Gå til innhold
Hundesonen.no

hund nr 2?


Mincha
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har ei golden retriever tispe på snart 10 mnd. Vi er veldig aktive med henne, og sosialisering står på høyt plan. Det vi ser, er at når vi er sammen med andre hunder, så koser hun seg så innmari!

Aktiv og sosial frøken, som elsker å være med artsfrender :-)

Vi er derfor i diskusjon om en hund nr 2, og vi har allerede et kull i skikkerten, samme rase. De er leveringsklare om 7 uker, vår vil da være ca året.

Noen som har tips, råd og erfaringer med to såpass tette hunder i alder?

Jeg jobber hjemmefra, og det jeg skal på er hundene med på. De er midtpunktet i hverdagen, og unghunden vi alt har er veldig ukomplisert og omgjengelig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så delte meninger angående aldersforskjellen, at vi blir da ikke kloke!

Både jeg og mannen er sikre på at det ikke blir bare solskinnshistorier, men jeg er såpass mye hjemmeværende og mannen fleksibel i arbeidstid, at tidsmessig og oppdragelse ikke skal være noe problem, isåfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så delte meninger angående aldersforskjellen, at vi blir da ikke kloke!

Både jeg og mannen er sikre på at det ikke blir bare solskinnshistorier, men jeg er såpass mye hjemmeværende og mannen fleksibel i arbeidstid, at tidsmessig og oppdragelse ikke skal være noe problem, isåfall :)

Et år er mer enn nok i mellom, synes jeg da. Men jeg synes det er helt greit å ha et par valper samtidig og, da :P

Et ankepunkt mot tette hunder i alder, er at noen mener det har lettere for å oppstå konflikter senere (mellom samme kjønn) Etter min erfaring er det stikk motsatt.. Det går nok langt mer på individ og evt. rase, enn alder. Du har jo heller ingen spesielt kranglete rase.

Uansett synes jeg den underholdingen og gleden hundene gir hverandre, oppveier mange ganger den lille ekstrajobben det blir :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har erfaring som noe annet enn "obervatør" så vil jeg nå si at det er litt mer enn en liten ekstrajobb med to. Ihvertfall har de fordel av en god del separat trening ift. tur, alene hjemme osv. Vær også obs på at førstemann kan gå litt tilbake til valpefakter når den lille kommer i hus, og glemmer mye av det hun har lært. Og at nestemann ikke nødvendigvis er like ukomplisert. ;)

Men det høres jo ut som det er gjennomtenkt og at dere faktisk har tid og kapasitet til dette. Regner med vi får bilder og oppdateringer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var kjempevanskelig å få en valp oppå en krevende 3 år gammel hund. Jeg tenkte egentlig ikke over hvor krevende den første var før valpen kom. Men de hadde jo veldig mye glede av hverandre også. Overraskelsen for meg var at to hunder ikke bare tok litt mer tid som med to litt tette barn, men dobbelt så mye tid til å begynne med, fordi de måtte trenes og gås tur med hver for seg, og den eldste krevde såpass mye oppmerksomhet og aktivisering som han gjorde. Sånn sett er det kanskje lettere å vente med valp til den eldste er mer "satt" og mindre krevende? I mitt tilfelle ville det kanskje vært når første hunden nærmet seg pensjonsalderen, men jeg kjenner ikke hunden din, så jeg aner ikke hvordan dette vil fortone seg for dere. Kanskje går det helt greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig kommmer jeg til å vente til min hannhund er over 2 år, men det har litt med ham å gjøre også. Han trenger mer tid til å modnes og jeg vil ha enda mer hverdagskustus på ham før det kommer en til i hus.

Det sagt så tror jeg ikke det skal være umulig, men endel jobb vil det selvfølgelig bli. Det er fort gjort å glemme at den minste bør ha en del trening for seg selv, både hjemme alene trening, båndtrening osv (ihvertfall i mine øyne). Men er man to om jobben, så burde det ikke være altfor vanskelig å få til i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt veldig tette hunder de siste 5 årene.
( 5 år (desverre død) - 4 år, 2 på 3 år(kullsøsken) en aussie hann på 2, og en aussie tispe på 1) og ei gammel kjerring på 7 år.
Den på 7, hvor det var 2 år til nestemann har faktisk fått mest nykker av dem alle :P Litt vel bortskjemt.

