Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten rase til agility


Guest B1K
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er på utkikk etter en rase som kan passe disse kriteriene:

- agility, konkurranse

- rallylydighet, konkurranse

- utstilling

- lite pelsstell

- omgjengelig mot folk og dyr, helst ikke reservert

- liten nok til å få plass i bag i kabinen på fly, da jeg reiser noe innenlands for å besøke slekt

- lite lyd

Hva jeg kan tilby:

Jeg er veldig glad i å gå tur (i skogen). Nå går jeg uten hund, og går mellom 1,5 og 3 t fordelt på en eller to turer. Ellers ser jeg for meg agilitytrening 1-2 ganger i uken, og endel kurs og konkurranse i helgene.

Det er viktig for meg å ha en omgjengelig hund, det hjelper ikke om den er god i agility hvis den ikke fungerer i hverdagen. Da tenker jeg både på overdreven skepsis til folk og utagering på folk og hunder på tur. Dette er vel også en treningssak, men det finnes vel raser som har mer annlegg for disse problemene enn andre?

Jeg skjønner at det kanskje ikke finnes noen rase som oppfyller alle disse kravene, men det hadde vært gøy med innspill på raser som ihvertfall kan passe noen av dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon! :)

Det er en hel haug av ulike linjer og typer der ute, men en trygg papillon er midt i blinken for hva du beskriver synes jeg :) Frøkna mi har blitt så herlig (helt subjektivt selvsagt) som voksen, og jeg trives så godt med henne. Jeg hadde mange av de samme kravene som deg, men har aldri endt opp med å trene aktivt agility med denne hunden. Men potensialet er der!

Senest i helgen tok jeg banen ned til byen og trasket midt i Oslo sentrum med min papillon. Halen går og hun simpelten elsker at det er masse folk og action rundt henne. Veldig miljøsterk. Hun var ganske løsmunnet som ung, men bjeffer nå kun hvis hun er veldig giret når vi møter andre hunder i begynnelsen av turer, eller hvis det ringer på døra. :)

Hun er vanvittig smart og lett å trene. Jeg synes dog ikke hun tar ting like fort som jeg er vant til med portisen min når det gjelder lydighet, men på en annen måte. Hun er mye mer hverdagslydig enn portisen, og bråstopper hvis jeg roper på henne f.eks. Hun har masse motor, blir aldri sliten og gir aldri opp. Hun har masse pågangsmot og gjør alt hun kan for både mat og leker. Hun er en selvstendig type i lek, og aktiviserer seg selv mye når vi er inne. Leker og styrer på egenhånd. Samtidig er hun en under huden-hund som elsker nærkontakt og å kose med mennesker. Hun er generelt også veldig glad i andre hunder. Hun er dog redd barn, men har alltid vært det uten at jeg har funnet noen årsak. Men også det er mye bedre enn da hun var ung.

Papillon er en evig ung rase som er lekne hele livet. De skal være spreke og være med på "alt", men tåler også godt roligere dager. Jeg vil si de er litt vimsete, og at det kanskje er en utfordring som medfører mer lyd hos noen av dem. Eller kanskje impulsiv er et bedre ord.

En papillon med riktig pels krever lite pelsstell. Jeg bader min etter behov, og grer henne bak ørene ca. en gang i uka. Hun røyter veldig lite, og en full stellesession før utstilling tar kanskje 30 min. Med portisen tar det 3 timer til sammenlikning. En papillon skal ikke ha underull. Har de det er pelsen også mer krevende er min erfaring. De drar med seg litt kvist og slikt, men det finner i alle fall jeg uproblematisk. Om vinteren tåler min godt å være ute uten klær så lenge vi beveger oss, tross silkeaktig pels.

Puh.. Skriver på mobil så beklager skrivefeil. Bare å spørre hvis du lurer på noe i alle fall :) Papillon er en flott allaroundrase i liten innpakning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Men så er det litt sånn mindrehund = merelyd

Nå ja. Jeg satt ved AG-banen hele lørdag på Bø, det var ikke noe mer lyd på de mindre hundene enn det var på de større der, altså. Den som hyla verst, var en BC faktisk. Om man er litt allergisk mot lyd, bør man neppe trene AG i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :) Papillon så veldig fin ut syns jeg. Er det egne agility/bruks-linjer eller kan man forvente at de fleste av denne rasen kan passe til agility? Silky terrier tror jeg kanskje har for mye pelsstell? Det så ut som pelsen kunne være krevende om man vil holde den i utstillingskondisjon? Sheltie er jeg redd blir for stor for kabinen, men jeg har sett at de varierer endel i størrelsen :)

