Gå til innhold
Hundesonen.no

Foringstider og aktivitet.


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Her på øya er foringstider og aktivitet så veldig nøye, for å hindre magevrenging. Halvtimes hvil etter langtur og trekk. Så mat, og hunden skal være helt i ro i en time. Pleier trene lydighet også rett etter at vi kommer hjem før mat.

Opplegget fungerer dårlig for unge hannen vår, ihjelsultet når vi kommer hjem. Stresset og ukonsentrert under lydighet og har lurt om det går å strø ut 1/3 matbiter på veien fem minutt før vi er hjemme.

Gjorde det en gang, han drakk godt,og trente bra. Men er innmari nervøs for å gjøre noe "galt"så det blir min feil

Som jeg tenker; Det tar jo lang tid før tørrforet sveller. Han tusler, løper ikke fort

så for den saks skyld kunne jeg tenkt meg gi litt under hvilen også, 1/4. Da er det 25 min hjem.

Men vil ikke gjøre noe uforsvarlig!

Så hvordan forer dere, tilpasset mye aktivitet?

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke gi ham er kjøttbit eller noe sånt litt før dere går ut på tur? Det sveller ikke og det er jo ikke sånn at de får magedreining av å ha bittelitt mat i magen.

Jeg gir alltid litt mat før vi går tur på morgenen, og så får han frokost ca en halvtime etter tur. Middag får han på kveldstid når vi er ferdig med turer for dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det like viktig å vente med foring etter tur som det er å vente med tur etter foring? Jeg pleier altid å vente med tur minimum en time etter foring, men kjenner jeg er ikke like nøye mottsatt.. Er det veldig dumt? (har liten hund/mellompuddel)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller gått for mat som ikke sveller mye, enn å være så nøye på tid.

Selv venter jeg alltid med tur en stund etter at hovedmåltidet for dagen er gitt, men har ikke noen betenkeligheter med å gi måltid nr. 2 ganske rett etter vanlig tur, da dette er betydelig mindre og ikke sveller. Råfôrer, men er jo fullt mulig å la tørt svelle helt før det gis og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi ikke så nøye på det. Skal vi ut på en vanlig båndtur så kan vi godt gå mer eller mindre rett etter maten, skal vi ut på en litt hardere tur type ski/sykkel fra morgenen av så gir jeg gjerne litt mindre mat, halv frokost kanskje og prøver å vente en time før vi er ute på tur, men det blir det jo gjerne uansett når vi skal kjøre dit og ordne utstyr osv. også gir jeg resten etter vi kommer hjem igjen. Om du går tur på ettermiddagen kan du jo gi et lite måltid før du går ut? Eller ta med litt å ta et lite søk eller noe ila turen som du foreslår selv. Etter tur tar jeg sjeldent noen hensyn, unntakene er etter skikkelig hardtur hvor hundene peser som gale når vi er kommet hjem(som regel etter sykkeltur e.l. på sommeren), da får de roe ned litt før de får mat, kanskje 15-30 min alt etter som. Magedreining er forøvrig ikke hovedårsaken til at jeg passer på når jeg gir mat ifht tur, det er like mye for at det er ubehagelig for hunden å løpe/jobbe på full mage.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker heller ikke så mye over det. Går vi hovedtur som morgentur får han frokosten sin (vom + litt tørrfôr) omtrent med en gang vi kommer inn igjen, uavhengig av hvordan turen har vært. Etter en vanlig morgentur får han frokosten sin med en gang når vi kommer inn, for da tusler vi bare i nabolaget for å gå på do. Middag/kvelds (tørrfôr) får han på kvelden en gang, enten rett før, rett etter eller midt mellom turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker overhodet ikke på fôringstider ifm aktivitet, må jeg innrømme. Men mine spiser rolig og sluker ikke maten, og magedreining eksisterer jo omtrent ikke på små raser, @tmp. Jeg tenker det blir litt som myten om at en ikke skal bade etter å ha spist.

Dachs er en av rasene som er mest utsatt for magedreining etter hva jeg har lest. Som da har dyp brystkasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk alle! :) Nå skal jeg fundere litt' og få endret rutinene så det passer både oss og hundene, bedre. Uansett blir det ulike rutiner på de to. God ide å bløte litt av maten for Quo, lager mere fyll i magen fortere, og magert geitekjøtt på morgenkvisten er vel slankende ;) Siste uken har han begynt få siste måltid klokken fem. For å få siste turen tidligere på kvelden. Og får et tyggebein eller kong, mens han går til ro etter siste tisse-bæsjetur ca halv åtte tiden. Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker overhodet ikke på fôringstider ifm aktivitet, må jeg innrømme. Men mine spiser rolig og sluker ikke maten, og magedreining eksisterer jo omtrent ikke på små raser, @tmp. Jeg tenker det blir litt som myten om at en ikke skal bade etter å ha spist.

