Gå til innhold
Hundesonen.no

Et godt liv med spondylose?


Recommended Posts

Forrige fredag røntget vi ryggen til Makie etter noen måneder med kiropraktiske behandlinger regelmessig. Bildene viste begynnende spondylose mellom 5. og 6. ryggvirvel.

Hun er vant til et forholdsvis aktivt liv med turer, samt trening i lydighet, spor, gjeting og smeller. Jeg kommer til å følge opp med fortsatt kiropraktiske behandlinger og akkupunktur. Kommer også til å gi henne Glycoflex III.

Har vel egentlig kommet fram til at jeg ikke vil kutte ut all trening, da dette vil redusere livskvaliteten hennes betydelig. Når det gjelder trening er gjeting det hun liker aller best med spor som en god nummer 2. Så kommer lydighet og smeller.

Men jeg vil heller ikke påføre henne mer smerter.

Noen råd??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste du gjør er jo å sette henne passiv. Jeg ville ha fortsatt som før og kun kuttet ut ting som hun faktisk blir dårlig av, samt suplementert med smertestillende ved behov. Jeg vet ikke hvordan hun gjeter, men spor, smeller og lydighet er vell ikke akkurat det jeg vil karakterisere som veldig fysisk belastende sporter, så det hadde jeg ihvertfall ikke nølt med å fortsette med.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo ta tid før det utvikler seg. En hund med spondylose kan ha både gode og dårlige dager, det gjelder og kjenne hunden sin og tilpasse aktivitetene til dagsform. Jeg ville fortsatt som før, det er ikke veldig belastende aktiviteter du driver med. Etterhvert hvis du begynner og se symptomer på smerte bør du ha smertestillende hjemme som du kan gi ved behov. Det er viktig med god muskulatur og kondisjon.

Min har milde forkalkninger i ryggen, men vet sa til meg at det må være flere affiserte virvler før det kan kalles spondylose. Jeg kuttet ut agility og sykling, men ellers driver vi som før. Turer i skog og fjell (varmer opp 10-15 min før hun får løpe løs), konkurranselydighet, trekke kjetting (lett) osv. Så får hun heller leve et år eller to kortere, enn at jeg skal stoppe med alt hun liker!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da frøkena her var 5 år måtte hun kastreres pga lukket livmorbetennelse. Kom fram på røntgen bilder da at hadde spondylose med forkalkninger. Har aldri merket noe på selve ryggen. Sykkle sluttet jeg raskt med men,ellers fortsatte vi som før. Tok nytt bilde av ryggen i sommer når hun var 8 år forkalkningene var ikke noe forverret :) Det som vises på hun her er at blir stiv/ tidvis litt halt på fotene. Får jevnlig massasje,hatt god effekt av laser også Jeg er påpasselig med ha på hun dekken om det er kald,gir tilskudd av glucosamine eller lignende produkter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig individuelt hvor plaget de blir av spondylose. Noen har lite plager, en del lar seg smertelindre med medisiner, og mange har godt av å fortsette med aktivitet og unngå overvekt. Min husky-pointer-blanding utviklet symptomer i 4 -års-alderen. Vi holdt henne "gående" med glucosamin (hun tålte dessverre verken metacam, rimadyl eller kortison) til hun var ca 7 år. Da ble hun merkbart verre, haltet veldig og ville etterhvert ikke ut på tur. Ville bare ligge i sofaen og snuse rundt i hagen. Nektet å gå ut ytterdøren. Hun døde da hun var 8 år av kreft i bukspyttkjertelen, så hun ble ikke avlivet pga spondylosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, absolutt muligheter for at hunden kan ha et knakende bra hundeliv med spondylose. Vær obs på at det kan være perioder med forverring ved nydannelse av forkalkninger - som igjen avtar når leddet er ferdig avstivet.

Et hett tips kan være injeksjoner med Cartrophen vet. Jevn fysisk aktivitet er viktig, og selvfølgelig god og næringsrik mat. Omega 3 og andre kosttilskudd kan gi god effekt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags omega3 gir man? Bare vanlige menneske-kapsler?

