Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter

[Guest vivere]

En gjennomsnittlig lapsk vallhund har ikke det som trengs for et lydighetschampionat. - Er ikke enig i denne påstanden. På hvilket grunnlag uttaler du deg? Kan for øvrig si meg enig at det etter all sannsynlighet er lettere å lykkes med en BC.

Hele avsnittet lød som følger:

"En gjennomsnittslig lapsk vallhund har ikke det som trengs for et lydighetschampionat, på samme måte som en gjennomsnittslig BC. Ikke sagt at det er LETT å lykkes med en BC, men det er sannsynligvis vesentlig lettere enn å lykkes med en lapsk vallhund."

Er det noen som kan være uenige i den sammenligningen?

[Zitka]

 

OK, jeg har ikke peiling på IPO, så jeg snubler sikkert i begrepene. Men jeg antar poenget kom frem allikevel?

Skarphet er et begrep som brukes innenfor test.

Skarphet er momentet med kjeledressen. Det er det eneste momentet som skjer innenfor revirgrensen. Da sjekkes hundens reaksjon på en trussel som oppstår plutselig og innenfor 4 meter (skjer på ca 2 meter). Har hunden skarphet, vil den gå inn og angripe kjeledressen..

En ipohund trenger mye jakt hovedsakelig, og et godt bitt.. Ingenting skarphet for å duge i jobben sin.

Poenget ditt kom frem, men det er viktig å ikke bruke feil begreper for det fremstiller hundene helt annerledes.

Skarphet og skarptrent er forskjellige ting også, litt OT

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Sprettballen]

Det er ingen tvil om at "Ferrarier" er bedre enn "Toyotaer" til sitt bruk. På den annen side, kan hvem som helst håndtere en Ferrari? En malle er en super hund til bruks og IPO fordi den har en masse egenskaper, inkludert skarphet, som trengs til dette. Men denne skarpheten er ikke nødvendigvis like lett å takle hverken til hverdags eller trening, selv om fører egentlig er veldig god til å trene inn selve øvelsene, om det ga mening?

*klippe bort*

Jeg synes det er mye hold i det du sier, og det blir noe av det samme jeg prøvde å få fram i mitt forrige innlegg. Selv om man kan nå til topps med slike hunder, så krever det sin trener det også. Og som nevnt, det finnes flest hverdager og hverdagstimer i døgnet. Man skal kunne håndtere hunden også utenfor trening og på banen.

Ang. skarphet, så er det per. def. hundens evne til å bli sint ved provokasjon. I IPO skal ikke hunden bli sint, men se på dette som en lek. Det å bite i armen kan gjerne sammenlignes med andre typer leker hunden leker med(i treningssetting). Om hunden fyrer og henger i en bitepølse eller en arm er egentlig ikke relevant. Hunden går etter armen fig. har på seg, ikke armen i seg selv.

Det er dog ikke til å komme unna at det finnes de som bruker aggresjon hos hunden for at den skal bite, men det er ikke sånn det skal være. IPO skal for hunden være en innmari kjekk lek. Likevel så er det heller ikke til å stikke under en stol at disse hundene som gjør det godt i IPO også blir avlet til andre type tjeneste, som f.eks. politi og forsvarshunder. Mange oppdrettere selger både hunder til sport og tjeneste. Man kan liksom ikke si at "jeg vil ikke ha en hund med skarphet i seg, fordi det trenger jeg ikke". Man må ta hele pakka om man vil ha en slik type hund, og da blir skarphet blant annet noe man kan beregne å måtte ta hensyn til i hverdagen generelt. Men her finnes det forskjeller. Min har lite skarphet, som jeg har sett. Men altså, blir hun tilstrekkelig provosert så blir hun skikkelig sint også. Det skal dog litt til. Hun har også ganske lite mot, så hun velger i hovedsak å stikke av fram for å gå i. Slik jeg observerer henne i det minste. Det finner vi ut på MH i høst vil jeg regne med

[Zitka]

 

Jeg synes det er mye hold i det du sier, og det blir noe av det samme jeg prøvde å få fram i mitt forrige innlegg. Selv om man kan nå til topps med slike hunder, så krever det sin trener det også. Og som nevnt, det finnes flest hverdager og hverdagstimer i døgnet. Man skal kunne håndtere hunden også utenfor trening og på banen. 

