Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulvredsel


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

En kompis av meg trodde Loke var livredd for trapper og heiser og brukte to tuber leverpostei på tube for å få han inn i en heis og opp en trapp...

Loke har bodd i 11 etasje i ei blokk på tøyen han :lol:

Heis og trapp 3 ganger daglig liksom. . Aldri noe problem.

Men kompisen min klarte å få det til å bli et kjempe problem, men bare med han :lol:

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder.

Det er sant og viktig.

Tellusen min var oppriktig redd for glatte gulv. Det var ingenting som hjalp og jeg tror faktisk ingen ville fått det vekk.

Han var en generellt engstelig hund ( sterkt underdrevet ) og der hjalp det ikke å være rolig bestemt.

Men heldigvis er enkelte belgere bare blitt fortalt at ting kan være farlig av de rundt dem.

Så det er håp !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den grunn? Men at man kan forsterke en allerede latent redsel med dill og dall og godbiter i utide - DET er i alle fall sikkert.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har en form for gulvredsel. Det er ikk spesielle gulv hun ikke liker, men områder på gulv i rom. I stuen vår for eksempel går hun ikke på hele gulvet. Før gikk hun bare inn døren og opp i sofaen, men nå tør hun gå rundt stuebordet også. Etter vi fikk Ida(som går over alt), har Nora begynt å gå flere steder enn før. Nå plager det oss ikke lengre, så da får hun bare holde på.

Virker som om hun ikke vil ut på åpne plasser. Da løper hun heller sammenkrøpa inntil noe og skynter seg så hun sklir av gårde :P Rar hund. Slik er det i mammas stue, gang, kjøkken bad osv også :P

Har som sagt blitt bedre av å se at andre hunder går over alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med redsel for glatte gulv,men jeg tenker at det kan ha noe om hvor hård/veik hunden er. Hårdhet blir målt i hundens evne til å glemme/riste av seg ubehag. En veik hund vil ikke klare det. Har man en hård hund så vil det rette være å bare mer som si, dette går fint vi går videre. Mens på en veik hund gjelder det å få den trygg, og der tror jeg den filmen er til god hjelp. Ikke noe dikkedarier eller hundeførers følelser kun klikk og belønn. Og god tid!
Hadde det vært min hund ville jeg gått for opplegget i filmen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Du må nok regne med at den genetiske disposisjonen er en betydelig del. Det er jo tydelig at dette forekommer endel på enkelte raser. Mens på andre raser er det rett og slett ikke eksisterende (heldigvis!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.  

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo tydeligvis en sterk genetisk komponent her, og jeg ville ha tatt opp dette med oppdretter. Det er ikke normalt at en valp som spinner/tryner/herjer på gulv blir redd for underlaget, i så fall skulle min schäfer (som @Siri sine) vært livreddfor gulv.

Ut i fra denne tråden er det tydeligvis ganske vanlig på belger, jeg kjenner ikke så mange med belger, men har gått tur med en, og da sto jeg plutselig igjen med et kobbel med halsbånd etter å ha forsøkt å gå opp en helt alminnelig trapp, mens hunden sto fem meter unna og ikke ville være med videre. Det var ikke snakk om å nærme seg den trappa en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er helt enig jeg. Det er klart at gjeterhunder som er mer var på og oppmerksom på eier lettere gjenspeiler denne. Selvfølgelig vil en hund som er veldig oppmerksom på hva eier mener og hvordan denne reagerer lettere bli påvirka, i både positiv og negativ retning. Og jeg tror nok det er veldig mye enklere å gjøre ting værre enn de egentlig er med sånne hunder, fordi vi lager en sak ut av det. Allikevel, så syns jeg det er ganske ille om det er så mange belgere som er redd for å gå på gulv, og jeg tviler sterkt på at det er bare fordi eierne lager noen sak ut av det. Hvorfor skal man lage en sak ut av noe om hunden ikke begynner å være usikker i utgangspunktet? Begge mine belgere har sklidd på både gulv og trapper og de har ikke noe problem med å skli rundt på isen eller gå på nye underlag. Så mye som yngstemann har sklidd rundt, i all sin iver og lykke over å leve i dag også, burde ha vært livredd om det bare er det som skal til.

