labrador, men om noe skulle gjøre det så måtte det ha blitt korthåret vorsteher. Det er ikke verdens peneste hunder, men hvem bryr seg om det når egenskapene er som de er? Så jeg tror nok du ville blitt fornøyd med det valget, men det er jo særdeles aktive hunder som krever aktivitet deretter.

Labradoren her (i tospann med mastiffen eller alene) trekker noe voldsomt, men han har nok også mer muskler å støtte seg til. Du kan jo også tenke på å kjøpe en "vanlig" labrador som kommer fra mennesker som bruker hundene sine aktivt? Hva er bedre enn en labrador? To? Tre? :D

Du har et poeng der, hva er bedre enn en labrador -jo to :lol:

Korthåret vorsther er jo dritfint jo :D men altså, duger labrador til trekk altså? Tror aldri jeg har sett noen bli brukt til det jeg.

Mitt inntrykk er at labradorer flest liker å løpe ved siden av når mor skal gå på ski :whistle:

Trekk har jo ikke bare med størrelse å gjøre, selv om enn større hund naturligvis har mer kraft.

Våre hunder på 20kg trekker godt.

Vet om en flott strihåret vorsther som trekker godt (og jakter bra) som er til salgs nå. Men det er kanskje for tidlig?

Jeg har jo snørekjørt mest med mine 20 kilos aussier, så kan absolutt være åpen for en litt mindre hund. Det er desverre for tidlig å overta en hund nå. Får håpe det finnes noen gode om en ett års tid!

Trekkende omplasserings aussie? :innocent:

Ja, f.eks ;)

  • Like 1
Skrevet

Steike den så stor ut! Trodde det var malamute i den når jeg så det første bildet.

Veldig fin da!

Ja, han så ikke akkurat liten ut. Skikkelig bamse. Tenk å ha en sånn en i senga, da! :D

Skrevet

Ja, han så ikke akkurat liten ut. Skikkelig bamse. Tenk å ha en sånn en i senga, da! :D 

Har to sånne i senga jeg :wub: fins ikke noe koseligere!
  • Like 1
Skrevet

Da jeg var litt inne i jaktmiljøet, så var det ikke langt mellom hver historie om vorstehere som hadde tatt rådyr etc, men som regel har det hendt når hunden har vært i en jaktsituasjon. Det nevnes at hunden skal ta stand, men det er ikke min erfaring at de tar stand på hårvilt som stikker. Min beskjedne erfaring er dog at det går greit å få en bra innkalling på de, fordi de har godt samarbeid og faktisk er enkle å belønne med andre ting enn jakt. Hadde jeg stolt 100% på den vi hadde? Nei. For vår del var det litt masing for å holde hunden i nærheten, min erfaring med fugliser, iallefall de som blir brukt til jakt (vet ikke hvordan de er hvis ikke) helst vil gå større enn hva man kanskje ønsker når man går tur. Det er stort sett disse tingene jeg tenker kanskje kan være negative.

Ellers så synes jeg det er en helt fantastisk og allsidig rase som helt klart passer til den bruken du skisserer.

  • Like 1
Skrevet

Da jeg var litt inne i jaktmiljøet, så var det ikke langt mellom hver historie om vorstehere som hadde tatt rådyr etc, men som regel har det hendt når hunden har vært i en jaktsituasjon. Det nevnes at hunden skal ta stand, men det er ikke min erfaring at de tar stand på hårvilt som stikker. Min beskjedne erfaring er dog at det går greit å få en bra innkalling på de, fordi de har godt samarbeid og faktisk er enkle å belønne med andre ting enn jakt. Hadde jeg stolt 100% på den vi hadde? Nei. For vår del var det litt masing for å holde hunden i nærheten, min erfaring med fugliser, iallefall de som blir brukt til jakt (vet ikke hvordan de er hvis ikke) helst vil gå større enn hva man kanskje ønsker når man går tur. Det er stort sett disse tingene jeg tenker kanskje kan være negative.

Ellers så synes jeg det er en helt fantastisk og allsidig rase som helt klart passer til den bruken du skisserer.

Ja, det er jo noe med det... kanskje det tryggeste og sikreste vil være å velge en voksen hund, da vet man mer hva man får.

Hadde vært kult med en airdale eller en riesen eller en dalmatiner eller husky eller en trekkende retriever også.

Jeg får se hva det blir til! Enda ett år eller mer til å bestemme meg på :) I noen perioder har jeg lyst på en trekkhund, i andre en liten maskot og i tredje synes jeg det er veldig greit bare å ha en hund :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...