Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier tispen har navlebrokk - kan hun brukes i avl?


Sela
 Share

Recommended Posts

Cavalieren min på 4 år har innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. Jeg kunne godt fått et kull på henne, da jeg har hørt dette hjelper, men hun har navlebrokk på str med en vanlig drue ca. Ellers er hun veldig frisk og fin.

Slik jeg har skjønt det gjør navlebrokket at det er en svakhet i buken, noe som gjør svangerskap vanskelig? Men på en annen side har jeg hørt ca halvparten av cavalierer har navlebrokk og dette er veldig vanlig. Derfor skulle man jo tro at dette ikke "er så farlig"?

Er det noen som har fått valper på hunden sin med navlebrokk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekull hjelper ikke nødvendigvis på innbildt. Navlebrokk pleier ikke være noen hindring for valpekull på rasen, som du selv sier så er det mange cavalierer som har dette, og det er somregel helt uproblematisk.

Men det bør være HELT andre grunner til valpekull enn innbildt svangerskap. Det kan forøvrig forverres etter valpekull.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbilt (som andre hormonforstyrrelser) er i stor grad arvelig, å sette kull på tispen bare for å (kanskje) få bukt med innbilt er veldig lite ok. Forøvrig er innbilt ganske naturlig og ifht ulver og ville hunder så har det jo en funksjon, så at det går over ved å få kull ser jeg ikke for meg. De har jo innbilt for å kunne hjelpe de andre tispene i flokken med deres valper når de er vekke, det har ingenting med om de har hatt kull selv eller ikke å gjøre. Brokk kan også være arvelig, så det er jo egentlig bare enda en grunn til å ikke avle, selv om det ikke er farlig stort sett.

Det beste i slike fall er å enten leve med det om problemet ikke er for ille, er det for ille så er kastrering en grei løsning.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Hun sliter ikke mye når hun er innbilt, man skal bare styre unna avl på tisper som virkelig er helt tullete med atferden sin. Litt rar oppførsel er helt normalt etter løpetid. Jeg spurte om folk med erfaring med drektige hunder og navlebrokk, ikke om hva folk syns om alv på tispen min av andre grunner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Noen veterinærer er liksom ikke så innmari flinke med alt som gjelder hund :ahappy:

Alternativt så kan man kanskje la vær å ta alt man leser for god fisk, for jeg sliter oppriktig med å tro at en veterinær faktisk har sagt noe sånt. Erfaringsmessig så hører folk det de selv vil høre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

For å si det sånn - jeg ville byttet veterinær om min hadde sagt dette :lol:

Men navlebrokk på størrelse med en drue synes jeg faktisk hørtes ganske stort ut på en såpass liten hund, og det er jo en svakhet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som plages av innbilt svangerskap bør ikke brukes i avl, det er arvelig og ikke ønskelig å videreføre. Dessverre er det svært mange (også noen veterinærer) som tror at en hund som plages av innbilt vil bli bedre av å ha et kull. Dette er direkte feil, og har ingen bakgrunn i virkeligheten.

Navlebrokk er vel også tildels arvelig, men for meg ikke en avgjørende faktor for om hunden skal gå i avl eller ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi hadde litt innbildt etter løpetid, etter kull så fikk hun fryktelig mye innbildt etter løpetid! Så at det skal hjelpe med kull er etter min personlige erfaring noe stort tull.

Samme erfaring har jeg. Min var ikke påvirket av innbildt i det heletatt før hun fikk kull, etter så fikk hun melk og ble mer påvirket - aldri plaget, men man merket det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående navlebrokk, jeg vet det ikke er ekskluderende fra avl i hundeverden, men i katteverden er det faktisk det. Jeg tror neppe jeg personlig hadde brukt en hund med navlebrokk i avl (med annet det var beviselig en skade), men så har jeg heller ikke en rase hvor dette er vanlig. Jeg har full forståelse for at man må selektere litt annerledes om det er et vanlig fenomen på rasen, og tape alt avsmateriale med navlebrokk er da antagelig langt verre enn å la gode eksemplarer med brokk gå i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om cavalier tispa har fått tatt mr for å utelukke problemer på den fronten, og har fått sjekket at hjertet er bra, så er hun jo faktisk bedre stilt enn resten av rasen.

Cavalieren sliter såpass med de helseproblemene (og andre?) at jeg nok ikke ville eksludert ei tispe pga navlebrokk om alt annet faktisk var på stell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok, godt å høre det ikke er en stor risiko. Men jeg forventer ikke helt at innbilt svangerskap skal gå over heller, men veterinæren forklarte meg at de som ofte får innbilt er ofte bra "mamma-materiale" og at hun rett og slett har innbilt fordi hun lengter etter å bli drektig. Og at derfor å få et kull vil kunne være godt for henne.

Den veterinæren ville jeg bytta ut raskest mulig. Makan til vrøvel og vås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...