Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser Rocky titt og ofte går i passgang, spesielt i overganger fra skritt til trav. Er pass et tegn på feilbelastning eller vondter? Har fått det for meg at passgang ikke er helt heldig hos hund, usikker på hvorfor, men mener å ha lest noe om det en gang. :P

Så sonenorakelet, hva kan/mener dere om passgang hos hund?

Skrevet

Jeg blir mistenksom hvis jeg ser passgang hos hunder, men hos min betydde det skade. Noen hunder gjør det ved feil fart(mellom trav og galopp) noen gjør det bare for å avlaste.

Skrevet

Min går også titt og ofte i passgang, når det er sånn "midt i mellom"-tempo. Det har han gjort hele livet, så jeg har aldri sett på det som et tegn på noe :)

Skrevet

Mi passer ofte og har gjort det hele livet. Når tempoet er for høyt til skritt men for lavt til trav. Har hørt at dette er vanlig og en energibesparende måte å gå på, og har igrunn aldri tenkt over at det kan være tegn på noe siden hun har gjort det hele livet. Det jeg derimot har lest er at hvis hunden passer "hele tiden" og foretrekker passgang og nesten utelukkende velger dette foran andre gangarter, selv om tempoet økes/senkes, bør man sjekke om det er noe plager i rygg/muskulatur.

Skrevet

Det er individuelt, noen hunder har naturlig lett for å passe uten at det er noe som helst galt med dem, det bare er en gange de foretrekker. Noen hunder passer ikke til vanlig, men gjør det når de begynner å bli slitne feks da passgang er mer energibesparende, noen ganger kan det være tempo som er sånn midt imellom. Men om en hund som ikke bruker og passe begynner med det, eller begynner å passe mer eller i andre situasjoner da ville jeg tatt en sjekk hos en fysioterapeut e.l.

Skrevet

Har sett utrolig mange hunder som passer når det, som flere over skriver, er for fort for skritt, men for sakte for trav, så tror ikke det nødvendigvis må være noe galt. Selv har jeg vokst opp som hestejente, så jeg syntes pass er en skikkelig fæl gangart. :P

Skrevet

Ser Rocky titt og ofte går i passgang, spesielt i overganger fra skritt til trav. Er pass et tegn på feilbelastning eller vondter? Har fått det for meg at passgang ikke er helt heldig hos hund, usikker på hvorfor, men mener å ha lest noe om det en gang. :P

Så sonenorakelet, hva kan/mener dere om passgang hos hund?

Veldig mange hunder passer om det går litt for fort for skritt, men for sakte for trav ;)

Kovu er sånn. Da jeg hadde fysioterapeut til Odin så fikk Kovu litt massasje også, og hun spurte om han gikk mye i pass. :P Det har aldri slått meg at det er derfor han har så mye muskler på "siden" av bakparten, han har liksom ikke den innsvingen foran hoftene som de fleste hunder har. For hans del er det naturlig, men om en hund plutselig begynner å gå i pass uten å ha gjort det før så ville jeg nok tatt en sjekk.

Skrevet

Veldig mange hunder passer om det går litt for fort for skritt, men for sakte for trav ;)

Smula skritter aldri, da passer hun. Men hun er også en hund som foretrekker at det går litt fortere, så hun trekker i pass istedenfor å skritte rolig og lukte på blomstene :lol:

Skrevet

Det er jo "noe" med Rocky, så jeg er sånn sett ikke overasket over at han passer. Har egentlig ikke lagt så mye merke til om han har passet eller travet tidligere, så om det har oppstått nylig eller om han alltid har gjort det er jeg faktisk usikker på. :P
Dyrelegen tror det er noe muskulært som gjør at han har hatt disse smerteperiodene sine ( 2 x 10 dager kur med rimadyl, og en mindre periode på 3 dager med rimadyl), men det er jo også noen små forkalkninger som det også er små muligheter for at skaper trøbbel til tider.

Kiro fant låsninger i bakpart og i nakke i august/september 2014, men løste opp i disse med bare 2 behandlinger. Han får nå laserbehandling ifm med ett studie vi er med på. :) (10 behandlinger over like mange uker) Når jeg får fast inntekt etterhvert så vil han nok få jevnlige masseringer eller noe lignende, forebyggende.

Så om min hund passer pga noe er galt eller om han bare er sånn vet jeg igrunn ikke, men uansett interessant å se hva andres erfaringer med passing på hund er. :)
(Pass på hest er bare dritkult, men så driver jeg med islandhest da :P )

Skrevet

Som flere andre sier, pass i seg selv er ikke nødvendigvis noe problem, det er en energibesparende gangart, men en hund som plutselig passer mye ville jeg tenkt en eller annen form for ubehag på.

Skrevet

OK, friske opp minnet her.

Passgang var når de for eksempel setter høyre for- og bakbein frem på samme tid, sånn høvelig mellom skritt og trav? Er jeg helt på jordet?

Er det en unormal gangart?

Skrevet

OK, friske opp minnet her.

Passgang var når de for eksempel setter høyre for- og bakbein frem på samme tid, sånn høvelig mellom skritt og trav? Er jeg helt på jordet?

Er det en unormal gangart?

http://youtu.be/JrAlxe3SRiw

Ikke en unormal gangart nei, men veldig energibesparende og avlastende, så kaaaan være tegn på vondter :)

Skrevet

Ikke en unormal gangart nei, men veldig energibesparende og avlastende, så kaaaan være tegn på vondter :)

Oia, takk!

Hohoho, nå kommer jeg til å studere Keo som en hauk i morgen, men tror han har for vane å trave. Han traver selv å gangtempo :lol:

Skrevet

Som flere andre sier, pass i seg selv er ikke nødvendigvis noe problem, det er en energibesparende gangart, men en hund som plutselig passer mye ville jeg tenkt en eller annen form for ubehag på.

Chess har alltid passet en god del. Hun har ikke hatt noen fysiske plager i løpet av sitt 10 år lange liv. MEN - energibesparende liker hun - det er typisk henne :P. Så vi har alltid bare ledd av at hun liker å spare energi med måten hun går på. Hun kan heldigvis både trave og galoppere fint :). Oppdretteren hennes stusset fælt da vi var på besøk hos henne første året husker jeg. Men etter å ha klemt og kjent (hun er hundemassør) uten å finne noe unormalt konkluderte vi med at hun bare er sånn, og det har hun fortsatt med.

Skrevet

La oss oppsummere: Det går ikke an å kategorisk si at en hund som passer gjør det pga skade eller for å avlaste noe. Det er vel så vanlig at de gjør det for å spare energi som at de gjør det for å tilpasse tempoet. :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...