Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor uler hunder på lyder?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Har bare hørt aussien ule av mine to, og det har bare vært i situasjoner hvor hun har fått seperasjonsangst når hun skulle vært alene. Det gikk over så fort hun ble trygg på å bli "forlatt", og jeg har ikke hørt det siden. Heldigvis! For den ulingen hun kommer med er forferdelig hjerteskjærende og trist, syns jeg. De første gangene jeg hørte det kunne jeg ikke tro det var henne, for det var så rart å høre sånne triste lyder fra henne. De som bodde ovenfor oss sa hun ulte som en ulv... Det var vel litt ulve-aktig, men på en trist måte. :/ Er glad hun ikke ser sånn på å være alene lengre.

Prøvde å sette på masse filmer fra youtube hvor hunder ulte nå nettopp, og alt jeg fikk var:

- en småstressa Emma som jogget rundt i leiligheten og småpeip mens hun letet etter hundene som hadde det fælt
- en nysgjerrig My som satt og snudde på hodet og vrikket på ørene til høytalerne
- en stresset Bongo som begynte å skli rundt på parketten (han sklir heeeele tiden) mens han var tydelig brydd av lyden og ikke visste hva han skulle ta seg til

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uler ikke på lyder, og jeg har heller ikke greid å få det frem. Han ulte dog sorgfult når han hadde seperasjonsangst. Skikkelig vondt å høre på. :( Nå i det siste har han har skremt meg noe sinnsykt når han har ula i søvne midt på nattan. Sånt får man litt hjerteinfarkt av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo uler noen ganger av glede eller om han er misfornøyd med å ikke få være med i sauefjøset (bundet utenfor) :lol:

Eneste lydene jeg vet han uler på er én spesiell video på YouTube, samt når han var valp om vi klynket eller slikt (fremprovosert). Ellers så har han plent fått beskjed om å være en stille hund - noe han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling er jo en kjedegreie. Hvis en uler MÅ alle som hører det svare på, og de gir seg på likt. Det går ikke at en gir seg liksom. Festelig på treff/leirer når det starter uling i et hjørne, og på noen sekunder er det hundre bikkjer som uuuuler :P

Når hunder svarer opp andre lyder, er det nok en lyd som ligger nært opp til uling i tone, og de MÅ svare. Det er jo et kontaktsignal.

Interessant det du skriver der, var ikke klar over at de *måtte* svare. Ene ulvehunde vi hadde ulte, eller brølte mer eller mindre, hver gang han hørte sambo (hans hund) komme hjem, og min valp rett og slett klarte ikke å la være å bli med. Han var derimot bare litt søt når han dårlig låt 'ooooo' litt forsiktig ved siden av den store som lekte tåkelur.. Han gav seg på dagen når den store døde. Men da vet jeg hvorfor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeeeldig festlig når basenjien står i bur i bilen (åpen) på utstilling vedsiden av en bil med en haug med SH i. Og den som starter ulekoret er lille afrikaneren. :aww::lol:

Mine uler bare når de er ulykkelige alene.

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Det er kommunikasjon. De uler både for å samle flokken, advare andre flokker og for styrke de sosiale båndene tror jeg. :) Uler også sorgfult sånn som våre når de har mistet maken sin :(
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen min uler også. Det kan fremprovoseres ved å ule selv. Han blir litt stressa av det, men virker som han synes det er gøy. Ellers er det å holde på med pipeleker innendørs og lyder av andre hunder (eller ulver på tv) som uler som setter det igang. Han var vel rundt året første gang.

Trodde egentlig ikke dalmatinere, som ihvertfall virker som de er langt fra sitt ulveopphav, kunne ule. Men det virker som det er en rase hvor mange gjør det med ujevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere er jo ikke noe mindre hunder enn andre raser :P

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker...

Du har blitt lurt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uler når hun er skikkelig gira, for eksempel når vi skal til/kommer til faren min. Hvis jeg uler til henne svarer hun med å ule kanskje i 50% av tilfellene, og det er helt avhengig av hvilket stemningsleie hun er i - om hun "gidder" eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si dette: alle vet jo at hunder uler på kveldstid fordi de sender beskjeder rundt omkring, ala "Cruela de Ville har 99 dalmatiner valper fanget på ett gods!"

Så det på en dokumentarfilm av disney når jeg var lita, tenk :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen uler ved munnspill og noen ganger om vi uler til han. Vi har forsøkt å øve det inn etter at han plutselig gjorde det helt av seg selv. En periode ulte han litt hvis begge dro hjemmefra, men det ga seg fort.

I går begynte han å ule helt av seg selv, noe han ikke har gjort siden første gang han gjorde det, for ca. 1 år siden.

Det var fullmåne i går, og jeg begynte å tenke.... kan det ha noe med saken å gjøre? Er jo mange mennesker som gjør rare ting rundt fullmåne, sover dårlig, etc.... Får følge med på fullmånen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...