Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Følger veldig med her! Har alltid vært veldig bestemt på at mine barn skal i steinerskole :P Har ikke gått der selv, bare skulle ønske. Men må jo se an hvordan barna blir og hvor vi bor og slikt...

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er ikke enderesultatet ene og alene det som er viktig. Klarer man å stimulere lærelyst og nysgjerrighet, gi bredere forståelse og innblikk, og skape motivasjon i hverdagen, så er det ikke så v

Jeg husker med gru da vi hadde eurytmi på et foreldremøte, vi måtte delta for å få en forståelse av hva det var. Jeg fikk selvsagt helt latterkrampe og læreren sa at jeg var akkurat som barna mine.

Plutselig ble det en konkurranse... offentlig skole og steinerskole er forskjellige. Sånn er det bare. Ps. Pappaen min er sterkere enn din! Sent from my LG-P880 using Tapatalk

Skrevet

Kan vi legge malingen bak oss nå? :lol:

Pippin&Symras post er da så mye mer enn det.

Oj! Prestisje? Denne så jeg virkelig ikke komme!

Når jeg ser for meg den gjengse Steinerkid så ser jeg for meg en unge med selebukser i cordfløyel og navnelapper som ligger i lag oppå hverandre fordi de har blitt brukt av så mange før.

Det jeg ser på som som en Steinerforelder er så lite prestisje som man kan få det, hippier er ikke prestisjefolk rett og slett, de er det motsatte. De tenker reduce, reuse, recycle, de har kompost i hagen og de er bevisste rundt sitt eget forbruk.

De dyrker egen mat på Rotvoll og man plukker ikke gulrøtter og poteter i Dolce & Gabbana liksom. :lol:

Dette er det jeg ser på som stereotype Steinerfolk, de er hippier liksom. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er slik det er i virkeligheten altså, folk er forskjellige uansett hvor man finner de. Og fint er det!

Jaaa! Fine steinerne :wub: (*fnis*) Neida, alle er ikke sånn, men skal man karikere steinerfolk så blir det iallefall mest riktig å gjøre det i hippi-retningen enn dyr-dress-med-slips-retningen.

Dette med at folk som sender unga på steinerskole er rike og av "overklassen" har jeg hørt med jevne mellomrom hele livet, og jeg synes alltid det er vanskelig å vite hva jeg skal svare på det. Selvsagt er det rikinger med fin dress som sender unga sine der, men de samme folka sender jo og ungene på offentlig skole. Steinerskolefolk er et utsnitt av befolkningen, kanskje med et bias på den mer "idealistiske" siden, men likevel. Du finner alt der, som alle andre steder.

Men det som ER sikkert er at du kommer til å høre masse rart om skolen fra folk som ikke har peiling... :)

  • Like 1
Skrevet

Vi er iallfall ikke rikinger i dress. I wish! :D Kommer definitivt til å merke det økonomisk om vi velger denne veien for H. Men det skal vi klare. :)

