Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden gikk til angrep og bet av øret til kvinne


bardmand
 Share

Recommended Posts

Jeg likte bildeteksten... "DOGO CANARIO: Rasen er en utmerket brukshund med en rekke egenskaper, blant annet som vakthund. Den kan dessuten bli en god familiehund for erfarne hundefolk. KILDE: WIKIPEDIA FOTO: Knight's Kennel"

Er litt uklart om det er en eller to hunder som har angrepet, siden begge var i bånd og den ene av de to slet seg. Men så lenge de var i bånd og den slet seg ved et uhell, kan kvinnen siktes for brudd på hundeloven?

Trist er det såklart uansett. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helt sikkert tro at kvinnen kan siktes. Man plikter å ha kontroll på hunden sin, og bruker man et bånd som hunden sliter seg ut av, evt at man ikke klarer å holde igjen har man jo ikke kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte bildeteksten... "DOGO CANARIO: Rasen er en utmerket brukshund med en rekke egenskaper, blant annet som vakthund. Den kan dessuten bli en god familiehund for erfarne hundefolk. KILDE: WIKIPEDIA FOTO: Knight's Kennel"

 

Er litt uklart om det er en eller to hunder som har angrepet, siden begge var i bånd og den ene av de to slet seg. Men så lenge de var i bånd og den slet seg ved et uhell, kan kvinnen siktes for brudd på hundeloven?

 

Trist er det såklart uansett. :(

Ut fra artikkelen var det bare dogo'n som angrep..

Men jeg tenker at en mentalt god hund angriper ikke sånn uten videre, så enten har det skjedd noe mer eller så har ikke hunden livets rett :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal ha så store muskelhunder hvis eneste bruksområde er vakt/vokt. Vi har boligalarmer og forsikringer. En sånn "tøff" muskelhund signaliserer egentlig bare at en mann har liten penis, men ikke penger nok til å kompensere med fin bil. Er det en kvinne som eier den skriker den angst og beskyttelsesbehov. [/generalisering]

Det er sikkert noen eierne av sånne hunder som er kunnskapsrike, ansvarsbevisste og flinke med hunden, men de fleste "sånne" hunder havner i hendene på folk som bare vil ha en tøff og skummelt utseende hund. Tro meg, jeg har kjent en del dårlige folk, og det er uten unntak denne typen hunder de velger. Jeg har _aldri_ sett en harry halvkriminell type med en mynde, spaniel eller retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra artikkelen var det bare dogo'n som angrep..

Men jeg tenker at en mentalt god hund angriper ikke sånn uten videre, så enten har det skjedd noe mer eller så har ikke hunden livets rett :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Men det står da flere steder at "hundenE angrep"? Og bildeteksten på siste bilde sier også at begge hundene ble avlivet. Så jeg ble heller ikke helt klok på om det bare var Dogoen eller begge... *forvirret*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helt sikkert tro at kvinnen kan siktes. Man plikter å ha kontroll på hunden sin, og bruker man et bånd som hunden sliter seg ut av, evt at man ikke klarer å holde igjen har man jo ikke kontroll.

Man kan dessverre aldri garantere at et bånd ikke glipper eller ryker, uansett størrelse hund, bånd eller eier. Problemet er jo bare når det skjer i slike situasjoner. Jeg har også hatt en rimelig solid sele som plutselig røk, midt ute på et sauejorde. Ikke særlig kult, heldigvis oppdaget ikke Odin sauene før jeg fikk tak i ham igjen...

Ut fra artikkelen var det bare dogo'n som angrep..