Jeg ser ingenting annet en positive ting med å ha de så tette - jeg hater valpetiden uansett :P
Sosialiseringen kan man fint ta med begge to (eller flere) - alle mine hunder er mega sosiale, påtross av at de ikke nødvendigvis har fått über masse alene sosialisering. Dog har jeg vært flink å sende de vekk eller med noen andre én og én, de er håndterbare og tar verden på strak arm. Jeg er jo mye ute å reiser å flytter endel på meg, så mine har liksom ikke noe annet valg enn å takle ulike miljøer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge dere er klar over at det kan kreve en del ekstra viss det skulle oppstå et adferdsproblem på en av dem fordi det da vil være best og lufte dem hver for seg så man får trent den som trenger det og samtidig skjermet den andre så ikke problemet smitter over og har mulighet og ork til at det blir dobbelt opp om det skulle oppstå noe. Og dere er forberedt på at det krever litt ekstra å ha to unghunder som begge krever sitt av individuell oppfølging så ser jeg ikke problemet, spesielt ikke siden dere har en rase som generelt ikke er plaget av samkjønnsagressjon e.l. :) Nå er det absolutt fult mulig at den dere har bare forsetter som nå og forblir helt ukomplisert, men greit å ha i bakhodet at den ikke er voksen enda, den skal gjennom en runde eller to til med pubertet og ting kan enda skje, bare så man ikke går ut i fra at ting skal bli super enkelt og ting blir veldig problematisk viss det oppstår noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine input her, og det som dere skriver er jo det som har gått igjen til de vi har snakket med også :-)

Jevnt over er de fleste glade for at de anskaffet seg to tette, mtp at de da får et veldig godt samhold og mye glede i hverandre.

Men det er jo alltid slik at man tar til seg alle negative innvirkninger, for det er jo ting som KAN oppstå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine input her, og det som dere skriver er jo det som har gått igjen til de vi har snakket med også :-)

Jevnt over er de fleste glade for at de anskaffet seg to tette, mtp at de da får et veldig godt samhold og mye glede i hverandre.

Men det er jo alltid slik at man tar til seg alle negative innvirkninger, for det er jo ting som KAN oppstå..

Men det kan oppstå om du venter også. Det KAN skje at den fem-sju-ti år gamle tispa NEKTER å godta valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det kan oppstå om du venter også. Det KAN skje at den fem-sju-ti år gamle tispa NEKTER å godta valpen.

Ja sant .. hvilken odds er størst? At den sære gamle er mindre tålmodig, enn den unge omgjengelige?

For det er det hun er i dag, omgjengelig og sosial, hva hun er om x antall år aner vi jo ikke :) Og vi vet jo heller ikke hvordan det går når de skal bo og dele på ting, forsåvidt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om dere er fornøyd med hunden dere har nå, slik den er, og den ikke har noen store problemer som dere ikke orker dobbelt opp av så go for it :)

Ja, vi ER veldig fornøyde :-) Hun er 10 mnd, og har selvfølgelig litt ungfakter, men hun er ikke umulig, ødeleggende og 'slem'. Aldri ødelagt og bitt i stykker noe, vi er generelt flinke til å aktivisere og finne på ting. Om det er derfor vet vi jo ikke :-)

Og vi har jo de som sier; når dere er så fornøyde; hvorfor risikere å ta inn en nr to for å så kanskje få ting ødelagt.

Vi blir jo litt skremte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, om tispa dere har er omgjengelig så tror jeg ikke at hun kommer til å bli et troll plutselig. MEN, det kan være, om dere får to tisper tett i alder, at det smeller når den eldste er i andre pubertet og den yngste i første. Og om den yngste blir et makkverk som tygger på alt hun får tak i så kan det være at den nå så greie eldste tar etter. Slike ting.

