Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelagte raser - utrydde eller endre?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Engelsk bulldog, basset, shar pei, dachs, cavalier, griffon petit <variant>, boxer, showschäfer, pekingeser, mops, miniatyr bullterrier, (edit:) alle de rasene som har masse hår i øynene, ...

Fyll gjerne ut listen.

1: Er det virkelig i tråd med norsk lov å tillate avl av disse i det hele tatt, mtp dyrevelferd? Vi VET at så og så mange av dem blir syke og får helseplager pga genetikken, på tross av all verdens testing, fordi hele rasen ble grunnlagt på ren innavl,

2: Er det mulig å omgå regelen som sier at vi må forholde oss til rasestandard i rasens hjemland? Engelskmennene, t.eks., er jo helt forskrudde når det kommer til hundehelse. Får ikke dommere dårlig samvittighet over å premiere en cavalier, en bulldog eller en schäfer etter den nåværende rasestandarden? Det burde strengt tatt vært helt utrolig pinlig å stå der og gi cert og CACIB til en freakshow mutant av et sykt avlsfokus som kun har gitt lidelse for hundene.

3: (forutsetter å kunne se bort fra de delene av rasestandardene som gir plagene utgangspunktet) Er det egentlig forsvarlig å forsøke å avle vekk sykdommene og de ekstreme trekkene? Tenk f.eks. på antallet basset- og cavaliervalper som må gjennomgå med helseproblemer om vi vil "redde rasen" gjennom renraset avl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente j

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blo

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere e

Det finnes noen mops i england som ser kurante ut faktisk, så der har jeg litt troa på om oppdretterene bare fikk snuten ut av trynet (i stedet for fingern ut av rektum :D hø hø hø!!!) så kunne man reddet denne artige lille rasen.

Sjekk disse kulingene:

10632752_10155166852790525_4262097994005

Men jeg tror toget er gått for engelsk bulldog, basset og pekigneserene. Kan hende det finnes slike bra eksemplarer der og. Spørsmålet er vel hvorvidt det ikke bare blir ekstrem innavl. Synd. Kanskje det skulle blitt initiert samme opplegg som på lundehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blod fra andre og friskere/bedre konstruerte raser. Det må selvsagt gjøres skikkelig og man må ha en plan. Og nei, mange raser i dag synes jeg det rett og slett burde vært forbudt og avle på, slik ståa er. Når man omtrent ikke får avkom uten plager av en eller annen sort lengre så er det rett og slett dyreplageri og burde vært behandlet deretter.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For Cavalieren tenker jeg i alle fall at mye strengere avlsretningslinjer hadde vært et steg i riktig retning. Sånn som det er nå avles det over en lav sko på hummer og kanari som knapt nok er helsestestet i det hele tatt. Men når man får solgt en valp til fullpris uten at foreldrene er så mye som øyelyst engang er det kanskje et håpløst prosjekt å få rasen på rett kjøl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at de fleste raser kan komme på rett kjøl igjen. Ta inn nytt blod ved å krysse inn andre raser, som vi vet at det har vært suksess med hos andre raser. Jeg har skrevet en blogg om et prosjekt noen oppdrettere i Tyskland holder på med, kalt retromops. De ønsker da altså å avle frem igjen slik rasen så ut i utgangspunktet med mer snute for at de lettere kan få puste.
Så jeg tror det finnes håp, så lenge det finnes noen som har hodet og hjertet på rett plass.
http://www.hunden.no/blogg/blogg.html?blid=82944&bid=6183

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som kunne blitt gjort, ihvertfall i teorien, er jo å holde oppdrettere ansvarlig for syke valper. Ikke alle, det går ikke, men der de rammes av sykdommer som man vet finnes på rasen og som det burde vært testet for, forutsatt at foreldre/linjer er for dårlig utredet før de settes i avl eller i tilfeller hvor foreldre/linjer beviselig har grums hvor oppdretter enten har gitt f i det eller ikke har sjekket for paring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som kunne blitt gjort, ihvertfall i teorien, er jo å holde oppdrettere ansvarlig for syke valper. Ikke alle, det går ikke, men der de rammes av sykdommer som man vet finnes på rasen og som det burde vært testet for, forutsatt at foreldre/linjer er for dårlig utredet før de settes i avl eller i tilfeller hvor foreldre/linjer beviselig har grums hvor oppdretter enten har gitt f i det eller ikke har sjekket for paring.

Forbrukerkjøpsloven skal jo i utgangspunktet dekke dette, om hunden blir syk av en arvelig defekt før den fyller fem år. Men i praksis er jeg usikker på hvordan det stiller seg for en kjøper å få erstatning. Jeg orker ihvertfall ikke bruke masse penger på advokat og sette himmel og jord i bevegelse for å få igjen penger eller (*grøss*) en ny hund fra samme oppdretter, som er lavtlønnet deltidsansatt med en skokk unger, og sannsynligvis aldri vil være i stand til å gjøre opp for seg utover å produsere nye valpekull.