 

Ang. skarphet, så er det per. def. hundens evne til å bli sint ved provokasjon. I IPO skal ikke hunden bli sint, men se på dette som en lek. Det å bite i armen kan gjerne sammenlignes med andre typer leker hunden leker med(i treningssetting). Om hunden fyrer og henger i en bitepølse eller en arm er egentlig ikke relevant. Hunden går etter armen fig. har på seg, ikke armen i seg selv. 

 

Det er dog ikke til å komme unna at det finnes de som bruker aggresjon hos hunden for at den skal bite, men det er ikke sånn det skal være. IPO skal for hunden være en innmari kjekk lek. Likevel så er det heller ikke til å stikke under en stol at disse hundene som gjør det godt i IPO også blir avlet til andre type tjeneste, som f.eks. politi og forsvarshunder. Mange oppdrettere selger både hunder til sport og tjeneste. Man kan liksom ikke si at "jeg vil ikke ha en hund med skarphet i seg, fordi det trenger jeg ikke". Man må ta hele pakka om man vil ha en slik type hund, og da blir skarphet blant annet noe man kan beregne å måtte ta hensyn til i hverdagen generelt. Men her finnes det forskjeller. Min har lite skarphet, som jeg har sett. Men altså, blir hun tilstrekkelig provosert så blir hun skikkelig sint også. Det skal dog litt til. Hun har også ganske lite mot, så hun velger i hovedsak å stikke av fram for å gå i. Slik jeg observerer henne i det minste. Det finner vi ut på MH i høst vil jeg regne med

Jeg er uenig i definisjonen din på skarphet.. Man provoserer jo ikke hunden i testløypa..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Sprettballen]

Jeg er uenig i definisjonen din på skarphet.. Man provoserer jo ikke hunden i testløypa..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er på en smule tynn is her, det skal jeg innrømme. Definisjonen på skarphet(hundens evne til å bli sint) er det jeg har lært fra folk som har greie på denne typen hunder. Hva mener du skarphet er?

Ang. i løypa, vil ikke spøkelsene f.eks. være en form for provokasjon?

[Tuvane]

En gjennomsnittlig lapsk vallhund har ikke det som trengs for et lydighetschampionat. - Er ikke enig i denne påstanden. På hvilket grunnlag uttaler du deg? Kan for øvrig si meg enig at det etter all sannsynlighet er lettere å lykkes med en BC.

Mener du at en gjennomsnittslig lapsk vallhund kommer til å komme til elite lydighet og få tre førstepremier? I så fall er det jo rart at den lapske vallhunden ikke dominerer mer i LP-sirkuset, hvis den gjennomsnittslige hunden er god nok til championat.

Ja, det finnes lapske vallhunder som får LP-championat, og det finnes også andre utradisjonelle raser med championat, men de er unntakene som bekrefter regelen, og skyldes sannsynligvis en kombinasjon av et meget godt individ kombinert med en meget god fører.

Sammenligner man f. eks gjennomsnittslige MH-resultater for lapsk vallhund, schäfer og malle, så kommer man slik ut:

LVH Sch M

Nyfikenhet/oredsla: 3,1 3,8 3,9

Aggresivitet: 2,2 1,8 2,1

Socialitet: 3,5 3,5 3,5

Jaktinteresse: 2,3 2,7 3,2

Lekfullhet: 3,2 3,7 4,1

Konklusjonen er at både schäfer og malle i større grad enn lapsk vallhund har egenskaper som gjør den mer egnet til en rekke ulike hundesporter. Det eneste den lapske vallhunden scorer høyere på er aggresivitet, noe som i utgangspunktet kanskje ikke er så ønskelig.

[Zitka]

 

Jeg er på en smule tynn is her, det skal jeg innrømme. Definisjonen på skarphet(hundens evne til å bli sint) er det jeg har lært fra folk som har greie på denne typen hunder. Hva mener du skarphet er? 

 

Ang. i løypa, vil ikke spøkelsene f.eks. være en form for provokasjon?

Les svaret mitt lengre opp..

Skarphet testes kun på kjeledressen.. Spøkelsene brukes til å se forsvarslyst

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Guest lijenta]

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er bare en rase som dere kaller ferrari alle raser er da ferrari til sitt bruk. Derfor er det viktig å definere bruket før en kjøper rasen så en får en reel god sjanse til å få sin egen ferrari og det er da den ferrarien som er den reel.

