Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier tispen har navlebrokk - kan hun brukes i avl?


Sela
 Share

Recommended Posts

Cavalieren min på 4 år har innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. Jeg kunne godt fått et kull på henne, da jeg har hørt dette hjelper, men hun har navlebrokk på str med en vanlig drue ca. Ellers er hun veldig frisk og fin.

Slik jeg har skjønt det gjør navlebrokket at det er en svakhet i buken, noe som gjør svangerskap vanskelig? Men på en annen side har jeg hørt ca halvparten av cavalierer har navlebrokk og dette er veldig vanlig. Derfor skulle man jo tro at dette ikke "er så farlig"?

Er det noen som har fått valper på hunden sin med navlebrokk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekull hjelper ikke nødvendigvis på innbildt. Navlebrokk pleier ikke være noen hindring for valpekull på rasen, som du selv sier så er det mange cavalierer som har dette, og det er somregel helt uproblematisk.

Men det bør være HELT andre grunner til valpekull enn innbildt svangerskap. Det kan forøvrig forverres etter valpekull.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbilt (som andre hormonforstyrrelser) er i stor grad arvelig, å sette kull på tispen bare for å (kanskje) få bukt med innbilt er veldig lite ok. Forøvrig er innbilt ganske naturlig og ifht ulver og ville hunder så har det jo en funksjon, så at det går over ved å få kull ser jeg ikke for meg. De har jo innbilt for å kunne hjelpe de andre tispene i flokken med deres valper når de er vekke, det har ingenting med om de har hatt kull selv eller ikke å gjøre. Brokk kan også være arvelig, så det er jo egentlig bare enda en grunn til å ikke avle, selv om det ikke er farlig stort sett.

Det beste i slike fall er å enten leve med det om problemet ikke er for ille, er det for ille så er kastrering en grei løsning.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Hun sliter ikke mye når hun er innbilt, man skal bare styre unna avl på tisper som virkelig er helt tullete med atferden sin. Litt rar oppførsel er helt normalt etter løpetid. Jeg spurte om folk med erfaring med drektige hunder og navlebrokk, ikke om hva folk syns om alv på tispen min av andre grunner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Noen veterinærer er liksom ikke så innmari flinke med alt som gjelder hund :ahappy:

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Noen veterinærer er liksom ikke så innmari flinke med alt som gjelder hund :ahappy:

Alternativt så kan man kanskje la vær å ta alt man leser for god fisk, for jeg sliter oppriktig med å tro at en veterinær faktisk har sagt noe sånt. Erfaringsmessig så hører folk det de selv vil høre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt så kan man kanskje la vær å ta alt man leser for god fisk, for jeg sliter oppriktig med å tro at en veterinær faktisk har sagt noe sånt. Erfaringsmessig så hører folk det de selv vil høre.

Mulig at du har rett, men jeg har ymse opplevelser med veterinærer oppigjennom årene så jeg blir ikke så veldig overrasket. Snakket med en for en måneds tid siden som sa helt alvorlig at valper må tas fra mora når de er 6 uker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

For å si det sånn - jeg ville byttet veterinær om min hadde sagt dette :lol:

Men navlebrokk på størrelse med en drue synes jeg faktisk hørtes ganske stort ut på en såpass liten hund, og det er jo en svakhet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som plages av innbilt svangerskap bør ikke brukes i avl, det er arvelig og ikke ønskelig å videreføre. Dessverre er det svært mange (også noen veterinærer) som tror at en hund som plages av innbilt vil bli bedre av å ha et kull. Dette er direkte feil, og har ingen bakgrunn i virkeligheten.

Navlebrokk er vel også tildels arvelig, men for meg ikke en avgjørende faktor for om hunden skal gå i avl eller ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi hadde litt innbildt etter løpetid, etter kull så fikk hun fryktelig mye innbildt etter løpetid! Så at det skal hjelpe med kull er etter min personlige erfaring noe stort tull.

Samme erfaring har jeg. Min var ikke påvirket av innbildt i det heletatt før hun fikk kull, etter så fikk hun melk og ble mer påvirket - aldri plaget, men man merket det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående navlebrokk, jeg vet det ikke er ekskluderende fra avl i hundeverden, men i katteverden er det faktisk det. Jeg tror neppe jeg personlig hadde brukt en hund med navlebrokk i avl (med annet det var beviselig en skade), men så har jeg heller ikke en rase hvor dette er vanlig. Jeg har full forståelse for at man må selektere litt annerledes om det er et vanlig fenomen på rasen, og tape alt avsmateriale med navlebrokk er da antagelig langt verre enn å la gode eksemplarer med brokk gå i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om cavalier tispa har fått tatt mr for å utelukke problemer på den fronten, og har fått sjekket at hjertet er bra, så er hun jo faktisk bedre stilt enn resten av rasen.

Cavalieren sliter såpass med de helseproblemene (og andre?) at jeg nok ikke ville eksludert ei tispe pga navlebrokk om alt annet faktisk var på stell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Den veterinæren ville jeg bytta ut raskest mulig. Makan til vrøvel og vås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...