Om dette var mer allment kjent, og en del av standard kjøpskontrakt ville det kanskje bli lettere. Prisen på valper av risikoraser vil skyte i været som en følge av det, men det er ikke nødvendigvis så dumt. Se f.eks. på miniatyr bullterrier; de har så store utfordringer med alskens sykdommer, og høye reiseutgifter ifbm parringer for å få mer genetisk variasjon fra friske hunder, at prisen på valp uten diskvalifiserende feil er oppe i 25 000 kr i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis folk hadde slutta å kjøpe disse bikkjene, så hadde problemet med uvettig avl opphørt.

(Forresten finnes det ålreite sharpeier. De kalles tradisjonell, kinesisk sharpei og har stram hud på hodet. Ser litt ut som en grovere utgave av thai ridgeback i hodet).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, flere av de nevnte rasene HAR jo sunne og funksjonelle bruksvarianter... (Schäfer, Dachs bla) Men det gjør jo ikke akkurat at utstillingfolket (og da særlig i USA, GB og Østen) avler noe mindre ekstreme varianter for det :P

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere enn den andre.

Alle elsker å fortelle hvor frisk bruksschäferen er (har man rett rygg er man frisk, vettu), men det har ingen forankring i virkeligheten. Ja, det finnes oppdrettere som er opptatt av helse og et funksjonelt eksteriør, men de finner man i begge leire. En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere enn den andre.

Alle elsker å fortelle hvor frisk bruksschäferen er (har man rett rygg er man frisk, vettu), men det har ingen forankring i virkeligheten. Ja, det finnes oppdrettere som er opptatt av helse og et funksjonelt eksteriør, men de finner man i begge leire. En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

Så hundene som er i bruk i forsvar og politi feks, er like vinglete og sært skrudd sammen som en Amerikansk utstillingshund? Det er jo synd. I så fall trekker jeg tilbake Schäfer som eksempel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene som er i bruk i forsvar og politi feks, er like vinglete og sært skrudd sammen som en Amerikansk utstillingshund? Det er jo synd. I så fall trekker jeg tilbake Schäfer som eksempel :)

Nå snakket jeg om helse, ikke om hvor brukandes hunden er til ulike aktiviteter. Og det er vel ingen i Europa som avler på amerikanske linjer (amerikanerne har sin egen rasestandard). Forøvrig, det finnes skraphunder blant bruksschäferen også, å være bruksschäfer er ikke ensbetydende med verken god helse, god funksjon eller god mentalitet, like lite som at å være utstillingsschäfer er ensbetydende med dårlig helse, dårlig funksjon og dårlig mentalitet.

Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter.

Å avle på krokodiller er like ille som å avle på championer, når det er det eneste kriteriet for avl.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakket jeg om helse, ikke om hvor brukandes hunden er til ulike aktiviteter. Og det er vel ingen i Europa som avler på amerikanske linjer (amerikanerne har sin egen rasestandard). Forøvrig, det finnes skraphunder blant bruksschäferen også, å være bruksschäfer er ikke ensbetydende med verken god helse, god funksjon eller god mentalitet, like lite som at å være utstillingsschäfer er ensbetydende med dårlig helse, dårlig funksjon og dårlig mentalitet.

Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter.

Å avle på krokodiller er like ille som å avle på championer, når det er det eneste kriteriet for avl.

Det var vel akkurat derfor jeg nevnte eksteriøravel spesielt i US, GB og Østen ;) Fordi de gjerne har andre typer - og standarder enn vi har her på berget... Men alikevel blir raseeksemplene hentet defra?

At helse er vanvittig mye mer enn bygning, er en selvfølge. Men når bikkja ikke greier å gå utenfor asfalten (som en Am. Dachs...) så hjelper det ikke så mye at den er fri for andre sykdommer liksom :P

Men det er et problem DER, og har fint lite med FCI standard å gjøre...

Her blir det først et problem når noen oppdrettere synes det ser fint ut, og importerer dritten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

OT, men jeg gikk på kurs med en av de (som da var ca åtte/ni uker), og jeg skjønner ikke hvordan de kunne bli solgt så unge... Det var vel en mor som døde og en irritert fostermor inne i bildet, men lell.

Og jeg er faktisk enig med Tuvane. Det er mye rart på bruksschäferen også. Jeg er selv ikke fan av utstillingsvarianten (om man kan kalle dem det), men det blir veldig svart/hvitt å si at bruksen er frisk, mens utstillingen ikke er det. De sliter med mye av det samme: svak overlinje, svake mellomhender, allergier, HD og AD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg gikk på kurs med en av de (som da var ca åtte/ni uker), og jeg skjønner ikke hvordan de kunne bli solgt så unge... Det var vel en mor som døde og en irritert fostermor inne i bildet, men lell.

