Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar Pei


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

Jeg synes hundene på den siden ser ut som helt vanlige sharpei med altfor mye løs hud - kanskje ikke like mye som de mest ekstreme - men allikevel altfor mye. Det er tydelig at alt er relativt, for det meste virker visst normalt bare man har noe enda mer ekstremt å sammenligne med.

Vi har en sharpei oppi veien her. Han ER faktisk overraskende fin. Jeg husker ikke hvor mye løs hud han har på hodet, men såpass lite at jeg blir overrasket hver gang jeg treffer han. Kroppen er stram og fin. Han virker glad og fornøyd, ikkeno aggresjon i bånd (men jeg har ikke latt mine hilse på han fordi vi alltid møtes i bånd). Hvis alle sharpeier hadde sett sånn ut så tror jeg de fleste hadde vært mer positive til rasen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ikke ta det en oppdretter skriver om rasen sin som objektive fakta.

I det store og hele er det vanskelig å finne objektiv informasjon om noen raser, for de som skriver om rasene er oppdrettere eller andre spesielt interesserte, og beskrivelsene blir farget av det. Så og si alle raser jeg har lest om er nærmest fantastiske og helt vidunderllige på ettellerannet område, og ihvertfall fine familiehunder. Av folk som skal selge valper har jeg aldri hørt noe negativt om foreldrene til valpene. Tenk det! Bare perfekte hunder i avl.

OT: Dette er heldigvis en sannhet med modifikasjoner. Det er faktisk noen av oss som ikke har problemer med å fortelle om både de negative og de positive sidene ved rasen (og hundene) våre. Jeg er en av dem, og sjøl om jeg tidvis omtaler bikkjene mine som djevelhunder, så er det nok fortsatt de to som har stått for det største salget av shibaer på østlandet i løpet av de siste 5 årene, og det uten at jeg har produsert en eneste valp. ;)

@Ozzy, det finnes en type shar pei som kalles tradisjonell kinesisk shar pei (eller "bonemouth", trur jeg). Den ser ut som en normal, nøktern bikkje. Her finner du et Google bildesøk. Den har stram hud i fjeset og bare litt rynker på ryggen. Jeg har møtt en sånn, den var utrolig behagelig, verdig, og ikke det minste utagerende. :) Jeg har også kjent to andre shar peier, disse av typen rynkefjes, og bortsett fra at de alltid hadde sår i hodet pga sammenstøt med andre hunder, så var de også snill og greie (mot mine hunder). Eierne likte godt å møte på Aiko og Imouto, for de skjønte hundene til tross for alle rynkene, så der blei det aldri noe tull. Men det er nok litt som med andre hunder uten "normal" mimikk, at shar peiene ofte blir misforstått av andre hunder, og når dette kombineres med utagering eller samkjønnsaggresjon (som er veldig vanlig på alle primitive raser), så blir jo frislipp og omgang med fremmede hunder ganske vanskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste sharpeier jeg har sett i norge er som den @ har, eller mindre rynker. Dette er da som voksne - de har ofte mye mer rynker som valper (naturligvis). Jeg har hørt om tilfeller der norske valper har behøvd sting i øynene, men vokste seg til å få lite rynker som voksne. Hadde en venninne som drev oppdrett av rasen - men har sluttet på grunn av diverse grunner. Hennes hunder hadde mye mindre rynker enn en del av hundene på den kennelen det snakkes om over her, og likevel opplevde hun sporadisk at valper behøvde sting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du nok truffet Botox. For hun var hos Mette (haffelaffen) begge dagene grunnet at jeg selv måtte stille mine egen produserte mopser. Botox satte i tøy buret sitt . Hun(Mette) hadde med seg en søt liten valp og to hanner så var det Botox da.. Så ja da traff du nok gulljenten min du da..