Men jeg tenker at en mentalt god hund angriper ikke sånn uten videre, så enten har det skjedd noe mer eller så har ikke hunden livets rett :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er en ganske tung vakthund, og en fremmed var inne på hundens revir (selv om den ikke bodde der, om hunden tilhørte sønnen og hun passet ham har den nok vært der nok til at stedet er "hans"), det kan være nok. Og artikkelen sier jo lite om hva hunden hadde gjort den siste timen annet enn å gå tur ("på jakt"?). Men unnskyldningen om at han har fått hoppe og hilse, og at det har gått over til angrep, synes jeg var litt tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan dessverre aldri garantere at et bånd ikke glipper eller ryker, uansett størrelse hund, bånd eller eier. Problemet er jo bare når det skjer i slike situasjoner. Jeg har også hatt en rimelig solid sele som plutselig røk, midt ute på et sauejorde. Ikke særlig kult, heldigvis oppdaget ikke Odin sauene før jeg fikk tak i ham igjen... Det er en ganske tung vakthund, og en fremmed var inne på hundens revir (selv om den ikke bodde der, om hunden tilhørte sønnen og hun passet ham har den nok vært der nok til at stedet er "hans"), det kan være nok. Og artikkelen sier jo lite om hva hunden hadde gjort den siste timen annet enn å gå tur ("på jakt"?). Men unnskyldningen om at han har fått hoppe og hilse, og at det har gått over til angrep, synes jeg var litt tynn.
Men det fritar deg ikke for ansvaret om hunden skambiter noen? Edit: Hadde han tatt sau hadde du stått ansvarlig da også, vil jeg tro.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan dessverre aldri garantere at et bånd ikke glipper eller ryker, uansett størrelse hund, bånd eller eier. Problemet er jo bare når det skjer i slike situasjoner. Jeg har også hatt en rimelig solid sele som plutselig røk, midt ute på et sauejorde. Ikke særlig kult, heldigvis oppdaget ikke Odin sauene før jeg fikk tak i ham igjen...

 

Det er en ganske tung vakthund, og en fremmed var inne på hundens revir (selv om den ikke bodde der, om hunden tilhørte sønnen og hun passet ham har den nok vært der nok til at stedet er "hans"), det kan være nok. Og artikkelen sier jo lite om hva hunden hadde gjort den siste timen annet enn å gå tur ("på jakt"?). Men unnskyldningen om at han har fått hoppe og hilse, og at det har gått over til angrep, synes jeg var litt tynn.

Altså, når en vedkommende står ute i gårdsplassen og ikke gjør noe, hunden kommer gående i bånd, så er det ikke vanlig blant vakthunder å bare gå til angrep sånn..

Det hadde vært helt annerledes hvis vedkommende kom gående inn i huset..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempetrist for alle parter – jeg tviler ikke et øyeblikk på at det hundeeieren siteres på i artikkelen er sant (altså at hun er fryktelig lei seg og ikke forstår hvordan dette kunne skje). Og forferdelig for den stakkars damen som ble angrepet :(

For meg er det ikke tvil om at en hund som angriper slik som dette, ikke har livets rett.

Forøvrig lurer jeg på hvor alle de ufyselige muskelhundene egentlig er hen... Jeg har truffet flere dogo canario, boerboel osv., og alle har vært helt skjønne, sosiale og lydige hunder jeg aldri har følt meg utrygg rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det står da flere steder at "hundenE angrep"? Og bildeteksten på siste bilde sier også at begge hundene ble avlivet. Så jeg ble heller ikke helt klok på om det bare var Dogoen eller begge... *forvirret*

litt lengre ned står det at hun ga sin hund til naboen mens hun gikk å tok vekk dogoen, så det virker som det er bare den som faktisk angrep.

Stygg sak. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempetrist for alle parter – jeg tviler ikke et øyeblikk på at det hundeeieren siteres på i artikkelen er sant (altså at hun er fryktelig lei seg og ikke forstår hvordan dette kunne skje). Og forferdelig for den stakkars damen som ble angrepet :(

For meg er det ikke tvil om at en hund som angriper slik som dette, ikke har livets rett.

Forøvrig lurer jeg på hvor alle de ufyselige muskelhundene egentlig er hen... Jeg har truffet flere dogo canario, boerboel osv., og alle har vært helt skjønne, sosiale og lydige hunder jeg aldri har følt meg utrygg rundt.

De løper rundt i parken utenfor her og jakter på miniatyrhunder til lunsj.

..neida. De fleste er ute og lufter eierne sine i bånd, når de ikke ligger inne og blir klødd på magen, men det er fortsatt sånn at folk flest som skaffer seg disse hundene ikke har verdens edleste hensikter med hundeholdet. En boligalarm, gode forsikringsavtaler og en mer passende hunderase ville vært en bedre investering for mange. Mulig mitt syn er farget av halvkriminelle idioter, men disse velger som sagt uten unntatt denne typen hunder. De vet ikke opp ned på hvordan en hund fungerer, men kjefter, rister i nakkskinnet, legger i bakken, røsker i halsbåndet og "freestyler" i oppdragelsen av dem. Mantraet er at det er viktig å vise bikkja hvem som er sjefen.