Skrevet

Jeg har gått på steinerskolen fra barnehage til 10. Klasse, og det er uten tvil et alternativ jeg vurderer for ungen min. Grunnene til det er 1) mye kreativitet 2) mindre Skoler/klasser, mindre miljø og dermed ofte mindre mobbing 3) mindre prestisje 4) de er flinke til å se hvert barn for hva det er, mindre flokkmentalitet og "masseproduksjon". Jeg er veldig fornøyd med å ha gått der, men det er ikke for alle. Det funket ikke for broren min. Han har hatt noen skolemessige utfordringer (add, dysleksi etc), og de var ikke noe flinke til å håndtere det. Liten skole = få resurser. Så erfaringen i vår familie er at så lenge barna er mer eller mindre "normale", er i steinerskolen topp. Ellers KAN det bli verre. Men igjen har jeg hørt om mange som har gått fra offentlige skoler til privat av samme årsaker og med stor suksess. Så for "problembarna" tror jeg det er ganske individuelt, mens for de "enkle" barna er steinerskolen et suverent alternativ. En annen ting jeg vil nevne i forbindelse med det dere snakker om ang kvalitetene på produktene de bruker. Jeg syns det er bra med gode produkter, men ikke for enhver pris. For noen steinerskolelærere tror jeg det bikker litt over i en idealistisk tvangstanke som går på bekostning av all fornuft. Da jeg gikk i 4. klasse skulle vi strikke luer. Jeg var supermotivert og ville strikke en lang lue, som også kunne brukes som skjerf. For å få tid til det, måtte jeg ta med meg lua hjem og strikke videre der. Som sagt, så gjort. Og jeg strikket masse. Gikk etterhvert tom for garn, men motivert og løsningsorientert som jeg da var, så strikket jeg videre med garn vi hadde liggende hjemme. Følte meg kjempeflink! Så kom jeg stolt på skolen neste morgen og viste fram hva jeg hadde gjort. Måtte ta opp alt sammen fordi det var feil garn. Resultatet var knust motivasjon, en lue i ubrukelig lengde (for lang til å være vanlig, for kort for å bruke til skjerf), og et svært dårlig forhold til både lærer og strikking. Jeg liker å tro at denne læreren ikke er gjennomsnittet av steinerlærere, for jeg kan ikke fatte og begripe hva som skjedde i hodet på den damen da hun ba meg rakne opp nesten alt jeg hadde jobbet med hjemme. Trist. Men dette er det eneste vonde minnet jeg har fra tiden på den skolen. Ellers har jeg vært veldig fornøyd. Og det var ikke noe problem å få over til vanlig skole på vgs. Hadde en del fortrinn fordi jeg valgte tegning form og farge.

Skrevet

Mitt inntrykk av steinerskolen er at det er barna til hippieakademikere som går der :lol:.

Jeg vet ikke hvorfor altså, min mor snakket alltid varmt om steinerskolen (hun var lærer i offentlig skole), og jeg hadde antakelig gått på slik skole om det var et alternativ der jeg vokste opp :).

Skrevet

Jeg jobber med opptak til høyere utdanning, og har alltid prisa meg lykkelig for at de aller fleste jeg må vurdere alt har tatt en bachelorgrad innenfor et ordinært universitets- eller høyskolesystem, for de som kommer fra Steinerskolen med sine individuelle vurderinger, er et mareritt å vurdere ift andre søkere med grunnskole fra offentlig sektor. :D

Jeg tenker at uansett hva slags skole en velger for barna sine, så må det være hensynet til dem som veier tyngst, ikke en slags drøm om hva den ene eller andre retningen kan tilby. Jeg ville lest læreplaner og gjort utstrakt research, og ikke minst vært veldig tydelig på at en viss pragmatikk må være involvert: Funker det ikke, så er det faktisk bare å bytte. Det er mer problematisk å fortsette å være i en kjip skolehverdag enn å måtte "starte på nytt" i ny klasse på ny skole.

Skrevet

Jeg ser ikke noen motsetninger i å passe inn i begge modellene?

Det tror jeg H gjør, han er tilpasningsdyktig på sånt. Vi vurderte også Birralee en periode som sagt, der er de veldig opptatt av rammer og er nok temmelig strenge sammnelignet med offentlig skole. Jeg tror han hadde sklidd fint inn i alle de tre skolene, Steiner, Birralee eller offentlig.

Men jeg ønsker voksentetthet, fokus på individet, oppfølging. Tanken på at han skal være er 1 av 730 er ikke så god. Da må man kanskje skille seg ut enten negativt eller positivt for å bli sett i like stor grad som når man er flere voksne på færre barn.

Jeg mener på ingen måte at den offentlige skolen er dårlig, jeg tror norske skoler jevnt over er av god kvalitet.

Hva er grunnen til at dere har slått fra dere Birralee?