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får helt vondt av alle hudfoldene... Ja, det finnes sikkert individer som ikke har hudproblemer, men hvis man er så uheldig å få et individ med problemer, så må det jo være et rent h... med tanke på behandling! Hudproblemer er ille nok på "flat" hud, der det er tilgang på luft og lett å rense, men i rynkehud så blir det fort et mareritt med sopp, anaerobe bakterier og annet dritt.

Det er mulig Hafferlaffen sine er moderate, men jeg synes likevel de har skrekkelig rynkete hud med alt for mye hudfolder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig mange som har en mening uten å ha møtt en. Har mine tanker selv, men vil ikke avblåse rasen helt uten å ha undersøkt grundig og hørt fra de som kan litt om rasen.

Har jo sett noen eksemplarer og ja noen burde kanskje ikke ha sett dagens lys men noen er faktisk fine i rynkene og med lite rynker. Er jo ikke slik at alle har ræva full av hudsykdommer, akkurat som at ikke alle schæfere har bananrygg og er fulle av HD

Problemet er jo at man ikke trenger å ha hudsykdommer for å få infeksjoner i hudfolder. Det er bare å spørre svært overvektige mennesker som har hudfolder på mage og lår hvor fælt det kan være.

Soppinfeksjon i hudfold på magen:

candidiasis_5416_lg.jpg

Rynker disponerer for infeksjoner, uansett om hunden i utgangspunkt er frisk. Rynkete hud er i utgangspunktet ikke bra for helsa, uansett om det er mange eller få rynker.

Rynkene stammer forøvrig fra en mutasjon som fører til mucinosis, det vil si at rynkene er en sykdom i seg selv, uansett om hunden har andre hudsykdommer eller ikke. Hos mennesker kan det se sånn ut:

2257_1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det var botox for oppdretter fortalte noe helt annet om den tispa enn det du skriver her :) Men kan være det var en Hanne og at jeg husker feil. Men den var ikke norsk ihvertfall.

Hun hadde med seg en Dansk hanne, og en som opprinnelig er Norsk men som hun deleier med min oppdretter. Som er kullbroren til min. (den hadde valper hos henne i Danmark på den tiden med en shar pei tispe som heter Ingrid(Min oppdretter samarbeider med Mette Haffelaffen) Og en liten tispe som akkurat gikk over i junior den helgen. Og så min Botox. Kan jo være hun har pratet om noen andre og, Hun hadde tenkt og parre den andre kullsøsteren til Botox på den ventende løpetiden. Hun har nå valper, de er 3-4 uker nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehh.. Nå drar folk ting litt langt her. Snakk om å skli ut. Forresten har faktisk shar peier rullende hud. Dvs det er ikke hud mot hud i hudfoldene. . Dermed får huden luft. Hallo.. Man kan ikke sammenlikne en shar pei med overvektige folk.

Men fordi om folk ikke liker rasen, så ikke trøkk den ned i dritten uten å være sikker på hva man snakke rom. Selvfølgelig finnes det syke shar peier og. Det har vel aldri vært en hemmelighet.. Men det finnes superflotte individer og.. Folk må lære seg å se de friske individene og,ikke bare de syke. Men sånn er det dessverre i alle raser, og i hver eneste diskusjon om raser. Det er alltid noen som har noe i mot enten det ene eller andre.. Jeg personlig digger min shar pei.. Hun er kanonkul.. Og det er broren og søsteren, moren og faren og fetteren hennes også. Så jeg trenger vel ikke diskutere dette mer. Det er alltid noen som må rakke ned. Jeg vet hva jeg har, og jeg vet hva som er vanlig på utstillings shar pei. Det holder for meg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva som er det største problemet i moderne hundeavl? Blinde raseentusiaster som nekter å innse status quo og som søker bekreftelse - og får det - i noe banalt som utstillingskonkurranser. Også meget synlig i denne tråden.