Dette skal visstnok være en myte. Uavhengig av størrelse så er jo raser med dyp brystkasse mer utsatt (ex. dachs, whippet, italiensk mynde). Vet om chihuahua som har fått magedreining, så det er ikke forbeholdt store hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er en av rasene som er mest utsatt for magedreining etter hva jeg har lest. Som da har dyp brystkasse.

Dette skal visstnok være en myte. Uavhengig av størrelse så er jo raser med dyp brystkasse mer utsatt (ex. dachs, whippet, italiensk mynde). Vet om chihuahua som har fått magedreining, så det er ikke forbeholdt store hunder..

Aaa, det kan du se, jeg veit at store raser som er litt slukhalsete kan få magedreining, men aldri tenkt på den eksteriøre detaljen, som egentlig er ganske logisk. :thumbs: Fortsatt ikke spesielt nervøs for mine særspiste shibaer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er ganske streng på det med hvile etter mat. Har jeg det hektisk og ikke har tid til å la hundene hvile en time etter maten så får de heller frokost når de kommer hjem. Når det skal sies, så var magen til ene hunden min på god vei til å dreie seg tidlig på morgenen, lenge etter mat og i forbindelse med en kjapp tissetur så sikker er man dessverre aldri. Han har vært farlig nære to ganger, og jeg har fått beskjed om at det med stor sannsynlighet skjer igjen, så derfor er jeg veldig påpasselig når det kommer til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Gåturer tenker jeg ikke på at de ikke kan få mat rett etter, men turer med mer løping eller hard jobbing hvor de får opp pulsen og får tatt seg litt ut er jeg ganske nøye på at de ikke skal få mat rett etterpå. Vanlig gåtur har jeg bevisst gitt mat rett etter for å få eldste hunden min til å spise da han var unghund. Det var bare da han hadde matlyst. Men etter mer slitsomme turer fikk han også vente litt ja.

Aaa, det kan du se, jeg veit at store raser som er litt slukhalsete kan få magedreining, men aldri tenkt på den eksteriøre detaljen, som egentlig er ganske logisk. :thumbs: Fortsatt ikke spesielt nervøs for mine særspiste shibaer. :P

Det er nok ikke utelukkende knytta til slukhalser heller. Min hobbyanorektiske berner fikk magedreining ca 5 timer etter hun hadde småspist ett lite måltid :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en rase som kan være veldig utsatt for magedreining, og jeg kjenner dessverre til mange som både har dødd av det og som er operert for det og har overlevd. Det er liksom skrekken min, det der.

Mine hunder får en liten frokost av tørrfor spredt utover gulvene her før jeg drar på jobb. De får ikke mat igjen før utpå kvelden (gjerne ikke før i 9-10-tida) når vi er ferdige med alle fysiske utskeielser. Jeg lar det alltid gå minst en time fra vi har kommet hjem etter trening og til de får middagen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er en av rasene som er mest utsatt for magedreining etter hva jeg har lest. Som da har dyp brystkasse.

Det tror jeg stemmer uhyre dårlig, rett og slett. Jeg har hørt om to dachser opp gjennom åra som har fått magedreining. (Og jeg får med meg det meste innen rasene i norden ;) ) Den ene var 12 år gammel, og hadde spist en hel loff den hadde stjålet. Den andre hadde fått en vel stor frokost før den ble sluppet på jakt (men det er ikke normalt, så der må det ha vært noe annet inn i bildet)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det tror jeg stemmer uhyre dårlig, rett og slett. Jeg har hørt om to dachser opp gjennom åra som har fått magedreining. (Og jeg får med meg det meste innen rasene i norden ;) ) Den ene var 12 år gammel, og hadde spist en hel loff den hadde stjålet. Den andre hadde fått en vel stor frokost før den ble sluppet på jakt (men det er ikke normalt, så der må det ha vært noe annet inn i bildet)

Veterinæren som opererte bernern min kom ihvertfall med dach som eksempel på liten rase han hadde behandla for magedreining mange ganger når jeg nevnte at dette vel var ett problem på store hunder. Så hvor vanlig det er på rasen vet jeg ikke, men han hadde nå ihvertfall behandla en god del og anså rasen som spesielt utsatt. Han hadde forøvrig også hatt en chiahuahua inne med magedreining et par år tidligere. Det har jeg aldri hørt om før, men det finnes vel kanskje enkelttilfeller i alle raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren som opererte bernern min kom ihvertfall med dach som eksempel på liten rase han hadde behandla for magedreining mange ganger når jeg nevnte at dette vel var ett problem på store hunder. Så hvor vanlig det er på rasen vet jeg ikke, men han hadde nå ihvertfall behandla en god del og anså rasen som spesielt utsatt. Han hadde forøvrig også hatt en chiahuahua inne med magedreining et par år tidligere. Det har jeg aldri hørt om før, men det finnes vel kanskje enkelttilfeller i alle raser :)

Tipper det er enkelttilfeller i alle raser, ja. Hadde det vært spesielt vanlig på dachs, ville jeg utvilsomt ha vært borte i langt fler tilfeller.

