Gå til innhold
Hundesonen.no

Har falt for samojed, men...


brukernavn
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen.

Vi har lenge vurdert å gå til anskaffelse av hund, og nå er vi kommet til det punktet at vi ønsker oss en hund innen nær fremtid. Samboeren min har vokst opp med en snill og god collie, og ønsker derfor samme rase nå som vi skal gå til anskaffelse av vår egen hund.

Jeg derimot, stiller med "blanke ark" og har ikke erfaring med hund. Jeg kan såpass mye at jeg vet at det innebærer et stort ansvar, og at dette er en beslutning jeg ikke vil "ta lett på". For oss blir hunden som et familiemedlem, og det er viktig for oss at vi velger en hund som passer oss og vår livsstil, både for oss og hundens beste.

Det største problemet er at jeg har falt for samojeden. Hovedårsaken til dette er hunderase.no's beskrivelse av rasens temperament. Her beskrives rasen som en hengiven og snill mot mennesker, barn og dyr, noe som er svært viktig for oss da vi har tre katter fra før og vi har planer om barn i fremtiden. Mitt "første møte" med samojeden gjorde altså at jeg satt igjen med et inntrykk av at det er en kjærlig familiehund, om enn noe sta og egenrådig. I tillegg er det jo unektelig en nydelig hund! Etter videre research ser jeg at samojeden krever mye mosjon og aktivitet, gjerne mer enn en gjennomsnittlig hund.

Det er svært viktig for oss at vi får en hund som passer med vår livsstil. Vi ønsker ikke å gå til anskaffelse av en hund som det senere viser seg at vi ikke har forutsetning for å kunne ivareta på best mulig måte. Vi ønsker oss en lykkelig og fornøyd hund som får tilfredsstilt sine behov, og som blir stimulert på riktig måte.

Vi ser for oss en snill, hengiven, lojal hund med et godt gemytt. Vi ønsker en hund som er aktiv ute, men som samtidig klarer å falle til ro innenfor husets fire vegger. Vi ønsker oss et familiemedlem som kan brukes som turkamerat og sofagris. Vi syntes også det virker spennende med "mental trening", som feks sporing.

En "hundedag" for oss ser ca. slik ut rent turmessig:
Morgen: tissetur/luftetur, 10-15 min
Etter skole/jobb: tissetur/luftetur, 10-15 min
Ettermiddag: tur på 1-1,5 timer
Kveld: tissetur/luftetur, 10-15 min

I tillegg til dette ønsker vi også å trene på triks og sporing, kanskje agility på hobbybasis, som moro for oss og forhåpentligvis for hunden. I helger og på fridager (jeg studerer og har derfor en fleksibel hverdag, mannen jobber turnus og er hjemme en mnd i slengen) går vi gjerne fjellturer. Vi bor landlig til i enebolig med stor hage som hunden kan være i, og med fjell, stor park, sjø og strand innen fem minutters gangavstand.

Vi har ikke planer å bruke en eventuell samojed til trekk og dagslange turer, men kløv er helt greit! Det vi lurer på, er om samojeder trenger mer enn dette vi har skissert? Dette er et realistisk bilde på hva vi kan tilby en hund, og som sagt så er det viktig for oss at vi får en lykkelig og fornøyd hund.

Blir veldig glad for å høre deres erfaring med rasen, både det som er positivt og negativt. Er det slik at alle samojeder bør brukes til trekk, hvis ikke blir den frustrert? Vi har også et inntrykk av at samojeden nærmest er "utrøttelig", stemmer dette?

Som sagt er alt med hund nytt for meg, og jeg ønsker å ta et gjennomtenkt og riktig valg, så vær overbærende med meg, da! :P
Takker for all respons!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen til hundesonen :)

Det er flere medlemmer her inne med erfaring med samojed som sikkert kan svare deg på dine spørsmål. @Angilja @Puttiva @Pim @bea

Jeg vil ikke nødvendigvis beskrive samojeden som en rase som er kjent for å være snill mot andre dyr. De er blant annet kjent for sitt jaktinstinkt, og ikke en rase jeg ville satset på hvis det er viktig for dere at hunden kan omgås forskjellige dyrelag uten problemer.

Ønsker dere en hund dere kan ha løs? Som tidligere nevnt så er samojeden(og andre polarhundraser) kjent for sitt jaktinstinkt, og du kan ikke regne med å kunne slippe hunden løs på tur.

