Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Engelsk bulldog, basset, shar pei, dachs, cavalier, griffon petit <variant>, boxer, showschäfer, pekingeser, mops, miniatyr bullterrier, (edit:) alle de rasene som har masse hår i øynene, ...

Fyll gjerne ut listen.

1: Er det virkelig i tråd med norsk lov å tillate avl av disse i det hele tatt, mtp dyrevelferd? Vi VET at så og så mange av dem blir syke og får helseplager pga genetikken, på tross av all verdens testing, fordi hele rasen ble grunnlagt på ren innavl,

2: Er det mulig å omgå regelen som sier at vi må forholde oss til rasestandard i rasens hjemland? Engelskmennene, t.eks., er jo helt forskrudde når det kommer til hundehelse. Får ikke dommere dårlig samvittighet over å premiere en cavalier, en bulldog eller en schäfer etter den nåværende rasestandarden? Det burde strengt tatt vært helt utrolig pinlig å stå der og gi cert og CACIB til en freakshow mutant av et sykt avlsfokus som kun har gitt lidelse for hundene.

3: (forutsetter å kunne se bort fra de delene av rasestandardene som gir plagene utgangspunktet) Er det egentlig forsvarlig å forsøke å avle vekk sykdommene og de ekstreme trekkene? Tenk f.eks. på antallet basset- og cavaliervalper som må gjennomgå med helseproblemer om vi vil "redde rasen" gjennom renraset avl.

  • Like 2
  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente j

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blo

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere e

Skrevet

Det finnes noen mops i england som ser kurante ut faktisk, så der har jeg litt troa på om oppdretterene bare fikk snuten ut av trynet (i stedet for fingern ut av rektum :D hø hø hø!!!) så kunne man reddet denne artige lille rasen.

Sjekk disse kulingene:

10632752_10155166852790525_4262097994005

Men jeg tror toget er gått for engelsk bulldog, basset og pekigneserene. Kan hende det finnes slike bra eksemplarer der og. Spørsmålet er vel hvorvidt det ikke bare blir ekstrem innavl. Synd. Kanskje det skulle blitt initiert samme opplegg som på lundehund?

Skrevet

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blod fra andre og friskere/bedre konstruerte raser. Det må selvsagt gjøres skikkelig og man må ha en plan. Og nei, mange raser i dag synes jeg det rett og slett burde vært forbudt og avle på, slik ståa er. Når man omtrent ikke får avkom uten plager av en eller annen sort lengre så er det rett og slett dyreplageri og burde vært behandlet deretter.

  • Like 12
Skrevet

For Cavalieren tenker jeg i alle fall at mye strengere avlsretningslinjer hadde vært et steg i riktig retning. Sånn som det er nå avles det over en lav sko på hummer og kanari som knapt nok er helsestestet i det hele tatt. Men når man får solgt en valp til fullpris uten at foreldrene er så mye som øyelyst engang er det kanskje et håpløst prosjekt å få rasen på rett kjøl...

Skrevet

Jeg tror at de fleste raser kan komme på rett kjøl igjen. Ta inn nytt blod ved å krysse inn andre raser, som vi vet at det har vært suksess med hos andre raser. Jeg har skrevet en blogg om et prosjekt noen oppdrettere i Tyskland holder på med, kalt retromops. De ønsker da altså å avle frem igjen slik rasen så ut i utgangspunktet med mer snute for at de lettere kan få puste.
Så jeg tror det finnes håp, så lenge det finnes noen som har hodet og hjertet på rett plass.
http://www.hunden.no/blogg/blogg.html?blid=82944&bid=6183

  • Like 2
Skrevet

Tja, flere av de nevnte rasene HAR jo sunne og funksjonelle bruksvarianter... (Schäfer, Dachs bla) Men det gjør jo ikke akkurat at utstillingfolket (og da særlig i USA, GB og Østen) avler noe mindre ekstreme varianter for det :P

  • Like 2
Skrevet

En annen ting som kunne blitt gjort, ihvertfall i teorien, er jo å holde oppdrettere ansvarlig for syke valper. Ikke alle, det går ikke, men der de rammes av sykdommer som man vet finnes på rasen og som det burde vært testet for, forutsatt at foreldre/linjer er for dårlig utredet før de settes i avl eller i tilfeller hvor foreldre/linjer beviselig har grums hvor oppdretter enten har gitt f i det eller ikke har sjekket for paring.