Nå har jo TS en stor rase, men hvor vanlig det er på akkurat Sch. er det sikkert andre som kan svare langt bedre på.

I forhold til fôring/aktivitet har jeg aldri tatt noen spesielle hensyn iht. Dachsene, Støvere og fuglisene (selv om sistnevnte vel kan være noe utsatt?) Doberene var jeg mer nøye med å ikke feks kjøre med rett etter mat, for der er jo magedreining ganske vanlig. Fôring etter aktivitet har jeg aldri tenkt over som noe man bør være forsiktig med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tenkt over at man må vente med mat etter aktivitet også, bare tenkt over aktivitet etter mat . ..

Nå har han ikke fått mat rett etter vi har kommet hjem etter aktivitet, men det er mer ubevisst og heller tilfeldig..

Da vet man det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Tipper det er enkelttilfeller i alle raser, ja. Hadde det vært spesielt vanlig på dachs, ville jeg utvilsomt ha vært borte i langt fler tilfeller.

Nå har jo TS en stor rase, men hvor vanlig det er på akkurat Sch. er det sikkert andre som kan svare langt bedre på.

I forhold til fôring/aktivitet har jeg aldri tatt noen spesielle hensyn iht. Dachsene, Støvere og fuglisene (selv om sistnevnte vel kan være noe utsatt?) Doberene var jeg mer nøye med å ikke feks kjøre med rett etter mat, for der er jo magedreining ganske vanlig. Fôring etter aktivitet har jeg aldri tenkt over som noe man bør være forsiktig med en gang.

Fuglisene er utsatt på det området ja, dessverre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forer ikke FØR aktivitet. GRUNN: foring fører til at blodvolumet forskyves mot tarm pga økt behov fra tarmen når den omsetter maten. Så dermed øker risikoen for tarmdreining hvis man forer før trening.
Å fore ETTER trening spiller ingen rolle.

Oftest skjer magedreining tilfeldig uten at man finner en klar grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg stemmer uhyre dårlig, rett og slett. Jeg har hørt om to dachser opp gjennom åra som har fått magedreining. (Og jeg får med meg det meste innen rasene i norden ;) ) Den ene var 12 år gammel, og hadde spist en hel loff den hadde stjålet. Den andre hadde fått en vel stor frokost før den ble sluppet på jakt (men det er ikke normalt, så der må det ha vært noe annet inn i bildet)

Da skal du få en tredje. Søstra mi mista sin dachs i høst/vinter til magedreining ;) Den var 8 år gammel og kom ut av det blå. Ikke pga noe mat/aktivitet kombinasjon. Ellers har hennes nye oppdretter advart mot magedreining siden hun selv har hatt det på sin(e) hund(er) og hørt om flere tilfeller (=utsatt og mer disponibel rase), og de innførte da slaviske foringstider og er selvfølgelig livredd for å trigge en lignende situasjon.

Så å si bastant at det skjer sjelden synes jeg er litt dumt.. For regner med det ikke er alt som går rundt, spesielt av folk som ikke er særlig innblandet i noe hundemiljø..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter alltid minst halvannen time etter mat, selv med vanlig tur. Det er mest fordi jeg synes selv at det er ubehagelig med mye aktivitet når magen er full! Får lett hold eller vondt i magen. Kan ikke skjønne at det skal være så annerledes med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg stemmer uhyre dårlig, rett og slett. Jeg har hørt om to dachser opp gjennom åra som har fått magedreining. (Og jeg får med meg det meste innen rasene i norden ;) ) Den ene var 12 år gammel, og hadde spist en hel loff den hadde stjålet. Den andre hadde fått en vel stor frokost før den ble sluppet på jakt (men det er ikke normalt, så der må det ha vært noe annet inn i bildet)

At det er veldig vanlig er det kanskje ikke, men denne rasen og andre raser med dyp brystkasse, er hvertfall noe mer utsatt enn andre, slik jeg har forstått det.

_

Så på et norsk TV-program med veterinærer en gang, og det kom inn en Briard som skulle opereres for å minske risikoen for magedreining, da det ble sagt at rasen var ekstra utsatt, og denne familien hadde mistet sin tidligere hund av samme rase grunnet dette.

Men har Briard noe dypere brystkasse enn andre hunder på samme str. egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...