Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen erfaring med dette?

Jeg er høyst usikker på om jeg ønsker å sette et ekstra kull på tispa da forrige endte i keisersnitt (pga stor valp som satt fast). Hun har et kull tidligere med normal fødsel.

Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer det er at det finnes en hannhund jeg svært gjerne vil bruke som denne tispa vil være en veldig god partner til. Det er veldig tvilsomt om denne hannen vil få noen andre kull, og han er 6 år gammel.

Men helsa til min tispe er selvsagt viktigere.

Hun har ellers gitt store, fine og friske valper. Sånn sett er det ikke noe i veien for at hun kan få et siste kull. Hun blir 6 til sommeren.

Skrevet

Jeg tok sjansen igjen med Blaze etter samtale med veterinær som mente at sjansen for morkakeløsning to ganger var minimal.

Det skjedde to ganger og jeg mistet alle valpene og nesten Blaze runde to.

Så jeg gjør det ikke igjen.

det er jo noe annet med en valp som er veldig stor eller kommer på tvers enn fysiske fødselsproblemer.

Men jeg vet hvor dårlig jeg følte meg når dette skjedde to ganger... Den følelsen vil jeg aldri ha igjen.

Skrevet

Ja, på ei. Første kullet ble til keisersnitt, da fødslen stoppet opp etter valp nr. 4. (Hadde det skjedd nå, ville jeg nok hatt mer is i magen, så tipper jeg resten hadde kommet av seg selv. Men når jeg først begynte å styre og dra til dyrlege, så endte det nå med snitt....)

Hun hadde nå uansett to kull til, med 6 og 8 valper. Ingen komplikasjoner :)

Skrevet

@JeanetteH det er litt min store skrekk, hva hvis det går ille neste gang?

Hun har jo bare fått store valper, så sjansen for flere store er jo absolutt til stede.

Samtidig så lurer jeg litt på hvor ille det egentlig er om hun ender med et keisersnitt til? Hun hadde det veldig lett og var minimalt påvirket denne gangen. Tok til seg valpene uten så mye som et hint av problemer.

Veterinæren sa livmoren var ganske strekt, men det er jo forsåvidt ikke et stort under når tispa har prøvd å få ut en valp som sitter fast. Hun var ellers ikke spesielt sliten når hun ble lagt under kniven og var helt som normal dagen etter. (fødselen tatt i betraktning, hun var som om hun hadde født de selv). Jeg ville nok bedd de snitte henne litt tidligere om det skulle skje igjen.

Hennes datter fra første kull som har fått kull fødte forøvrig veldig lett, type et par trykk per valp og de kom superenkelt ut.

Skrevet

Jeg har erfaring med det.

Tispa hadde først et kull, hvor hun fødte to valper normalt. Valp nummer tre satt fast, og det ble snitt.

På kull to fødte hun to valper normalt.

På siste kull ble det snitt igjen.

Skrevet

Era fødte 6 valper sist og de siste 3 måtte taes med snitt. Jeg har rådført meg med veterinær og har fått grønt lys for en parring til på henne siden hun er i god fysisk form og kom seg fort etter forrige snitt. Uansett blir det Era sitt siste kull nå da hun snart er 6 år.

Skrevet

Tror ikke det er noe fasit på dette da alle tilfeller vil være unike.

Jeg har kun hatt ett kull på tispa mi. Det endte i keisersnitt. Hun skal ikke ha flere kull. Årsaken er at hennes mor måtte ha keisersnitt av de samme årsaker som tispa mi. Da ser jeg at sjansen for at det samme vil skje på nytt er stor.

I tillegg var tispa mi 5,5 år da hun fikk kullet og er i eldste laget nå for flere kull.

Skrevet

Jeg vet jo at mange tar et kull etter keisersnitt, men veldig fint å lese deres erfaringer.

Tispa mi sin mor og mormor har alltid fått ut valpene uten keisersnitt, hennes ene datter som så langt har fått kull hadde den letteste fødselen jeg har overvært. Sånn sett er jeg ikke så redd for at det skal være en dårlig genetisk komponent som ligger til grunn her.

Synes dette er veldig vanskelig, men nå må jeg heldigvis ikke bestemme meg i dag :)

Skrevet

@JeanetteH det er litt min store skrekk, hva hvis det går ille neste gang?

Hennes datter fra første kull som har fått kull fødte forøvrig veldig lett, type et par trykk per valp og de kom superenkelt ut.

Kan legge til at både Blaze sin datter og Blaze sitt barnebarn er av type: ett trykk og de er ute. :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg snakket litt med oppdretter til Denali om dette også. Det er ingen problematikk i slekta, sånn sett er sjansen for at dette skal være genetisk betinget ytterst minimalt. Oppdretter har ikke hatt et eneste keisersnitt på 20 og og tja, 35 kull eller noe slikt. Både mor og mormor til Denali har hatt flere kull hver.

Hun har også halvsøstre som har hatt kull med null problemer.

Jeg tror jo slik sett at det er større sjanse for at ting går bra enn at det ender med et nytt keisersnitt HVIS jeg bestemmer meg for å pare henne en siste gang. All statistikk i familien rundt tilsier i alle fall det. Men har ikke bestemt hva utfallet blir pr idag. Ikke anser jeg det som totalt krise om det ender med et keisersnitt til hvis utfallet blir like lite traumatisk som denne gangen heller, men håper og tror selvsagt det ikke vil skje.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...