Jeg føler meg derfor ikke trygg når det kommer en sånn "lekepistol" med eieren på slep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De løper rundt i parken utenfor her og jakter på miniatyrhunder til lunsj.

..neida. De fleste er ute og lufter eierne sine i bånd, når de ikke ligger inne og blir klødd på magen, men det er fortsatt sånn at folk flest som skaffer seg disse hundene ikke har verdens edleste hensikter med hundeholdet. En boligalarm, gode forsikringsavtaler og en mer passende hunderase ville vært en bedre investering for mange. Mulig mitt syn er farget av halvkriminelle idioter, men disse velger som sagt uten unntatt denne typen hunder. De vet ikke opp ned på hvordan en hund fungerer, men kjefter, rister i nakkskinnet, legger i bakken, røsker i halsbåndet og "freestyler" i oppdragelsen av dem. Mantraet er at det er viktig å vise bikkja hvem som er sjefen.

Jeg føler meg derfor ikke trygg når det kommer en sånn "lekepistol" med eieren på slep.

Det der er tøys. De aller fleste som skaffer seg DC gjør det fordi de liker hundetypen og utseende. Og velger en hund de liker, når de først skal ha seg hund. Akkurat som deg. Jeg kjenner mange DC eiere som passer perfekt inn i fordommene du skisserer i tidligere innlegg, utseendemessig, og mange som er så langt fra du kan komme. Morsomt er det at enkelte av de med "heftigst" utseende (les tatoveringsspekkede black-metallere) tidligere hadde raser som chihuahua og borzoi :P

Selvsagt finner du også halvkriminelle idioter blandt eierene, og oppdretterene for den del. Derfor er det også ymse ute og går i rasen. I forhold til kvalitet og mentalitet :) Men de aller fleste er trivelige hunder, med tilsvarende eiere...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Stygg sak! :/

Reagerte litt på dette: "– Hundene forsøkte å treffe pulsåren på høyre side av halsen min. Der hadde jeg mange sår, sier hun fire dager før rettssaken starter." Jaha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stygg sak! :/

Reagerte litt på dette: "– Hundene forsøkte å treffe pulsåren på høyre side av halsen min. Der hadde jeg mange sår, sier hun fire dager før rettssaken starter." Jaha?

Rovdyr går ofte etter halspulsåren når de avlivet byttet sitt, så syns ikke det er overraskende at det er det hunder også vil gjøre. Kanskje en rar uttalelse, men med tanke på at hun hadde flere bitt i halsen så er det gjerne ikke å usannsynlig å tenke at det var dette hundene forsøkte på? Hunder er rovdyr de også, og instingtene om hvordan de skal avlive et bytte sitter nok dypt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mye av problemet med dogoen er at folk rett og slett ikke vet helt hva som kan bo i disse hundene, samt ymse mentalitet.

Har opplevd at noen oppdrettere promoterer dette som selskapshunder, og det er ikke uvanlig at oppdrettere avler på hunder med middels temperament. Så får man valper med dårlig/skummelt temperament, og en valpekjøper som tror de kjøper en selskapshund så har man ikke akkurat de beste forutsetningene for et godt hundehold med en slik type hund. Og ja, desverre tiltrekker ofte denne type rase seg feil type folk, men ikke alle som eier slike hunder er useriøse, kriminelle, eller kun på jakt etter en "skummel vakthund"? Kjenner faktisk at jeg blir litt fornærma av den genelariseringa der :P Min hund er en vakthund, ja, mange synes han ser skummelt ut, ja. Men han er også en utrolig lojal hund, kjempesnill med familien, han funker utmerket til lydighetstrening, funker greit til spor, kan både trekke og kløve. Så ja, han har flere bruksområder! Og de fleste jeg kjenner med denne type hund er seriøse folk, som har et godt og sunt hundehold. Ja, jeg vet om mange useriøse og noen kriminelle som har denne type hund og, men majoriteten er ikke slik!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...