Hos enkelte så er det få raser som kan fylle kravene dem har men greit da får dem leite i de rasene og se om dem finner noe interessant der.

Vet jo det at vorsteh min hadde vært en elendig IPO hund men han duger bra på jakt, trekk, kløv og de tingene han er avlet for og jeg kjøpte han for. Så for meg er han min ferrari for andre med andre behov hadde han ikke vært en Toyota en gang.

Derfor kan vi heller ikke diskutere at den ene rasen er Ferrari og den andre ikke hvis vi ikke har kriteriene for å kalle hunden det.

[Sigurd Lenes]

Mener du at en gjennomsnittslig lapsk vallhund kommer til å komme til elite lydighet og få tre førstepremier? I så fall er det jo rart at den lapske vallhunden ikke dominerer mer i LP-sirkuset, hvis den gjennomsnittslige hunden er god nok til championat.

Ja, det finnes lapske vallhunder som får LP-championat, og det finnes også andre utradisjonelle raser med championat, men de er unntakene som bekrefter regelen, og skyldes sannsynligvis en kombinasjon av et meget godt individ kombinert med en meget god fører.

Sammenligner man f. eks gjennomsnittslige MH-resultater for lapsk vallhund, schäfer og malle, så kommer man slik ut:

LVH Sch M

Nyfikenhet/oredsla: 3,1 3,8 3,9

Aggresivitet: 2,2 1,8 2,1

Socialitet: 3,5 3,5 3,5

Jaktinteresse: 2,3 2,7 3,2

Lekfullhet: 3,2 3,7 4,1

Konklusjonen er at både schäfer og malle i større grad enn lapsk vallhund har egenskaper som gjør den mer egnet til en rekke ulike hundesporter. Det eneste den lapske vallhunden scorer høyere på er aggresivitet, noe som i utgangspunktet kanskje ikke er så ønskelig.

Problemet er vel heller den gjennomsnittlige "hundetreneren" for en rase enn hunden. Finner MH-testen som særs irrelevant i denne sammenhengen.

[Zitka]

Problemet er vel heller den gjennomsnittlige "hundetreneren" enn hunden. Finner MH-testen som særs irrelevant i denne sammenhengen.

Mh har vel all relevanse mtp hva som bor i hunden, som man bruker som redskaper for å trene hunden.. Uten drifter, ingen intr av noe. Heller ikke å jobbe..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Mud]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva MH har med dette å gjøre.

En hund kan ha høy lekelyst og null konsentrasjon eller utholdenhet feks.

MH slår meg som en liten digresjon, det er ikke et vidundermiddel hvor man kan lese alt om hunden - langt der i fra.

Det er flere ting som avgjør hvor godt egnet en hund er , det er en hel pakke som skal være så noenlunde greit sammensatt.

Jeg hadde en belger med en velfortjent 5 på lek og kamp , han var allikevel en særdeles uegnet IPO hund...

Ikke at jeg prøvde, vi hadde mer enn nok med å prøve å lære oss å ikke fly i taket av begeistring bare man så noe som lignet på en treningsbane eller en annen hund.

Jeg tenker at når folk faktisk sliter litt med å finne de mest egnede individene i rasene som ofte avles med en eller annen sportsgren i bakhodet så blir det merkelig å late som om en nesten hvilken som helst rase like gjerne kunne egne seg.

Det er litt rar tankegang for meg kjenner jeg.

[xxx12345]

Problemet er vel heller den gjennomsnittlige "hundetreneren" for en rase enn hunden.

Med all respekt - det er feil. Jeg har selv en rase som er glad i å jobbe, og det er mulig å komme høyt opp i både AG og LP med en dyktig fører. Likevel er det ikke en rase man velger om man har ambisjoner om å nå toppen med mindre man er raseentusiast. Dette gjelder de fleste rasene, ikke bare dvergschnauzer eller LV.

[Tuvane]

Problemet er vel heller den gjennomsnittlige "hundetreneren" for en rase enn hunden. Finner MH-testen som særs irrelevant i denne sammenhengen.