Skrevet

Har gått fra barnehagen ogbut videregående, ett av årene var i Trondheim. Veldig glad for det! Skolen har sterke og svake sider, og masse myter og fordommer - de fleste stemmer ikke med min erfaring. Kommer til å søke sønnen min dit når den tid kommer

  • Like 2
Skrevet

Jeg angrer dypt på at jeg ikke fikk Ia inn på en skole som ville verdsette henne for den hun var, så hadde hun kanskje sluppet å bruke så mye krefter på å prøve å passe inn i en mal som ikke var for henne. Hun er lynende intelligent og det er slett ikke alltid er fordel. Hun har også en kreativ drive som slett ikke blir tilfredsstilt i den vanlige skolen. Hun fikk vel 6 i kunst og håndverk og i norsk, men det har lite med karakterer å gjøre, mer tilgang på gode voksne støttespillere som ser og hjelper elevene å utnytte sitt potensiale og å utvikle seg på best mulig måte. Ikke minst voksne som ser barna som hele mennesker og utnytter deres kreativitet til all læring, ikke bare den kunstneriske biten :) Hun har alltid måtte kjempe for å få jobbe med det hun elsker og jeg tror ikke det er nødvendig at små kunstnersjeler må sloss så veldig hele tiden :heart:

  • Like 5
Skrevet

Hva er grunnen til at dere har slått fra dere Birralee?

Først og fremst at beliggenheten er veldig upraktisk i forhold til hvor vi jobber. Jeg tror jeg måtte ja redusert stillingen min for å få det til, og det har jeg ikke lyst til.
Skrevet

Jeg har ikke lest alle kommentarene i tråden, men jeg har selv gått på steinerskolen fra 6. og ut 10. (som det var på min tid).
Jeg misstrivdes på den offentlige barneskolen og ville bytte skole.
Så da begynte jeg på steinerskolen. Har ikke angret på det i det hele tatt.
På den offentlige skolen jeg gikk på var vi ca 25 stk i klassen og det var 3 andre klasser i mitt trinn. Mens vi var 12 stykk i kun den ene klassen på steinerskolen.
Jeg var ganske sjenert og usikker som ung, så for meg var det rett å bytte skole til en litt mindre en.

Opplevde det som mye mer ro og mindre konflikter, samt at vi kjente etterhvert til neste alle på skolen.
Det at vi også lærte mye annet forskjellig syns jeg bare har vært en fordel. Vi lærte forskjellig sirkusting, sjonglering osv. Kjempegøy! Vi hadde kor og musikk, myemye mer enn på barneskolen jeg gikk på før. Maling, tegning, teater, fikk lagd både bukse,veske, lommebok hengekøye og flere ting i sløyden. Og vi lagde våre egne bøker.
Og eurytmi da :teehe: Det er jo i en klasse for seg selv, vi tok det ikke akuratt så seriøst :lol:
Jeg er ikke no særlig kunstnerisk av meg hverken på den ene eller andre måten, og følte heller ikke det ble for alternativt på steinerskolen :ahappy: Var jo noen litt spesielle lærere da, men det var det også i de andre skolene jeg har gått på.

Jeg valgte å søke meg inn på offentlig allmenn videregående etter 10ende, men det var egentlig mest fordi jeg ville gjøre no nytt. Det var et utrolig dumt valg av meg (ikke fordi jeg hadde gått på steinerskolen), skulle mye heller ønske jeg hadde valgt yrkesrettet utdanning. Men jeg kom meg gjennom det :ahappy:

Jeg kommer til å ha steinerskolen i tankene til når min datter blir i skolealder, absolutt :thumbsup:



  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke lest alle kommentarene i tråden, men jeg har selv gått på steinerskolen fra 6. og ut 10. (som det var på min tid).

Jeg misstrivdes på den offentlige barneskolen og ville bytte skole.

Så da begynte jeg på steinerskolen. Har ikke angret på det i det hele tatt.

