Cavalier tispen har navlebrokk - kan hun brukes i avl?

[Sela]

Cavalieren min på 4 år har innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. Jeg kunne godt fått et kull på henne, da jeg har hørt dette hjelper, men hun har navlebrokk på str med en vanlig drue ca. Ellers er hun veldig frisk og fin.

Slik jeg har skjønt det gjør navlebrokket at det er en svakhet i buken, noe som gjør svangerskap vanskelig? Men på en annen side har jeg hørt ca halvparten av cavalierer har navlebrokk og dette er veldig vanlig. Derfor skulle man jo tro at dette ikke "er så farlig"?

Er det noen som har fått valper på hunden sin med navlebrokk?

[Synnikken]

Tispen jeg har valper på nå har ett lite brokk, på str med en liten drue ca.

Men om dette hjelper på innbildt svangerskap har jeg ikke hørt om før. Eneste jeg vet garantert hjelper er å kastrere tispen.

[Raksha]

Valpekull hjelper ikke nødvendigvis på innbildt. Navlebrokk pleier ikke være noen hindring for valpekull på rasen, som du selv sier så er det mange cavalierer som har dette, og det er somregel helt uproblematisk.

Men det bør være HELT andre grunner til valpekull enn innbildt svangerskap. Det kan forøvrig forverres etter valpekull.

[Malamuten]

Innbilt (som andre hormonforstyrrelser) er i stor grad arvelig, å sette kull på tispen bare for å (kanskje) få bukt med innbilt er veldig lite ok. Forøvrig er innbilt ganske naturlig og ifht ulver og ville hunder så har det jo en funksjon, så at det går over ved å få kull ser jeg ikke for meg. De har jo innbilt for å kunne hjelpe de andre tispene i flokken med deres valper når de er vekke, det har ingenting med om de har hatt kull selv eller ikke å gjøre. Brokk kan også være arvelig, så det er jo egentlig bare enda en grunn til å ikke avle, selv om det ikke er farlig stort sett.

Det beste i slike fall er å enten leve med det om problemet ikke er for ille, er det for ille så er kastrering en grei løsning.

[Sela]

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Hun sliter ikke mye når hun er innbilt, man skal bare styre unna avl på tisper som virkelig er helt tullete med atferden sin. Litt rar oppførsel er helt normalt etter løpetid. Jeg spurte om folk med erfaring med drektige hunder og navlebrokk, ikke om hva folk syns om alv på tispen min av andre grunner

[Snøfrost]

Innbildthet har ingen ting med hvor gode morsegenskaper tispen vil ha. Hunder lengter ikke etter å bli mamma/pappa. De har ingen forståelse for den slags.

[Gjest]

 Noen veterinærer er liksom ikke så innmari flinke med alt som gjelder hund

Alternativt så kan man kanskje la vær å ta alt man leser for god fisk, for jeg sliter oppriktig med å tro at en veterinær faktisk har sagt noe sånt. Erfaringsmessig så hører folk det de selv vil høre.

[xxx12345]

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

For å si det sånn - jeg ville byttet veterinær om min hadde sagt dette

Men navlebrokk på størrelse med en drue synes jeg faktisk hørtes ganske stort ut på en såpass liten hund, og det er jo en svakhet.

[Stine]

Tispa mi hadde litt innbildt etter løpetid, etter kull så fikk hun fryktelig mye innbildt etter løpetid! Så at det skal hjelpe med kull er etter min personlige erfaring noe stort tull.

[Tuvane]

En hund som plages av innbilt svangerskap bør ikke brukes i avl, det er arvelig og ikke ønskelig å videreføre. Dessverre er det svært mange (også noen veterinærer) som tror at en hund som plages av innbilt vil bli bedre av å ha et kull. Dette er direkte feil, og har ingen bakgrunn i virkeligheten.

Navlebrokk er vel også tildels arvelig, men for meg ikke en avgjørende faktor for om hunden skal gå i avl eller ikke.

[Raksha]

Tispa mi hadde litt innbildt etter løpetid, etter kull så fikk hun fryktelig mye innbildt etter løpetid! Så at det skal hjelpe med kull er etter min personlige erfaring noe stort tull.

Samme erfaring har jeg. Min var ikke påvirket av innbildt i det heletatt før hun fikk kull, etter så fikk hun melk og ble mer påvirket - aldri plaget, men man merket det.

[Snøfrost]

Angående navlebrokk, jeg vet det ikke er ekskluderende fra avl i hundeverden, men i katteverden er det faktisk det. Jeg tror neppe jeg personlig hadde brukt en hund med navlebrokk i avl (med annet det var beviselig en skade), men så har jeg heller ikke en rase hvor dette er vanlig. Jeg har full forståelse for at man må selektere litt annerledes om det er et vanlig fenomen på rasen, og tape alt avsmateriale med navlebrokk er da antagelig langt verre enn å la gode eksemplarer med brokk gå i avl.

[Tekopp]

Om cavalier tispa har fått tatt mr for å utelukke problemer på den fronten, og har fått sjekket at hjertet er bra, så er hun jo faktisk bedre stilt enn resten av rasen.

Cavalieren sliter såpass med de helseproblemene (og andre?) at jeg nok ikke ville eksludert ei tispe pga navlebrokk om alt annet faktisk var på stell.

[Siri]

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Den veterinæren ville jeg bytta ut raskest mulig. Makan til vrøvel og vås.