Jeg må innrømme at ut i fra det du skriver så synes jeg at hunden du beskriver er mer lik en collie enn en samojed.

Lykke til med rasevalget! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunderase.no har vel henta det meste av infoen sin fra ymse amerikanske nettsteder og er ikke den beste kilden for pålitelig info, så du bør nok heller snakke med folk som faktisk har levd med rasen.

Ei venninne av meg har fått seg samojed igjen nå etter mange år med bare shiba, og hun elsker rasen. Hennes hund trener agiligy for morro og hår også i spann. Men å gå fra shiba til samojed er noe helt annet enn å gå fra en drøm om en hvit Lassie som skal følge dere i tykt og tynt (som det virker som du ønsker deg, basert på hva du skriver) til en samojed. Noen av dem er ukompliserte happy go lucky-hunder, men du kan også få en hund du må jobbe veldig med. Med en collie får du nok veldig mye mer "gratis". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som en gruppe 1-hund (bruks-, hyrde- og gjeterhunder, blant annet collie) passer bedre enn en samojed. Når det er sagt skal jeg ikke påberope meg å være noen samojed-ekspert, for jeg har ikke mer erfaring med dem enn at jeg har møtt noen individer, men jevnt over virker de mer sta og egenrådige, og mye mindre førerorientert enn det virker som dere ser for dere. Men veldig vakre, det er de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres litt i minste laget ut, spesielt siden dere ikke har noe ønske om å la den trekke noe spesielt.. En samojed må ikke trekke, men med 1-1,5 timer hovedtur i bånd (ettersom dette er en rase med mye jaktinnstinkter, som oftest) så er det jo ikke store utfordringen for en slik hund. Også kommer det vell litt an på om det oftest blir en time eller en og en halv? Er en ganske stor forskjell på 60 og 90 minutter. Å ha rolige dager e.l. er ikke noe problem, det som er viktig er hvordan hverdagen blir de fleste dager.

Samojeden er absolutt ikke alltid snill med andre dyr. Hunder er de som regel omgjengelige med, men de har mye jakt og tar mer enn gjerne andre byttedyr om sjansen byr seg. De som ikke gjør det er helst unntak. Å få hunden til og gå med deres katt er nok ikke et problem, de fleste hunder går fint med katter når de vokser opp sammen.

Man trenger ikke være overmenneske for å ha polarhunder, personlig synes jeg det er ganske overdrevet hva de krever, men de fortjener en aktiv livsstil, gjerne med mentalaktivisering også, men fortrinnsvis med fysisk aktivitet siden det er det de er laget for og virkelig liker. 1 time til vanlig synes jeg er litt i minste laget selv om man lar de trekke og jobbe, men 1,5 timer er bra, spesielt om man er flink til å variere litt. Sykle, kløve, gjerne litt trekk(kjetting, dekk, snørekjøring e.l.). Trenger på ingen måte å gjøre slikt hver dag, men et par tre dager i uken bør de få jobbe litt :) Kløv er fint, men bare det blir gjerne litt kjedelig og igjen ikke sånn kjempeutfordrende på korte turer, samt ganske belastende på kroppen om man hiver på masse vekt.

Som unghunder kan de dog være en håndfull så man får være forberedt på at de kan kjede seg når de er hjemme alene osv. Ellers er de veldig behagelige hunder. Det er som regel lite problemer, de er flinke til å koble av og være rolige inne og aktive ute, bare glade i andre folk, tålmodige og fine. Det er jaktinnstinkter og det at de stort sett må gå i bånd som voksne, samt mye hår inne når de røyter 2 ganger i året som er evt negative ting med rasen.

Edit: Ja, også er de jo ikke de som egner seg best til hundesport, men ifht det det virker som dere ønsker der så holder nok en samojed :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode svar her ang samojed allerede, så jeg skal ikke repetere deg i det uendelige. Men jeg kan jo nevne at det tok oss to år før hunden vår sluttet å jage kattene, til tross for at 1) vi har alltid hatt nulltoleranse på det, og 2) kattene var her først og hunden kom som valp. Nå har vi et individ med mye jaktinstinkter, og de sitter dypt og det har krevd mye jobb å komme dit vi er i dag. Det er altså mulig, men ikke forvent at det kommer av seg selv. Det er dype instinkter i tillegg til en ganske sta og egenrådig rase. Du må nesten trives med de egenskapene for å trives med rasen tror jeg. Ellers kan man lett få grå hår ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg leser ut i fra hovedinnlegget ditt er at en collie nok passer bedre for dere enn en samojed :) Men jeg vil foreslå at dere drar å besøker litt samojeder og collier for å hilse på begge rasene og ikke bare leser på nett (selv om det selvfølgelig er kjempebra at dere gjør god reaserach :) )