Jeg har vært på ett par agilitykonkurranser og treninger her i området for å kikke litt, og jeg syns også det var endel gneldring/stress på hundene. Jeg forventer ikke en hund som aldri kommer med en eneste lyd altså, men sånn hylebjeffing er grusomt å høre på. Jeg spurte noen som var der om akkurat det, og de sa at de aldri har giddet å prøve å trene det vekk, de syns ikke det gjør noe. Jeg vil tro/håpe at lyden kan være kontrollerbar om man feks bryter treningen når hunden bjeffer, eller lar vær å gire den opp så den er fullstendig hysterisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :) Papillon så veldig fin ut syns jeg. Er det egne agility/bruks-linjer eller kan man forvente at de fleste av denne rasen kan passe til agility? Silky terrier tror jeg kanskje har for mye pelsstell? Det så ut som pelsen kunne være krevende om man vil holde den i utstillingskondisjon? Sheltie er jeg redd blir for stor for kabinen, men jeg har sett at de varierer endel i størrelsen :)

 

Jeg har vært på ett par agilitykonkurranser og treninger her i området for å kikke litt, og jeg syns også det var endel gneldring/stress på hundene. Jeg forventer ikke en hund som aldri kommer med en eneste lyd altså, men sånn hylebjeffing er grusomt å høre på. Jeg spurte noen som var der om akkurat det, og de sa at de aldri har giddet å prøve å trene det vekk, de syns ikke det gjør noe. Jeg vil tro/håpe at lyden kan være kontrollerbar om man feks bryter treningen når hunden bjeffer, eller lar vær å gire den opp så den er fullstendig hysterisk?

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Ann Sissel ved Tiililitas kennel. :) Hun trener aktivt agility med sine papillons! Forøvrig finnes det ikke "bruks"-linjer. Har selv hund fra en oppdretter som nesten utelukkende satser utstilling, men hun er veldig brukandes som potethund allikevel :) Det finnes dog et spenn i størrelse. Selv foretrekker jeg dem midt på skalaen (1,5-5kg er tillatt), sånn ca. 3,5 kg. Ann Sissel sine er vel ca. der tror jeg :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ja. Jeg satt ved AG-banen hele lørdag på Bø, det var ikke noe mer lyd på de mindre hundene enn det var på de større der, altså. Den som hyla verst, var en BC faktisk. Om man er litt allergisk mot lyd, bør man neppe trene AG i det hele tatt.

Åh, bare jeg som er uheldig og bare kjenner til gneldrebikkjer jeg da :D Bjeffer og varsler på alt og ingenting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker om du tørr å satse på at hunden lander under åtte kg, Lancashire heeler!! Rasestandarden deres sier at de ligger på mellom 5-8 kg, så om du tenker tispe fra normalt store linjer - så skal det egentlig gå helt fint. Jeg har ikke hatt en selv, men har møtt flere forskjellige og lest om enda flere :P

De egner seg til de hundesportene du skiserer (både tisper og hanner av normal høyde vil være innenfor størrelse "liten" i agility - så de trenger ikke å hoppe superhøyt), og de er små brukshunder, som trenger å bruke hodet. Minimalt med pelsstell.

Det med reserverthet er jeg ikke sikker på, da de jeg har møtt har vært veldig glade og "åpne". Men utifra rasestandarden skal den være en åpen og glad hund, men med vokt og "revirfølelse" (svenske standarden). Det er en buskapsdrivende gjeterhund, men jeg er ikke sikker på hvor mye gjeterinstikter de har.

Ved normalstor tispe vil den få plass i bag i kabinen, også en liten hannhund vil dette. Men en normalstørrelse hannhund (8kg) vil akkurat være for stor.

Lyd.. Altså, siden dette er en hund med vokt, så vil du ikke slippe unna lyd. Men det kan modereres veldig med rett trening! Likevel, så kan nok agility trigge en del lyd i den treningssammenhengen. (Men så nettopp på overraskende stille agilityvideoer av rasen på youtube nå :| Men noen av de kunne nok trenge litt mer motivasjon og speed! Og det trigger ofte lyden igjen)

Ikke at jeg skal prøve å "selge" deg en heeler, men det er av den type rase som jeg selv kunne vurdert som vår første hund istedet for kooiker. Pga. bla. trenbarhet og størrelse.