Skrevet

En annen ting som kunne blitt gjort, ihvertfall i teorien, er jo å holde oppdrettere ansvarlig for syke valper. Ikke alle, det går ikke, men der de rammes av sykdommer som man vet finnes på rasen og som det burde vært testet for, forutsatt at foreldre/linjer er for dårlig utredet før de settes i avl eller i tilfeller hvor foreldre/linjer beviselig har grums hvor oppdretter enten har gitt f i det eller ikke har sjekket for paring.

Forbrukerkjøpsloven skal jo i utgangspunktet dekke dette, om hunden blir syk av en arvelig defekt før den fyller fem år. Men i praksis er jeg usikker på hvordan det stiller seg for en kjøper å få erstatning. Jeg orker ihvertfall ikke bruke masse penger på advokat og sette himmel og jord i bevegelse for å få igjen penger eller (*grøss*) en ny hund fra samme oppdretter, som er lavtlønnet deltidsansatt med en skokk unger, og sannsynligvis aldri vil være i stand til å gjøre opp for seg utover å produsere nye valpekull.

Om dette var mer allment kjent, og en del av standard kjøpskontrakt ville det kanskje bli lettere. Prisen på valper av risikoraser vil skyte i været som en følge av det, men det er ikke nødvendigvis så dumt. Se f.eks. på miniatyr bullterrier; de har så store utfordringer med alskens sykdommer, og høye reiseutgifter ifbm parringer for å få mer genetisk variasjon fra friske hunder, at prisen på valp uten diskvalifiserende feil er oppe i 25 000 kr i Sverige.

Skrevet

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis folk hadde slutta å kjøpe disse bikkjene, så hadde problemet med uvettig avl opphørt.

(Forresten finnes det ålreite sharpeier. De kalles tradisjonell, kinesisk sharpei og har stram hud på hodet. Ser litt ut som en grovere utgave av thai ridgeback i hodet).

  • Like 4
Skrevet

Tja, flere av de nevnte rasene HAR jo sunne og funksjonelle bruksvarianter... (Schäfer, Dachs bla) Men det gjør jo ikke akkurat at utstillingfolket (og da særlig i USA, GB og Østen) avler noe mindre ekstreme varianter for det :P

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere enn den andre.

Alle elsker å fortelle hvor frisk bruksschäferen er (har man rett rygg er man frisk, vettu), men det har ingen forankring i virkeligheten. Ja, det finnes oppdrettere som er opptatt av helse og et funksjonelt eksteriør, men de finner man i begge leire. En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

  • Like 6
Skrevet

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere enn den andre.

Alle elsker å fortelle hvor frisk bruksschäferen er (har man rett rygg er man frisk, vettu), men det har ingen forankring i virkeligheten. Ja, det finnes oppdrettere som er opptatt av helse og et funksjonelt eksteriør, men de finner man i begge leire. En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

Så hundene som er i bruk i forsvar og politi feks, er like vinglete og sært skrudd sammen som en Amerikansk utstillingshund? Det er jo synd. I så fall trekker jeg tilbake Schäfer som eksempel :)

Skrevet

Så hundene som er i bruk i forsvar og politi feks, er like vinglete og sært skrudd sammen som en Amerikansk utstillingshund? Det er jo synd. I så fall trekker jeg tilbake Schäfer som eksempel :)

Nå snakket jeg om helse, ikke om hvor brukandes hunden er til ulike aktiviteter. Og det er vel ingen i Europa som avler på amerikanske linjer (amerikanerne har sin egen rasestandard). Forøvrig, det finnes skraphunder blant bruksschäferen også, å være bruksschäfer er ikke ensbetydende med verken god helse, god funksjon eller god mentalitet, like lite som at å være utstillingsschäfer er ensbetydende med dårlig helse, dårlig funksjon og dårlig mentalitet.

Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter.

Å avle på krokodiller er like ille som å avle på championer, når det er det eneste kriteriet for avl.

  • Like 4
Skrevet

Nå snakket jeg om helse, ikke om hvor brukandes hunden er til ulike aktiviteter. Og det er vel ingen i Europa som avler på amerikanske linjer (amerikanerne har sin egen rasestandard). Forøvrig, det finnes skraphunder blant bruksschäferen også, å være bruksschäfer er ikke ensbetydende med verken god helse, god funksjon eller god mentalitet, like lite som at å være utstillingsschäfer er ensbetydende med dårlig helse, dårlig funksjon og dårlig mentalitet.

Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter.

Å avle på krokodiller er like ille som å avle på championer, når det er det eneste kriteriet for avl.

Det var vel akkurat derfor jeg nevnte eksteriøravel spesielt i US, GB og Østen ;) Fordi de gjerne har andre typer - og standarder enn vi har her på berget... Men alikevel blir raseeksemplene hentet defra?

At helse er vanvittig mye mer enn bygning, er en selvfølge. Men når bikkja ikke greier å gå utenfor asfalten (som en Am. Dachs...) så hjelper det ikke så mye at den er fri for andre sykdommer liksom :P

Men det er et problem DER, og har fint lite med FCI standard å gjøre...

Her blir det først et problem når noen oppdrettere synes det ser fint ut, og importerer dritten...

Skrevet

En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

OT, men jeg gikk på kurs med en av de (som da var ca åtte/ni uker), og jeg skjønner ikke hvordan de kunne bli solgt så unge... Det var vel en mor som døde og en irritert fostermor inne i bildet, men lell.

Og jeg er faktisk enig med Tuvane. Det er mye rart på bruksschäferen også. Jeg er selv ikke fan av utstillingsvarianten (om man kan kalle dem det), men det blir veldig svart/hvitt å si at bruksen er frisk, mens utstillingen ikke er det. De sliter med mye av det samme: svak overlinje, svake mellomhender, allergier, HD og AD.

Skrevet

OT, men jeg gikk på kurs med en av de (som da var ca åtte/ni uker), og jeg skjønner ikke hvordan de kunne bli solgt så unge... Det var vel en mor som døde og en irritert fostermor inne i bildet, men lell.

Mor til det kullet er IKKE død.

Og da beholder man kullet som "kull" fram til de er 7-8 uker...

Skrevet

Mor til det kullet er IKKE død.

Og da beholder man kullet som "kull" fram til de er 7-8 uker...

Da har jeg enten fått feil info av eieren eller så snakker vi om to forskjellige kull.

Det siste er jeg veldig enig i

Skrevet

OT, men jeg gikk på kurs med en av de (som da var ca åtte/ni uker), og jeg skjønner ikke hvordan de kunne bli solgt så unge... Det var vel en mor som døde og en irritert fostermor inne i bildet, men lell.

Og jeg er faktisk enig med Tuvane. Det er mye rart på bruksschäferen også. Jeg er selv ikke fan av utstillingsvarianten (om man kan kalle dem det), men det blir veldig svart/hvitt å si at bruksen er frisk, mens utstillingen ikke er det. De sliter med mye av det samme: svak overlinje, svake mellomhender, allergier, HD og AD.

Mor til det kullet er IKKE død.

Og da beholder man kullet som "kull" fram til de er 7-8 uker...

Mor til kullet er ikke død nei. Og uansett, valper klarer seg fint uten moren sin når de er seks uker, men de har fremdeles et stort behov for hverandre (bitehemning, sosialisering osv). Ifølge schäferhundklubbens regelverk er minimumsalder for overtagelse 7 uker, og den første valpen ble overtatt før den i det hele tatt var seks uker.

  • Like 1
Skrevet

Se f.eks. på miniatyr bullterrier; de har så store utfordringer med alskens sykdommer, og høye reiseutgifter ifbm parringer for å få mer genetisk variasjon fra friske hunder, at prisen på valp uten diskvalifiserende feil er oppe i 25 000 kr i Sverige.

