Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulvredsel


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Æsj, jeg har egentlig ikke lyst til å lage tråden her, men nå føler jeg at jeg må.

For en måned siden dro vi bort en helg, og min søster passet hunden hjemme hos oss. På fredagskvelden fikk vi melding om at han bare ville ligge i gangen (2 kvm). Om morgenen nektet han å gå ut av buret sitt. I bunn og grunn lå han i gangen hele helga, bortsett fra når han var ute på tur eller i buret sitt på soverommet om natta. Vi kom hjem til en gulvredd hund på søndag. Vi kan jo bare spekulere i hva det er som har skremt ham, men jeg er rimelig sikker på at han har sklidd på gulvet og skremt seg selv. Kanskje i kombinasjon med at pusen har dasket ham på nesa, hvem vet? Søsteren min sa at hun hadde hørt ham spøle på gulvet når hun var i etasjen under. Nøyaktig hva som har skjedd er uansett ikke viktig.

Nå går han helst bare på tepper, men også på utvalgte deler av gulvet, i mellom teppene. Han gikk på kjøkkenet, men siden det er lite gulvplass der snubla jeg i ham så han spant og tryna et uoppmerksomt øyeblikk, og nå er det også skummelt.

Jeg har ikke stressa så mye med det siden jeg har sett at han har jobba med seg selv, men han har også sklidd på gulvet og skremt seg selv igjen, så nå har han låst seg. Det har også blitt mye mer stress å være på besøk til andre, der det var null problem før vi dro bort.

Han er 5 mnd, var 4 da det plutselig ble skummelt. Ingenting var noe problem før det.

Tiltak jeg har gjort:

- legge ut en ekstra fillerye på stua for å gi ham litt mer bevegelsesfrihet (så han ikke skal stresse hjemme)

- kjøpt inn antiskli potesokker, men ikke brukt dem så fryktelig mye ennå

- prøvd å spre godbiter rundt på gulvet. Noen tar han, andre lar han ligge fordi de er på skummel del av gulvet, piper frustrert i stedet.

- har prøvd å ta ham med meg etter halsbåndet, men da trekker han seg bakover og setter seg. Føles veldig ut som det virker mot sin hensikt.

What to do? Jeg står liksom litt mellom å "være streng" og å ikke lage big deal for å ikke gjøre det til en greie, men det har tydeligvis blitt en greie likevel, og jeg føler at det er på tide å ta skikkelig tak i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Er det en spesiell grunn til at du ikke har brukt potesokkene så mye? Har virkelig ikke peiling, men tenker at de er verd et forsøk. Om de med tid og stunder får ham til å glemme at han er redd, tror jeg det kan være verd det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en spesiell grunn til at du ikke har brukt potesokkene så mye? Har virkelig ikke peiling, men tenker at de er verd et forsøk. Om de med tid og stunder får ham til å glemme at han er redd, tror jeg det kan være verd det.

Ikke mer enn at jeg har glemt å ta dem på, og når jeg har kommet på det så skulle vi på tur 10 min etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en belger med gulvredsel...

Det spørs jo hvor dypt det sitter tenker jeg. Er han bare småskrullete går det fint ann å be han ta seg sammen vil jeg tro. Lokeliten var ikke gulvredd overhodet, men kunne plutselig bli pinglete på underlag hvis han ble passet av noen som tenkte han kunne komme til å bli redd.

Gikk jeg med han var alt greit for jeg forventet at det var greit og nølte han dro jeg han med meg.

Er han oppriktig redd så har jeg ingen råd.

Jeg måtte faktisk bære Tellus noen ganger. Store gutten :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er liksom det, er det spøkelsesalder-tull eller er har han faktisk blitt redd-redd?

Jeg tenker du finner det ut om du ber han ta seg sammen. .

Tror jeg. Jeg har ingen erfaring med spøkelsesalderen. Det forekommer ikke hos mine hunder merkelig nok. Det - og seperasjonsangst - har jeg blitt spart for , men ikke så mye annet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke dette har noe med spøkelsesalder å gjøre.