MH-tester viser hvilke egenskaper hunden ibesitter, og vi er avhengige av å bruke disse egenskapene for å trene hunden. En hund med lite lek og jakt vil være mye vanskeligere å trene enn en hund med mye lek og jakt. En hund med lav score på "uredsla/nysgjerrighet" vil ofte være mer berørt av miljø og bruke lengre tid på å avreagere dersom det skjer noe, og vil således kreve mer trening for å yte i alle situasjoner. Det hjelper lite om hunden gjør fantastiske momenter hjemme, men er berørt i miljø og dermed ikke klarer å yte (derfor testes f. eks politihunder i miljø (høyde, mørke, glatte gulv), for å se at de tross for gode egenskaper ellers også kan yte i krevende miljø). Ideelt sett bør man se resultatene fra en FA, da de også tar med hunden konsentrasjon osv, som @Mud nevner, men det har vi ikke noe oversikt over i Norge.

Jeg vet ikke helt hva føreren har med dette å gjøre? Mener du at de som eier finske lapphunder er dårlige hundeførere?

Fakta er at hadde lapsk vallhund vært en like god LP-hund som BC, så ville det vært mange lapske vallhunder i LP-ringen. Personlig finner jeg det vanskelig å tro at en lapsk vallhund har samme intensitet, motivasjon, førbarhet og evne til å repetere ting 100 ganger og fremdeles utføre 100% som en god BC kan, men det er mulig at det er et lager med lapske vallhunder et sted som har blitt holdt skjult fra det gemene hop.

I LP-sammenheng er BC så å si uslåelig. Ja, det finnes gode individer av andre raser som også når opp i elite, men de er i mindretall (retrievere, schäfer, belgere).

[SiriEveline]

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er bare en rase som dere kaller ferrari  alle raser er da ferrari til sitt bruk. Derfor er det viktig å definere bruket før en kjøper rasen så en får en reel god sjanse til å få sin egen ferrari  og det er da den ferrarien som er den reel. 

Hos enkelte så er det få raser som kan fylle kravene dem har men greit da får dem leite i de rasene og se om dem finner noe interessant der. 

Vet jo det at vorsteh min hadde vært en elendig IPO hund men han duger bra på jakt, trekk, kløv og de tingene han er avlet for og jeg kjøpte han for. Så for meg er han min ferrari for andre med andre behov hadde han ikke vært en Toyota en gang.

Derfor kan vi heller ikke diskutere at den ene rasen er Ferrari og den andre ikke hvis vi ikke har kriteriene for å kalle hunden det.

Jeg er til en viss grad enig med deg. Men noen raser er mer potet enn andre. Da er de det jeg kaller Toyota, passer brukbart til mye men utmerker seg ikke veldig innen noe spesielt.

En Toyota kan feks være en super familiehund som trenes og konkurreres med på hobbybasis. I visse tilfeller kan det jo også hende at det finnes en Ferrari motor under panseret på Toyotaen og denne hunden kommer seg kanskje til elitetoppen i sin sport.

En münsterländer kan jo sammenlignes med en vorsteh. Jeg vil dog si at münsteren er mer Toyota enn vorsteh i feks trekk (nordisk). Det er jo en grunn til at du oftere ser vorsteh i nordisk enn münstere.

[Petra]

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er bare en rase som dere kaller ferrari alle raser er da ferrari til sitt bruk. Derfor er det viktig å definere bruket før en kjøper rasen så en får en reel god sjanse til å få sin egen ferrari og det er da den ferrarien som er den reel.

Akkurat. Men det er nettopp derfor det var så deilig å kunne bruke Ferrari som en fellesbetegnelse for alle raser som er spesialisert for ett konkret bruk, og Toyota om den helt greie allrounderen. Mye enklere enn å ramse opp diverse bruksområder og raser en anser som hhv Ferrari og Toyota innen hver gren.

(Og så slipper man spin-off diskusjoner av typen "alle skjønner at en setter er mye bedre på fuglejakt enn en malle". "Ja, men bare den engelske, for gordon er ihjelavla." "Neihei, det er den ikke, og ihvert fall ikke like mye som den irske"

Eller hva man nå måtte mene som settere, jeg har virkelig IKKE peiling og bare diktet opp noe.)

[Guest lijenta]

Jeg er til en viss grad enig med deg. Men noen raser er mer potet enn andre. Da er de det jeg kaller Toyota, passer brukbart til mye men utmerker seg ikke veldig innen noe spesielt.

