Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Gi dere a, folkens? Dere latterliggjør hele diskusjonen over flere sider, men går i fistel fordi at en SPANIEL apporterer fugl? Hva er det dere egentlig diskuterer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

En video til av samme fuglen på duejakt. I følge den nederste kommentaren fra eieren jakter hun også kaniner.

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men overskriften innbyr til mer, og siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Cavalieren er en fin potethund, spør du meg. Den (ihvertfall de av samme type eller "linjer" som min: liten og lett, energisk, ivrig, og utholdende) kan gjøre det skarpt i flere sportsgrener, men få satser på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Det er vel ingen som har skrevet noe om at man må ha spesialiserte hunder for å lykkes. Det man har skrevet er at enkelte raser har større forutsetninger for å lykkes bedre i enkelte brukssporter enn andre raser. Og så kommer individuell egnethet inn i bildet. Ikke alle hunder har samme mulighet for å lykkes selv om de tilhører en "spesialisert" rase eller gren av en rase. Samtidig har man skrevet at individer i raser som man ikke skulle tro var egnet likevel kan vise seg brukbare. En fuglehundrase er sansynligvis bedre genetisk og funksjonelt rustet for fuglehundjakt enn rasen rottweiler er. På den andre siden kan det hende at et rottweilerindivid kan lære seg en eller flere jaktformer dersom eieren er engasjert nok og hunden har vilje og evne til å lære den jaktformen som er aktuell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tvinge en hund til å apportere. Tvinger munnen åpen og stapper inn apporten og holder igjen ...

Eller enda verre, holder apporten foran munnen på hunden, klyper den hardt i øret og slipper ikke før hunden griper apporten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner faktisk ei som bruker cavalieren sin til jakt, det er en spaniel og de har fremdeles et fullt fungerende søksmønster og mange av dem har også veldig bra viltinteresse fremdeles. De avles jo ikke til jakt lengre, men restene av jakthunden finnes der enda. Jeg har blitt forbauset over hvor brukandes cavalieren er til det meste, dessverre er det jo få som prøver å bruke dem til så mye...

Men nei, jeg hadde fremdeles ikke anbefalt noen å kjøpe cavalier om de skulle ha seg jakthund. Men jeg kunne fint anbefale cavaliereiere til å prøve seg på jakttrening - fin aktivisering for hunden.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Om man får bladet til NRH over hunder som blir godkjent så står kelpie kun som kelpie (ikke working/stockdog eller Australsk som da er to raser) labrador er labrador (vet flere av de som er nevnt der er jakt) samme gjelder golden, Schäferhund står som Schäferhund (om den er kort/lang/show/grå/rosa)

Så jeg setter ikke mine liit til at den raselisten klarer skille på så veldig mye. Hund er hund :P

Jeg har luftet spørsmålet et annet sted. En hundefører i NRH som har hatt mange redningshunder (rottweiler) skriver følgende:

"Det er prøvd ulike jakthundraser i NRH - bla vorsther. En har sin 3.? godkjente strihårete vorster - godkjent i alle 3 disipliner. Der vet jeg at valget har falt på linjer som er avlet bort fra jakt. Vet også om en vorster som prøvde godkjenning både sommer og vinter. Den ble også jaktet med. Og der kom konflikten. Den ble vintergodkjent, men kom ikke gjennom på re-godkjenning fordi bikkja heller jaktet fugl enn finne figurant når alt kom til alt. Se labradorer da - for å ta en annen rase - her har man to ytterpunkter - den vanlige labradoren og jaktlabradoren. Den ene er langt mer sosial enn den andre. En jaktlabb fasinerer nok mange fordi det er mye fart/løping - mens den vanlig labben er nok mer rolig, men allikevel mer sosial på folk. Man lar seg fort lure av løping og fart - det er ikke dermed sagt at løping er det nødvendigvis trenger å være det som viser en god redningshund,. Det er mer enn en løpsglad hund som har løpt forbi figuranten, fordi den først løper ut energi, før den setter på nesen og søker. For en del raser blir begrensningen det den er avlet for stor. Mulig jeg kunne fått min rottweiler til å jakte elg, men jeg tror jeg ville brukt laaaaang tid på akkurat den biten, kontra de raser som er avlet for det. Det er nok uansett ingen fasit på dette. Er enig med TAB - det går mer på individ enn rase."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle hunder kan trekke. Men selv om en hund kan trekke fem km med ganske stram line er det ikke nødvendigvis en trekkhund... som skrevet av mange lenger opp. (Derfor er det ekstra bekymringsfullt at folk avler trekkhundraser uten å teste dem i selen (eller i beste fall et par turer i året) men det er en annen diskusjon)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Hva mener du med ekstreme labradorer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Stuttjukken

Ja det ble jeg klok av :D At tjukke og stuttvokste labradorer neppe har forutsetning til å oppnå eliteklasse på en jaktprøve kan jeg saktens være enig i, men det har vel neppe noe å gjøre i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vanndelen av apportprøve for stående fuglehunder er jo på minst 50m og da er ikke fugl nødvendigvis synlig og hunden må da søke seg frem.

I tillegg står fører litt inn på land og fuglen må bæres inn for avlevering.

Tipper det for apportende fuglehunder er minst like vanskelig.

For å ta en erketypisk jaktprøve for retriever så er det i begynnerklasse ofte synlig kastet dummy/vilt på vannet med et stort plask 30m ut. Det er mer en sjekk at hunden går i vann og holder fuglen helt inn til fører uten å riste seg, for alle vet jo at hunden kan både apportere og søke. I åpen klasse gjerne et vilt lagt ut uten at hunden har sett den også skal hunden forsere et vann og finne viltet på andre siden av vannet. Elite klasse: lite vannapportering, men en sjelden gang må de også ut og svømme. Lange avstander (var borte i en 150m lang dirigering over vann en gang, fikk glatt en 0 i premie).

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Denne skjønte jeg ikke. Nok et oppgulp om at jaktprøver er noe dritt og at ingen har bruk for jaktlabber? LOL

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele denne diskusjonen. Men om man ønsker og komme langt innen en sport, står det på rase, individ og treningen. Men om man vil gjøre det enkelt for seg selv kjøper man en rein brukshund/"ferrari". Det er litt gamling og kjøpe en utradisjonell brukshund og håpe og komme langt men så absolutt ikke umulig. Feks. i agility kan man trene fart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...