På den offentlige skolen jeg gikk på var vi ca 25 stk i klassen og det var 3 andre klasser i mitt trinn. Mens vi var 12 stykk i kun den ene klassen på steinerskolen.

Jeg var ganske sjenert og usikker som ung, så for meg var det rett å bytte skole til en litt mindre en.

Opplevde det som mye mer ro og mindre konflikter, samt at vi kjente etterhvert til neste alle på skolen.

Det at vi også lærte mye annet forskjellig syns jeg bare har vært en fordel. Vi lærte forskjellig sirkusting, sjonglering osv. Kjempegøy! Vi hadde kor og musikk, myemye mer enn på barneskolen jeg gikk på før. Maling, tegning, teater, fikk lagd både bukse,veske, lommebok hengekøye og flere ting i sløyden. Og vi lagde våre egne bøker.

Og eurytmi da :teehe:Det er jo i en klasse for seg selv, vi tok det ikke akuratt så seriøst :lol:

Jeg er ikke no særlig kunstnerisk av meg hverken på den ene eller andre måten, og følte heller ikke det ble for alternativt på steinerskolen :ahappy: Var jo noen litt spesielle lærere da, men det var det også i de andre skolene jeg har gått på.

Jeg valgte å søke meg inn på offentlig allmenn videregående etter 10ende, men det var egentlig mest fordi jeg ville gjøre no nytt. Det var et utrolig dumt valg av meg (ikke fordi jeg hadde gått på steinerskolen), skulle mye heller ønske jeg hadde valgt yrkesrettet utdanning. Men jeg kom meg gjennom det :ahappy:

Gurri det hadde jeg helt glemt :lol: Tror jeg nesten ikke kjenner noen som tok eurytmi seriøst :lol:

Var greit å få bevegd seg litt da :P

  • Like 1
Skrevet

Først og fremst at beliggenheten er veldig upraktisk i forhold til hvor vi jobber. Jeg tror jeg måtte ja redusert stillingen min for å få det til, og det har jeg ikke lyst til.

Det skjønner jeg godt. :) Birralee er vel lettere tilgjengelig når han kan begynne å ta buss alene, men det er vel ikke aktuelt med det første.

(Mange av mine venner gikk på Birralee og var veldig fornøyde med det (og hadde stor fordel av å være trygge i engelsk da vi begynte på vgs), så var bare derfor jeg måtte spørre!)

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde Birralee var noe samisk, jeg, og lurte veldig på hva i all verden man skulle med det, om man ikke hadde samiske aner... :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Først og fremst at beliggenheten er veldig upraktisk i forhold til hvor vi jobber. Jeg tror jeg måtte ja redusert stillingen min for å få det til, og det har jeg ikke lyst til.

Dere har jo et alternativ i TIS også, som ligger ved festningen.

Forøvrig er det vanskelig å komme inn både på Birralee og TIS. Kun 1/3 av søkerne får plass, og barn av internasjonale ansatte innen akademika og næringslivet prioriteres.

  • Like 1
Skrevet

Gurri det hadde jeg helt glemt :lol: Tror jeg nesten ikke kjenner noen som tok eurytmi seriøst :lol:

Var greit å få bevegd seg litt da :P

Jeg husker med gru da vi hadde eurytmi på et foreldremøte, vi måtte delta for å få en forståelse av hva det var. Jeg fikk selvsagt helt latterkrampe og læreren sa at jeg var akkurat som barna mine. :icon_redface::P

  • Like 7
Skrevet

Mitt inntrykk av steinerskolen er at det er barna til hippieakademikere som går der :lol:.

Jeg vet ikke hvorfor altså, min mor snakket alltid varmt om steinerskolen (hun var lærer i offentlig skole), og jeg hadde antakelig gått på slik skole om det var et alternativ der jeg vokste opp :).