En Toyota kan feks være en super familiehund som trenes og konkurreres med på hobbybasis. I visse tilfeller kan det jo også hende at det finnes en Ferrari motor under panseret på Toyotaen og denne hunden kommer seg kanskje til elitetoppen i sin sport.

En münsterländer kan jo sammenlignes med en vorsteh. Jeg vil dog si at münsteren er mer Toyota enn vorsteh i feks trekk (nordisk). Det er jo en grunn til at du oftere ser vorsteh i nordisk enn münstere.

Men hvis folk trenger en toyota så skal dem ikke kjøpe en Ferrari da skal dem kjøpe en Toyota og for dem blir Toyotaen en Ferrari fordi den fyller alle kravene som hundeeieren har

[Teserere]

Problemet er vel heller den gjennomsnittlige "hundetreneren" for en rase enn hunden. Finner MH-testen som særs irrelevant i denne sammenhengen.

Da er det veldig rart at vi ikke ser flere LVH i toppen i hundesportene!

[SiriEveline]

Men hvis folk trenger en toyota så skal dem ikke kjøpe en Ferrari da skal dem kjøpe en Toyota og for dem blir Toyotaen en Ferrari fordi den fyller alle kravene som hundeeieren har

Nei, det blir ikke en Ferrari bare fordi den oppfyller kravene til hundeeier, det blir en Toyota akkurat slik de ønsket.

Tror du har misforstått hvordan begrepene brukes i denne tråden.

[Guest 2ne]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva MH har med dette å gjøre.

En hund kan ha høy lekelyst og null konsentrasjon eller utholdenhet feks.

MH slår meg som en liten digresjon, det er ikke et vidundermiddel hvor man kan lese alt om hunden - langt der i fra.

Det er flere ting som avgjør hvor godt egnet en hund er , det er en hel pakke som skal være så noenlunde greit sammensatt.

Jeg hadde en belger med en velfortjent 5 på lek og kamp , han var allikevel en særdeles uegnet IPO hund...

Ikke at jeg prøvde, vi hadde mer enn nok med å prøve å lære oss å ikke fly i taket av begeistring bare man så noe som lignet på en treningsbane eller en annen hund.

Jeg tenker at når folk faktisk sliter litt med å finne de mest egnede individene i rasene som ofte avles med en eller annen sportsgren i bakhodet så blir det merkelig å late som om en nesten hvilken som helst rase like gjerne kunne egne seg.

Det er litt rar tankegang for meg kjenner jeg.

Du syns at om man ønsker en hund som kan jobbe, så er kartlegging av mentale egenskaper som lek, jakt, redsler og avreagering en "digresjon"? Selvsagt er det ikke et vidundermiddel, det er akkurat det jeg skriver i første setning - kartlegging av mentale egenskaper, egenskaper som spiller inn på hvor enkelt det er å jobbe med hunden. Ikke bare på den enkelte hunden, men også på de linjene, gitt at det brukes slik det var ment å brukes. At ikke folk veit hva en MH er og hvordan den brukes, betyr ikke at MH er unyttig, særlig ikke når man ser etter ei bikkje man kan jobbe med.

At en hund har høy lekelyst gjør den ikke til den perfekte IPO-hund nei, det var nettopp sånn diskusjonen om de lapske starta - med en lapsk vallhund som hang i ei fille, og en påstand om at den da burde være egnet for @Margrete sitt bruk. Hvilket er en påstand man ofte hører når folk uttaler seg om MH, drifter og konkurransehunder, og egentlig ikke veit hva de prater om - at så lenge de henger i ei fille, så er de bikkjer man kan komme langt med. Det hadde jo vært fint om det var så enkelt.

[Guest vivere]

Jeg tenker at når folk faktisk sliter litt med å finne de mest egnede individene i rasene som ofte avles med en eller annen sportsgren i bakhodet så blir det merkelig å late som om en nesten hvilken som helst rase like gjerne kunne egne seg.

Det er litt rar tankegang for meg kjenner jeg.

Enig

[Malamuten]

Jeg har ikke helt lyst til å slippe poenget mitt fra den andre tråden, selv om ingen var enig med meg der. Litt usikker på hvorfor jeg gjentar det da, men

Det er ingen tvil om at "Ferrarier" er bedre enn "Toyotaer" til sitt bruk. På den annen side, kan hvem som helst håndtere en Ferrari? En malle er en super hund til bruks og IPO fordi den har en masse egenskaper, inkludert skarphet, som trengs til dette. Men denne skarpheten er ikke nødvendigvis like lett å takle hverken til hverdags eller trening, selv om fører egentlig er veldig god til å trene inn selve øvelsene, om det ga mening?

