Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Gi dere a, folkens? Dere latterliggjør hele diskusjonen over flere sider, men går i fistel fordi at en SPANIEL apporterer fugl? Hva er det dere egentlig diskuterer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

En video til av samme fuglen på duejakt. I følge den nederste kommentaren fra eieren jakter hun også kaniner.

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men overskriften innbyr til mer, og siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Cavalieren er en fin potethund, spør du meg. Den (ihvertfall de av samme type eller "linjer" som min: liten og lett, energisk, ivrig, og utholdende) kan gjøre det skarpt i flere sportsgrener, men få satser på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Det er vel ingen som har skrevet noe om at man må ha spesialiserte hunder for å lykkes. Det man har skrevet er at enkelte raser har større forutsetninger for å lykkes bedre i enkelte brukssporter enn andre raser. Og så kommer individuell egnethet inn i bildet. Ikke alle hunder har samme mulighet for å lykkes selv om de tilhører en "spesialisert" rase eller gren av en rase. Samtidig har man skrevet at individer i raser som man ikke skulle tro var egnet likevel kan vise seg brukbare. En fuglehundrase er sansynligvis bedre genetisk og funksjonelt rustet for fuglehundjakt enn rasen rottweiler er. På den andre siden kan det hende at et rottweilerindivid kan lære seg en eller flere jaktformer dersom eieren er engasjert nok og hunden har vilje og evne til å lære den jaktformen som er aktuell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tvinge en hund til å apportere. Tvinger munnen åpen og stapper inn apporten og holder igjen ...

Eller enda verre, holder apporten foran munnen på hunden, klyper den hardt i øret og slipper ikke før hunden griper apporten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner faktisk ei som bruker cavalieren sin til jakt, det er en spaniel og de har fremdeles et fullt fungerende søksmønster og mange av dem har også veldig bra viltinteresse fremdeles. De avles jo ikke til jakt lengre, men restene av jakthunden finnes der enda. Jeg har blitt forbauset over hvor brukandes cavalieren er til det meste, dessverre er det jo få som prøver å bruke dem til så mye...

Men nei, jeg hadde fremdeles ikke anbefalt noen å kjøpe cavalier om de skulle ha seg jakthund. Men jeg kunne fint anbefale cavaliereiere til å prøve seg på jakttrening - fin aktivisering for hunden.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Om man får bladet til NRH over hunder som blir godkjent så står kelpie kun som kelpie (ikke working/stockdog eller Australsk som da er to raser) labrador er labrador (vet flere av de som er nevnt der er jakt) samme gjelder golden, Schäferhund står som Schäferhund (om den er kort/lang/show/grå/rosa)

Så jeg setter ikke mine liit til at den raselisten klarer skille på så veldig mye. Hund er hund :P

Jeg har luftet spørsmålet et annet sted. En hundefører i NRH som har hatt mange redningshunder (rottweiler) skriver følgende:

"Det er prøvd ulike jakthundraser i NRH - bla vorsther. En har sin 3.? godkjente strihårete vorster - godkjent i alle 3 disipliner. Der vet jeg at valget har falt på linjer som er avlet bort fra jakt. Vet også om en vorster som prøvde godkjenning både sommer og vinter. Den ble også jaktet med. Og der kom konflikten. Den ble vintergodkjent, men kom ikke gjennom på re-godkjenning fordi bikkja heller jaktet fugl enn finne figurant når alt kom til alt. Se labradorer da - for å ta en annen rase - her har man to ytterpunkter - den vanlige labradoren og jaktlabradoren. Den ene er langt mer sosial enn den andre. En jaktlabb fasinerer nok mange fordi det er mye fart/løping - mens den vanlig labben er nok mer rolig, men allikevel mer sosial på folk. Man lar seg fort lure av løping og fart - det er ikke dermed sagt at løping er det nødvendigvis trenger å være det som viser en god redningshund,. Det er mer enn en løpsglad hund som har løpt forbi figuranten, fordi den først løper ut energi, før den setter på nesen og søker. For en del raser blir begrensningen det den er avlet for stor. Mulig jeg kunne fått min rottweiler til å jakte elg, men jeg tror jeg ville brukt laaaaang tid på akkurat den biten, kontra de raser som er avlet for det. Det er nok uansett ingen fasit på dette. Er enig med TAB - det går mer på individ enn rase."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle hunder kan trekke. Men selv om en hund kan trekke fem km med ganske stram line er det ikke nødvendigvis en trekkhund... som skrevet av mange lenger opp. (Derfor er det ekstra bekymringsfullt at folk avler trekkhundraser uten å teste dem i selen (eller i beste fall et par turer i året) men det er en annen diskusjon)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Hva mener du med ekstreme labradorer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Stuttjukken

Ja det ble jeg klok av :D At tjukke og stuttvokste labradorer neppe har forutsetning til å oppnå eliteklasse på en jaktprøve kan jeg saktens være enig i, men det har vel neppe noe å gjøre i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vanndelen av apportprøve for stående fuglehunder er jo på minst 50m og da er ikke fugl nødvendigvis synlig og hunden må da søke seg frem.

I tillegg står fører litt inn på land og fuglen må bæres inn for avlevering.

Tipper det for apportende fuglehunder er minst like vanskelig.

For å ta en erketypisk jaktprøve for retriever så er det i begynnerklasse ofte synlig kastet dummy/vilt på vannet med et stort plask 30m ut. Det er mer en sjekk at hunden går i vann og holder fuglen helt inn til fører uten å riste seg, for alle vet jo at hunden kan både apportere og søke. I åpen klasse gjerne et vilt lagt ut uten at hunden har sett den også skal hunden forsere et vann og finne viltet på andre siden av vannet. Elite klasse: lite vannapportering, men en sjelden gang må de også ut og svømme. Lange avstander (var borte i en 150m lang dirigering over vann en gang, fikk glatt en 0 i premie).

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Denne skjønte jeg ikke. Nok et oppgulp om at jaktprøver er noe dritt og at ingen har bruk for jaktlabber? LOL

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele denne diskusjonen. Men om man ønsker og komme langt innen en sport, står det på rase, individ og treningen. Men om man vil gjøre det enkelt for seg selv kjøper man en rein brukshund/"ferrari". Det er litt gamling og kjøpe en utradisjonell brukshund og håpe og komme langt men så absolutt ikke umulig. Feks. i agility kan man trene fart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...