Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang hos hund.


Recommended Posts

Ser Rocky titt og ofte går i passgang, spesielt i overganger fra skritt til trav. Er pass et tegn på feilbelastning eller vondter? Har fått det for meg at passgang ikke er helt heldig hos hund, usikker på hvorfor, men mener å ha lest noe om det en gang. :P

Så sonenorakelet, hva kan/mener dere om passgang hos hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi passer ofte og har gjort det hele livet. Når tempoet er for høyt til skritt men for lavt til trav. Har hørt at dette er vanlig og en energibesparende måte å gå på, og har igrunn aldri tenkt over at det kan være tegn på noe siden hun har gjort det hele livet. Det jeg derimot har lest er at hvis hunden passer "hele tiden" og foretrekker passgang og nesten utelukkende velger dette foran andre gangarter, selv om tempoet økes/senkes, bør man sjekke om det er noe plager i rygg/muskulatur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er individuelt, noen hunder har naturlig lett for å passe uten at det er noe som helst galt med dem, det bare er en gange de foretrekker. Noen hunder passer ikke til vanlig, men gjør det når de begynner å bli slitne feks da passgang er mer energibesparende, noen ganger kan det være tempo som er sånn midt imellom. Men om en hund som ikke bruker og passe begynner med det, eller begynner å passe mer eller i andre situasjoner da ville jeg tatt en sjekk hos en fysioterapeut e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett utrolig mange hunder som passer når det, som flere over skriver, er for fort for skritt, men for sakte for trav, så tror ikke det nødvendigvis må være noe galt. Selv har jeg vokst opp som hestejente, så jeg syntes pass er en skikkelig fæl gangart. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser Rocky titt og ofte går i passgang, spesielt i overganger fra skritt til trav. Er pass et tegn på feilbelastning eller vondter? Har fått det for meg at passgang ikke er helt heldig hos hund, usikker på hvorfor, men mener å ha lest noe om det en gang. :P

Så sonenorakelet, hva kan/mener dere om passgang hos hund?

Veldig mange hunder passer om det går litt for fort for skritt, men for sakte for trav ;)

Kovu er sånn. Da jeg hadde fysioterapeut til Odin så fikk Kovu litt massasje også, og hun spurte om han gikk mye i pass. :P Det har aldri slått meg at det er derfor han har så mye muskler på "siden" av bakparten, han har liksom ikke den innsvingen foran hoftene som de fleste hunder har. For hans del er det naturlig, men om en hund plutselig begynner å gå i pass uten å ha gjort det før så ville jeg nok tatt en sjekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo "noe" med Rocky, så jeg er sånn sett ikke overasket over at han passer. Har egentlig ikke lagt så mye merke til om han har passet eller travet tidligere, så om det har oppstått nylig eller om han alltid har gjort det er jeg faktisk usikker på. :P
Dyrelegen tror det er noe muskulært som gjør at han har hatt disse smerteperiodene sine ( 2 x 10 dager kur med rimadyl, og en mindre periode på 3 dager med rimadyl), men det er jo også noen små forkalkninger som det også er små muligheter for at skaper trøbbel til tider.

Kiro fant låsninger i bakpart og i nakke i august/september 2014, men løste opp i disse med bare 2 behandlinger. Han får nå laserbehandling ifm med ett studie vi er med på. :) (10 behandlinger over like mange uker) Når jeg får fast inntekt etterhvert så vil han nok få jevnlige masseringer eller noe lignende, forebyggende.

Så om min hund passer pga noe er galt eller om han bare er sånn vet jeg igrunn ikke, men uansett interessant å se hva andres erfaringer med passing på hund er. :)
(Pass på hest er bare dritkult, men så driver jeg med islandhest da :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, friske opp minnet her.

Passgang var når de for eksempel setter høyre for- og bakbein frem på samme tid, sånn høvelig mellom skritt og trav? Er jeg helt på jordet?

Er det en unormal gangart?

http://youtu.be/JrAlxe3SRiw

Ikke en unormal gangart nei, men veldig energibesparende og avlastende, så kaaaan være tegn på vondter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke en unormal gangart nei, men veldig energibesparende og avlastende, så kaaaan være tegn på vondter :)

Oia, takk!

Hohoho, nå kommer jeg til å studere Keo som en hauk i morgen, men tror han har for vane å trave. Han traver selv å gangtempo :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre sier, pass i seg selv er ikke nødvendigvis noe problem, det er en energibesparende gangart, men en hund som plutselig passer mye ville jeg tenkt en eller annen form for ubehag på.

Chess har alltid passet en god del. Hun har ikke hatt noen fysiske plager i løpet av sitt 10 år lange liv. MEN - energibesparende liker hun - det er typisk henne :P. Så vi har alltid bare ledd av at hun liker å spare energi med måten hun går på. Hun kan heldigvis både trave og galoppere fint :). Oppdretteren hennes stusset fælt da vi var på besøk hos henne første året husker jeg. Men etter å ha klemt og kjent (hun er hundemassør) uten å finne noe unormalt konkluderte vi med at hun bare er sånn, og det har hun fortsatt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...