Jeg tror dette er genetisk, og du bør helt klart si i fra til oppdretter. Men jeg tror også at vi eiere kan gjøre det bedre eller værre etter hvordan vi oppfører oss når det først har blitt en sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke en artikkel om gulvredsel skrevet av en tysk etolog? Mener å ha lest ett eller annet om det. Tror det var konkludert med at det var genetisk hos noen raser mens hos andre var det ikke funnet noen sammenheng. Skal sjekke i etologinotatene mine om ikke jeg finner en link eller noe sånt :) Edit: Det var visst en av etologene på skolen som hadde gjort noen undersøkelser og skrevet en artikkel på tysk etter å ha hatt en hund med gulvredsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er forsåvidt helt enig med deg, men samtidig mener jeg fortsatt at det er for bastant å påstå at en unghund uten andre redsler som er skeptisk til glatte gulv har genetisk gulvredsel.

Jepp, belgere får oftere diller enn andre hvis de blir dillet med av eierne, akkurat som pulien sin vokting kan komme ut av kontroll hvis det ikke taes tak i, og du er garantert en hissig Jack hvis du lar de ordne opp selv etc etc ...

For meg er ikke det nødvendigvis en negativ greie at ikke alle raser er like og ikke krever litt styring. .

Når det blir brukt som unnskyldning for mentale brister etc er det noe helt annet, men for meg blir det å hoppe litt mye til konklusjoner å si at denne hunden er genetisk gulvredd.

Loke er jeg 100 % overbevist om at ikke hadde noe problem med noe type underlag , allikevel klarte en person å få han livredd for en trapp og en heis.

Loke elsket å kjøre heis og raste gjerne opp og ned trapper under lek.

Men han var - som belgere skal være etter min mening - følsom for menneskelige signaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Nei, jeg vet ikke.

Det er derfor jeg allerede i første posten påpekte at jeg HAR hatt en som var genetisk gulvredd og at jeg ikke tror det er noe å gjøre i slike tilfeller.

Og kom med forslag til hvordan man kunne løse det hvis det bare er en teit dille.

Litt dumt å hoppe til konklusjoner når det kan hende at alt bikkja trenger er et lite puff i riktig retning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Er det ikke slik det er da? Det @2ne beskriver er jo symptomatisk for hvor blind man blir. Nei, våre hunder feiler det ingenting, rasen ER slik, ergo tar vi ikke for høyde for noe slikt i avl. Og hvis noen skulle få problemer med hundene så er det eieren sin feil, ikke hunden. MEN; noen hundeeiere forventer alt for mye av sine hunder, og dette med å bedømme avstand/rom i miljøer som er (for hunden) uoversiktelige er vanskelige. De har slettes ikke samme forståelse for dette som oss, dette kan vi blant annet se på hvordan de kan reagere på andre dyr og mennesker inne i en bil. Miljøtrening i de viktige førsteukene har veldig mye å si, men også forståelse for hvordan dette individet er. Men at dette har rasespesifikke komponenter er det jo ingen tvil om.

Det første ordet jeg tenker på når jeg hører belger er nervøs. Tilfeldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og DER ble nervøs-kortet dratt.

Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en "dille" valpen min har fått for seg. Om det er min feil eller ikke er egentlig irrelevant, jeg vil bare få ryddet opp i det. Så nå har jeg fjernet alt av tepper og har tenkt å la ham deale med det. Så får vi se om en stund hvorvidt det hjelper.

Så kan man diskutere om belgere er skraphunder et annet sted, for jeg merker at det er den retningen det går i. Jeg liker rasen og mener at det har blitt gjort mye godt arbeid for å avle på trygge, stødige individer osv. Det er synd ryktet sitter igjen, og spesielt hvis folk får bekrefta fordommene sine på grunn av at jeg ber om råd til valpen min.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...