Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser Rocky titt og ofte går i passgang, spesielt i overganger fra skritt til trav. Er pass et tegn på feilbelastning eller vondter? Har fått det for meg at passgang ikke er helt heldig hos hund, usikker på hvorfor, men mener å ha lest noe om det en gang. :P

Så sonenorakelet, hva kan/mener dere om passgang hos hund?

Skrevet

Jeg blir mistenksom hvis jeg ser passgang hos hunder, men hos min betydde det skade. Noen hunder gjør det ved feil fart(mellom trav og galopp) noen gjør det bare for å avlaste.

Skrevet

Min går også titt og ofte i passgang, når det er sånn "midt i mellom"-tempo. Det har han gjort hele livet, så jeg har aldri sett på det som et tegn på noe :)

Skrevet

Mi passer ofte og har gjort det hele livet. Når tempoet er for høyt til skritt men for lavt til trav. Har hørt at dette er vanlig og en energibesparende måte å gå på, og har igrunn aldri tenkt over at det kan være tegn på noe siden hun har gjort det hele livet. Det jeg derimot har lest er at hvis hunden passer "hele tiden" og foretrekker passgang og nesten utelukkende velger dette foran andre gangarter, selv om tempoet økes/senkes, bør man sjekke om det er noe plager i rygg/muskulatur.

Skrevet

Det er individuelt, noen hunder har naturlig lett for å passe uten at det er noe som helst galt med dem, det bare er en gange de foretrekker. Noen hunder passer ikke til vanlig, men gjør det når de begynner å bli slitne feks da passgang er mer energibesparende, noen ganger kan det være tempo som er sånn midt imellom. Men om en hund som ikke bruker og passe begynner med det, eller begynner å passe mer eller i andre situasjoner da ville jeg tatt en sjekk hos en fysioterapeut e.l.

Skrevet

Har sett utrolig mange hunder som passer når det, som flere over skriver, er for fort for skritt, men for sakte for trav, så tror ikke det nødvendigvis må være noe galt. Selv har jeg vokst opp som hestejente, så jeg syntes pass er en skikkelig fæl gangart. :P

Skrevet

Ser Rocky titt og ofte går i passgang, spesielt i overganger fra skritt til trav. Er pass et tegn på feilbelastning eller vondter? Har fått det for meg at passgang ikke er helt heldig hos hund, usikker på hvorfor, men mener å ha lest noe om det en gang. :P

Så sonenorakelet, hva kan/mener dere om passgang hos hund?

Veldig mange hunder passer om det går litt for fort for skritt, men for sakte for trav ;)

Kovu er sånn. Da jeg hadde fysioterapeut til Odin så fikk Kovu litt massasje også, og hun spurte om han gikk mye i pass. :P Det har aldri slått meg at det er derfor han har så mye muskler på "siden" av bakparten, han har liksom ikke den innsvingen foran hoftene som de fleste hunder har. For hans del er det naturlig, men om en hund plutselig begynner å gå i pass uten å ha gjort det før så ville jeg nok tatt en sjekk.

Skrevet

Veldig mange hunder passer om det går litt for fort for skritt, men for sakte for trav ;)

Smula skritter aldri, da passer hun. Men hun er også en hund som foretrekker at det går litt fortere, så hun trekker i pass istedenfor å skritte rolig og lukte på blomstene :lol:

Skrevet

Det er jo "noe" med Rocky, så jeg er sånn sett ikke overasket over at han passer. Har egentlig ikke lagt så mye merke til om han har passet eller travet tidligere, så om det har oppstått nylig eller om han alltid har gjort det er jeg faktisk usikker på. :P
Dyrelegen tror det er noe muskulært som gjør at han har hatt disse smerteperiodene sine ( 2 x 10 dager kur med rimadyl, og en mindre periode på 3 dager med rimadyl), men det er jo også noen små forkalkninger som det også er små muligheter for at skaper trøbbel til tider.

Kiro fant låsninger i bakpart og i nakke i august/september 2014, men løste opp i disse med bare 2 behandlinger. Han får nå laserbehandling ifm med ett studie vi er med på. :) (10 behandlinger over like mange uker) Når jeg får fast inntekt etterhvert så vil han nok få jevnlige masseringer eller noe lignende, forebyggende.

Så om min hund passer pga noe er galt eller om han bare er sånn vet jeg igrunn ikke, men uansett interessant å se hva andres erfaringer med passing på hund er. :)
(Pass på hest er bare dritkult, men så driver jeg med islandhest da :P )

Skrevet

Som flere andre sier, pass i seg selv er ikke nødvendigvis noe problem, det er en energibesparende gangart, men en hund som plutselig passer mye ville jeg tenkt en eller annen form for ubehag på.

Skrevet

OK, friske opp minnet her.

Passgang var når de for eksempel setter høyre for- og bakbein frem på samme tid, sånn høvelig mellom skritt og trav? Er jeg helt på jordet?

Er det en unormal gangart?

Skrevet

OK, friske opp minnet her.

Passgang var når de for eksempel setter høyre for- og bakbein frem på samme tid, sånn høvelig mellom skritt og trav? Er jeg helt på jordet?

Er det en unormal gangart?

http://youtu.be/JrAlxe3SRiw

Ikke en unormal gangart nei, men veldig energibesparende og avlastende, så kaaaan være tegn på vondter :)

Skrevet

Ikke en unormal gangart nei, men veldig energibesparende og avlastende, så kaaaan være tegn på vondter :)

Oia, takk!

Hohoho, nå kommer jeg til å studere Keo som en hauk i morgen, men tror han har for vane å trave. Han traver selv å gangtempo :lol:

Skrevet

Som flere andre sier, pass i seg selv er ikke nødvendigvis noe problem, det er en energibesparende gangart, men en hund som plutselig passer mye ville jeg tenkt en eller annen form for ubehag på.

Chess har alltid passet en god del. Hun har ikke hatt noen fysiske plager i løpet av sitt 10 år lange liv. MEN - energibesparende liker hun - det er typisk henne :P. Så vi har alltid bare ledd av at hun liker å spare energi med måten hun går på. Hun kan heldigvis både trave og galoppere fint :). Oppdretteren hennes stusset fælt da vi var på besøk hos henne første året husker jeg. Men etter å ha klemt og kjent (hun er hundemassør) uten å finne noe unormalt konkluderte vi med at hun bare er sånn, og det har hun fortsatt med.

Skrevet

La oss oppsummere: Det går ikke an å kategorisk si at en hund som passer gjør det pga skade eller for å avlaste noe. Det er vel så vanlig at de gjør det for å spare energi som at de gjør det for å tilpasse tempoet. :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...