Ja, det kan du. Vær obs på at de ikke inneholder tilsatt fettløselige vitaminer (vit. A, D og E). Hvis du da ønsker å gi kapsler, selger apoteket kapsler på 1000 mg uten tilsatte vitaminer. (Noe E-vitamin er ofte vanlig, da det reduserer oksidasjon av fettsyrer - så les alltid på pakken). Det selges også billigere alternativ for hund i flytende form i dyrebutikker. På en stor hund blir jo dette litt kostbart i lengden, så da kan en kanskje vurdere hva som passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira var 6 år når vi oppdaget spondylose i 3 virvler midt på ryggen, etter hun hinket på 3 bein etter en lengre skitur/snørekjøring. Jeg har brukt henne som normalt, dvs full satsning i konkurranselydighet og hun har vært med på alt av lange turer. Vi kuttet ut triks som innebar å stå på bakbeina, kuttet ut snørekjøring og kløving. Jeg ble flinkere med oppvarmingen. Hun har krevd noe hjelp av akupunktur, massasje og kiropraktor med stort hell (kanskje 2-3 behandlinger 2 ganger i året). 9 år gammel var hele ryggen forkalket og hun har fått periodevis smertestillende siden. Hun er pinne stiv, men det går helt fint. Hun er glad og aktiv, men har nå, 11 år gammel, problemer med å gå hvis noen f.eks, har kastet pinner til henne i lengre tid eller om hun er med på lange skiturer. Hun får Mobility-fóret til royal canin, noe jeg merker. Hun blir mer stiv om hun får noe annet fór en periode.

Altså, det har blitt værre i ryggen, men formen er likevel ganske god. Det ble bare en "gammel" hund litt tidligere enn planlagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det kommer nok veldig ann på hunden ja. Jeg hadde en tispe på 53 kg. som var veldig aktiv. Hun var frirøngta, så jeg brukte henne til masse forskjellig. Agility og kjettingtrekk blandt annet. Fant ut da hun var tre år at hu hadde alvorlig spondylose med forkalkninger. Dyrlegen sa at hun kunne leve flere år, men at hun måtte gå på smertestillende resten av livet, og kun gå rolige turer. Dette var en hund med utrolig mye energi, så hun ble understimulert og stressa av å være så mye i ro. Jeg merka også at ikke smertestillende fungerte optimalt. Hun gjorde utfall mot folk et par ganger (som hun aldri hadde gjort før), og skjærte tenner om nettene :hmm: Så jeg valgte å la henne slippe før hun blei fire, det var ikke noe liv for henne... Så jeg har veldig dårlig erfaring med spondylose... Men lettere bygde hunder som man oppdager det tidligere på er det nok lettere å tilrettelegge ting for, så de ikke blir så prega av det så tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Velger å fortsette litt på denne tråden jeg. Sita (mops, 8 år) fikk påvist spondylose i vår, etter at hun plutselig begynte å hinke på høyre bakbein. Det var imidlertid ingen stor overraskelse at det var "noe" der - jeg har i flere år fått inntrykk av at hun har vært litt stiv nå og da, men det har alltid gått like fort over igjen og hun har aldri gitt uttrykk for noe smerter. Men nå var det altså blitt vondt, hun har endel forkalkninger i bekkenet og hadde fått betennelse på høyresida, derav haltingen. I tillegg var det forkalkninger midt i ryggraden. Veterinæren sa også at hun var dårlig muskelsatt i bakparten, og tilsvarende bedre muskulert i forkroppen, så dette er ikke noe nytt.

Vi startet med cartrophen injeksjoner, som vet mente hun hadde god effekt av, for hun merket bedring på undersøkelsen etter 4 uker/4 injeksjoner. Så fikk hun resept på metacam som vi skulle gi etter behov, men denne ga blodig diare, så nå har vi akkurat fullført en onsior-kur, før vi nå altså skal gi etter behov. Dét synes jeg er utrolig vanskelig. Hun hinker fortsatt, uten at det er noe logikk i når hun hinker. Men det er kun når vi er ute på tur, hjemme er det bare passgang. Hun kan hinke etter 10 meter, og hun kan hinke når vi har gått ei stund. Altså, det virker som hun både kan ha gode og dårlige dager, og i tillegg blir påvirket av å gå. Det har forøvrig ikke dempa turgleden hennes overhodet, så vi har vanskelig for å se an dagsformen før vi er avgårde på tur. Jeg må si at jeg ikke ser forskjell på henne, onsior eller ei. Samme var det med metacam.

