Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor uler hunder på lyder?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Har bare hørt aussien ule av mine to, og det har bare vært i situasjoner hvor hun har fått seperasjonsangst når hun skulle vært alene. Det gikk over så fort hun ble trygg på å bli "forlatt", og jeg har ikke hørt det siden. Heldigvis! For den ulingen hun kommer med er forferdelig hjerteskjærende og trist, syns jeg. De første gangene jeg hørte det kunne jeg ikke tro det var henne, for det var så rart å høre sånne triste lyder fra henne. De som bodde ovenfor oss sa hun ulte som en ulv... Det var vel litt ulve-aktig, men på en trist måte. :/ Er glad hun ikke ser sånn på å være alene lengre.

Prøvde å sette på masse filmer fra youtube hvor hunder ulte nå nettopp, og alt jeg fikk var:

- en småstressa Emma som jogget rundt i leiligheten og småpeip mens hun letet etter hundene som hadde det fælt
- en nysgjerrig My som satt og snudde på hodet og vrikket på ørene til høytalerne
- en stresset Bongo som begynte å skli rundt på parketten (han sklir heeeele tiden) mens han var tydelig brydd av lyden og ikke visste hva han skulle ta seg til

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uler ikke på lyder, og jeg har heller ikke greid å få det frem. Han ulte dog sorgfult når han hadde seperasjonsangst. Skikkelig vondt å høre på. :( Nå i det siste har han har skremt meg noe sinnsykt når han har ula i søvne midt på nattan. Sånt får man litt hjerteinfarkt av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo uler noen ganger av glede eller om han er misfornøyd med å ikke få være med i sauefjøset (bundet utenfor) :lol:

Eneste lydene jeg vet han uler på er én spesiell video på YouTube, samt når han var valp om vi klynket eller slikt (fremprovosert). Ellers så har han plent fått beskjed om å være en stille hund - noe han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling er jo en kjedegreie. Hvis en uler MÅ alle som hører det svare på, og de gir seg på likt. Det går ikke at en gir seg liksom. Festelig på treff/leirer når det starter uling i et hjørne, og på noen sekunder er det hundre bikkjer som uuuuler :P

Når hunder svarer opp andre lyder, er det nok en lyd som ligger nært opp til uling i tone, og de MÅ svare. Det er jo et kontaktsignal.

Interessant det du skriver der, var ikke klar over at de *måtte* svare. Ene ulvehunde vi hadde ulte, eller brølte mer eller mindre, hver gang han hørte sambo (hans hund) komme hjem, og min valp rett og slett klarte ikke å la være å bli med. Han var derimot bare litt søt når han dårlig låt 'ooooo' litt forsiktig ved siden av den store som lekte tåkelur.. Han gav seg på dagen når den store døde. Men da vet jeg hvorfor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeeeldig festlig når basenjien står i bur i bilen (åpen) på utstilling vedsiden av en bil med en haug med SH i. Og den som starter ulekoret er lille afrikaneren. :aww::lol:

Mine uler bare når de er ulykkelige alene.

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Det er kommunikasjon. De uler både for å samle flokken, advare andre flokker og for styrke de sosiale båndene tror jeg. :) Uler også sorgfult sånn som våre når de har mistet maken sin :(
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen min uler også. Det kan fremprovoseres ved å ule selv. Han blir litt stressa av det, men virker som han synes det er gøy. Ellers er det å holde på med pipeleker innendørs og lyder av andre hunder (eller ulver på tv) som uler som setter det igang. Han var vel rundt året første gang.

Trodde egentlig ikke dalmatinere, som ihvertfall virker som de er langt fra sitt ulveopphav, kunne ule. Men det virker som det er en rase hvor mange gjør det med ujevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere er jo ikke noe mindre hunder enn andre raser :P

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker...

Du har blitt lurt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uler når hun er skikkelig gira, for eksempel når vi skal til/kommer til faren min. Hvis jeg uler til henne svarer hun med å ule kanskje i 50% av tilfellene, og det er helt avhengig av hvilket stemningsleie hun er i - om hun "gidder" eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si dette: alle vet jo at hunder uler på kveldstid fordi de sender beskjeder rundt omkring, ala "Cruela de Ville har 99 dalmatiner valper fanget på ett gods!"

Så det på en dokumentarfilm av disney når jeg var lita, tenk :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen uler ved munnspill og noen ganger om vi uler til han. Vi har forsøkt å øve det inn etter at han plutselig gjorde det helt av seg selv. En periode ulte han litt hvis begge dro hjemmefra, men det ga seg fort.

I går begynte han å ule helt av seg selv, noe han ikke har gjort siden første gang han gjorde det, for ca. 1 år siden.

Det var fullmåne i går, og jeg begynte å tenke.... kan det ha noe med saken å gjøre? Er jo mange mennesker som gjør rare ting rundt fullmåne, sover dårlig, etc.... Får følge med på fullmånen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...