Mor til det kullet er IKKE død.

Og da beholder man kullet som "kull" fram til de er 7-8 uker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg gikk på kurs med en av de (som da var ca åtte/ni uker), og jeg skjønner ikke hvordan de kunne bli solgt så unge... Det var vel en mor som døde og en irritert fostermor inne i bildet, men lell.

Og jeg er faktisk enig med Tuvane. Det er mye rart på bruksschäferen også. Jeg er selv ikke fan av utstillingsvarianten (om man kan kalle dem det), men det blir veldig svart/hvitt å si at bruksen er frisk, mens utstillingen ikke er det. De sliter med mye av det samme: svak overlinje, svake mellomhender, allergier, HD og AD.

Mor til det kullet er IKKE død.

Og da beholder man kullet som "kull" fram til de er 7-8 uker...

Mor til kullet er ikke død nei. Og uansett, valper klarer seg fint uten moren sin når de er seks uker, men de har fremdeles et stort behov for hverandre (bitehemning, sosialisering osv). Ifølge schäferhundklubbens regelverk er minimumsalder for overtagelse 7 uker, og den første valpen ble overtatt før den i det hele tatt var seks uker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se f.eks. på miniatyr bullterrier; de har så store utfordringer med alskens sykdommer, og høye reiseutgifter ifbm parringer for å få mer genetisk variasjon fra friske hunder, at prisen på valp uten diskvalifiserende feil er oppe i 25 000 kr i Sverige.

Det her var nytt for meg, vet ikke helt om det er noe du har resonnert med selv, eller fått vite av minibull-oppdrettere. Grunnen til at prisen på minibullene ligger på 20 000 kr +/- (i hele Norden) er nok mer et resultat av tilbud og etterspørsel. Det er ikke noe dyrere for disse å ta frem et kull, enn hos andre raser som ikke er så utbredt.

At helsen er så som så er sant, men jeg mener oppdrettere spesielt her i Norden stort sett gjør en god jobb med å ta frem friske og fine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en del hunderaser er forbi muligheten for redning, og burde ikke lenger avles på. Når størsteparten blir syke av de samme problemene tenker jeg at det kun er for vår del at vi fortsetter avlinga, og er mer dyreplageri enn noe annet. En hund som aldri ble til lider ikke. Jeg tror ikke verden blir et fattigere sted om fullstendig ødelagte hunderaser dør ut.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er høyere forekomst av hd blant eksteriør oppdrettere enn blant bruks opprettede schäfere. Det å si noe annet er i beste fall ønsketenkning. Årsaken til dette er klar, det er langt mindre mørketall blant bruksoppdrettere enn eksteriøroppdrettere. Å bruke dette valpekullet som eksempel på hvor ille det står til i bruksleiren er søkt og lite representativt for bruksoppdrettere og det tror jeg du veit godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er høyere forekomst av hd blant eksteriør oppdrettere enn blant bruks opprettede schäfere. Det å si noe annet er i beste fall ønsketenkning. Årsaken til dette er klar, det er langt mindre mørketall blant bruksoppdrettere enn eksteriøroppdrettere. Å bruke dette valpekullet som eksempel på hvor ille det står til i bruksleiren er søkt og lite representativt for bruksoppdrettere og det tror jeg du veit godt.

Jeg har da ikke sagt at det står ille til i bruksleiren? Bare at forskjellen mellom bruks og show er liten når det gjelder helse og sykdom. Eksemplet var forøvrig for å statuere at det at man oppdretter bruksschäfer ikke nødvendigvis betyr at alt man gjør er seriøst. Det finnes da plenty av useriøse utstillingsoppdrettere også, men de er normalt sett ikke medlem av schäferhundklubben.

Om hunden har HD eller ikke har lite med om den er bruksschäfer eller ikke, men hvilke linjer den kommer fra. Ja, bruksschäferen har høyere røntgingsfrekvens enn det utstillingsschäferen har, så resultatene der er sikrere, men det er da et tilfeldig utvalg som blir røntget av utstillingsschäferne. Resultatene er derfor ikke like sikre, men det er nå det eneste man har å gå på.

Problemet er jo at folk avler på hunder med HD og hunder med lav HD-indeks, og uansett bruks eller utstilling går det utover rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at en del oppdrettere avler på den måten de alltid har gjort, istedet for å sette seg inn i de sykdommene som finnes i rasen og jobbe aktivt med avlsplanleggingen. Ser at en del har sine "helter" innen oppdretterverden og følger deres ord slavisk - hvis de tror på linjeavl og det fine med å bruke matadorer så spres det...

Vet jo om en del oppdrettere som tenker sånn at oj - tispa ble slitsomt inbilt og litt stresset under første/andre løpetid, ja da setter jeg et kull på henne da så roer det seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...