Det er en god del lærere i offentlig skole som sender barna sine på steinerskole ja :P

Jeg husker med gru da vi hadde eurytmi på et foreldremøte, vi måtte delta for å få en forståelse av hva det var. Jeg fikk selvsagt helt latterkrampe og læreren sa at jeg var akkurat som barna mine. :icon_redface::P

Jeg var helt talentløs i eurytmi :lol: null koordinasjon! Men mulig jeg hadde vært enda mer ukoordinert om jeg ikke hadde hatt eurytmi da :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg må vel også innrømme at jeg tydeligvis ikke har erfaring fra vanlig offentlig skole..

Vi var på det meste 7 stk i klassa. Men på det meste var vi faktisk ca 20 stk på hele ungdomsskolen. Ingen mobbing, selv om enkeltepisoder skjedde og hele skoledagen stoppet for å ordne opp. Vi hadde egne lærere, selv i noen fag ble klasser slått sammen. Hvis noen trengte ekstra hjelp, så fikk de egen lærer.

Vi hadde ofte prosjekter og innleide folk som kom å underviste oss innenfor forskjellige temaer. Vi hadde vel nesten årlig forestilling i ett eller annet. I 10. Klasse hadde vi danseprosjekt. Og valgfagene ble ofte lagt opp til hva elevene selv ønsket å gjøre, så lenge det var noe konkret og seriøst.

Man ble definitivt sett, og som jeg sa til samboeren min senest i går da vi snakka om skole: å ikke gjøre lekser var ikke et alternativ, for vi ble garantert oppdaget :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Eneste erfaringen jeg har med Steinerskolen, er fra skolen for barn med spesielle behov. Var avlaster for en autist i barneskolealder, og var involvert i tiden da han byttet fra offentlig skole til Steinerskole (Ljabruskolen). Skjønner at det ikke er sammenlignbart med Steinerskole for friske og oppegående barn, men det var iallefall helt tydelig en stor forskjell etter at han byttet. Da jeg ble kjent med denne gutten gikk han på spesialskole i regi av det offentlige, men du verden for en forskjell da han begynte på Ljabru. Han fikk utfordre seg på alle plan, og vokste veldig på kort tid. De ansatte så han på en helt annen måte, og oppfølgingen var mye bedre! De forsøkte ikke å putte ham i noen som helst boks, men tok utgangspunkt i hvordan han var der og da. Dette var en gutt uten språk, men man så tydelig at han trivdes mye bedre på Ljabru enn på den offentlige.
Så, mitt inntrykk av Steinerskolen generelt er at de i mye større grad ser individet, og jobber videre ut ifra det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må vel også innrømme at jeg tydeligvis ikke har erfaring fra vanlig offentlig skole..

Vi var på det meste 7 stk i klassa. Men på det meste var vi faktisk ca 20 stk på hele ungdomsskolen. Ingen mobbing, selv om enkeltepisoder skjedde og hele skoledagen stoppet for å ordne opp. Vi hadde egne lærere, selv i noen fag ble klasser slått sammen. Hvis noen trengte ekstra hjelp, så fikk de egen lærer.

Vi hadde ofte prosjekter og innleide folk som kom å underviste oss innenfor forskjellige temaer. Vi hadde vel nesten årlig forestilling i ett eller annet. I 10. Klasse hadde vi danseprosjekt. Og valgfagene ble ofte lagt opp til hva elevene selv ønsket å gjøre, så lenge det var noe konkret og seriøst.

Man ble definitivt sett, og som jeg sa til samboeren min senest i går da vi snakka om skole: å ikke gjøre lekser var ikke et alternativ, for vi ble garantert oppdaget :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Så har du kontrasten til meg som gikk i klasse med 28 elever til og med 4 klasse, da kom en til og grensa for deling av klasse var på 29 elever. For sikkerhetsskyldt var det 20 gutter og 8 jenter. Og for å "gjøre det rettferdig" da de delte klassa så putta de selvsagt fire jenter i hver klasse, Vi hadde en hjelpelærer i noen fag, klasseforstanderen vår var fantastisk, men INGEN klare å følge opp 28 elever nok, desverre.