Men du må nok til Sverige (ikke at det er vanskelig i det hele tatt, men det blir en road-trip), og du må være nøye på mentalitet til foreldrene (brukes de til noe?) og helse (spesielt pl og øyne.).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, bare jeg som er uheldig og bare kjenner til gneldrebikkjer jeg da :D Bjeffer og varsler på alt og ingenting

Sannsynligvis? Jeg kan ikke si at alle hunder jeg kjenner (eller eier, for den saks skyld) som går som "liten", gneldrer noe større. En og annen kanskje, men at det er et must med liten hund, ser jeg ikke helt. Men jeg kan jo ha hatt umåtelig flaks med de småhundene jeg kjenner da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsynligvis? Jeg kan ikke si at alle hunder jeg kjenner (eller eier, for den saks skyld) som går som "liten", gneldrer noe større. En og annen kanskje, men at det er et must med liten hund, ser jeg ikke helt. Men jeg kan jo ha hatt umåtelig flaks med de småhundene jeg kjenner da..

Men jeg sa ikke at det var slik slavisk heller. "Litt sånn" brukte jeg for å uttrykke min usikkerhet i utsagnet :) Men vi har nok bare forskjellige erfaringer og slik er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :) Papillon så veldig fin ut syns jeg. Er det egne agility/bruks-linjer eller kan man forvente at de fleste av denne rasen kan passe til agility? Silky terrier tror jeg kanskje har for mye pelsstell? Det så ut som pelsen kunne være krevende om man vil holde den i utstillingskondisjon? Sheltie er jeg redd blir for stor for kabinen, men jeg har sett at de varierer endel i størrelsen :)

Jeg har vært på ett par agilitykonkurranser og treninger her i området for å kikke litt, og jeg syns også det var endel gneldring/stress på hundene. Jeg forventer ikke en hund som aldri kommer med en eneste lyd altså, men sånn hylebjeffing er grusomt å høre på. Jeg spurte noen som var der om akkurat det, og de sa at de aldri har giddet å prøve å trene det vekk, de syns ikke det gjør noe. Jeg vil tro/håpe at lyden kan være kontrollerbar om man feks bryter treningen når hunden bjeffer, eller lar vær å gire den opp så den er fullstendig hysterisk?

Det er fullt mulig ja :)

Jeg har en hund som er ganske vokal og hun har begrenset lyden i trening betraktelig. Lyd = stopp i treningen, fungerte greit her. Krever selvsagt at man er konsekvent, som med all annen trening :)

Hun har fortsatt noe lyd, men MYE mindre enn hun hadde, og levelig for min del.

Kan dansk svensk gårshund være noe?

(Usikker på vekten der så det bør sjekkes opp i.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Jeg er på utkikk etter en rase som kan passe disse kriteriene:

- agility, konkurranse

- rallylydighet, konkurranse

- utstilling

- lite pelsstell

- omgjengelig mot folk og dyr, helst ikke reservert

- liten nok til å få plass i bag i kabinen på fly, da jeg reiser noe innenlands for å besøke slekt

- lite lyd

Hva jeg kan tilby:

Jeg er veldig glad i å gå tur (i skogen). Nå går jeg uten hund, og går mellom 1,5 og 3 t fordelt på en eller to turer. Ellers ser jeg for meg agilitytrening 1-2 ganger i uken, og endel kurs og konkurranse i helgene.

Det er viktig for meg å ha en omgjengelig hund, det hjelper ikke om den er god i agility hvis den ikke fungerer i hverdagen. Da tenker jeg både på overdreven skepsis til folk og utagering på folk og hunder på tur. Dette er vel også en treningssak, men det finnes vel raser som har mer annlegg for disse problemene enn andre?

Jeg skjønner at det kanskje ikke finnes noen rase som oppfyller alle disse kravene, men det hadde vært gøy med innspill på raser som ihvertfall kan passe noen av dem :)

En frisk cavalier king charles spaniel, fra en oppdretter som MRI-scanner hundene, kan møte kravene dine. Min cavalier har ihvertfall lopper i blodet så det holder, og ville nok gjort det veldig bra i agility om banen lå litt nærmere. Som valp var hun ikke noe overbevisende LP-emne, men hun har blitt mye mer intelligent og mottakelig for trening etter puberteten. Utrolig snill og sjarmerende hund som elsker fremmede folk og andre hunder, og går veldig godt overens med alle.

