Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier tispen har navlebrokk - kan hun brukes i avl?


Sela
 Share

Recommended Posts

Cavalieren min på 4 år har innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. Jeg kunne godt fått et kull på henne, da jeg har hørt dette hjelper, men hun har navlebrokk på str med en vanlig drue ca. Ellers er hun veldig frisk og fin.

Slik jeg har skjønt det gjør navlebrokket at det er en svakhet i buken, noe som gjør svangerskap vanskelig? Men på en annen side har jeg hørt ca halvparten av cavalierer har navlebrokk og dette er veldig vanlig. Derfor skulle man jo tro at dette ikke "er så farlig"?

Er det noen som har fått valper på hunden sin med navlebrokk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekull hjelper ikke nødvendigvis på innbildt. Navlebrokk pleier ikke være noen hindring for valpekull på rasen, som du selv sier så er det mange cavalierer som har dette, og det er somregel helt uproblematisk.

Men det bør være HELT andre grunner til valpekull enn innbildt svangerskap. Det kan forøvrig forverres etter valpekull.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbilt (som andre hormonforstyrrelser) er i stor grad arvelig, å sette kull på tispen bare for å (kanskje) få bukt med innbilt er veldig lite ok. Forøvrig er innbilt ganske naturlig og ifht ulver og ville hunder så har det jo en funksjon, så at det går over ved å få kull ser jeg ikke for meg. De har jo innbilt for å kunne hjelpe de andre tispene i flokken med deres valper når de er vekke, det har ingenting med om de har hatt kull selv eller ikke å gjøre. Brokk kan også være arvelig, så det er jo egentlig bare enda en grunn til å ikke avle, selv om det ikke er farlig stort sett.

Det beste i slike fall er å enten leve med det om problemet ikke er for ille, er det for ille så er kastrering en grei løsning.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Hun sliter ikke mye når hun er innbilt, man skal bare styre unna avl på tisper som virkelig er helt tullete med atferden sin. Litt rar oppførsel er helt normalt etter løpetid. Jeg spurte om folk med erfaring med drektige hunder og navlebrokk, ikke om hva folk syns om alv på tispen min av andre grunner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Noen veterinærer er liksom ikke så innmari flinke med alt som gjelder hund :ahappy:

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Noen veterinærer er liksom ikke så innmari flinke med alt som gjelder hund :ahappy:

Alternativt så kan man kanskje la vær å ta alt man leser for god fisk, for jeg sliter oppriktig med å tro at en veterinær faktisk har sagt noe sånt. Erfaringsmessig så hører folk det de selv vil høre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt så kan man kanskje la vær å ta alt man leser for god fisk, for jeg sliter oppriktig med å tro at en veterinær faktisk har sagt noe sånt. Erfaringsmessig så hører folk det de selv vil høre.

Mulig at du har rett, men jeg har ymse opplevelser med veterinærer oppigjennom årene så jeg blir ikke så veldig overrasket. Snakket med en for en måneds tid siden som sa helt alvorlig at valper må tas fra mora når de er 6 uker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

For å si det sånn - jeg ville byttet veterinær om min hadde sagt dette :lol:

Men navlebrokk på størrelse med en drue synes jeg faktisk hørtes ganske stort ut på en såpass liten hund, og det er jo en svakhet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som plages av innbilt svangerskap bør ikke brukes i avl, det er arvelig og ikke ønskelig å videreføre. Dessverre er det svært mange (også noen veterinærer) som tror at en hund som plages av innbilt vil bli bedre av å ha et kull. Dette er direkte feil, og har ingen bakgrunn i virkeligheten.

Navlebrokk er vel også tildels arvelig, men for meg ikke en avgjørende faktor for om hunden skal gå i avl eller ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi hadde litt innbildt etter løpetid, etter kull så fikk hun fryktelig mye innbildt etter løpetid! Så at det skal hjelpe med kull er etter min personlige erfaring noe stort tull.

Samme erfaring har jeg. Min var ikke påvirket av innbildt i det heletatt før hun fikk kull, etter så fikk hun melk og ble mer påvirket - aldri plaget, men man merket det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående navlebrokk, jeg vet det ikke er ekskluderende fra avl i hundeverden, men i katteverden er det faktisk det. Jeg tror neppe jeg personlig hadde brukt en hund med navlebrokk i avl (med annet det var beviselig en skade), men så har jeg heller ikke en rase hvor dette er vanlig. Jeg har full forståelse for at man må selektere litt annerledes om det er et vanlig fenomen på rasen, og tape alt avsmateriale med navlebrokk er da antagelig langt verre enn å la gode eksemplarer med brokk gå i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om cavalier tispa har fått tatt mr for å utelukke problemer på den fronten, og har fått sjekket at hjertet er bra, så er hun jo faktisk bedre stilt enn resten av rasen.

Cavalieren sliter såpass med de helseproblemene (og andre?) at jeg nok ikke ville eksludert ei tispe pga navlebrokk om alt annet faktisk var på stell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Den veterinæren ville jeg bytta ut raskest mulig. Makan til vrøvel og vås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
×
×
  • Opprett ny...