Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har bare hørt aussien ule av mine to, og det har bare vært i situasjoner hvor hun har fått seperasjonsangst når hun skulle vært alene. Det gikk over så fort hun ble trygg på å bli "forlatt", og jeg har ikke hørt det siden. Heldigvis! For den ulingen hun kommer med er forferdelig hjerteskjærende og trist, syns jeg. De første gangene jeg hørte det kunne jeg ikke tro det var henne, for det var så rart å høre sånne triste lyder fra henne. De som bodde ovenfor oss sa hun ulte som en ulv... Det var vel litt ulve-aktig, men på en trist måte. :/ Er glad hun ikke ser sånn på å være alene lengre.

Prøvde å sette på masse filmer fra youtube hvor hunder ulte nå nettopp, og alt jeg fikk var:

- en småstressa Emma som jogget rundt i leiligheten og småpeip mens hun letet etter hundene som hadde det fælt
- en nysgjerrig My som satt og snudde på hodet og vrikket på ørene til høytalerne
- en stresset Bongo som begynte å skli rundt på parketten (han sklir heeeele tiden) mens han var tydelig brydd av lyden og ikke visste hva han skulle ta seg til

:P

Skrevet

Min uler ikke på lyder, og jeg har heller ikke greid å få det frem. Han ulte dog sorgfult når han hadde seperasjonsangst. Skikkelig vondt å høre på. :( Nå i det siste har han har skremt meg noe sinnsykt når han har ula i søvne midt på nattan. Sånt får man litt hjerteinfarkt av :P

Skrevet

Keo uler noen ganger av glede eller om han er misfornøyd med å ikke få være med i sauefjøset (bundet utenfor) :lol:

Eneste lydene jeg vet han uler på er én spesiell video på YouTube, samt når han var valp om vi klynket eller slikt (fremprovosert). Ellers så har han plent fått beskjed om å være en stille hund - noe han er.

Skrevet

Uling er jo en kjedegreie. Hvis en uler MÅ alle som hører det svare på, og de gir seg på likt. Det går ikke at en gir seg liksom. Festelig på treff/leirer når det starter uling i et hjørne, og på noen sekunder er det hundre bikkjer som uuuuler :P

Når hunder svarer opp andre lyder, er det nok en lyd som ligger nært opp til uling i tone, og de MÅ svare. Det er jo et kontaktsignal.

Interessant det du skriver der, var ikke klar over at de *måtte* svare. Ene ulvehunde vi hadde ulte, eller brølte mer eller mindre, hver gang han hørte sambo (hans hund) komme hjem, og min valp rett og slett klarte ikke å la være å bli med. Han var derimot bare litt søt når han dårlig låt 'ooooo' litt forsiktig ved siden av den store som lekte tåkelur.. Han gav seg på dagen når den store døde. Men da vet jeg hvorfor

Skrevet

Veeeeeldig festlig når basenjien står i bur i bilen (åpen) på utstilling vedsiden av en bil med en haug med SH i. Og den som starter ulekoret er lille afrikaneren. :aww::lol:

Mine uler bare når de er ulykkelige alene.

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Skrevet

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Det er kommunikasjon. De uler både for å samle flokken, advare andre flokker og for styrke de sosiale båndene tror jeg. :) Uler også sorgfult sånn som våre når de har mistet maken sin :(
  • Like 1
Skrevet

Dalmisen min uler også. Det kan fremprovoseres ved å ule selv. Han blir litt stressa av det, men virker som han synes det er gøy. Ellers er det å holde på med pipeleker innendørs og lyder av andre hunder (eller ulver på tv) som uler som setter det igang. Han var vel rundt året første gang.

Trodde egentlig ikke dalmatinere, som ihvertfall virker som de er langt fra sitt ulveopphav, kunne ule. Men det virker som det er en rase hvor mange gjør det med ujevne mellomrom.

Skrevet

Dalmatinere er jo ikke noe mindre hunder enn andre raser :P

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker..

  • Like 1
Skrevet

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker...

Du har blitt lurt! :P

Skrevet

Min uler når hun er skikkelig gira, for eksempel når vi skal til/kommer til faren min. Hvis jeg uler til henne svarer hun med å ule kanskje i 50% av tilfellene, og det er helt avhengig av hvilket stemningsleie hun er i - om hun "gidder" eller ikke.

Skrevet

Mine uler stort sett til hverandre, varer mellom 30sek og et par minutter hvor hele flokken stemmer i. Ofte på kveldstid, og alle er gjerne ikke i samme rom så det ules fra alle kanter.

Synes det er litt koselig lyd jeg :-P

Skrevet

Jeg må bare si dette: alle vet jo at hunder uler på kveldstid fordi de sender beskjeder rundt omkring, ala "Cruela de Ville har 99 dalmatiner valper fanget på ett gods!"

Så det på en dokumentarfilm av disney når jeg var lita, tenk :ahappy:

  • Like 4
Skrevet

Dogoen uler ved munnspill og noen ganger om vi uler til han. Vi har forsøkt å øve det inn etter at han plutselig gjorde det helt av seg selv. En periode ulte han litt hvis begge dro hjemmefra, men det ga seg fort.

I går begynte han å ule helt av seg selv, noe han ikke har gjort siden første gang han gjorde det, for ca. 1 år siden.

Det var fullmåne i går, og jeg begynte å tenke.... kan det ha noe med saken å gjøre? Er jo mange mennesker som gjør rare ting rundt fullmåne, sover dårlig, etc.... Får følge med på fullmånen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...