En BC er også en Ferrari i de fleste sporter, men kommer med en fart som kan være vanskelig å holde følge med på ag-banen, en lettlærthet som gjør at den lærer feil like fort som de riktige tingene, og et gjeterinnstinkt som også kan skape problemer om man ikke vet hvordan man takler det.

Så de egenskapene som gjør at rasen er perfekt egnet for en sport kan også bli såpass ekstreme at de ikke passer alle førere, selv om disse førerne egentlig er sabla flinke til å trene inn selve momentene. De førerne som både er gode trenere og kan håndtere skarphet osv, de kommer seg til topps, eller i hvert fall mye lengre enn det de ville gjort med en potethund. Mens vi andre risikerer å sitte igjen med et sabla slitsomt hundehold og dårligere resultater enn vi ville gjort med potethunden vår.

Så det er helt greit å promotere Ferrariene til de folka du vet kan håndtere det, men det er kanskje ikke fullt så lurt å gi alle andre inntrykk av at man bare MÅÅÅÅ ha malle eller BC for å komme seg til topps.

Det er godt mulig at de folkene som virkelig har det som trengs for å komme seg til topps også har det som trengs for å håndtere Ferrariene sine. Problemet oppstår kanskje bare når alle vi andre med større tro på egne evner enn godt er skal gjøre som "de store gutta"? Jeg ser i hvert fall mange folk på ag-banen med store ambisjoner og dertil hyperraske BC'er som ikke har sjanse i havet til å henge på Ferrariene sine, og det ender svært sjelden med VM-tittel, for å si det slik... Egentlig er det bare trist å se på. Kaos og frustrasjon hos både hund og fører.

Hvem har vært uenig med deg? Jeg tror de fleste er helt enige med deg, poenget i denne diskusjonen i utgangspunktet var jo ikke at Margrete måtte ha en brukssch for å få til det hun ville, men at hun ønsker seg en "ferrari" hundetype fordi det er det hun vil ha å trene med. Det er langt i fra utelukkende positivt å ha en ferrari hund og det er mange flere raser enn ferrari type hunder som gjør det bra i hundesport, inkl for personer som vil satse og nå toppen. Men poenget som utviklet seg etterhvert er jo at det er forskjell på hunder, noen har lettere for en del ting enn andre og selv om det finnes enkeltindivider som duger innefor de fleste raser så er det noen raser som er sikrere valg enn andre, ferrari eller toyota har derimot lite med det å gjøre, det går mer på personlige preferanser.

Edit: det er forskjell på "toyotaer" også, det finnes nok mange som har lettere for det enn feks lapsk vallhund, selv om de ikke har så mye mer motor, fordi de har en litt annen "pakke". Mindre selvstendig, mer førerorientert osv.

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er bare en rase som dere kaller ferrari alle raser er da ferrari til sitt bruk. Derfor er det viktig å definere bruket før en kjøper rasen så en får en reel god sjanse til å få sin egen ferrari og det er da den ferrarien som er den reel.

Hos enkelte så er det få raser som kan fylle kravene dem har men greit da får dem leite i de rasene og se om dem finner noe interessant der.

Vet jo det at vorsteh min hadde vært en elendig IPO hund men han duger bra på jakt, trekk, kløv og de tingene han er avlet for og jeg kjøpte han for. Så for meg er han min ferrari for andre med andre behov hadde han ikke vært en Toyota en gang.

Derfor kan vi heller ikke diskutere at den ene rasen er Ferrari og den andre ikke hvis vi ikke har kriteriene for å kalle hunden det.

Det er flere enn en rase som går under "ferrari" ihvertfall for meg, men om en hund er ferrari eller ikke har ingenting med at den er best i det den driver med, og derfor er heller ikke alle raser som er ferrari til sitt bruk. At man sammenligner noen raser med ferrari og noen med toyota har kun med fart, intensitet osv i hunden. Ikke om den er kjempebra eller kommer langt i konkuranse eller bruk. Det finnes mange toyotaer som er best i det de driver med, og toyotaraser som er skikkelig sikkerstikk om man vil komme langt i bruks eller lydighet, men hunden er fortsatt en toyota fordi den er en helt annen type hund enn feks malle eller sch.

