Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til rasevalg for venninne


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei venninne som er på utkikk etter en ny hund. Hun har tidligere hatt alaska huskyer, dachs og chihuahua, men føler litt på det at de alle har vært litt egenrådige, selvstendige og har hatt et behov for en veldig tydelig leder, noe som hun personlig ikke føler at hun klarer å gå god for.

Det hun ønsker er:

- Mulighet til å stille ut (og der falt AH bort)

- Friske hunder, med godt gemytt

- Litt mer førerorientert

- Mulighet for snørekjøring

- Må kunne takle vinterturer og fjellturer

- Helst ikke mye lyd
- Mulighet til å ha løs på tur
- Mulighet for å kunne prøve ut agility
- Hund av middels eller stor størrelse

- Mindre selvstendig

Hun kan tilby:

- Daglige turer flere ganger daglig - med en litt lengre tur

- Daglig trene litt lydighet, og to-tre dager ukentlig på hundeklubb
- Evt pelsstell er ingen hindring

- Fjell-, ski- og teltturer

- Være en del av familien

- Mulighet for å trene med slede/sacco-vogn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ikke så mange fellestrekk hos de rasene hun har hatt før da, annet enn at de kanskje ikke er de mest trenbare og førervare.

Jeg tenker en gruppe 1-hund av noe slag, evt en retriever, litt etter hva hun ønsker av egenskaper, pels og størrelse. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapsk vallhund :)

Jeg tenkte også litt på lapsk vallhund..

Hakke de en del lyd?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hun ser ikke på det som et veldig stort problem om den har lyd, men hun foretrekker hunder som ikke har så veldig med lyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også litt på lapsk vallhund..

Hun ser ikke på det som et veldig stort problem om den har lyd, men hun foretrekker hunder som ikke har så veldig med lyd :)

Nå har ikke jeg erfaring med Lapsk Vallhund, men har en Finsk Lapphund. Han er nå ganske så selvstendig. Så tror vel ikke LV er så mye mindre selvstendig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg erfaring med Lapsk Vallhund, men har en Finsk Lapphund. Han er nå ganske så selvstendig. Så tror vel ikke LV er så mye mindre selvstendig?

Ikke min spede erfaring med finske. Jeg har møtt fem, og bare en som ikke var kontaktsøkende og førerorientert. Denne var til gjengjeld helt borte, og ville IKKE se på oss. En god del avhenger også av hvordan en legger opp den helt tidlige treningen. Hvor stor vekt er lagt på kontakt og å hindre hunden fra å selvforsterke selvstendighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie?

Mine to er lydløse, jeg har dog jobbet litt med de som små. Ute i hagen store deler av dagen, da de trives best ute, med tursti 5 meter nedføre gjerdet, aldri en lyd i dem. De varsler når det kommer folk - men ikke før de fysisk tar i håndtaket - gårdshundene varsler i det de tror noen kommer, noe som irriterer meg grønn.

Ellers føler jeg de fyller kritieriene - de er glade i kulde (hvertfall mine) - er fysisk aktive, og førerorienterte. Jeg har aldri trent innkalling med mine, den biten fikk jeg veldig gratis i forhold til dsg hvor jeg har måttet jobbe det inn.
Agility ser jeg ikke for meg er ett problem - bortsett fra at det gjerne kan være litt lyd - men det er det generelt på de fleste som går ag har jeg inntrykk av.

De er smidige, og mine to er mye raskere og smidigere på beina enn dsg'ene, så dsgene holder følge i fart, men bruker 5 sekunder ekstra på å snu, fordi aussien omtrent snur i lufta :P

Mine aussier går løs uansett hvor jeg er - enten det er midt i storbyen, eller ute på landet (overholder selvsagt båndtvangen) - de følger MEG, og i forhold til gårdshunden, så er jo det å jobbe med dem 1000 ganger enklere, da de jobber for MEG, ikke for hva jeg eventuelt kan tilby dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie?

Mine to er lydløse, jeg har dog jobbet litt med de som små. Ute i hagen store deler av dagen, da de trives best ute, med tursti 5 meter nedføre gjerdet, aldri en lyd i dem. De varsler når det kommer folk - men ikke før de fysisk tar i håndtaket - gårdshundene varsler i det de tror noen kommer, noe som irriterer meg grønn.

Ellers føler jeg de fyller kritieriene - de er glade i kulde (hvertfall mine) - er fysisk aktive, og førerorienterte. Jeg har aldri trent innkalling med mine, den biten fikk jeg veldig gratis i forhold til dsg hvor jeg har måttet jobbe det inn.

Men hvordan er de på trekk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke min spede erfaring med finske. Jeg har møtt fem, og bare en som ikke var kontaktsøkende og førerorientert. Denne var til gjengjeld helt borte, og ville IKKE se på oss. En god del avhenger også av hvordan en legger opp den helt tidlige treningen. Hvor stor vekt er lagt på kontakt og å hindre hunden fra å selvforsterke selvstendighet?