De tradisjonelle shar peiene er flotte hunder til sitt bruk. Utstillingsversjonen er helt ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva me å respektere hverandres syn? For hvis Botox ikke har noen problemer, så har hun ikke en værre hverdag enn en hvilken som helst annen hund..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om at Botox er syk eller lider i denne tråden, men om rasen shar pei. Og RASEN shar pei sliter med hudsykdommer, selv om ikke individet Botox gjør det. Det finnes friske individer av alle raser, uansett hvor sykdomsbefengt rasen er, men det er jo forskjell på man ved kjøp av hund FORVENTER at denne hunden kommer til å bli syk (f. eks ved kjøp av engelsk bulldog), eller om det er relativt god sjanse for å få en frisk hund (f. eks ved kjøp av en whippet).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Agria veldig gode statistikker på sykdomsfrekvenser osv nesten 20 år tilbake i tid. Noe av denne info gir de ut gratis, endel må man vel kjøpe en CD for å få. Men det kan være en god idé å kontakte de og sammenligne tall derfra med dogweb/hunddata, jeg tror du vil få et mer realistisk syn på rasen da. Har rasen egen klubb? Har denne klubben hatt helse/levekårsundersøkelse? Har de et RAS dokument?

Nei det finnes ikke noen raseklubb i Norge. Nettopp fordi det er så få eksemplarer av rasen i Norge. Men i Danmark har de egen klubb. Man kan dessverre ikke sammenlikne statistikk hos Agria. Nettopp fordi de legger alle hunder som kryper å går innenfor rasen i samme statistikken. Dette har vi jobbet med i mange mange år på andre raser. Hvorfor skal sykdomstatistikken på både rein rase registrert som uregistrert og importer oppi samme statistikk? Det henger jo ikke på greip. For de uregistrerte hundene har aldri vært testet for diverse sykdommer og har heller ikke noe og vise til mtp slekt og arv. Samme med importer. Det er ikke alle steder vi har de samme kraven på avl som her i Norge. Og andre steder er det lov å bruke hunder som over hodet ikke er lov å bruke her mtp helse og gemytt. Agria forsikrer en shar pei, men har ikke dekking på øyner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp.

 

Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Jo da. SER det feil ut, så lider hunden. Uansett. Har du ikke lært det nå?

Haha sant! Glemte jo all hundeverdenlogikk her et svakt øyeblikk :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg googler shar pei så finner jeg to typer beskrivelser: rasebeskrivelser som i all hovedsak er skrevet av oppdrettere, som roser shar peien opp i skyene, og forumtråder fra shar pei eiere, som handler om shar peiens sykdommer og dårlige gemytt.

Det som er sikkert er at det krever mye forebyggende arbeid å holde de rynkene fri for sopp og bakterieinfeksjoner, selv om man får et ellers friskt individ. Det finnes én type shar pei som ikke er dømt til daglig hudstell eller hudproblemer, og det er den som ikke ser ut som shar pei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan fint ha hudproblemer uten hudfoldere. Så hudfolderne i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er nødt å bli problemer..

Feks, jeg vet om flere schäfere som har hudproblemer og som ikke er rynkete..

Selvfølgelig kan hunder ha hudproblemer uten å være rynkete, men man er enda mer utsatt for hudproblemer når man har rynkete hud. Og når man da har en rase som i utgangspunktet sliter med hudproblemer og i TILLEGG har rynkete hud, så er ikke det et godt utgangspunkt for god hudhelse. Selv den friskeste hud kan få infeksjoner i hudfolder, fordi det i foldene er så godt mikroklima for bakterie- og soppvekst.

Og takk, jeg har selv hatt schäfer med hudproblemer, og jeg kan ikke tenke meg hvilket h... det hadde vært om hun hadde hatt rynker i tillegg.

Det er et dyrevelferdsaspekt i dette også, noen sykdommer kan man enkelt medisinere og holde i sjakk, men hudinfeksjoner krever daglig sårstell, og gir mye smerter, kløe og ubehag. Googler man shar pei er det jo ikke vanskelig å se hvor rasens problem ligger, og at det er ganske mange hunder som lider pga sin svært lite hensiktsmessige hud.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...