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange utfyllende svar. Har de siste dagene innsett at dette ikke er rasen for oss.
Etter å ha pratet med en venninne med begge føttene godt innafor "hundemiljøet", i tillegg til å undersøke flere raser, har vi sett at eurasier kunne ha passet oss godt, på lik linje med collie. Har forstått at eurasieren gjerne er mer selvstendig/sta enn collien, men enn så lenge er det veldig levbart (ihvertfall for meg!).

Vi har kommet frem til at det må bli enten collie eller eurasier, men vi begge "heier" litt på hver vår hund. Kjenner at dette er noe vi må bli enige om, men skjønner ikke helt hvordan vi skal bli det :teehe: I første omgang skal vi besøke oppdrettere av både collier og eurasiere, så får vi håpe vi finner ut av det etterhvert.

Imens jeg først skriver her, kan jeg slenge på et spørsmål til. Noen med personlig erfaring av enten collie og eurasier? Begge raser later til å ha et godt gemytt, og de egenskapene vi ser etter i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier stammer dels fra samojed, og vil nok dele en del av samojedens særtrekk.
Jeg har hatt både samojed og collie. Og utfra din beskrivelse av hva du ønsker i en hund

Vi ser for oss en snill, hengiven, lojal hund med et godt gemytt. Vi ønsker en hund som er aktiv ute, men som samtidig klarer å falle til ro innenfor husets fire vegger. Vi ønsker oss et familiemedlem som kan brukes som turkamerat og sofagris. Vi syntes også det virker spennende med "mental trening", som feks sporing.

En "hundedag" for oss ser ca. slik ut rent turmessig:
Morgen: tissetur/luftetur, 10-15 min
Etter skole/jobb: tissetur/luftetur, 10-15 min
Ettermiddag: tur på 1-1,5 timer
Kveld: tissetur/luftetur, 10-15 min

I tillegg til dette ønsker vi også å trene på triks og sporing, kanskje agility på hobbybasis, som moro for oss og forhåpentligvis for hunden. I helger og på fridager (jeg studerer og har derfor en fleksibel hverdag, mannen jobber turnus og er hjemme en mnd i slengen) går vi gjerne fjellturer. Vi bor landlig til i enebolig med stor hage som hunden kan være i, og med fjell, stor park, sjø og strand innen fem minutters gangavstand.

så tror jeg at collie er et sikrere kort enn en spisshund som samojed eller eurasier.
En collie kan oftest går løs (utenom båndtvang), være førerorientert og lettere å bruke ift aktiviteter som lydighet, agility og triks. Enkeltindvider av samojeder vil selvfølgelig også kunne være lett-trente (min var veldig lett-trent, men han hadde ressursforsvar, og slet med tarmen - noe en del samojeder gjør).
Ift gemytt er min erfaring med collie mye bedre enn min erfaring med samojed. Bare vær obs på gulvredsel/trapperedsel og allergi hos collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste erfaringen jeg har med eurasier er at ett par av naboene min har slike. De, i likhet med samojeden lengre oppi gata, kommer med dyp vakt boffing når folk nærmer seg området. Ingen av eurasierene jeg har møtt liker andre hunder noe særlig/tåler trynet på de, og den ene har angrepet min hund 2 ganger.

Ikke det største grunnlaget, og det kan være at det bare er noen dårlige individer, men jeg har ikke ett spesielt positivt inntrykk av rasen.