Kontaktsøkende og selvstendighet er vel ikke det samme? Gutten er kontaktsøkende han. Men han er selvstendig, litt type sånn "klarer meg jeg!". Så når ts skriver mindre selvstendig hund, så er vel ikke egentlig lapphundene nødvendigvis de som er minst selvstendig. Har møtt flere finner jeg og :) Alle har vært kontaksøkende, men de fleste har vært selvstendige av seg og.

Edit: Ikke meningen å kuppe tråden din, sorry :flowers:. Tror en retriever ville passet fint :ahappy:

Endret av KodaLappis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie?

Mine to er lydløse, jeg har dog jobbet litt med de som små. Ute i hagen store deler av dagen, da de trives best ute, med tursti 5 meter nedføre gjerdet, aldri en lyd i dem. De varsler når det kommer folk - men ikke før de fysisk tar i håndtaket - gårdshundene varsler i det de tror noen kommer, noe som irriterer meg grønn.

Ellers føler jeg de fyller kritieriene - de er glade i kulde (hvertfall mine) - er fysisk aktive, og førerorienterte. Jeg har aldri trent innkalling med mine, den biten fikk jeg veldig gratis i forhold til dsg hvor jeg har måttet jobbe det inn.

Agility ser jeg ikke for meg er ett problem - bortsett fra at det gjerne kan være litt lyd - men det er det generelt på de fleste som går ag har jeg inntrykk av.

De er smidige, og mine to er mye raskere og smidigere på beina enn dsg'ene, så dsgene holder følge i fart, men bruker 5 sekunder ekstra på å snu, fordi aussien omtrent snur i lufta :P

Mine aussier går løs uansett hvor jeg er - enten det er midt i storbyen, eller ute på landet (overholder selvsagt båndtvangen) - de følger MEG, og i forhold til gårdshunden, så er jo det å jobbe med dem 1000 ganger enklere, da de jobber for MEG, ikke for hva jeg eventuelt kan tilby dem.

Nå har jeg jo aussier selv som hun kjenner godt til :) Saken er det at hun har hatt ett litt skrudd syn på BC og aussie, fordi "alle" sier at de er gale dyr som river ned veggen om man ikke trener konstant med de ;) Vi som har rasene selv vet jo at det stemmer jo ikke for flertallet, men at det finnes noen individer fra de "riktige" linjene som ødelegger omdømme til den enkelte rasen :) Hun liker jo mine, men hun er som sagt redd for å få feil individ i hendene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun vil ha stor hund så utgår vel toller og springer. Og med trekking så ville jeg kanskje helst gått for flaten, de andre retrieverene er ikke så gira på trekking og løping over lengre strekk, er mitt inntrykk.

Eeeh.. nei, bare noen mil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine forslag her - noen mer relevante enn andre :)

Hun ønsker ikke korthårede hunder, og der faller både dalmatiner og korthårs collie under.

Riesen og belger blir nok for mye for henne, og passer henne ikke helt personlighetsmessig.

Kom gjerne med flere forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne som er på utkikk etter en ny hund. Hun har tidligere hatt alaska huskyer, dachs og chihuahua, men føler litt på det at de alle har vært litt egenrådige, selvstendige og har hatt et behov for en veldig tydelig leder, noe som hun personlig ikke føler at hun klarer å gå god for.

Det hun ønsker er:

- Mulighet til å stille ut (og der falt AH bort)

- Friske hunder, med godt gemytt

- Litt mer førerorientert

- Mulighet for snørekjøring

- Må kunne takle vinterturer og fjellturer

- Helst ikke mye lyd

- Mulighet til å ha løs på tur

- Mulighet for å kunne prøve ut agility

- Hund av middels eller stor størrelse

- Mindre selvstendig

Hun kan tilby:

- Daglige turer flere ganger daglig - med en litt lengre tur

- Daglig trene litt lydighet, og to-tre dager ukentlig på hundeklubb

- Evt pelsstell er ingen hindring

- Fjell-, ski- og teltturer

- Være en del av familien

- Mulighet for å trene med slede/sacco-vogn

Det ble hevdet av noen på forrige side her at lapsk vallhund var et dårlig forslag, fordi de så bort fra de ordene jeg har uthevet, og sammenliknet med bl.a. belgere. Tar man de uthevede ordene i betraktning kan jeg ikke se hvordan den lapske vallhunden ikke skal matche ganske så perfekt ihht disse kriteriene. Hun får en hund det finnes få av, og derfor er lettere å plukke fine sløyfer med på utstilling. Rasen er lite plaget med sykdom, og har godt gemytt. Hunden likner litt på husky av utseende og kuldetoleranse, men kan trenes og sågar gjøre det veldig bra (til ikke-bordercollie å være) i både LP og agility. Og hunden er avlet for å drive rein, så den holder ihvertfall ut på fjellturer, og det uten å fryse ihjel.

Den gjeter/driver med lyd, men gauler ikke ellers, så om man ikke lar valpen bjeffe (fjerne den fra alt den synes er gøy hver gang den lager lyd uten god grunn) så burde ikke det by på noe problem. Trekke kan den vel også gjøre? Samene har da overlevd under veldig harde kår i polarområdene ved hjelp av disse hundene. De duger nok til det meste.

..så jeg fortsetter å slå et slag for å ta vare på de gode nordiske rasene, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...