Jeg tror at steinerskole kunne vært bra for meg faktisk, eneste jeg lurer på er om de pusher veldig mye til å fremføre ting, og "vise seg frem" ? Det kan slå veldig negativt ut på barn som er såpass sjenerte og tilbakeholdne som jeg var.

Skrevet

Jeg tror at steinerskole kunne vært bra for meg faktisk, eneste jeg lurer på er om de pusher veldig mye til å fremføre ting, og "vise seg frem" ? Det kan slå veldig negativt ut på barn som er såpass sjenerte og tilbakeholdne som jeg var.

Enig, samme tenker jeg. Det hadde vært helt katastrofalt for meg også. Men ellers tror jeg at jeg også burde gått på en annen skole enn den jeg gikk på. Er derfor jeg tenker på Steinerskolen for barna mine. Jeg håper ikke de er som meg (:P), men om de er det, tror jeg det vil være bedre for dem der.

Skrevet

Jeg tror at steinerskole kunne vært bra for meg faktisk, eneste jeg lurer på er om de pusher veldig mye til å fremføre ting, og "vise seg frem" ? Det kan slå veldig negativt ut på barn som er såpass sjenerte og tilbakeholdne som jeg var. 

Det var aldri mye framføringer for min del. Mye egenvurdering, se hva som var bra, hva kunne vært bedre. Særlig hva som var bra. Men kan ikke huske noe "vise frem" for andre elever, annet enn da vi hadde teater, sirkus (jupp), etc. Men det blir jo noe helt annet igjen.

Skrevet

Jeg kan ikke huske at jeg synes det var mye krav om å "vise seg frem"... bortsett fra avgangs"eksamen" da... årsoppgaven (en slags bachelor-aktig greie /stor særoppgave, en stor skriftlig del og en praktisk del) måtte presenteres fremfor en haug med folk, familien til alle elevene, lærere, besteforeldre, venner, og alle som ville høre på. Husker ikke så mye fra den kvelden, for å si det slik :P

Tror ikke det var noe særlig mer enn vanlige skoler egentlig. Der presenterer man vel og særoppgaver og sånn fremfor klassen, setter opp teaterforestillinger osv.

Skrevet

Så har du kontrasten til meg som gikk i klasse med 28 elever til og med 4 klasse, da kom en til og grensa for deling av klasse var på 29 elever. For sikkerhetsskyldt var det 20 gutter og 8 jenter. Og for å "gjøre det rettferdig" da de delte klassa så putta de selvsagt fire jenter i hver klasse, Vi hadde en hjelpelærer i noen fag, klasseforstanderen vår var fantastisk, men INGEN klare å følge opp 28 elever nok, desverre.

Jeg tror at steinerskole kunne vært bra for meg faktisk, eneste jeg lurer på er om de pusher veldig mye til å fremføre ting, og "vise seg frem" ? Det kan slå veldig negativt ut på barn som er såpass sjenerte og tilbakeholdne som jeg var.

Men det er da mange fremføringskrav i offentlig skole også? Både foredrag (og høytlesing) for klassen og klasseavslutninger fra første klasse og oppover.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Min valp(15 uker) hyler og skriker når han er hjemme. Jeg starter i jobb nå, og han MÅ lære seg å være alene. Jeg har prøvd etter boka (10 sek utenfor døra, inn, ikke ros, 20 sek, inn....) Dette funker, men går det over minutter begynner han å hyle. Han er fritt i leiligheten.  Også prøvd bur/mindre område, men samme utfall - værre med bur. "Boka" sier jeg ikke må la han være alene og hyle, da kan han få større problemer. Men jeg MÅ jo gå snart. (Og ja, jeg har dratt fra han for korte turer- 1 time) Prøvd å filme, og han gir seg ikke etter 30 min..han holder på til jeg kommer tilbake. Hva gjør jeg??? Jeg har ingen til å passe han..
    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...