Det virker også som om det er vanlig at man ikke kan ha de løs, siden de stikker/har endel jakt instinkt. Om Samojed utgår skjønner jeg ikke helt hvorfor Eurasier er så mye bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter eurasieren som enklere ifht fysiske krav, men vanskeligere ellers. Enda mer sær og spesiell enn samojeden, samt mer dårlig gemytt på rasen. Samt at de da kan være enda vanskeligere å trene med. Tror nok det er mange andre spisshunder som kan være bedre valg ifht hva dere ønsker dere. Finsk lapphund, buhund, lapsk vallhund feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttmessig er det variasjoner innenfor langhårscollie, så det er lurt å dra rundt og besøke oppdrettere for å få førstehånds erfaring. Velg også gjerne en oppdretter som har hovedfokus på mentalitet. En god collie er en idéell førstegangshund og "hobbyhund" - ukomplisert, førerorientert og tilpasningsdyktig. De kan bjeffe (varsle) om de får frie tøyler.

Jeg har (forhåpentligvis) to kull på vei, men jeg tror kanskje ikke det blir noe ledig - men dere er uansett hjertelig velkomne til å komme og hilse på. Jeg har for tiden fem stk her hjemme. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hovedårsaken til dette er hunderase.no's beskrivelse av rasens temperament.

Hunderase.no har vel henta det meste av infoen sin fra ymse amerikanske nettsteder og er ikke den beste kilden for pålitelig info, så du bør nok heller snakke med folk som faktisk har levd med rasen.

Hunderase.no er vel mer villedene enn veiledende vil jeg tro. Jeg måtte kontakte nettstedet for å få fjernet direkte feilaktige opplysninger om min siste hund. Jeg vet at andre også har gjort det samme.

Den beste kilden er de som har rasen selv. Triks, sporing og agility er ikke sporter jeg forbinder med Samojed, men der kan jeg ta feil. Når det gjelder Samojed i f t turer og turrelaterte saker burde Kari vite mye :) Lykke til med valg av hund, uansett hvilken rase dere bestemmer dere for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venn av meg har to samojeder, som er halvbrødere.

Den ene er stor, rolig og bedagelig, men veldig samkjønnsaggressiv. Den andre er liten, aktiv og mer krevende, men omgjengelig med andre hanner. Jeg liker begge godt, snille mot mennesker, relativt førerorienterte og artige hunder. Det jeg ikke liker med de, er at de har en tendens til å stikke av, jage andre dyr, samkjøns aggresjonen og at de lukter veldig hund.

Rasen krever mye pelsstell virker det som. Og hører definitivt hjemme hos noen som vil ha en turhund, og da gjerne med trekk og kløv. Dette er ikke sofahunder synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier og godt gemytt? Tja... har møtt alt for mange individer som er så reserverte (les: redde) at de knapt kan håndteres av dommer på utstilling. Dersom du bestemmer deg for å gå for rasen, så sørg for å få møtt flest mulig i slekta, sånn at du får sett at de er omgjengelige og sosiale. Ikke la deg avfeie med unnskyldninger dersom de ikke er det, men styr unna.

Trenbarheten på begge raser er vel ganske lav, og du risikerer å ikke kunne ha hunden løs i særlig stor grad. Rasene er ganske lite førbare begge to, og ofte litt "sære" når det gjelder trening. Ellers har det med "snill, lojal, hengiven" osv mer med individ enn rase å gjøre, derfor er det viktig at du får møtt så mye av slekta som mulig - er de trivelige hunder så er det stor sannsynlighet for at du vil få en trivelig hund. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange svar på både samojed og collie. Ang Eurasier så er det en mildere utgave av samojed, og har mange av de samme egenskapene som hos samojed.

Jeg ville gått bort fra spisshunder, og heller gått for det som virker sikrere Collie el. Lykke til. Kjempebra at dere tenker igjennom dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke eurasier som bor hjemme lengre, men kjenner godt til rasen. I forhold til kriteriene du har satt opp kan eurasier passe bra, men dersom dere ønsker å legge vekt på sporing, agility og triksing tenker jeg at dere fort kan bli bedre fornøyd med en collie.

Dersom dere velger å gå for eursier, er det viktig at dere bruker mye tid på sosialisering, og det er ikke en rase som har godt av "dulling." Om hunden reagerer på noe MÅ en sørge for at den forholder seg til det og avreagerer. De eurasierene som "slipper unna" det de syns er skummelt blir fort uspiselige. Dette er litt motsatt av det jeg ville gjort med f.eks. rottweiler, der det beste er at hunden finnner ut av skumle ting på egenhånd :ahappy:

Jeg syns eursier er en veldig enkel rase å ha i hus og har ikke problemer med å anbefale rasen, men om en synses det høres gøy ut med div. hundesporter er det mange raser som passer bedre ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...