[Pringlen]

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er bare en rase som dere kaller ferrari alle raser er da ferrari til sitt bruk. Derfor er det viktig å definere bruket før en kjøper rasen så en får en reel god sjanse til å få sin egen ferrari og det er da den ferrarien som er den reel.

Hos enkelte så er det få raser som kan fylle kravene dem har men greit da får dem leite i de rasene og se om dem finner noe interessant der.

Vet jo det at vorsteh min hadde vært en elendig IPO hund men han duger bra på jakt, trekk, kløv og de tingene han er avlet for og jeg kjøpte han for. Så for meg er han min ferrari for andre med andre behov hadde han ikke vært en Toyota en gang.

Derfor kan vi heller ikke diskutere at den ene rasen er Ferrari og den andre ikke hvis vi ikke har kriteriene for å kalle hunden det.

Tenkte akkurat det samme Til mitt bruk er hverken malle eller sch. noen ferrari. Ikke en gang en lada. Tror ikke de når opp til nivå "sparkesykkel for barn" engang, faktisk

Hver til sitt bruk

[Malamuten]

Tenkte akkurat det samme Til mitt bruk er hverken malle eller sch. noen ferrari. Ikke en gang en lada. Tror ikke de når opp til nivå "sparkesykkel for barn" engang, faktisk

Hver til sitt bruk

En ferrari er en ferrari samme hva du bruker den til, poenget er ikke at den er best i alt, men hvilken motor den har.

[HHH]

Tenkte akkurat det samme Til mitt bruk er hverken malle eller sch. noen ferrari. Ikke en gang en lada. Tror ikke de når opp til nivå "sparkesykkel for barn" engang, faktisk

Hver til sitt bruk

Ferrari er vel ikke brukt som en betegnelse som beskriver egnethet, men hvor fort alt går, på godt og vondt. Skal du kjøre fort, så egner en Ferrari seg mer enn en diesel pic up, men pic up'en duger veldig mye bedre til andre oppgaver.

[Guest vivere]

Men hvis folk trenger en toyota så skal dem ikke kjøpe en Ferrari da skal dem kjøpe en Toyota og for dem blir Toyotaen en Ferrari fordi den fyller alle kravene som hundeeieren har

En Ferrari er og blir en Ferrari, en bil for spesielt interesserte og som det kanskje tar langt tid å mestre fullt ut. En Toyota er og blir en Toyota - allemannsbilen som er grei for de fleste og som de fleste mestrer. For noen blir Toyota kanskje litt "lite bil" og ønsker noe mer enn det som f eks en Ferrari

En bekjent av meg skrev engang om ulv vs hund. Med litt godvilje kan man omsette det til brukshund vs familiehund:

"På den ene siden har vi en ulv: Et høyt presterende individ med unik egenskaper som skapt for å overleve - i skogen. Utviklet gjennom millioner av år til det meget spesialiserte dyr den er i dag. Et villdyr uten kompromisser – der naturens lov har styrt utviklingen - som en Formel 1 bil. En helt rå maskin, men prisen er skyhøy, skadefrekvensen er stor og den krever konstant og omfattende vedlikehold. Krefter, fart og max ytelese er prioritert i absolutt alt og den er ballansert i hastigheter over 350 km/t. Ingen unødvendig luksus eller komfort - ustabil under 100 km/t. Sikkerhet er for pyser.

På den andre siden har vi hunden. Domestisert fra ulv, til å være en ”flerbruksbil”. Den skal være komfortabel og trygg i alle situasjoner. Den skal kunne ta oss opp i god fart når vi ønsker, men ikke slik at vi mister kontrollen. Den skal også kunne frakte ungene og svigermor og masse oppakning til hytta - og da behøver det ikke gå så fort. Den er rimelig i innkjøp, økonomisk i drift og nærmest vedlikeholdsfri. En traust stasjonsvogn som er tilgivende for alle våre små feil og brukervenligheten selv for alle de forskjellige sjåfører - alltid med sikkerheten i høystetet.

Hvorfor har du aldri sett en "Formel 1" stasjonsvogn, tror du?"