Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønsket parring


Nina Saether
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi har en hannhund som i formiddag var på tur bort til naboens tispe som har løpetid og sto ute i bånd. Vi er ganske sikre på at de parret seg.

Her er det ikke ønskelig med valper og vi lurer på hva som er vanlig i slike tilfeller? Hva koster en abortsprøyte? Og hvem betaler denne?

Er det andre valg enn en abortsprøyte, altså vente noen uker for så å ta ultralyd for å være sikker på at det er blitt et resultat av parringen for så å sette en abortsprøyte? Hva er i såfall kostnadene ved det?

Dersom det er flere løsninger her med forskjellig økonomisk kostnad, hvem skal bære den kostnaden?

Glad for tilbakemeldinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om din hannhund var løs og tok seg en tur over hekken, så ligger nok ansvaret hos deg som eier, da tispen var i bånd :) Jeg personlig hadde aldri latt en løpetispe stå alene ute så jeg hadde nok sagt meg villig til å dekke haovparten, men det er min mening om det.

I dag er det svært få som setter abortsprøyte uten å ta en ultralyd først så kan være dere må vente litt, og prisen der er ca 700 kr, spørs hvor man drar. Abortsprøyte koster ca 1500-2200 kr, og så kommer konsultasjon i tilegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo personlig at det hadde vært rett av meg å dekke abortsprøyte om min hannhund paret seg med en tispe som sto bundet hjemme på egen tomt. (selv om jeg heller ikke ville satt ut en løpsk tispe uten tilsyn) Men synes du det er feil kan du jo evt foreslå å dele på utgiften. Jeg ville definitivt satt abortsprøyte og jeg ville gjort det så raskt som mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her må man dele på ansvaret tenker jeg, litt avhengig av hvor dette er hen - men i alle fall der jeg bor så står det i politivedtektene at tisper med løpetid skal holdes forsvarlig innelukket eller inngjerdet. Å stå ute i bånd er ikke nok. Du burde også ha kontroll på din - så deling.

Når det gjelder prosedyre så gis ikke lenger abortsprøyte på tidlig tidspunkt. Man tar blodprøve av tispen ca. 35 dager etter antatt paring for å sjekke om hun er drektig, er hun drektig og man ønsker å avbryte svangerskapet så får tispen to sprøyter som fremkaller abort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke akkurat noe lovspraksis på området, men personlig ville jeg nok ha prøvd på en 50/50-løsning. Løpetisper bør holdes forsvarlig (dvs ikke bundet på tomta uten dersom det ikke er forsvarlig inngjerdet), og man skal ha kontroll på hunden sin, ergo så er dere begge delvis ansvarlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrelegen min synes ikke noe om å vente til bekreftet drektighet med sprøyting. Da det er en større påkjenning for livmor å støte ut fostre som begynner å få litt størrelse. Det er også større sjangs for livmorbetennelse etter sen abortsprøyte.

Er man sikker på at bikkjene har paret, og i hvertfall om man har sett dem pare, er det bare å sprøyte i løpet av 14 dager :)

Jeg betalte 1500 for begge sprøytene nå nylig (det skal gis to sprøyter med et døgn i mellom)

red: det var forresten ikke min hanhund som tjuvparet tispa her, men det var jeg som slapp dem ut sammen (logistikksvikt :P ) Ville ikke falle meg inn noe annet enn at jeg betaler moroa :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50/50, din hund var løs, løpetidstispa sto ute uten oppsyn. Her har begge skyld. Flott at dere tar ansvar og ikke bare lar det "stå til! :)

edit:

Evnt. ville jeg kanskje som hannhundeier følt meg hakket mer ansvarlig, da hunden ikke var under kontroll og det skjedde på eiendommen til den andre parten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere vet hvor langt ut i løpetiden hun er, så kan dere med større sannsynlighet slå fast om de paret seg- Er hun inne i de normale "stådagene" så skal det MYE til for at de ikke gjorde det, mens er hun tidlig eller veldig sent i løpet så er det ikke sikkert han kom til/fikk lov av tispen.

Selv om det selvsagt ikke er noen garanti...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo an å ta ham med bortom og se hvordan hun responderer, om hun villig bretter halen til siden og gjerne vil parres, eller om hun bare fjaser/blir sur

.