Han har trolig blitt skremt av noe. Og så har han kanskje fått "bekrefta" at dette var skummelt ved at søsteren din har forsøkt å lokke han ut av gangen etter alle kunstens regler?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være greit å nevne for oppdretter, tenker jeg. Jeg har aldri hørt om dette med "gulvredsel" på annet enn gjeterhundraser, og det får meg til å tro at det er en ikke uvesentlig arvelig komponent i det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gulvredsel er dessverre en gentisk sak, ofte vanskelig å trene bort, og det blir ofte verre med alderen. Jeg ville ha tatt det opp med oppdretter, og spurt om hun vet om andre på linjene som sliter med det samme. Jeg regner med din oppdretter fint tåler at du tar dette opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen erfaring med dette, men tenker at jeg hadde gjort motsatt av deg, tatt vekk alle tepper så han må forholde seg til det, ta han med rundt å tren på forskjellige underlag osv uten å dille for mye. Så får man se da, om han bare sitter å stresser hele dagen og ikke kommer over det så må man jo antagelig bare innse at det sitter dypt og heller dekke til huset for å gjøre livet så enkelt som mulig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt denne metoden med hell på min hund som av og til kan være skeptisk til ulike underlag :) fin video og metoden fungerer veldig godt her! Håper linken fungerer, hvis ikke gå på YouTube og søk på kikopup how to train your dog to get over his fears.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Du kan kanskje lese denne tråden også, jeg vil tro at @Easy har noen gode tips. Jeg ville heller ikke lagt til rette for at dette skal få fotfeste, det krever nok litt jobb, men hunden er ennå såpass ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus har lenge hatt en periode det for seg at skinnende gulv er skummelt. Han kan fortsatt være skeptisk til glatte overflater/hardt gulv/gulv som "skinner" i lys, men han må forholde seg til det her i hus. Ikke noe dilling og tull her i gården. Vi MÅ gå over gulvet hos faren min, vi MÅ gå over gulvet hos stesvigerfar og vi får IKKE lov til å støtte oss på vegger i gangen til svigermor. Han tuller veldig lite når jeg går med han, men jeg er streng da :P

Han har en skepsis til gulv enda, men den er mye lettere enn det det har vært altså. Hjelper når han MÅ forholde seg til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min belger nektet å gå ned trappene hos mine foreldre plukket eg han opp og satte han ned midt i trappen, og leide han i halsbåndet resten. Holdt å gjøre det ett par ganger, nå går han fint opp og ned selv (lakket trapp med sving på, så den er noe ekkel). Men eg vet at min belger er noe fjasete når det gjelder enkelte ting, og dermed kan få diller som slår ut på f eks "trapperedsel". I trappetilfellet var han ca 9-10 mnd når det skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når dere sier "be ham skjerpe seg" eller "er streng", hvordan streng er dere da? Setter dere på bånd og drar dem over?

Jeg ville tatt han i bånd og leid han rolig og bestemt over. Ingen kjefting eller ros, bare "sånn er verden".

For all del ingen godbiter hvis han er som belgere flest ( godbit = bekreftelse på at det er skummelt).

Kanskje et rolig " flink gutt" når gulvet er krysset, men det er litt viktig å ikke lage noen stor sak ut av ting hos belgere.

De gjør gjerne en stor sak ut av ting selv... og enhver bekreftelse på at noe muligens kan være uggent gjør det om til en direkte livsfare. .

Jeg tror helt oppriktig at det ikke hadde vært så mange skvetne belgere hvis eierne hadde visst om den delen med rasen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah. Ser jeg har gått i godbitfella allerede :P

Det var innmari nyttig informasjon!

Det med å ikke trøste osv har vi prøvd å unngå, men at de lager big deal av ting selv er jeg helt enig i! Meeen når jeg har lokka med godbiter har jeg vel bidratt til å forsterke greier jeg også. FIllern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah. Ser jeg har gått i godbitfella allerede :P

Det var innmari nyttig informasjon!

En kompis av meg trodde Loke var livredd for trapper og heiser og brukte to tuber leverpostei på tube for å få han inn i en heis og opp en trapp...

Loke har bodd i 11 etasje i ei blokk på tøyen han :lol:

Heis og trapp 3 ganger daglig liksom. . Aldri noe problem.

Men kompisen min klarte å få det til å bli et kjempe problem, men bare med han :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde fjerna alle gulvtepper jeg, løfta valpen og satt den rolig ned midt på gulvet. viktig at du er rolig slik at han ikke spinner rundt og blir mer skremt... i tillegg til dette så tenker jeg minst mulig oppmerksomhet på slik negativ atferd, rett og slett ignorer hunden! Det å krysse gulvet trenger ingen oppmerksomhet :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Men når dere sier "be ham skjerpe seg" eller "er streng", hvordan streng er dere da? Setter dere på bånd og drar dem over?

Jeg ville tatt han i bånd og leid han rolig og bestemt over. Ingen kjefting eller ros, bare "sånn er verden".

For all del ingen godbiter hvis han er som belgere flest ( godbit = bekreftelse på at det er skummelt).

Kanskje et rolig " flink gutt" når gulvet er krysset, men det er litt viktig å ikke lage noen stor sak ut av ting hos belgere.

De gjør gjerne en stor sak ut av ting selv... og enhver bekreftelse på at noe muligens kan være uggent gjør det om til en direkte livsfare. .

Jeg tror helt oppriktig at det ikke hadde vært så mange skvetne belgere hvis eierne hadde visst om den delen med rasen :)

What Mud said :) Hverken mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...