Rent fysisk synes jeg hun har vært ganske lik fra vi oppdaget dette i vår og til nå. Vi har ikke merket bedring av noen av medisinene, men veterinæren mener altså at hun er bedre av betennelsen etter cartrophen. Nå har vi imidlertid en hund som ikke greier å holde bæsjen inne når det er noe annet som skjer. For eksempel er det flere morgener med bæsj på gulvet enn uten, fordi hun hører at vi står opp og spretter rundt og er glad, og da triller bæsjen ut. Hun har bæsja uvitende både på tur og mens hun spiser. Utrolig kjedelig må jeg innrømme, ikke minst fordi jeg snart har ei lita som kryper over alt, ekkelt å føle at det kan være bæsj på gulvene. Men enda verre er det jo at det virker som hun er blitt verre siden hun ikke kjenner det sjøl engang. Er dette vanlig for hunder med spondylose? 

I tillegg synes jeg hun har fått en spøkelsesalder nr 2. Hun har jo vært litt dramaqueen med løpetidene sine, så det kan jo kanskje være hormonelt, men fullt så fjasete som dette har hun ikke vært før. Her om dagen klikka hun på ei grein fra et tre som lå litt uti veien. Hun er ikke akkurat ukjent med skog og mark, trær burde ikke være skummelt altså. Kan det være en sammenheng her? 

Har plukka opp her at kanskje forbytte og/eller omega3 kan være en ide, det er jo veldig enkelt å teste ut. Bare for å ha sagt det, vi har jevn dialog med veterinæren og skal inn nå snart for en prat om hvordan onsior'en funker, men greit å lufte litt her inne syns jeg :)

Endret av Cloudberry
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Hva slags laser? Hvor får du slik behandling? :) 

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Ja.. jeg tenker jo litt i de baner, må innrømme det. Men det er så rart at det skulle gi seg utslag i bjeffing på spøkelser. Vi får håndtere henne som normalt, og hun har ingen atferdsendringer overfor oss i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laser har de hos Trondheim dyrehospital og Byåsen dyreklinikk. Hun jeg bruker fast til massasje er Nidaros hundemassasje. Hun har nylig kjøpt seg laser så går på kurs for lære seg bruke den nå. Har alltid gått masse turer vi å ingen problem nå eller startet bare med laser for være forebyggende å ser det hjelper om er litt halt en periode. De 3 første behandlingene med laser trakk hun til seg forbeina da startet der tydelig ubehag. Gangene etter har hun ikke reagert noe :) Hun ligger nyter få behandling da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Hun gir ikke uttrykk for smerte noengang. Vi har fem hunder, hvorav to ikke går sammen, men hun går med begge, ergo er hun med på to turer hver dag på 1-3 timer hver. Hun får på bot dekken om kvelden hvis hun vil. Det henger i stua og vil hun ha det på, går hun bort til det. Hvis hun er veldig stiv får hun smertestillende. Dette er en hund som ikke bruker seg selv hardt. Hun går bak meg på tur om hun er sliten, tar aldri av og er ikke urasjonell på.noe vis, men drar på jakt etter elg og rådyr. Hun er 6 år og kommer nok til å bli en gammel hund på tross av spondylosen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei viser aldri noe tegn til smerte. Hun er nylig 9 år nå. Spondylosen ble oppdaget ved en tilfeldighet på røntgenbilder da var inn for en annen undersøklese for 4 år siden. Hun har aldri hatt noe "synlig" ubehag med ryggen,merker ingen ting når klapper hun osv. Det man kun ser er at hun går stivt på bakbeina i perioder og har haltet litt på en forfot til tider. Ny røntgen i sommer som viste forkalkning i nevndte framfot. Hun hadde A status på både hofter og albuer  da var ung men,sånn som til mennesker så er det jo ikke nå uvanlig få rygg/bein problemer med alderen. Bakparten er helt fin så grunnen til går litt stivt der er pga dårlig rygg. Ut fra røntgen bildene i sommer forventet dyrlegen den dårlige hunden! Det er hun da ikke :) Mye nok takket over  gjennomsnittet med turer hver dag. Sjelden i bånd styrer tempoet selv men,små springer bare litt da. Har alltid fått 3-4 timer med mosjon hver dag ofte mere. Det hjelper nok på for da det ble snakk om vanntredemølle som vi prøvde en gang fant vi ut det ikke var nødvendig da hun får såpass greit med aktivitet.Vanntredemølle må taes en gang pr uke for velikeholde jeg synes laser og massaje er bedre til hun. Får glukosemine å bruker dekken om er litt kaldt siden er korthåret. Som sagt massasje har hun fått en gang pr mnd i mange år å siden i sommer startet vi med regelmessig laser også, Ble litt langt innlegg! :)  Ups ser nå det var Gråtass du spurte å ikke meg angående turer og smerte.

Endret av Gåsa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...