Hvis hun ikke viser seg videre villig, og han bare var borte i 15 minutter, vil nok mye av tiden ha gått til å leke og gjøre kur.

Parringen i seg selv trenger ikke ta lang tid, men man kan ofte se det godt på hannhunden etterpå, at penis henger utenfor.

Disse faktorene, + at hundene er observert sammen men ikke observert parret gjør at det nok ikke er så sannsynlig at de har gjennomført et samkvem, da det ikke har vært mye tid igjen til det... slik jeg ser det iallefall. Men her må det undersøkes og følges med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter kan være mer enn nok tid for parring - da Foenix ble parret i fjor (med hannhund jeg hadde valgt...) tok det tre minutter fra jeg åpnet bildøra til de hang, og de hang deretter i nøyaktig ti minutter. Da har du igjen to minutter til en røyk og signering av parringskontrakt :D

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter kan være mer enn nok tid for parring - da Foenix ble parret i fjor (med hannhund jeg hadde valgt...) tok det tre minutter fra jeg åpnet bildøra til de hang, og de hang deretter i nøyaktig ti minutter. Da har du igjen to minutter til en røyk og signering av parringskontrakt :D

Ser for meg Foenix med en sigg i munnen etter endt aktivitet :lol:
  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk at tispeeier skulle betalt hele greia her jeg. Ja, hannhunden var løs uten tilsyn - noe som ikke er greit, men å sette ut tispen med løpetid uten tilsyn? Hadde det vært meg hadde jeg aldri i verden forventet noe av hannhundeier, men slått meg selv hardt i hodet med en fisk og betalt den sure regningen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager? Når man setter ut hunden sin, i bånd, på egen eiendom, så forventer man da vell virkelig ikke at en løs hund skal ta seg inn på eiendommen og nøye seg med hunden sin.

Som hannhundeier selv så hadde jeg da virkelig tatt hele kostnaden for sprøyta.

Edit: Hadde det vært samme fordeling om en løs hund hadde angrepet en hund i streng?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager? Når man setter ut hunden sin, i bånd, på egen eiendom, så forventer man da vell virkelig ikke at en løs hund skal ta seg inn på eiendommen og nøye seg med hunden sin.

Som hannhundeier selv så hadde jeg da virkelig tatt hele kostnaden for sprøyta.

Edit: Hadde det vært samme fordeling om en løs hund hadde angrepet en hund i streng?

Setter man ut en tispe med løpetid uten tilsyn så kan man faktisk ikke forvente at hannhunder som stikker av etter lukta stopper utenfor gjerdet og bare ser lengselsfullt på tispa heller. Mine får ikke engang være ute uten tilsyn i inngjerdet hage om de har løpetid de.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager? Når man setter ut hunden sin, i bånd, på egen eiendom, så forventer man da vell virkelig ikke at en løs hund skal ta seg inn på eiendommen og nøye seg med hunden sin.

Som hannhundeier selv så hadde jeg da virkelig tatt hele kostnaden for sprøyta.

Edit: Hadde det vært samme fordeling om en løs hund hadde angrepet en hund i streng?

Det er vel omtrent like smart som å sette søndagssteika ut på trappa og satse på at den står urørt en time etterpå. :P

Vi har stadig vekk løshunder i hagen (jaktbikkjer), selv uten løpetid i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeel, som tispeeier kan jeg si at jeg tør så vidt å gå ut døra med løpetispe, jeg... Så å sette løpetispe ute uten oppsyn er helt uaktuelt for min del. For det om en hannhund kanskje har hatt manerer nok til å ikke pare seg, betyr det ikke at alle andre hanner er like snille - og vips så har de slitt seg fra båndet og løpt av sted for å finne kjærligheten... Nei, jeg føler det ligger mest på tispeeier når det kommer til løpetid, rett og slett fordi instinktene kommer i veien. Jeg tenker at man bør ikke leke med "skjebnen" eller gjøre det mest mulig vanskelig for hannhundeierne heller, og at det ganske enkelt handler en del om respekt for andre hundeeiere og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...