Edit: hun går langt i krevende terreng også, men pelsen krever beskyttelse mot vann, da den blir våt og avkjøler henne. Hun fryser lett sammenliknet med større hunder, men det lar seg lett løse med strikkegensere, regndresser og potesko. Ørene holdes kortklipte, og en kan tre en "buff" i lanolinbehandlet ull over hodet på de våte dagene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon, Jack russel og Dansk Svensk gårdshund foreslår jeg.

Størrelsen på jack russel og dansk svensk gårdshund kan komme litt i grenseland med kabinen tror jeg, men tisper er jo litt mindre. Ellers er det jo pelsstell i form av napping på jacken om den blir strihåret, men jeg vet ikke hvor mye det egentlig er. Lyd er det i alle 3. Jacken er også en del mer aktiv og krever mer enn de to andre.

Papillon er den rasen jeg har mest erfaring med. Jeg har en på 9,5 år nå som jeg har brukt til utstilling, agility og lydighet, så jeg vil helt klart si at de egner seg godt til dette :ahappy: Aktivitetsmengden du beskriver er ca samme som vi har, og det følger papillonen fint med på. Det eneste jeg har syntes at hun har manglet det er utholdenhet i mentaltrening. Hun var min første hund, så jeg har lært i takt med henne. Så langt har vi opprykk til klasse 2 i hopp, mangler ett napp før vi har opprykk i agility også, og vi har opprykk til klasse 2 i lydighet. Min papillon er veldig sosial med mennesker, hun har noen problemer med andre hunder, men det tror jeg nok er henne som individ og ikke rasen. Lyd har papillonen, men min har så og si ingen varsling der jeg bor nå (veldig sentralt, mye mennesker som kommer og går) og ingen lyd i trening med mindre jeg jager henne opp.

Hiver med noen videoer og bilder av min papillon :ahappy:

https://www.youtube.com/watch?v=goyKGJ3a_3c

https://www.youtube.com/watch?v=0IH-2f7L8p0

13890858765_86ef6c9cba_z.jpg

Med sløyfe fra lydighetsstevnet :wub:

9106111289_a540b09194_z.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mye hund i en god jack. Bare vær obs på at de kan være ganske kranglete og tøffe i trynet. Ikke alltid like lett å temme akkurat den egenskapen som ble satt fokus på da de i utgangspunktet ble avlet som fryktløse hihunder.

Om jeg skulle hatt en ny liten sportshund, så ville jeg hatt en papalierjack fra de riktige foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd er noe man kan trene på og selv om man driver med agility, så betyr det ikke at man må tåle lyd eller at alle ag hunder hyler. Kommer en del an på treningsmiljøet. Det jeg har trent i har hatt stort sett stille hunder. Synes det er viktig sånn at ikke hundene har for mye stress.

Noen raser har så klart mer lyd i seg i andre og noen lager lyd under trening og er stille i hverdagen. Skjønner godt du vil ha en stille hund.

Ville også sett på phalene/pappillon. Kanskje heeler om du finner en med litt kortere rygg og god helse og mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan godt få DP uten masse lyd. De er supre å trene med, og har lite pelsstell. Det samme gjelder for ETT. Sjekk ut Kennel Narjana.

Jeg kjenner individer som ikke gneldrer hele tiden, men rasen generelt har en del lyd, og om man skal drive med agility og ikke ønsker lyd ville jeg ikke valgt en rase som har såppas med anlegg for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd på selve AG-banen er i høy grad trenbart. Fokusere mye på ro på banen(høres kanskje litt rart ut men...) jeg har jobbet vekk en del lyd hos schäferen min, stort sett i LP, men merker at på AG har hun lavere terskel for bjeffing/hyling. Så der kjører jeg veldig korte økter og roer ned med godbitsøk etter øktene, sånn at hun ikke får muligheten til å "renne over" og begynne å bråke. Jeg liker heller ikke lyd, så det er noe jeg har hatt i bakhodet hele tiden fra hun var liten. Nå er jo ikke schäferen aktuell for deg altså, men det blir jo det samme med lyden uansett.

Ellers holder jeg en knapp på papillon altså. Hadde en selv en kort periode, og gud for en kul hund! Tidenes klovn og lettlært, herlige hunder! Den jeg hadde varslet en del, men gikk godt overens med andre hunder og stort sett folk(han var misshandlingscase, så han er ikke særlig representativ for rasen når det kom til mennesker). De "normale" papillonene jeg har møtt har vært veldig trenbare og ikke sjenerende mye lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...