Noen ting kan gå galt uansett aldersforskjell, men på enkelte områder er risikoen større om det er for lite (eller for mye!) aldersspenn. Det betyr ikke at det behøver å gå galt, så om dere har kapasitet til å trene de to hundene hver for seg, og det høres ut som dere er to personer involvert i dette prosjektet, så kan det gå helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan alltids være så uheldig med at hundene ikke liker hverandre eller får dårlig kjemi uansett alder. Det ville jeg ikke tenkt så mye på, for du finner skrekkhistorier i begge leire, men også solskinnshistorier.

Ellers tenker jeg at dere er 2 voksne i huset, og da er det ikke så stort problem med 2 hunder. Egentrening og turer er ikke noe problem, for den ene kan gå tur med den eldste, og den andre trener litt med den yngste, og omvendt. Også kan man gå sammen andre ganger, selvfølgelig. Så lenge hund 1 er såpass grei så ville jeg ikke bekymret meg for det, og hvis den tar etter valpens uvaner med gnaging og sånt, er det egentlig krise? Litt mer jobb, ja, men dere er jo 2 stykker som kan avlaste hverandre og samarbeide.

Jeg synes 1 hund krever mye mer aktivisering og underholdning enn 2 stykker som har hverandre, så den ekstrajobben med å ha 2 sparer man inn ved at de har hverandre når menneskene i huset er opptatt med andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del tror ikke jeg noen gang skal ha to hunder samtidig igjen. Det var nok mye vår egen feil, som ikke innså at i tillegg til å oppdra valpen måtte vi "oppdra flokken" tvert vi hadde to. Der feila vi, og de årene vi hadde to stykker var det mye styr. Vi hadde to tisper, som ikke var spesielt begeistra for hverandre (= lite glede av hverandre, iallefall den ene veien), men de hadde aldri noen store konflikter seg imellom. Det var bare alt det andre styret som ble slitsomt i hverdagen.

Jeg tenker at om dere er fornøyd med hunden dere har nå, slik den er, og den ikke har noen store problemer som dere ikke orker dobbelt opp av så go for it :)

Eneste jeg har lyst å påpeke er at man skal være litt forsiktig med å forvente at hund nr 2 blir som den første, selv om det er samme rase. En jeg kjenner har to av samme rase og linjer faktisk, og de er virkelig som natt og dag. Men de trives godt sammen da, yngstemann er bare særs mye mer krevende enn eldste :)

Jeg svarte vel ikke på noe av det du lurte på, men jeg poster da lell :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan hive meg på her jeg å.

Har hatt Border Collie og Strihåret vorsteh med 1,5 års mellomrom og kunne selv da tenkt meg en til.

Disse to tispene fikk to faither da den yngste var 1,5 år. Både før og etter var det het fint.

Ideelt sett ville jeg valgt å vente to år mellom hundene av den grunn at da blir eldste mer moden og kan bi med på å forme den yngste på en enda bedre måte enn om det hadde vært mindre avstand i alder.

Dere er to om å ha to hunder, begge vil oppdra begge hundene og ture begge hundene. Begge er innstilt på at det kan bli både oppturer og nedturer. San jeg oppfatter rasen velger dere heller ikke den rasen som er mest kranglete av seg. Tja vi lever da ikke i en perfekt verden så hvorfor ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at type individ spiller større rolle enn alder om det blir kræsj eller ikke..

Så hvis dere vil og orker, så kjøp dere en hund til ;)

Jeg har hatt 3 tisper med 1 år i mellom og en av de vakke så søt mot andre engang.. Det gikk fint.. De to jeg har nå er vel 2 år i mellom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi forventer (og håper forsåvidt ikke) en kopi av den vi har i dag. Håper jo på et eget individ, med egne lyster, meninger og påfunn :-)

At de er perlevenner i 12 - 14 årene de lever forventer vi ikke. Unoter og litt småkrangling er 'akseptabelt' og forventes. Bare de ikke river hodet av hverandre, men er det tilfellet får vi ta det derfra :- D

Med gode innspill på godt og vondt,så tror jeg vi "hopper i det". Vi har tenkt over det som er kommet av erfaringer, men er det noe mer vi bør tenke over så skriv ned! Vi vil ikke forhaste oss inn i noe :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...