Det her var nytt for meg, vet ikke helt om det er noe du har resonnert med selv, eller fått vite av minibull-oppdrettere. Grunnen til at prisen på minibullene ligger på 20 000 kr +/- (i hele Norden) er nok mer et resultat av tilbud og etterspørsel. Det er ikke noe dyrere for disse å ta frem et kull, enn hos andre raser som ikke er så utbredt.

At helsen er så som så er sant, men jeg mener oppdrettere spesielt her i Norden stort sett gjør en god jobb med å ta frem friske og fine hunder.

Skrevet

Jeg tror en del hunderaser er forbi muligheten for redning, og burde ikke lenger avles på. Når størsteparten blir syke av de samme problemene tenker jeg at det kun er for vår del at vi fortsetter avlinga, og er mer dyreplageri enn noe annet. En hund som aldri ble til lider ikke. Jeg tror ikke verden blir et fattigere sted om fullstendig ødelagte hunderaser dør ut.

  • Like 5
Skrevet

Mye ekstremavl kunne nok vært unngått dersom valpekjøpere hadde vært sitt ansvar bevisst og faktisk gjort litt research på oppdretter og linjer før kjøp. Seriøse oppdrettere som prioriterer helse finner man alltids, bare man er villig til å lete litt.

Guest Gråtass
Skrevet

 

Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er høyere forekomst av hd blant eksteriør oppdrettere enn blant bruks opprettede schäfere. Det å si noe annet er i beste fall ønsketenkning. Årsaken til dette er klar, det er langt mindre mørketall blant bruksoppdrettere enn eksteriøroppdrettere. Å bruke dette valpekullet som eksempel på hvor ille det står til i bruksleiren er søkt og lite representativt for bruksoppdrettere og det tror jeg du veit godt.

Skrevet

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er høyere forekomst av hd blant eksteriør oppdrettere enn blant bruks opprettede schäfere. Det å si noe annet er i beste fall ønsketenkning. Årsaken til dette er klar, det er langt mindre mørketall blant bruksoppdrettere enn eksteriøroppdrettere. Å bruke dette valpekullet som eksempel på hvor ille det står til i bruksleiren er søkt og lite representativt for bruksoppdrettere og det tror jeg du veit godt.

Jeg har da ikke sagt at det står ille til i bruksleiren? Bare at forskjellen mellom bruks og show er liten når det gjelder helse og sykdom. Eksemplet var forøvrig for å statuere at det at man oppdretter bruksschäfer ikke nødvendigvis betyr at alt man gjør er seriøst. Det finnes da plenty av useriøse utstillingsoppdrettere også, men de er normalt sett ikke medlem av schäferhundklubben.

Om hunden har HD eller ikke har lite med om den er bruksschäfer eller ikke, men hvilke linjer den kommer fra. Ja, bruksschäferen har høyere røntgingsfrekvens enn det utstillingsschäferen har, så resultatene der er sikrere, men det er da et tilfeldig utvalg som blir røntget av utstillingsschäferne. Resultatene er derfor ikke like sikre, men det er nå det eneste man har å gå på.

Problemet er jo at folk avler på hunder med HD og hunder med lav HD-indeks, og uansett bruks eller utstilling går det utover rasen.

Skrevet

Jeg tror også at en del oppdrettere avler på den måten de alltid har gjort, istedet for å sette seg inn i de sykdommene som finnes i rasen og jobbe aktivt med avlsplanleggingen. Ser at en del har sine "helter" innen oppdretterverden og følger deres ord slavisk - hvis de tror på linjeavl og det fine med å bruke matadorer så spres det...

Vet jo om en del oppdrettere som tenker sånn at oj - tispa ble slitsomt inbilt og litt stresset under første/andre løpetid, ja da setter jeg et kull på henne da så roer det seg...

Skrevet

Litt off topic her, men regnes bruks- og utstillingsschæfer som to forskjellige raser?

Nei. Schäfer er schäfer. Rasen deles derimot i normalhår og langhår, men den eneste forskjellen er pelslengde. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...